(21.06.2002) Økokrim
Oslo
Bergen 18/6 2002
Hva saken gjelder
I februar 2000 reiste statsminister Kjell Magne Bondevik på offisielt statsbesøk til flere afrikanske land, her i blant Sør-Afrika, Nigeria og Mosambik. Bondvik fikk her elfenben i gave, noe han illegalt innførte til Norge.
Embetsmenn i statsministerens følge, bl.a. direktøren i eksportsrådet, som var godt oppdatert på regelverket rundt handel med truede arter, har tydeligvis unnlatt å informere statsministeren om ulovlighetene og faren for å bli kompromitert ved å motta en åpenbar smøre gave.
.
Statsbesøkene fant sted mindre enn to måneder før et viktig møte om handel med truede dyrearter (CITES-konferansen) som skulle avholdes i Nairobi i påsken. Blant de mest kontroversielle forslag som skulle behandles på CITES-konferansen var handel med hval og handel med elfenben. Flere afrikanske land, med Sør-Afrika i spissen, ønsket å lette restriksjonene på internasjonal handel med elfenben. Samtidig ønsket Norge å oppheve forbudet mot handel med hvalkjøtt.
Norges Cites-ambassadør Stein Owe opplyste til Fiskarbladet 4/2 2000 at en av hovedhensiktene med afrikaturen nettopp var å drive lobbyvirksomhet for det norske standpunktet i forkant av konferansen.
Til Bellona-magasin uttaler samme person at Norge på ulike måter prøver å påvirke land, bl.a. i forbindelse med utenlandsreiser.
Det er ingen tvil om at begge nevnte saker, både handel med hval og handel med elfenben, må ha vært på den politiske agendaen under samtalene med nigerianske myndigheter.
Siden CITES reglene var tema under besøket må delegasjonen ha vært godt orientert om ulovlighetene av å importere elfenben til Norge.
Lagos i Nigeria har et av Afrikas største markeder for salg av elfenben, samtid som deres egen elefantstamme er minimal. Alle eksperter er derfor enige om at de store mengdene elfenben på markedet i Lagos skyldes betydelig illegal import fra andre afrikanske stater. Det er også dokumentert stor ulovlig eksport ut fra Lagos til flere land i Asia og Østen. Nigeria er også kjent for å være bortimot korrupsjonens mekka, et samfunn som er gjennomsyret av korrupsjon fra øverst til nederst.
Den internasjonale artsvernorganisasjonen environmental investigation agency har også avslørt at høyt betrodde regjeringstjeneste menn i flere aferikanske land selv er involvert i ulovlig handel med truede dyre arter.
I denne settingen er det at Statsminister Kjell Magne Bondevik tar imot elfenben fra ledere i Nigeria og Mosambik og deretter tar dette ulovlig inn i Norge. Sett i lys av at hovedtyngden av elfenben på markedet i Lagos er ulovlig importert fra andre afrikanske land, er sannsynligheten stor for at denne gaven kommer fra illegalt drepte eller ulovlig importerte elefanter.
Embetsmenn i statsministerens følge som var godt oppdatert på handel med truede arter, har tydeligvis unnlatt å informere statsministeren om ulovlighetene og faren ved å motta en åpenbar smøre-gave.
At det nettopp var elfenben statsministeren fikk i gave like i forkant av CITES-konferansen er åpenbart ikke tilfeldig. Det må nødvendigvis også ha blitt forstått av den norske delegasjonen.
Paragraf 20 i Tjenestemannsloven setter forbud mot gaver eller andre ytelser som er egnet til, eller av giveren er ment, å påvirke (mottakerens) tjeneste handlinger. At disse høyst spesielle gavene nettopp var ment å påvirke det norske standpunktet og stemmegivning under de kommende CITES-forhandlingene må ha lagt klart opp i dagen.
Det er heller ikke umulig at Norge og Nigeria/Mosambik har inngått en gjensidig forståelse eller avtale om å støtte hverandre under denne konferansen. I alle tilfeller stemte Norge på CITES-konferansen to måneder seinere sammen med Nigeria og Mosabik både for å åpne for handel med flere elefantbestander og for handel med hval. I så fall er det et definisjons spørsmål om statsministerens elfenben-gaver skal defineres som smøring eller som korrupsjon.
Sett i lys av gavens karakter og at a korrupsjon er et velkjent fenomen både i Nigeria og Mosambik, og at dette også gjelder tjenestemenn og politikkere, står statsministerens-kontors unnskyldning om at gaver mottatt fra øvrighetene i besøkslandet må antas lovlig å kunne føres ut av landet ikke til troende.
Den norske handlemåten og korrupsjonen/smøringen under statsministerens besøk i Afrika føyer seg inn i et mønster av tvilsomme og uetiske handlinger før og under CITES konferansen. På møtet i Nairobi fremkom det bl.a. i samtaler Miljøvernforbundet hadde med delegater fra flere land at disse følte seg sterkt presset og truet av norske myndigheter. Flere delegater fortalte at de ikke hadde turt å stemme mot de norske forslagene dersom avstemningen hadde foregått ved åpen votering. Hendingene i Nigeria og Mosambik synes derfor ikke tilfeldige, men en konsekvens av en ukultur som har fått utvikle seg I norsk UD.
NMF vil på bakgrunn av dette be om at det settes i gang etterforskning m.h.t. brudd på Tjenestemannsloven av tjenestemenn som deltok på Statsministerens reise til Nigeria, Mosambik og Sør-Afrika.
Kurt Oddekalv
Leder NMF
| |
