PCB finnes blandt annet i....

PCB (polyklorerte bifenyler) er en gruppe stoffer som kan lagres i alt levende og i planter. Det er kreftfremkallende og kan skade nervesystemet og arveanlegget ditt. Kan også ødelegge kroppens immunforsvar og din forplantningsevne. [ og ] I 1979 ble all bruk av PCB forbudt, men finnes i en lang rekke produkter fra før den tiden. Det seige sirup-lignende brune stoffet brenner ikke, og forblir seigt og elastisk. Det inngør som et typisk "lurium-stoff" i
Fugemasser, forseglingsmasse i Isolerglassvinduer, fugemasse mellom betongelementer, trapper, betongelementer, teglvegger, dilatasjonsfuger i fliser mm, Tilsetningsstoff i Maling og lakk, Betong, trykksverte, Olje i Transformatorer, hydrauliske væsker, skjærvæsker, Elektriske installasjoner; Kondensatorer i Lysstoffrørarmaturer, høyspentfordelingsanlegg, vaskemaskiner, oljebrennere. Har også vært brukt i selvkopierende papir
Stoffet smitter over til de tilstøtende materialer som betong, treverk og glass. Også luft, jord og vann opptar giften. I et tilfelle ble det er funnet PCB i en sandkasse 400 meter nedenfor fasaden den hadde lekket ut fra! Et annet sted måtte matjorda langs en fasade, graves opp i en meters bredde og 30 cm dybde, og leveres som farlig avfall! Det er selvfølgelig mengden av PCB i et materiale som bestemmer om det blir farlig avfall, eller om det er så lite at det ikke betyr noe. Fagfolk kan måle mengden, og det er satt en grense på 50ppm (0,005%). Ethvert materiale med mer enn 50ppm skal leveres som farlig avfall. Er du i tvil om et materiale utover hva du kan finne i på disse nettsidene eller i Miljøsaneringsveilederen, kontakt Miljøvernforbundet eller Konsulenter som kan foreta målinger. Du finner også mye nyttig informasjon på http://www.pcb.no. Bra brosjyre om PCB i ee-avfall (PCB-alarm!) kan bestilles her: http://www.renas.no -> Om renas -> Informasjonsmateriell

Hva er PCB?

Publisert: 07.04.2002

202

Hva er PCB? PCB er et industrikjemikalie som ble utviklet på 20-tallet. På grunn av sine enestående egenskaper ble det brukt i en rekke produkter som skulle gjøre hverdagen enklere i velstandsøkningen etter siste verdenskrig. Disse produktene, som omfattet selvkopierende papir, elektronisk utstyr, byggprodukter og annet, avga PCB til omgivelsene mens de var i bruk. Når de ble kastet, utgjorde de en varig forurensningskilde.

(07.04.2002) (Foto: Kim Borgen)

PCB er et industrikjemikalie som ble utviklet på 20-tallet. På grunn av sine enestående egenskaper ble det brukt i en rekke produkter som skulle gjøre hverdagen enklere i velstandsøkningen etter siste verdenskrig. Disse produktene, som omfattet selvkopierende papir, elektronisk utstyr, byggprodukter og annet, avga PCB til omgivelsene mens de var i bruk. Når de ble kastet, utgjorde de en varig forurensningskilde.

Skadevirkninger
På seksti- og syttitallet ble de første skadevirkningene synlige på dyr. Senere er det kartlagt alvorlige konsekvenser også for menneskers helse. Derfor bedømmes PCB som en av verdens farligste miljøgifter, og i Norge står stoffet på listen over prioriterte miljøgifter der utslippene skal stanses innen år 2005.

Egenskaper
PCB er i sin naturlige form et oljelignende stoff med god isolasjonsevne, lang holdbarhet, lav brennbarhet og god kjøleevne. PCB brytes langsomt ned, og har derfor meget lang oppholdstid i naturen. PCB-stoffene har følgende egenskaper:
Fettløselig:
PCB-molekylet kan fraktes gjennom vann og luft, men det binder seg først og fremst til fettvev.

Bioakkumulasjon:
Ettersom PCB binder seg til fett, vil konsentrasjonen i et levende individ være større enn i dets omgivelser. En fisk inneholder altså mer PCB enn vannet den svømmer i.

Lang oppholdstid:
PCB har stor motstandskraft mot biologisk eller kjemisk nedbrytning. Når miljøgiften er tilført omgivelsene, brytes den svært langsomt ned av naturlige prosesser.

Biomagnifikasjon:
PCB vandrer gjennom næringskjeden, ved at rovdyret "samler opp" PCB-innholdet fra byttedyrene sine. Selen får derfor høyere konsentrasjoner enn fisken den spiser. Inntak av animalsk fett kombinert med lang levetid (som hos mennesker og isbjørn) gir mulighet for oppkonsentrering av PCB.

Gjennomtrengende:
Inntak av animalsk fett er den viktigste PCB-kilden hos mennesker. I tillegg kan man få i seg PCB gjennom huden (ved berøring av PCB-holdig materiale) og via åndedrettet. Den som puster inn forurenset luft, virker som en luftrenser: Luften man puster ut igjen, er renset for PCB.
Konsekvens
Man regner med at det er produsert om lag 2 millioner tonn PCB i forrige århundre. En del av dette er forbrent på forsvarlig vis, en del er i produkter som omgir oss, mens resten har havnet i kretsløpet. Resultatet er at dyr og mennesker vil bli eksponert for disse stoffene i generasjoner fremover.

Mer info:
Miljøvernforbundets hjemmelekse til byggebransjen og avfallsbransjen for håntering av PCB
Hjemmelekse som presentasjonsfil
Hjemmelekse som PDF-fil

Kilde:
http://www.pcb.no
Norges Miljøvernforbund

Ikke tilstrekkelig PCB-tiltak

Publisert: 03.01.2002

Miljøverndepartementet har hostet opp 10 millioner kroner til tiltak for å få samlet inn PCB-holdige isolerglassvinduer. - Dette er en bra begynnelse, men vi hadde håpet på en noe mer aktiv holdning fra departementet, sier nestleder i Miljøvernforbundet, Eirik Wærner i en kommentar.

(03.01.2002) Det er trolig snakk om en kort periode (5-6 år) før alle slike vinduer er skiftet ut og havnet på fyllinga. - Departementets tiltak er ikke nok for å forhindre dette, sier Wærner. -Vi hadde ønsket at man ga et skikkelig tilskudd slik at det ble samme pris på å levere inn vinduene til sanering som å blande dem inn i restavfallscontaineren, sier han, og fortsetter: Dessverre er det slik at byggebransjen fortsatt en litt preget av cowboy-mentalitet, og så lenge Glassbransjeforbundet ikke har tatt ansvar for dette problemet, er det tilnærmet lovløse tilstander - til tross for at det finnes en PCB-forskrift. -Den eneste måten å få sving på sakene, vil være å gi et ordentlig gulrot-tilskudd på budjsettet for 2002, samt å signalisere klart til Glassbransjen og byggebransjen at de får 2002 på seg til å komme opp med et kontruktivt forslag til en ordning som kan fungere, sier Wærner. - Det er ingen mening i å bruke penger på å rydde opp i forurensede havnesedimenter dersom man ikke først ordner opp i tilførselen først. Det betyr i tilfelle at man må foreta sinnsykt kostbare havnesediment-oppryddinger to ganger, og det er ikke samfunnsmessig fornuftig!