Har du sett mårhunden?
Publisert: 21.08.2014

Norsk fauna står overfor store utfordringer om den fremmede arten mårhund etablerer seg her i landet. Mårhunden som opprinnelig kommer fra Sør-øst Asia, sprer seg med stor hastighet i Nord-Europa, og Norge er snart det eneste landet hvor arten ennå ikke har fått etablere seg. Arten er kjent for å være altetende og vil kunne gjøre stor skade spesielt hos bakkehekkende fugler og amfibier.
 
Ser du en mårhund er det svært viktig å melde fra så snart som mulig til Statens Naturoppsyn (SNO). De har en beredskap for å kunne følge opp mulige observasjoner av mårhund. I Troms har Miljøvernforbundet (NMF) et godt samarbeid med SNO med tanke på oppfølging av slike observasjoner. Både SNO og NMF har viltkameraer ute på utvalgte steder i et forsøk på å få dokumentert tilstedeværelsen av mårhund.
 
I tråd med nordisk strategi for å bekjempe mårhund er det viktig at dyrene ikke skytes. Mårhunden er et sosialt dyr som alltid vil forsøke å oppsøke artsfrender i naturen. Derfor er det viktig at mårhunden fanges levende. Dette er en jobb for SNO. Dyret/dyrene vil deretter bli sterilisert, medisinert og påmontert GPS-sender.  I området rundt Happaranda i det nordlige Bottenviken har mårhund prosjektet i Sverige gjort en stor innsats i et forsøk på å stanse invasjonen av mårhunden. På 2 år (høsten 2010 – høsten 2012) klarte prosjektet ved hjelp av GPS-merkede dyr å fange og avlive nærmere 200 dyr. I Finland ble det i samme periode avlivet nærmere 500 dyr på rett øst for Torneelven.
NMF besøkte i sommer Happaranda og fikk se et par mårhunder som var fanget ved hjelp av andre GPS-merkede dyr. Dyrene var ikke større enn en stor katt og hadde et utseende som ikke nødvendigvis var karakteristisk lik de dyrene man ellers har sett avbildet. Det betyr at det nødvendigvis ikke er så lett å identifisere en mulig mårhund som springer over veien eller gjennom skogen.
 
Mårhund prosjektet i Sverige og Finland har langt på vei stanset invasjonen mot Norge, men det kommer inn stadig meldinger om mulige observasjoner av mårhund her i landet. NMF kan med sikkerhet si at vi har enkeltindivider av mårhund i her i landet. Dyrene er sky og svært vanskelige å få øye på. Derfor er bruken av viltkamera og senere GPS-merkede dyr svært viktig i kampen for å få fanget og avlivet det som måtte være av mårhund i landet. Er det gjort en mulig observasjon av mårhund kan man bruke de GPS-merkede dyrene til å finne disse.
Ikke skyt!
 
For nærmere informasjon, se Ut i Naturen-programmet på NRK NettTV: http://tv.nrk.no/serie/ut-i-naturen/DVNA5000031101-05-2012

 
 
Fakta om mårhund
Mårhund utgjør en egen slekt av hundefamilien, og kommer opprinnelig fra østlige deler av Asia (Øst-Sibir, Korea, Japan og Kina). I 1928 ble mårhund innført til det tidligere Sovjetunionen og tilgrensende østeuropeiske land for å øke antall jaktbare pelsviltarter. Over en 25-årsperiode rømte omkring 9100 dyr fra oppdrett, eller dyra ble satt fri. Siden da har det lille rovdyret vært på vandring.
De mest imponerende spredningsdata for arten kommer fra en enkeltregistrering på et individ som vandret 700 km fra sitt fødested. Det foreligger foreløpig lite kartleggingsarbeid på mårhund, og dokumenterte observasjoner opptrer med svært ujevne mellomrom. Mårhund er et natteaktivt og relativt sky rovdyr. Mårhunden synes å foretrekke et klima med mildt vær og lang vekstsesong. Etter hvert har mårhund fått vid utbredelse i blant annet Polen, Tyskland og Finland, og det er grunn til å frykte at den vil etablere seg i Sverige og Norge etter tur. Norge har skrevet under på konvensjonen om biologisk mangfold, der det i artikkel 8h fremgår at ”vi har forpliktet oss til å forhindre innførsel av fremmede arter, og kontrollere og utrydde fremmende arter som kan true våre økosystemer, livsmiljø og stedegne arter.” Lignende forpliktelser har vi også avgitt i forbindelse med vår ratifisering av Bern- og Ramsar-konvensjonene. Mårhunden står oppført på Artsdatabankens ”Svarteliste”.
 
Mårhunden foretrekker å oppholde seg i tett vegetasjon. Den er i tillegg en meget god svømmer, og oppholder seg ved eller i våtmarker når den gis muligheten til det. Lokalt kan den gjøre betydelig skade på bl.a. bakkehekkende vadefugler i hekkeperioden. Ellers livnærer mårhunden seg generalistisk og opportunistisk, og beskatter ikke noen av sine byttedyrearter uforholdsmessig kraftig. Den merkbare effekten arten vil ha i et gitt område vil avhenge blant annet av hvilke andre predatorer den må konkurrere med om de samme ressursene (som f.eks. rev, mår, mink, grevling osv.) og selv passe seg for (f.eks. ulv og gaupe). Dette i kombinasjon med at mårhunden trykker eller spiller død i stedet for å flykte dersom den forstyrres, gjør at man ofte overser tilstedeværelsen av mårhund selv om den skulle finnes i et område.
 
 
 
fra Mårhund-hefte av Direktoratet for naturforvaltning
 
Mårhunden har vintersøvn, og trenger som andre overvintrende pattedyr gode fettreserver for å klare vinteren. Det er kjent at mårhunden også har noen kortere aktivitetsperioder om vinteren. Reproduksjon finner sted i februar–april, og etter ca. ni uker blir 5–8 blinde valper født. Ungene dier i ca. to måneder og blir selvstendige ved 3-4 måneders alder. Mårhunden er viktig vektor i spredning av sykdommer, blant annet rabies; dessuten kan den spre flere uønskete parasitter, deriblant Echinococcus multilocularis (en bendelorm som kan forårsake leversvikt hos mennesker).

 

I Norge er det jakttid på mårhund året rundt. Feller godkjent for rødrev, nettfangst ved hiet og jakt med bruk av åte er tillatte fangsmetoder. NMF anbefaler utskyting av mårhund, med det grunnlag at Norge er forpliktet til å forhindre innførsel av fremmede arter, og til å kontrollere og utrydde fremmede arter som kan true våre økosystemer, livsmiljø og stedegne arter. I tillegg anbefales det at innsatsen mot mårhund nå intensiveres slik at problemet tas ved roten før arten utbredelse i Norge kommer helt ut av kontroll.

 

Mårhund fanget i live i Norge
Publisert: 25.01.2010
For første gang er det blitt fanget en mårhund nedenfor nordlandsgrensen her i landet, nærmere bestemt i Lekna kommune i Nord-Trøndelag. Ifølge Direktoratet for Naturforvaltning er dette første gang en mårhund er blitt fanget levende i Norge.
Mårhunden ble fanget i en burfelle satt opp av Statens Naturoppsyn i Gutvik i Lekna kommune. Den var et voksent individ, og det fryktes at den allerede har rukket å reprodusere seg i området. Arten er svartelistet i Norge, fordi den ikke tilhører norsk fauna og kan gjøre betydelige skader både som altetende rovdyr og som sykdomsvektor.
 
NMF deltar aktivt i kartleggingen av mårhundens utbredelse i Norge. Jakt på mårhund er tillatt hele året; dette individet beholder imidlertid livets rett en stund til. – Den vil bli sterilisert, påsatt radiosender og sluppet fri. Mårhunder opptrer ofte parvis, og vi vil undersøke om det finnes flere i det samme området, sier Tore Solstad, regionsansvarlig i Statens Naturoppsyn for rovvilt i Nord-Trøndelag.
 
Les også:
Faktaark om mårhund

Norges Miljøvernforbund

Besøksadresse:
Ludeboden,
Skuteviksboder 24,
5035 Sandviken
Postadresse:
Postboks.593, 5806 Bergen

Kontaktinformasjon

Tel: 55 30 67 00
Faks: 55 30 67 01
Epost: nmf@nmf.no
Org.nr: 871 351 082
Kontonr: 3633 41 17116
fb_liten twitter_liten

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på nyheter fra NMF.
Registrer deg med din e-postadresse:
Epost :
Liste :