(02.02.2004) I et brev til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité stiller Norges Miljøvernforbund (NMF) en rekke kritiske spørsmål om hvordan oljevernet og redningsarbeidet fungerte. Forbundet har sammenstilt opplysninger om ulykken, og forbundets leder Kurt Oddekalv stiller en rekke spørsmål i det 8 sider lange brevet:
OPPSUMMERING AV SPØRSMÅLENE NMF STILLER:
* Var det for mange fartøyer involvert i redningsaksjonen tatt i betraktning de trange farvannene?
* Ble faren ved alle propelldrevne fartøyer vurdert mht til å skade savnede i sjøen?
* Ville utlegging av lenser nord for havaristen kunne ha fanget opp savnede?
* Hvordan kunne passasjerfergen Jupiter få seilingstillatelse i et område hvor det pågikk søk?
* Er de fartøyene som var delaktig i søk egnet til jobben se fysiske begrensninger?
* Når ble de to slepebåtene Audax og Vivax frigitt?
* Ble det ved rekvirering av disse til redningsarbeidet sett på den store oljevernkapasiteten skipene inne hadde?
* Kunne lenser vært lagt ut tidligere enn 2330 den 19 januar?
* Hvordan kunne et skip av Jupiter sin størrelse passere uhindret i fjorden da det var snakk om evt overlevende i sjø?
* Hvorfor ble ikke KV Ålesund bedt om deltagelse før 21.20?
* Hvorfor ble ikke Fedjedepotet brukt?
* Hvorfor ble det hentet utstyr i Stavanger som fantes på Fedje, ref Expandi 4300?
* Hvorfor ble ikke tilbud om private lenser akseptert, spesielt typen Current Buster?
* Har arbeidet med KYBAL blitt nedprioritert, evt hvorfor?
* Har Kystverket den rette kompetansen til å lede denne type operasjoner?
* Bør ikke slike aksjoner ledes av ledere m operativ erfaring og ikke av byråkrater som sitter seg ned i møte når ulykken er ute.
Summert vil NMF påpeke grovt sett to forhold komiteens medlemmer må se spesielt på;
1. Var overføringen av oljevernberedskapen til Fiskeridepartementet og Kystverket en forsvarlig og utredet handling, særlig sett i lys av at denne form for beredskap krever høy operativ og miljøfaglig/ forurensningsmessig kompetanse, noe NMF ikke kan se at er Fiskeridepartementet som den politiske aktør, sitt spesiale. Det er med skrekk vi tenker på at det er kystverket og dette utstyret som skal berge oss hvis en 100.000-tonner forliser.
Derfor ber vi komiteen vurdere og overføre ansvar og ledelse av oljevernet i Norge til Sjøforsvaret som rette myndighet.
2. Rocknes saken - et resultat av ingen handling fra myndighetene; i kjølvannet av Green Aalesund og John R. på slutten av 90-tallet kom det fram kritikk som fokuserte på bl.a. sen respons fra myndighetene og mangelfullt utstyr til oppsamling av olje. Den tid som er gått fram til Rocknes, 3-4- år, er ikke nevneverdig i forhold til investeringer på oljevern. I årene 2001, 2002, 2003 ble det kun bevilget 15 mill. årlig til utstyr, til hele den nesten 3000 km lange kyststripen vår. SFT anbefalte i denne perioden et konservativt overslag på 100 mill investert, NMF krevde 300 millioner. SFT sin anbefaling var basert på de nevnte rapporter TA 1755 og TA 1848, disse er senere supplert av en svært mangelfull tilleggsanalyse utsatt for kritikk fra mange hold da den kom i mars 2003. Slik sett må tallet fra SFT oppjusteres kraftig. Etter NMFs og flere andre instansers syn er ikke disse to rapportene samt tilleggsanalyse på langt nær adekvate, derfor er grunnlaget for å kostnadsestimere oljevernberedskapen nærmere 300 mill enn 100 mill detter er da også vårt krav.
Les hva Nordlys skriver om saken her: http://www.nordlys.no/nyheter/Innenriks/article863987.ece |
| |
