Miljø- og strålingsseier: Etter krav fra Miljøvernforbundet opprettes det nå en nasjonal oversikt over basestasjoner. Det er viktig at denne informasjonen kommer ut sier Miljøvernforbundets fagansvarlige på elektromagnetisk stråling, Sissel Halmøy.


Norges Miljøvernforbund krevde en offentlig oversikt over basestasjoner for mobiltelefoni og andre strålekilder.  Dette for å ha mulighet til å vite hva man blir utsatt for av helseskadelig radiofrekvent stråling.   Før jul i fjor fikk Miljøvernforbundet et brev fra Samferdeslesdepartementet, de var da i ferd med å vurdere det juridiske grunnlaget for en slik mastedatabase, og mente de hadde tilstrekkelig hjemmel til å kreve denne type informasjon fra tilbyderne.  Post- og teletilsynet har nå fått i oppgave å realisere en slik oversikt.  Den er inkludert i Strategi for frekvensforvaltning 2009, prosjektet er påbegynt, det er laget en intern arbeidsplan og de har som målsetning å bli klare med en løsning i løpet av året.

Dette er godt nytt for alle som ønsker å vite hvor de ulike strålekildene befinner seg, og som ønsker å beskytte seg og sin familie.  Det vil også kunne hjelpe folk til å forstå årsak til helseplager, og det vil være til uvurderlig hjelp for de som er blitt el-overfølsomme og som må flytte.   England, Danmark og Sverige har allerede slike mastedatabaser tilgjengelige via internett.

Miljøvernforbundet har i flere år satt søkelyset på elektromagnetisk stråling og helseproblemer.  Det har vært en massiv utbygging av trådløs teknologi de siste 10-15 årene, uten at noen har hatt kontroll over konsekvenser for samfunnet eller for den enkeltes helse. 

Vi har vært vitner til utbygging av GSM900, GSM1800, UMTS/3G, Turbo3G, Wimax, WiFi, WLAN og TETRA.  4G er på trappene, og det er visst ingen begrensninger.

Det aller verste er den helt ukritiske installeringen av trådløse nettverk i skoler og barnehager.  Det er et fullskala eksperiment med hele den oppvoksende generasjon, og de fleste foreldre er ikke klar over hva barna blir utsatt for.  Et klasserom med trådløs router og 30 PCer tilkoblet, får høyere stråling enn en basestasjon i 100m avstand.  De foreldrene som ikke vil at barna skal utsettes for slik stråling har oftest lite de skulle ha sagt, men foreldreaksjoner på enkelte skoler har gitt resultater, de har fått kablet internett på sine barns skoler. 

De fleste tror nok at Statens strålevern følger med og passer på at vi ikke utsettes for stråling som skader helsen vår.  Kan vi stole på Strålevernet?  Strålevernet forsvarer de høyeste grenseverdiene som noe land har.  Det eneste de beskytter mot, er termisk oppvarming.  Det finnes hundrevis av fagfellevurderte, vitenskapelig publiserte studier som viser helseskader ved verdier langt under våre grenseverdier. 

Flere land i Europa innser nå at vi ikke har hatt nok kunnskap til å sette langtids grenseverdier som beskytter helsen vår.  EU parlamentet vedtok i september 2008, med 522 mot 16 stemmer, at grenseverdiene var "utgått på dato" og at de må senkes.

En basestasjon for mobiltelefoni som ble satt opp i 2006 i Frankrike ga naboene helseproblemer.  Masten var 19 meter høy og kamuflert som et nåletre.  Mobiloperatøren Bouygues Telecom var klar over at naboene ikke ønsket masten.  Det var en delikat situasjon, så de søkte kun om tillatelse for 2 GSM900 frekvenser.  Det tok ikke lang tid før de søkte om utvidelse også for 3 UMTS frekvenser.  

Domstolen i Versailles bekreftet den 4. februar en tidligere dom fra domstolen i Nanterre i 2008, der mobiloperatøren Bouygues Telecom ble dømt til å fjerne mobilmasten, fordi den utsatte naboene for en helserisiko.  Dommen fra Versailles blir prejudiserende og har umiddelbart endret styrkeforholdet mellom den mektige mobilindustrien og titusentalls protesterende enkeltmennekser.

Dommen fra Versailles slo ned som en bombe i Frankrike. Fransk presse hadde dommen som en hovednyhet, og det snakkes om en sjokkbølge for industrien.  Dommen kommer til å lede til en bølge av nye rettssaker fra mennesker som hittil har hatt vanskelig for å hevde sine rettigheter, til tross for alvorlige plager og sykdommer som har rammet dem etter at mobilmaster ble etablert i nærområdet.

De målte verdiene fra mobilmasten i Frankrike var mellom 240 og 8600 mikrowatt per kvadratmeter.  Til sammenlikning er grenseverdien vi har i Norge 10 000 000 mikrowatt per kvadratmeter. Strålevernet hevder at denne grenseverdien på 10 millioner er helt trygg. 

Norges Miljøvernforbund mener en grenseverdi som beskytter helsen vår bør være på 10 mikrowatt per kvadratmeter.  Det er forøvrig en grenseverdi de anbefaler i Salzburg. I Lichtenstein har de innført en grense på 1000 mikrowatt per kvadratmeter. Uenigheten mellom Strålevernet og Norges Miljøvernforbund er altså 10 millioner kontra 10.

På taket til Kalmarhuset i Bergen har Netcom installert seg med en kraftig basestasjon.  Den 10-års leieavtalen de har hatt er gått ut, og beboerne vil ha utstyret fjernet.  Men det vil ikke Netcom gå med på, det vil bli så dyrt og vanskelig for dem å etablere seg et annet sted.  Den ene GSM900 senderen som utbygger sa ja til i utgangspunktet, har utviklet seg til å bli en av Netcoms hovedbasestasjoner i Bergen.  Beboerne ville gå til rettssak, men før rettssaken kom opp søkte Netcom om å ekspropriere taket.  De fikk medhold av Samferdselsdepartementet.  Beboerne har klaget, og nå ligger saken til behandling hos Kongen i statsråd. 

Målinger utført av Norges Miljøvernforbund, og senere verifisert av Post- og Teletilsynet, viser at det er 240 000 mikrowatt per kvadratmeter i leiligheten vis a vis Kalmarhuset som har kraftigst stråling fra basestasjonen på taket til Kalmarhuset.  Det er 1000 ganger høyere enn verdien de hadde fra masten i Frankrike som de nå får fjernet med hjelp fra domstolene.  Det er ifølge Strålevernet under grenseverdien på 10 millioner, og derfor helt trygt. Strålevernet blir benyttet som faginstans på alle nivåer i forvaltningen, og det er ingen instans etablert for å overprøve Strålevernet.

Da den første domstolsinstansen i Nanterre 1. Oktober 2008 dømte mobiloperatøren Bouygues Telecom til å fjerne mobilmasten, ble den franske mobilbransjen urolige.  Regjeringen innkalte straks etter mobilindustrien til et møte, et møte som munnet ut i et regjeringsforslag om forbud mot reklame for mobiltelefoner rettet mot barn.

"Det er en risiko for helseeffekter, ettersom det ikke kan benektes at kompetente autoriteter, så vel nasjonalt som internasjonalt, anbefaler å ta i bruk forsiktighetsprinsippet.  Det å eksponere sin nabo, mot deres vilje, for en sikker risiko, som ikke er hypotetisk, utgjør i seg selv et problem", skrev Nanterre-domstolen i sin sensasjonelle dom. 

Grenseverdiene vi har, beskytter kun mot akutte termiske effekter, effekter som kunne observeres umiddelbart på dyr som i forsøk ble eksponert i 30 minutter.  ICNIRP som i 1998 anbefalte disse grenseverdiene, sa også den gang at forskning på langtidseffekter, som for eksempel kreft, var for mangelfulle til å kunne sette en grenseverdi for langtidseksponering. Grenseverdien beskytter således kun mot "vitenskapelig beviste effekter", og ikke mot mulige "ikke-vitenskapelig-beviste helseeffekter".  Det viser seg at Statens Strålevernet selv velger hvilke vitenskapelige rapporter de ønsker å tro på.

Domstolen henviste også til Bioinitiative Report, som slo fast at ICNIRPs grenseverdi var utilstrekkelig for å beskytte den enkelte, og til Freiburg-appellen, Benevento-resolusjonen og det faktum at flere land har betydelig lavere grenseverdier. 

"Usikkerheten om strålingens ufarlighet er en realitet og betraktes som seriøs og faktabasert.  Bouygues Telecom har ikke med noe dokument kunnet vise strålingens ufarlighet.  Naboene har ikke kunnet garanteres at eksponeringen ikke utsetter dem for helserisiko", skrives det i dommen fra Versailles.  Bouygues Telecom ble dømt til å fjerne masten innen en viss dato, deretter bøter på 500 Euro pr dag.  Erstatningsbeløp til naboene ble forhøyet i Versailles-dommen i forhold til Nanterre-dommen.

Dommen i Frankrike er et vendepunkt for mobilindustrien, det er en omveltning av styrkeforholdet mellom industrien og den enkelte.  Den bekrefter at det finnes en helserisiko, og den kommer til å tvinge mobilindustrien til å senke eksponeringsnivåene.

Det blir interessant å se hva denne dommen fra en høyere rettsinstans i Frankrike vil bety for tilsvarende saker i Norge.
Kanskje får Kalmarhuset medhold i sin klage på at Netcom skal få tillatelse til å ekspropriere taket deres? 

Aksjoner i regi av Norges Miljøvernforbund har gitt noen resultater, først og fremst at kunnskap om dette meget alvorlige miljøproblemet har kommet på dagsorden.  Undervisningsbygg i Oslo har vedtatt å fjerne alle basestasjoner i skolegårder, og Bergen kommune ønsker ikke basestasjoner på eller i nærheten av barnehager og skoler. Sola kommune har vedtatt at alle skoler i Sola kommune skal ha kablet nettverk.

Norges Miljøvernforbund mener det må forbys basestasjoner og trådløse nett på og ved alle barnehager, skoler og offentlige steder i Norge. 

Den nye store trusselen som er i ferd med å forurense omgivelsene våre er det nye nødnettsystemet, TETRA.  Det må være full dekning overalt inne, sier Direktoratet for nødkommunikasjon.  Full dekning betyr høy stråling.

 
Fakta:
Hele dommen kan leses oversatt til engelsk på: http://www.next-up.org/pdf/France_Versailles_Court_Of_Appeal_Judgement_Local_Living_Phone_Masts_Against_Compagny_Bouygues_Telecom_04_02_2009.pdf


Norges Miljøvernforbund

Besøksadresse:
Ludeboden,
Skuteviksboder 24,
5035 Sandviken
Postadresse:
Postboks.593, 5806 Bergen

Kontaktinformasjon

Tel: 55 30 67 00
Faks: 55 30 67 01
Epost: nmf@nmf.no
Org.nr: 871 351 082
Kontonr: 9521 05 71982
fb_liten twitter_liten

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på nyheter fra NMF.
Registrer deg med din e-postadresse:
Epost :
Liste :