Enorme areal går med til å få en allerede svært stor global befolkning. Å skaffe mat til nye 76 millioner mennesker pr år er også svært krevende over tid. Fra den industrielle revolusjon har jordkloden gått fra å ha under 1 milliard mennesker til nå å ha over 7 milliarder. Gode levevilkår for en så stor befolkning er dessverre ikke bærekraftig over tid. Alle nasjoner bør derfor vurdere tiltak for å få redusert fødselsratene. Det er grenser for hvor lenge menneskeheten kan drive rovdrift på jordklodens ressurser før vi rammes av det. I tillegg til å vurdere tiltak i egne land, bør rike land som gir u-hjelp støtte f.eks utdanning. Det er godt dokumentert at spesielt de første årene med skolegang medfører lavere fødselsrater. Størst er effekten av utdanning for jentene. Støtte til utdanning for fattige i U-land vil følgelig både gi dem et bedre liv og gjøre det lettere å begrense klimaproblemene. Det er også kjent at når spedbarnsdødeligheten går ned i et land, så vil også antallet fødsler gå ned.

 

Zoologiprofessor Harald Kryvi har skrevet en kronikk om overbefolkning i BT som kan leses her: