Norges Miljøvernforbund jobber med artsvern i hav og på land, og er spesielt opptatt at vi kan ta vare på de store rovfuglene og rovdyrene i norsk natur. Menneskene griper stadig mer inn på uberørt natur. Dette truer bestanden av de store rovdyrene som trenger et stort revir for å skaffe seg mat. Vi vil fortsatt at ulven og bjørnen skal få leve og formere seg i norsk natur. Miljøvernforbundet har utviklet en egen alternativ rovdyrmelding som publikum kan skaffe seg ved å henvende seg til oss.

Norges Miljøvernforbund laget sin egen rovdyrmelding, denne finner du under som pdf-fil. Denne er en motmelding mot stortingsmeldingen som ble lagt fram og som vi mente ikke tok konvensjonene Norge har forpliktet å følge. 

Bærekraftig bruk og forvaltning innebærer the use of components of biological diversity in a way and at a rate that does not lead to the long term decline of biological diversity, thereby maintaining its potential to meet the needs and aspirations of present and future generations
(Biodiversitets konvensjonen 1998).

Klimaendringene er på vei, og det er ikke til å unngå at naturen vil påvirkes dramatisk. Flere økosystemer vil settes ut av balanse; vegetasjon og tregrense flyttes til høyere nivåer enn før, og populasjonsendringer hos smågnagere som lemen påvirker bestandene av snøugle og fjellrev. Havstrømmer får fisken til å endre gyte- og vandringsmønster, noe som igjen påvirker hele næringsnettet både i sjø og på land.

økosystemet som forsvinner

<

Froskedammen et mylder av liv som unger i alle aldre liker å kikke på og undersøke. Med skrekkblandet fryd.

Norges Miljøvernforbund (NMF) vil med dette komme med uttalelse til forvaltningsplan for rovvilt i region 8.
Undertegnede Regionsleder har vært representert i referansegruppen i forbindelse med utarbeidelsen av denne forvaltningsplanen. NMF har allikevel noen kommentarer til denne forvaltningsplanen.

Dagens mennesker har vokst opp med den tru at naturen ikke skal kunne være farlig og uforutsigbar. Virkeligheten er en annen. Heldigvis har vi i dag en storslått natur i Norge med et dyreliv man skal beundre og respektere. Vi har etter hvert fått bestander av rovdyr i landet og i Norden som snart er bærekraftige. De som bor, ferdes og jakter i naturen må forvente nære og kanskje noen ganger farlige møter med både bjørn, ulv, elg og andre dyr. Hvem har ikke kommet i nærkontakt med elg, som i mange tilfeller kunne ha ført til angrep?

Klimaendringer er kanskje den største trusselen mot biologisk mangfold som vi kjenner i dag. Dr. Ahmed Djoghlaf fra sekretariatet for Konvensjonen for biologisk mangfold er klar i sin tale.
Arktis kan forvente en temperaturøkning som er dobbelt så stor som resten av verden. Artisk fauna og mye av bosettingen i Arktis er basert på økosystem der is, snø og permafrost er tilstede hele eller deler av året. Arktis har i et globalt perspektiv fungert som et kjøleelement for jordkloden der havisen har fungert som et solreflekterende speil. Det arktiske økosystem er ikke isolert fra resten av kloden, men påvirker og blir påvirket direkte og indirekte av klimaet i resten av verden. Store luft og havstrømmer går mellom de ulike tempererte sonene som fører til at klimaet i de ulike sonene påvirkes av hverandre.

Kongekrabben er en fremmed art i norske farvann som allerede forårsaker store økologiske skader i de økosystemene man finner langs kysten av Troms, Finnmark og i Barentshavet. I tillegg får kystfiskere ødelagt fiskegarn for store verdier. Miljøvernforbundet krever at det iverksettes et statlig finansiert helårlig utrydningsfiske av kongekrabbe. Utrydningsfisket må være basert på økologiske og ikke økonomiske prinsipper. Småkrabbe fra utrydningsfisket må kvernes til kompost/fiskemel.

Dagens rovdyrforvaltning skjer i dag i stor grad på landbruks- og reindriftsnæringens premisser. Rovdyrene får skylden for å ha tatt langt flere sau og tamrein enn det som er reelt. Dette skriver Ørjan Holm, leder for Norges Miljøvernforbund region Nord i dette leserbrevet.

Siden våren 2007 er det avlivet 5 mårhunder i Norge, i tillegg er det registrert en økning i antall ubekreftede observasjoner i en rekke områder. Flere av de avlivede dyr i Hattfjelldal før jul i 2007, var i meget god kondisjon, og ville derfor med stor sannsynlighet ha overlevd til neste vår. I tillegg er det i 2007 avlivet mårhund i Troms og Finnmark. Det kan derfor ikke utelukkes at etablering av mårhund i Norge kan være et faktum i løpet av kort tid.

økosystemet som forsvinner

Froskedammen et mylder av liv som unger i alle aldre liker å kikke på og undersøke. Med skrekkblandet fryd.

Norges Miljøvernforbund (NMF) krever i et brev til Direktoratet for Naturforvaltning (DN) at det ikke fastsettes kvote for skadefelling av ulv, bjørn, jerv og gaupe i 2008.

Norges miljøvernforbund er kjent med at det planlegges bygget en ny skole med investeringskostnader på over 500 millioner kroner i et område hvor det tidligere er påvist forekomst av den sterkt truede rødlistede billearten Prionus coriarius.

På Helgelandskysten, nærmere bestemt ved Solværøyan, i et mektig og storslagen kystlandskap finner man verdens tetteste hekkebestand av hubro. I dette storslagne landskapet av både nasjonal og internasjonal verdi planlegges det et vindkraftanlegg som vil ødelegge området for all framtid.

Foto: Havforskningsinstituttet

Norges Miljøvernforbund har lenge hatt interesse for ålens situasjon både i Norge og internasjonalt, og ser derfor med bekymring på innholdet i denne rapporten. Vi observerer at arbeidsgruppen satt ned av Fiskeridirektøren i Bergen ikke greide å komme til enighet om forvaltningen av denne truede arten, og anbefaler myndighetene å følge "føre var" prinsippet og frede bestanden.

Norges Miljøvernforbund krever at rovdyrjakta i reinbeiteområdene i nord-Troms og Finnmark straks stanses inntil reintallet på Finnmarksvidda er redusert til et bærekraftig nivå. Pågående rovdyrjakt er delvis hjemlet i tap av reinsdyr til jerv og gaupe. Dagens tap av reinsdyr skyldes i hovedsak at avmagra rein dør av sult. Rovdyras funksjon i naturen er å ta svake og avmagrede dyr som vil dø uansett.

Isbjørnen skal reddes gjennom en felles arktis strategi der klimaendringer, forurensning og skipstrafikk står som de største utfordringene for isbjørnen i fremtiden.

 
Oter. Foto: Halvard L. Øye.

Norges Miljøvernforbund er rystet over at fylkesmannen i Sør Trøndelag kan gi Marine Harvest fellingstillatelse for to otere. Denne arten har vært totalfredet siden 1982 og er derfor ikke en art hvor fellingstillatelse burde være vurdert. Marine Harvests anlegg på Frøya inneholder ca 316.000 laks. To otere bør ikke kunne utgjøre nok skade til at en fellingstillatelse burde være nødvendig eller i det hele tatt vurdert. Til tross for fredning i 2025 år har imidlertid ikke den sørnorske oterstammen kommet seg, men har snarere gått ytterligere tilbake (Heggberget 1996). Det er derfor hårreisende at hensynet til noen oppdrettslaks blir vurdert som viktigere enn fredningen av en totalfredet art.

Foto: Havforskningsinstituttet

Norges Miljøvernforbund har lenge hatt interesse for ålens situasjon både i Norge og internasjonalt, og ser derfor på fiskeridirektør Liv Holmefjords forslag om å frede den europeiske ålen (Anguilla anguilla) i Norge som det eneste rette å gjøre. Hensynet til den sterkt truede arten måtte veie tyngre enn de få ålefiskerne som er igjen i landet. "Dette er en kjempe seier for ålens sjanse til å overleve" uttaler Kurt Oddekalv og han håper og at andre Europeiske land vil gjøre de samme tiltakene for å redde arten.

Foto:>p>Fremtidig forvaltning av hubro i Norge må basere seg på et konkret bestandsmål som sikrer arten et genetisk mangfold og levedyktige bestander.

Direktoratet for Naturforvaltning (DN) arbeider for tiden med utarbeidelse av en forvaltningsplan for hubro i Norge.

Skjermplantene Kjempebjørnekjeks og Tromsøpalme er vurdert som planter som både har negativ effekt på naturlige habitater og økosystemer, de har en negativ effekt på stedegne arter og har negativ effekt på genetisk mangfold og er plassert under kategorien «høy risiko».