Norges Miljøvernforbund skal søke å være Norges ledende miljøorganisasjon og skal arbeide ikke voldelig med miljøsaker, ungdomssaker, vern av eldre bygninger og urbefolkning.

Miljøvernforbundet skal også drive forskning og forretningsvirksomhet der dette kan føre miljøsaken fremover og hvor dette ikke er i strid med foreningens etiske plattform.

Miljøvernforbundet skal også arbeide internasjonalt innen disse 4 saksfelt.
Miljøvernforbundet skal gjennom sitt arbeide søke å hjelpe og engasjere ungdom til arbeide for miljøsaken, dette også gjennom egen ungdomsorganisasjon.
Miljøvernforbundet skal eie og restaurere verneverdige bygninger, og på denne måte skape forståelse for varige verdier og det norske folks historie.
Miljøvernforbundet skal arbeide med urbefolkningssaker, utfra det synspunkt at disse har rett til å leve slik de selv ønsker og at dette er en viktig miljøsak.

Miljøvernforbundets hovedfelt er dog miljøvern, hvor organisasjonen skal arbeide med alle typer miljøsaker, herunder også helsesaker knytt til miljøet og mennesket som en del av dette.

Miljøvernforbundet har for all fremtid hovedsete i Bergen og regionslag i Oslo, Trondheim og Tromsø.
Miljøvernforbundet skal også være landsdekkende med fylkeslag og nærmiljøgrupper for å kunne arbeide effektivt, ubyråkratisk i lokalmiljøet og produsere mest mulig miljøvern på kortest mulig tid.

Miljøvernforbundet kan opprette kontorer i andre land, men skal i hovedsak satse på å samarbeide med en utvalgt organisasjon i hvert land. Denne organisasjon skal kunne tilbys kurs for å kunne utvikle Green Warriors og ha retten til dette navnet i det land organisasjonen tilhører.

Norges Miljøvernforbund er ikke et mål, kun et ydmykt middel for et bedre miljø for alt som lever på jorden.
Alle mennesker kan ved å betale kontingent være medlem i Miljøvernforbundet og kan derved bli aktiv etter godkjenning av aktivist rådet. Aktive har stemmerett ved miljøtinget og de lokal ting.

Aktivist rådet har plikt til å avvise aktive som vil kunne skade Miljøvernforbundet. Totemet er Norges Miljøvernforbunds høyeste symbol og ethvert medlem i Miljøvernforbundet plikter lojalt å beskytte og verne om totemets elementer.

Solen er vår alles far, og i solen ligger energien, håpet for fremtiden og mystikken i Miljøvernforbundet.

Ørnen er tegnet for alt som lever i luften og i Ørnen ligger kraften, motet, overblikket og det visjonære i Miljøvernforbundet.

Treet er tegnet for alt som lever på land, og i Treet ligger det håndfaste, livsnerven og det langsiktige i Miljøvernforbundet.

Padden er tegnet for alt liv i vann og i Padden ligger det uforutsigbare og evnen til aldri å gi opp. Padden er også symbolet for måten vi mennesker behandler andre arter. Miljøvernforbundets medlemmer har en særlig plikt til å beskytte padden.

Tegnene står i et Totem for å symbolisere vår dype respekt for alt som lever på jorden, vår alles mor og bestemor, og viser at mennesket er en del av den store helheten.
Miljøvernforbundet skal søke å fremskaffe stolte miljøvernere som gjennom sitt arbeide er kjent for sin pålitelighet, ærlighet og sitt mot til å gå i fronten på også upopulære miljøsaker.
En miljøverner er også villig gjennom sitt engasjement til å ofre personlig vinning for felleskapet og skal arbeide for å beskytte alt levende på jorden.

Miljøvernforbundets fremste er Green Warriors (GW) som skal utpekes av lederen av organisasjonen og gjennom kursing og prøvelser skal vise seg å være verdige slagordet; "A spearhead for the future". GW har retten til å bruke ørnen og slagordet i logoen som kun skal brukes sammen med vårt felles totem. En utvalgt GW har strengere plikter enn andre aktive for å tjene organisasjonen og moder jord.
Green Warriors of Norway er organisasjonens navn på engelsk.

Vedtekter for Norges Miljøvernforbund

Første gang vedtatt på Miljøtinget 27. juni 1998, endret sist på Miljøtinget 22. juni 2008.

§ 1 Formål, organisasjon, medlemskap og logo.
Regler om Norges Miljøvernforbunds formål, organisasjonsprinsipper, medlemskap, totem og Green Warriors er fastsatt i Miljøvernforbundets grunnlov. Grunnloven er overordnet forbundets vedtekter.
Medlemmer i Norges Miljøvernforbund er:
Medlemmer: Medlemmer som ønsker å støtte organisasjonens arbeid, men som ikke kan/ vil være aktive. Medlemmer mottar ikke informasjon om lokale aktiviteter, men de får sentrale utsendelser.
Familiemedlemmer: Husstandsmedlemmer som betaler redusert kontingent. Disse får ingen medlemsblader eller andre utsendelser, og ansees som innkalt gjennom hovedmedlemmet.
Miljøfadder: Medlemmer som ønsker å støtte organisasjonens arbeid direkte på sak gjennom bidrag hver måned/kvartal. Medlemmer som ønsker å støtte organisasjonens arbeid, men som ikke kan/ vil være aktive. Miljøfadder medlemmer mottar ikke informasjon om lokale aktiviteter, men de får sentrale utsendelser.
Inkludert i miljøfadderskapet er også hustandsmedlemmer (ektefelle/samboer, barn/ungdom inntil 20 år) for de som ønsker det og som bor på samme adresse.
Aktive medlemmer: Medlemmer som deltar aktivt mer enn 48 timer pr. år. Aktive medlemmer kan etter godkjenning i aktivistrådet gjennomgå et fastsatt opplæringsopplegg i saksbehandling og miljøvernarbeid. Aktive medlemmer mottar informasjon om lokale aktiviteter.
Aktivister/saksbehandlere: Aktive medlemmer som har gjennomgått et videregående kurs og arbeidet som aktivister eller saksbehandlere. Aktivister mottar informasjon om lokale aktiviteter.
Green Warriors: Miljøvernforbundets aksjonsgruppe. Green Warriors-medlemmer har gjennomgått alle trinn i organisasjonens utdannelsesplan, og som har bestått GW-skolens eksamen. Miljøvernforbundet skal opprette en egen lederutviklingsskole for nasjonale og internasjonale GWere.

Bedriftsmedlem/Miljøfadder-Bedrift/Miljøsponsor: Bedrifter som ønsker å støtte organisasjonens arbeid årlig/ månedlig/kvartalsvis. Bedrifter mottar ikke informasjon om lokale aktiviteter, men de får sentrale utsendelser.

Æresmedlem: Medlemmer som ved sin gjerning har gjort en betydningsfull innsats for Norges Miljøvernforbund. Æresmedlemmer mottar det samme og har de samme rettigheter som ”Aktive medlemmer”. Æresmedlemmer utnevnes av Miljøtinget.

§ 2 Miljøtinget.
Miljøtinget er Norges Miljøvernforbunds høyeste organ. Møtet avholdes på Seletun hvert år i forbindelse med forbundets sommerblot. Hovedstyret innkaller til Miljøtinget. Innkalling skal skje til region- og fylkeslagene med minst 8 ukers varsel, og minst 4 uker før møtet skal region- og fylkeslagene få tilsendt de nødvendige sakspapirer. Innkomne forslag som kreves framlagt på tinget må være hovedkontoret i hende senest 6 uker før tinget.

Miljøtinget er beslutningsdyktig når det er lovlig innkalt. Region- og fylkeslagene møter på Miljøtinget med delegater i hht. representasjonskvoter fastsatt av Miljøtinget. Delegater med stemmerett på Miljøtinget velges av region- og fylkeslagene. Medlemmer i fylker uten fylkeslag ansees som representert gjennom regionlaget. Alle delegater, inklusive hovedstyret, har én stemme, samt tale- og forslagsrett.
Personer som er foreslått til verv i organisasjonen har samme rettigheter som ordinære delegater. Andre frammøtte personer kan gis tale- og/eller forslagsrett av Miljøtinget.

Vedtak fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet foretas det omvalg blant de to forslagene som har fått flest stemmer. Dersom det fortsatt skulle være stemmelikhet, avgjør leders stemme. Grunnlovsendringer krever 3/4 flertall på to ordinære påfølgende Miljøting, og vedtektsendringer 2/3 flertall.

Hovedstyrets funksjon på Miljøtinget er å legge fram saker til organisasjonens behandling.
Miljøtinget behandler følgende saker:
* Valg av møteleder og referent
* Godkjenning av styrets beretning og revidert regnskap for den passerte perioden
* Saker fra hovedstyret
* Saker fra region-/ fylkeslagene eller enkeltmedlemmer (via regionslagene). Disse må være styret i hende minst 6 uker før Miljøtinget settes.
* Miljødebatt
* Vedta årsplan og strategiplan
* Valg av styreleder og nestledere, samt godkjenne det øvrige hovedstyret (hvor medlemmene blir foreslått av regionlagene)
* Grunnlovs- og vedtektsendringer
* Fastsetting av kontingent og intern kontingentfordeling
* Fastsette, evt. endrede, representasjonskvoter for region- og fylkeslagsrepresentasjon på Miljøtingene
* Valg av valgkomite
* Valg av revisor
* Valg av én person til å undertegne referatet fra Miljøtinget sammen med møteleder og referent.

Behandling av regnskap og års/strategiplan foregår i lukket forsamling, hvor kun personer med stemmerett er tilstede.
Hovedstyrets medlemmer har en funksjonstid på 3 år fra inntreden. Det vil si at valg av styre bare er sak hvert tredje år, dersom det ikke er behov for suppleringsvalg.
Det føres referat fra møtet. Referat godkjennes av møteleder og de valgte til å underskrive referatet, og referatet skal være med i neste årsberetning.

§ 3 Ekstraordinært Miljøting.
Ekstraordinært Miljøting innkalles når hovedstyret eller minst 1/3 av medlemmene som har betalt kontingent i foregående år skriftlig krever det. Regler for ekstraordinære Miljøting er like ordinære Miljøting, med unntak av hva slags saker som skal behandles. Der behandles kun den eller de saker som er nevnt i innkallingen.

§ 4 Hovedstyret.
Hovedstyret består av personer valgt på regionenes årsmøter og skal ha bosted i regionen. Region Nord-Norge har ett hovedstyre medlem med personlig vara, region Østlandet har ett hovedstyremedlem + personlig vara, Region Midt har (når det etableres) ett medlem + vara og Region Vestlandet hat tre hovedstyremedlemmer + to vara.

Hovedstyret er Miljøvernforbundets høyeste organ mellom Miljøtingene og skal drive virksomheten i tråd med Miljøtingsvedtak og vedtekter. Styret fastsetter møteplan og leder innkaller til møtene. Ekstraordinære styremøter innkalles når leder eller tre styremedlemmer finner det nødvendig.
Styret består av leder, politisk nestleder, organisatorisk nestleder, samt tre styremedlemmer. Alle unntatt leder har personlige varamedlemmer.
Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av styret deltar, inkludert enten leder eller begge nestledere. Leder og nestlederne utgjør et styreutvalg, som kan fatte vedtak i hastesaker.
Styrets oppgaver er:
* Å overvåke foreningens drift med økonomi og administrasjon
* Drive det miljøpolitiske arbeidet i organisasjonen
* Generalforsamling for datterselskaper
* Godkjenne opplæringsplan for organisasjonen og regler for aktive
* Ansette organisasjonsleder og redaktør
Det føres referat fra møtene.

§ 5 Aktivist-rådet
Aktivist-rådets viktigste oppgave er å kontrollere at opplæringen av nye aktive medlemmer foregår etter de retningslinjer som organisasjonen til enhver tid fastsetter. Rådet skal bl.a. kontrollere samarbeidsevner og godkjenne nye ferdigutdannede aktive. Med aktive medlemmer menes medlemmer som har forpliktet seg til å arbeide minst 48 timer for organisasjonen i løpet av et år. Aktivistrådet skal arbeide på et etisk grunnlag og rådet skal komme med forslag til revisjoner av etikkhåndboka, samt retningslinjer for opplæring av aktive. Aktivistrådet består av leder og nestledere.

§ 6 Valgkomité
Valgkomiteen skal bestå av tre personer som har god kjennskap til organisasjonen og personer i miljøet. Valgkomiteen skal være uavhengig av styret, og maksimum ett styremedlem kan velges inn i komiteen. Ett medlem rykker ut hvert år.
Valgkomiteens jobb er å innstille ovenfor Miljøtinget forslag til leder og nestledere. Dersom hovedstyremedlemmer faller fra, skal valgkomiteen i gitte tilfeller foreslå ny person.
Styret foreslår valgkomité overfor Miljøtinget.

§ 7 Økonomi
Hovedstyret er ansvarlig for driften sentralt. De andre styrene for region/fylkeslag er ansvarlige for sin egen økonomi. Foreningen skal søke å ha en sunn økonomi og drives etter gjeldende offentlige regler og forskrifter.

§ 8 Regionlag
Miljøvernforbundet har fire regionlag: Østlandet, Midt-Norge og Nord-Norge, samt at hovedkontoret fungerer som regionlag for resten av landet. Regionlagenes funksjon er å være koordinatorer mellom fylkeslagene, og de skal ha ansvar for saker som dekker flere fylkeslag. Regionlagene skal drive lokale tiltak som Miljømarked mm.
Regionlagene dekker følgende områder: Østlandet: Østfold, Akershus, Oslo, Vestfold, Hedmark, Oppland, Buskerud.
Hovedkontoret (Vest): Telemark, Aust- og Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane.
Midt-Norge: Møre og Romsdal, Trøndelagsfylkene.
Nord-Norge: Nordland, Troms, Finnmark, Svalbard.
Kortformene av navnene er: Miljøvernforbundet Østlandet, Miljøvernforbundet Midt-Norge, og Miljøvernforbundet Nord-Norge.
Inntil videre er Vestlandet og Midt-Norge én region.

§ 9.1 Årsmøter i regionlag
Årsmøtet er regionlagets høyeste myndighet.
Årsmøtet avholdes hvert år innen utgangen av april. Styret innkaller til årsmøtet. Innkalling skal skje til de aktive medlemmene med minst 4 ukers varsel, og minst 4 uker før møtet kan de aktive medlemmene få tilsendt de nødvendige papirer. Innkomne forslag som kreves framlagt på årsmøtet må være styret i hende senest 1. februar.

Årsmøtet er beslutningsdyktig når det er lovlig innkalt. Aktive medlemmer har stemmerett som angitt i grunnloven, samt tale- og forslagsrett. Andre frammøtte personer kan gis tale- og/eller forslagsrett av årsmøtet. Vedtak fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet har leder dobbeltstemme. Oppløsning av regionlaget kan kun skje ved 3/4 flertall på to påfølgende ordinære årsmøter.
Styrets funksjon på årsmøtet er å legge fram saker til årsmøtets vurdering.

Årsmøtet behandler følgende saker:
* Valg av møteleder og referent
* Valg av én person i tillegg til møteleder og referent til å undertegne årsmøtereferatet
* Godkjenning av styrets beretning og revidert regnskap for den passerte perioden
* Saker fra styret eller hovedstyret
* Saker fra enkeltmedlemmer. Disse må være styret i hende senest 1. februar.
* Miljødebatt
* Vedta årsplan og strategiplan
* Forslag til vedtektsendringer, som fremmes for Miljøtinget
* Valg av styre
* Valg av hovedstyremedlem de år det er aktuelt
* Valg av valgkomite
(* Regionslag velger ikke egen revisor men benytter Miljøvernforbundets sentrale revisor og sentral regnskapsførsel.)

Styret i regionslagene velges for 3 år av gangen. For region Vestlandet (og for tiden Midt Norge) er regionens representanter i hovedstyret de samme som utgjør regionstyret.

Det føres referat fra møtet og referatet skal være med i neste årsberetning. Regionlagene rapporterer til hovedstyret snarest mulig etter avholdte årsmøter.

§ 9.2 Ekstraordinært årsmøte i regionlag
Ekstraordinært årsmøte innkalles når styret eller minst 1/3 av medlemmene som har betalt kontingent i foregående år skriftlig krever det. Regler for ekstraordinære årsmøter er lik ordinære årsmøter.

§ 9.3 Styret i regionlag
Styret er regionlagets høyeste organ mellom årsmøtene og skal drive virksomheten i tråd med årsmøtevedtak og vedtekter. Styret fastsetter møteplan og leder innkaller til møtene. Ekstraordinære styremøter innkalles når leder eller tre styremedlemmer finner det nødvendig.
Styret består av leder, nestleder, tre styremedlemmer, samt tre personlige varamedlemmer.
Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av styret deltar, inkludert enten leder eller nestleder. Leder og nestleder utgjør et styreutvalg, som kan fatte vedtak i hastesaker.
Vedtak fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet har leder eller dennes stedfortreder dobbeltstemme. Styret har ansvaret for den daglige driften samt økonomien.
Styret driver det miljøpolitiske arbeidet i foreningen.
Styret utpeker delegater til Miljøtinget.
Styret ansetter leder til regionskontoret.
Leder ansetter øvrige medarbeidere.
Det føres referat fra møtene.

§ 9.4 Valgkomité i regionlag
Valgkomiteen skal bestå av tre personer som har god kjennskap til organisasjonen og personer i miljøet. Valgkomiteen skal være uavhengig av styret, og maksimum ett styremedlem kan velges inn i komiteen. Ett medlem rykker ut hvert år. Styret foreslår valgkomité overfor årsmøtet.

§ 9.5 Økonomi i regionlag
Styret er ansvarlig for driften. Foreningen skal søke å ha en sunn økonomi og drives etter gjeldende offentlige regler og forskrifter. Regnskapsførsel for regionslaget skal føres sentralt ved hovedkontoret for å sikre kvalitet og etterrettelighet.

§ 9 Fylkeslag
Fylkeslag opprettes med godkjenning fra hovedstyret. Fylkeslagenes arbeidsområde er sitt geografiske fylke. §§ 9.1 - 9.5 gjelder også for fylkeslag. Fylkeslagene rapporterer til hovedstyret og regionlag snarest mulig etter avholdte årsmøter.

§ 10 Nærmiljøgrupper, NMFs lokallag
Norges Miljøvernforbund skal samarbeide med frittstående nærmiljøgrupper. Disse må bestå av minst 10 betalende NMF-medlemmer, og de må arbeide med en eller flere miljøsaker som faller inn under NMF' arbeidsfelt. Styreutvalget godkjenner nærmiljøgruppene. Disse må også arbeide ikke-voldelig. Nærmiljøgruppene rapporterer til hovedstyret om sin aktivitet, samt at de oppgir hvilke medlemmer som har betalt kontingent til NMF. Miljøvernforbundet skal bidra med faglig støtte til nærmiljøgruppene. Nærmiljøgruppene er NMFs lokallag og har ingen bestemte geografiske grenser.
Gruppen velger en kontaktperson mot NMFs Styreutvalg, hovedstyre og hovedkontor. Nærmiljøgruppene Plikter å følge NMFs etikkhåndbok.

§ 11 Barne- og ungdomsorganisasjon.
Norges Miljøvernforbund sin barne- og ungdomsorganisasjon ”Miljøjegerne” er for: Barnegruppe 5-13 år og ungdom 13-18 år.

§ 12 Seletun.
Forbundet har opprettet Stiftelsen Miljøsenteret Seletun, som skal drives som kurs- og konferansesenter samt opplysningssenter for miljøvennlige løsninger. Seletun skal ha sin egen økonomi og er selvfinansierende. NMF kan søke stiftelsen Miljøsenteret Seletun om økonomisk tilskudd. Som donator har NMF rett til å bruke Seletun til endel av våre aktiviteter.

§ 13 Andre tilknyttede selskaper.
Hovedstyret kan opprette aksjeselskaper eller andre selskaper som eies helt eller delvis av forbundet dersom dette kan føre miljøsaken fremover og er etisk forsvarlig. Slike selskaper skal drives av et eget styre, som oppnevnes av hovedstyret. Selskapene har sin egen økonomi og egne vedtekter. Styrene skal rapportere til hovedstyret. Hovedstyret er generalforsamling for selskapene. Selskapene skal ha som formål å arbeide for et bedre miljø, samt skaffe midler til NMFs arbeid.

§ 14 Alminnelige regler.
Miljøvernforbundet skal drives etter vanlige regler nedfelt i forvaltningsloven og offentlighetsloven.
* Ansatte og aktive plikter til enhver tid å følge innholdet i etikkhåndboken, samt underskrive en taushets- og risikoerklæring.
* I personalsaker betyr dette at berørte parter skal orienteres om saker mot eller om dem, og de skal ha anledning til å uttale seg før styret fatter vedtak. Andre personer har ikke innsyn i personalsaker. Dette gjelder i hovedsak forhold rundt tillitsvalgte.
* I sammenhenger hvor vi samler data om miljøkriminalitet må opplysninger hemmeligholdes.
* Inntil styret bestemmer noe annet, er referater fra møter i organisasjonen ikke tilgjengelig for andre enn styret og aktive.
* Mer offentlighet kan praktiseres dersom leder og styreutvalg finner dette ønskelig.

§ 15 Oppløsning
Oppløsning av organisasjonen kan kun skje dersom et oppløsningsvedtak fattes med 3/4 flertall på to påfølgende ordinære Miljøting. Miljøtinget bestemmer hvordan eventuelle midler skal disponeres.