Når de mudrete, miljøfarlige massene først skal tas opp fra Oslohavnens sjøbunn er det svært kritikkverdig at massene ikke lagres i et landdeponi for videre rensing men istedet føres urenset tilbake til sjøbunnen. Man har ikke samme mulighet for overvåking av de forurensede massene på sjøbunnen slik man vil ha i et landdeponi.
Svært mange og usikre forhold, uriktige forutsetninger samt negative resultater fra sammenlignbare prosjekter gjør at deponeringen av forurensede masser ved Malmøykalven er å gamble med miljø og helse:
De forurensede massene skal pumpes ut i et 8 meter tykt lagt på sjøbunnen. Totalt vil de forurensede massene ligge åpent og tilgjengelig for forstyrrelser fra marine organismer, strøm, turbulens og mekaniske påvirkninger i hele 2-3 år.
Dypvannsutskifting er en alvorlig forsyrrelselsfaktor som vil kunne føre stor spredning av de forurensede massene. Det er i dag stor usikkerhet om når disse utskiftingene forekommer. SFT skriver i konsekvensutredningen at "Mot slutten av deponeringsperioden vil det være en betydelig risiko for at vann fra tilstøtende fjordområder vil strømme inn over terskeldyp og bytte ut dypvann som er påvirket av mudringsmassene". SFT beskriver at det i disse dypvannsutskiftingene kan være strømhastigheter helt opp til 20-30 cm/sek, noe som vil føre til at sedimentert giftslam kan virvles opp, gå i suspensjon og dermed føre til stor spredning av de forurensede massene utover et mye større område enn selve deponeringområdet.
I planleggingen av dypvannsdeponiet var en av forutsetningene at sjøbunnen var fri for oksygen slik at bunnlevende organismer ikke kan leve og grave i sjøbunnen. I følge NIVA er denne forutsetningen endret. Årlige målinger har vist en jevn økning i oksygen-innholdet i vannet på bunnen av deponiet.
Økende oksygeninnhold muliggjør tilstedeværelsen av forskjellige organismer, økt fare for opptak av miljøgifter til disse og dermed videre oppkonsentrasjon i næringskjeden og spredning av miljøgiftene.
Økt opptak og spredning av miljøgifter vil også være en konsekvens av at dekklagets tykkelse er redusert i forhold til opprinnelig plan.
Uansett forstyrrelser: Når det først skjer en utlekking av miljøgifter fra de forurensede massene på fjordbunnen vil det være svært vanskelig å stanse denne.
Det er usikkerhet om de anlagte tersklene i deponiet vil tåle presset fra mudder og tildekkingslag. I Statsbyggs høringsuttalelse blir det påpekt at "det er ikke foretatt undersøkelser som viser at en så stor oppfylling er mulig stabilitetsmessig", og SFT skriver i konsekvensutredningen at "Deponiet vil være mest ustabilt under og like etter utleggingen og små brudd kan forekomme".
Det er per i dag stor usikkerhet om hva tildekkingslaget skal bestå av, hvor tykt det skal være, hvordan man vil føre disse dekkmassene ned på bunnen og hvordan vil det bli å legge dekkmassen oppå 8 meter med svært tyntflytende masser. 11. januar 2006 uttalte styreformann i Oslo Havn Bernt Stilluf Karlsen til Akershus Amtstidende at de deponerte massene er "vesentlig mer flytende og vanskelige å håndtere enn først antatt".
Dette vil ha stor betydning for massenes stabilitet under deponering.
Norge har forpliktet seg gjennom Nordsjøsamarbeidet og OSPAR-konvensjonen til å følge føre-var prinsippet i forhold til giftdumping i sjøen. NMF mener derimot at negative erfaringer fra sammenlignbare prosjekter (feks i Kamfjordkilen i Sandefjord, samt at miljøvernministeren stoppet et lignende prosjekt i Drammensfjorden i januar 2006), store usikkerhetsmoment om konsekvenser ved de forskjellige etappene i prosjektet og vedrørende fremtidig utlekking i et miljø med økende oksygeninnhold i bunnvannet, vitner om et klart brudd på føre-var prinsippet.
Ovennevnte forhold viser at det er betydelig usikkerhet og stor fare for at mye kan gå galt både i selve deponeringen av de forurensede massene men også i tiden etter. NMF mener prosjektet har for store usikkerhetsmoment til å kunne gjennomføres sikkert og krever at de forurensede massene lagres og renses i et landdeponi. Ut fra vårt ansvar for kommende generasjoner er det uforsvarlig å ikke handle ut fra føre-var prinsippet.
Norges Miljøvernforbund
Kurt Oddekalv
Leder
Øyvind Sivertsen
Saksbehandler marine felt
