Bilder av Norges største ombruksbygg

Bilde av Ludeboden i 1994/1995

Billedkavalkade Ludeboden

Norges Miljøvernforbund kjøpte i 1998 gjennom vårt eget selskap Miljøhuset as Ludeboden, som var en falleferdig sjøbod. I 2003 var bygget ferdig oppusset. Her er billedkavalkaden over restaureringen og ombyggingen av Ludeboden fra sjøbod til kombinert bolig og kontor. Bygget er Norges største ombruksbygg, satt i stand med materialer fra ca 50 ulike rivningsprosjekter i Bergensregionen og noe fra Philipsbygget i Oslo.

Billedkavalkade av Ludeboden

Billedkavalkade av BYGGINGEN av Ludeboden

Del på Facebook

Sjøboden som ikke lot seg drukne

Kurt Oddekalv gjorde alle odds grundig til skamme. Nå kan han slå opp døren for de første leietakerne i Ludeboden. Noe uforklarlig vil gripe tak i dem ...

(22.01.2003) Gjengitt fra Bergens Tidende etter tillatelse
Av: Magne Reigstad
Publisert: 17. jan

STASELIG: Ludeboden 17. januar 2003. Sjøsiden er beriket med en perle.
FOTO: ARNE NILSEN

Se på bildet av sjøboden tatt i mars for åtte år siden og sammenlikn med bildet som viser boden i dag. Sjøfronten i sjøfartsbyen Bergen får en perle i bytte mot det som var en falleferdig rønne.

- Det har hendt jeg har spurt meg: «Hva har du gitt deg i kast med?», betror Oddekalv oss.

Miljøkrigeren er vanligvis ikke til å stoppe når han taler om egne prosjekt. Han er heller ikke lett å temme der han jager Bergens Tidende opp og ned av stiger på byggeplassen i Skuteviken.

- Her skal det komme italienske fliser. Gjorde et kjempekjøp. 75 kroner kvadraten. Under halv butikkpris. Feilvare, ser du - men feilen var at fargen på flisene ikke stemte med fargen i brosjyren, forklarer han lattermildt mens vi geleides over betonggulvet.

Byggherren jager videre oppover i de mer ferdige etasjene. Oddekalv hilser gode ord til rørleggeren. Fagmannen sier ok til å ombruke vasker og kraner - mot å få legge inn nye avløpsrør. Kurt"n er kjent for å snakke i rikelige vendinger, men vi tror på hvert ord når han skryter av alle sine gode hjelpere.

Tett på livet
Byfjorden skvulper vintergrå utenfor kontorvinduet. Englandsbåten og Danmarks-båten laster og losser mennesker og gods. Fiskelaster losses ved Bontelabo. Kontorfolket i Ludeboden får livet i havnebyen rett i fanget.

- Gulvene skal kles med nytt og gammelt. Har tegnet opp mønsteret. Jobber sammen med sivilarkitekt Jarle Pedersen. Han har sansen for gamle ting, forklarer byggherren. Han øser ut sin kjærlighetserklæring til boden mens gjestene strever med å hente blikket inn igjen fra Byfjorden og skipstrafikken.

- Skal bli dritlekkert. Har det i knollen, sier miljøkrigeren og løfter ømt opp en plankestubb. Tidens tann under vann har gnagd på trestykket. Nå ligger det sandblåst til et nytt liv med sitt på tørre.

Tenner gløden
Plankestubben vil noen klassifisere til brensel, men den tenner en gjevere glød hos bygningsmann Oddekalv.

- Stolper i trappen. Litt messing innfelt her, blankpolert på toppen og solid gjenbrukt tauverk til gelender, forklarer han mens vi fornemmer en ukjent mykhet i buldrebassens røst. Han er imponert over det hans brødre i bygningsfaget utrettet for et par hundre år siden. Reisverk, knuter og laft har overlevd årtiers vanskjøtsel.

Byggherren har preket gjenbruk for det norske folk i et decennium. Nå blir han profet i egen bod. Det vil si - Oddekalv bruker i dag konsekvent ordet ombruk. Han spår at om noen år vil det bli helt naturlig å spørre etter ombruksprosenten i et bygg, enten det er nytt eller rehabilitert.

- Alt er dokumentert, sier bod-redderen som ikke kan regne ut den endelige ombruksprosenten før alt er avsluttet.

HÅNDERK: Bygningsmannen Kurt Oddekalv er mektig imponert over håndverket i boden som han selv en gang betegnet som «dødens forværelse».

Sikret evig liv
Ludeboden har på fire år vokst en meter opp av sjøen. Den gamle har forskjønnet seg med nytt tak og ny kledning. Nå vil den eldes til grånende skjønnhet med umalte vegger. Fasaden mot den utsatte sjøsiden er i furu kjerneved. Slikt står for en skvett.

Den femetasjes trebygningen er bokstavelig talt restaurert fra bunnen av. Fundamentet - kaifronten - er hevet med gjenbrukt stein opptil tre tonn og ny, tilhogget stein. På sjøsiden ser du inntaksluker for naturlig ventilasjon.

- Veggene puster når de er isolert med oppmalte utgaver av BT, forsikrer byggherren og bannlyser plast. Vi takker ham for utsiktene til evig liv i en sjøbod han i samme åndedrett beskriver å ha vært «dødens forværelse».

Et skår i gleden for byggherren er at bare første etasje kan tilrettelegges for funksjonshemmete. - Det ville ødelegge den opprinnelige konstruksjonen og særpreget inne å bygge store nok trappeløp, sier den bygningskyndige. Heisen deles med nabobygget Skuten.

Besparelsene
Norsk Miljøvernforbund skal selv bruke et par hundre kvadratmeter av boden. 2100 kvadratmeter leies ut. Oddekalv er spent optimist. Så langt er det satset 24 millioner kroner på prosjektet. Sluttregningen kan bli høyere.

Kvadratmeterpris anslås til rundt 10.000 kroner. Da er kjøpesummen på knappe 3,8 millioner kroner tatt med. Ombruk reduserer sluttregningen med 4-5 millioner kroner.

- Logistikk er nøkkelen til besparelsene, sier han.

Vi antar det i tillegg kreves massive porsjoner teft, faglig innsikt og forhandlingstalent.

Og ombruk er alvor i Ludeboden. Dette skal bli et bygg å vise frem til besøkende fra inn- og utland. Boden er ifølge byggherren enestående blant norske næringsbygg. Brukt brukes når det kan renoveres til like godt som nytt. Brukt kastes når det ikke holder mål.

Bruktlisten
Her følger et lite utdrag fra bruktlisten:

Maurtue med sjel
Byggeplassen i øyeblikket er travel og effektiv som en maurtue. Det hviner i sager. Musikk flommer ut fra radioen. Et dusin karfolk har til tider vært i sving i boden. Her er det ropt beskjeder på «hviterussisk», litauisk, dansk, svensk og norsk. Sivilarbeidere, lærlinger og fullt betalte arbeidere om hverandre.

Og slik var det kanskje under disse massive bjelkelag i bodens første glansperiode, da dens sjel satte seg så fast at den aldri lot seg fjerne ...

Del på Facebook