Store naturinngrep
Norges Miljøvernforbund (NMF) er ikke prinsipielt mot vindkraft, men de planene som foreligger i dag vil rasere store deler av kysten av Norge. Hvis alle planer blir realisert vil det ikke være mulig å reise fra Kristiansand til Kirkenes uten hele tiden å se en eller flere vindturbiner i horisonten. Vindkraftanleggene vil bestå av opp mot 100 vindturbiner der de største turbinene vil kunne være opp til 140 meter høye. Til sammenligning er Oslo Plaza 117 meter høy og Frihetsgudinnen ved innseilingen til New York er 93 meter høy. Utbygging av et vindkraftanlegg vil resultere i at kystlandskapet raseres og forandres til et industriområde. Ved etablering av vindkraftanleggene trengs det minimum 1 km vei for hver etablert vindturbin. Dette er nødvendig for både plassering og fremtidig vedlikehold av den enkelte vindturbin. Kystlandskapet, oftest bestående av kystlyngheier, og som er klassifisert som en sterkt truet naturtype, raseres til en steinfylling. I tillegg blir også myrområder ofte nedbygd. Ethvert vindkraftanlegg må også tilknyttes strømnettet med kraftledninger med de konsekvenser disse medfører. Et landskap hvor det er etablert et vindkraftanlegg vil bli ødelagt for all fremtid.
Trussel mot rovfugl
Vindkraftanlegg har vist seg å være en alvorlig trussel mot rovfugler. Iløpet av de første 8 månedene etter at Smøla vindpark ble erklært åpnet med pomp og prakt i 2005, ble ni havørner drept av vindturbinene. Smøla har tidligere vært kjent for sterke bestander av både havørn og hubro. Av disse havørnene var det seks voksne, utfargede fugler og tre ungfugler. Funnet av seks voksne fugler vil gi dramatiske konsekvenser for en art med en lav produksjon av ungfugler og et langt livsløp. Fra oppstarten i 2005 fram til april 2008 er minst 18 havørner drept av rotorene på vindturbinene. Dette er noe av årsaken til at et større vindkraftanlegg på Frøya i Sør-Trøndelag ikke ble realisert. På Sleneset i Nordland er det planer om et stort vindparkanlegg midt i Europas tetteste bestand av hubro. En rapport fra NINA (Norsk Institutt for naturforvaltning) konkluderer med at dette kan få dramatiske konsekvenser for en allerede presset og fåtallig hubrobestand i landet.
Med over 100 søknader til behandling for diverse vindparkanlegg langs kysten, hvorav mange i tilknytning til hekkeområder for havørn, vil vi om noen tiår kunne få oppleve at bestanden av havørn som er kraftig redusert. Også andre arter som kongeørn, hubro, smålom m.fl. kan lett bli offer for vindmøllenes rotorblad.
Etablering av vindkraftanlegg langs kysten representerer en stor trussel mot rovfugler som hubro, havørn og kongeørn siden disse er svært sårbar for kollisjon med vindturbiner og kraftledninger.
Stort enøkpotensial
Norge, som nasjon, er i en unik særstilling ved at vi fra naturens side er forsynt med ufattelige naturressurser på energisiden i form av vannkraft, olje og gass. Ved opprusting av etablerte kraftverk og tilførselssystemer vil man kunne få opp til 2-3 ganger så mye energi som myndighetenes målsetting fram til 2010. Det finnes i dag et ubenyttet enøkpotensial i Norge alene som kan redusere dagens forbruk med inntil 20 %. NMF er overrasket over at norske myndigheter ikke tilrettelegger bedre for at disse ubenyttede energiressursene skal bli realisert. Vindkraftindustrien har i stor grad blitt subsidiert av Regjering og Storting så det kan umulig være et kostnadsspørsmål. Norge er i stor grad selvforsynt med energi. Dagens politikk legger imidlertid til rette for en kontinuerlig eksport av energi til utlandet. Dette resulterer et netto energibehov i landet som er mye av grunnlaget for ønsket om å bygge ut storstilte vindkraftanlegg langs kysten. Norge kan ikke forsyne naboland med energi så lenge det er behov for denne energien hjemme.
For lite vind? Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har funnet ut at de etablerte vindkraftanleggene i Norge produserer 15-28 % mindre strøm totalt enn beregnet. Dette er ikke oppsiktsvekkende. Tallene er basert på innmeldte rapporter fra det enkelte kraftselskap og er dermed gjennomsnittstall. Noen vindkraftanlegg drives som forutsatt mens andre oppnår ikke produksjonsmålene. Prognosene som har vært framlagt av energiselskapene og utbygger har i flere tilfeller vist seg å være langt høyere enn det reelle. Dette er prognoser som er svært viktig i vurderingen av kraftpotensialet for det enkelte vindkraftanlegg. Utredningene har tydeligvis ikke vært gode nok.
Negativt miljøregnskap
Tilhengere av vindkraftanlegg argumenterer med at vindkraftanlegg bidrar til produksjon av energi som er CO2-nøytralt. Det vil si at anlegget ikke produserer CO2. Selve energiproduksjonen er CO2-nøytral, men når vindkraftanleggene etableres i myrområder som f.eks på Andøya i Nordland, vil store mengder klimagasser bli frigitt når myrområdet graves opp og vindkraftanlegget etableres. Myrområder binder store mengder klimagasser. I tillegg er produksjonen av vindturbinene en energikrevende prosess.
I mange tilfeller viser det seg derfor at etableringen av vindkraftanlegg ofte har et negativt miljøregnskap som ikke bidrar til å redusere CO2-produksjonen.
Sammenstilles dette med de naturinngrep, skader på rovfugl, naturverdier for øvrig og visuell forurensing vil de fleste av planlagte vindkraftanlegg langs kysten ha et miljøregnskap som står til stryk.
