Fylkesmannen i Rogaland følger NMF´s krav om å stanse utslipp av plastavfall.
Publisert: 23.04.2015
 
I forbindelse med Ryfast-prosjektet har Statens Vegvesen brukt plastikk fiber i forbindelse med sprengning av stein som har blitt dumpet i sjøen. Enorme mengder med plastavfall har spredd seg i forbindelse med virksomheten. Bildet til høyre viser plastikkfibre tatt opp i strandkanten. Fylkesmannen i Rogaland varsler nå nye krav da Statens Vegvesen fremdeles ikke klarer å samle opp plastikkavfallet.
Ved utfylling av sprengmasser i sjø brukes det normalt stålfiber / stålspon siden disse imotsetning til plast ikke flyter opp og påfører naturmiljøet stor skade. Statens Vegvesen har med andre ord unnlatt å ta i bruk best tilgjengelige teknologi og med vitende og vilje forurenset havmiljøet med sterkt miljøskadelig plastavfall. Forskning tyder på at den totale mengden plast i havene er mellom 10.000 og 40.000 tonn. Det er derfor svært viktig å forhindre og begrense ytterligere plastikkforurensning. Det kan ta flere hundre år før dette forsvinner! Miljøvernforbundet har hele tiden vært klar på at det her må påkreves bruk av stålfiber som brukes andre steder hvor det kan avrenne eller blir dumpet i sjøen. 
Regjeringen og Jan T Sanner gjør sitt livs værste tabbe med steindumping i Førdefjorden
Publisert: 17.04.2015
 
Kommuneknuseren Jan t Sanner viser sitt sanne ansikt i Førdefjoden ved å gi tillatelse til dumping av stein og gift. Conoco stoppet  tidligere planene sine om gruvedrift i Vevring, fordi de mente miljøkonsekvensene ble for store: Hele den Norsk miljø og fiskeriforvaltningen mener det samme som de proffe gruvefolkene. Alle disse proffene setter kommunalministeren Jan tilside i sin visdom, for at hobby gruvecompagniet Nordic Mining skal få fylle fjorden med stein og acrylamid. Langenfjorden i Kirkenes er en død fjord som A/S Sydvaranger har fylt på samme måten ,der er det igjen ca 1 x 4 m ved fjære sjø. Fiskerne i omådet måtte ut av Varanger fjorden før ekkoloddet begynte å tegne bilde av bunnen igjen. Denne dagen da tulle tilatelsen ble gitt vil stå som et svart minnesmerke for all fremtid.
 
I dag ble det offentliggjort at regjeringen vil tillate å dumpe ca 300 millioner tonn med gruveavfall i Førdefjorden. Dette vil drepe alt liv på havbunnen i  området og massen vil kunne spres langt mer enn de teoretiske modellene har antydet. Det har man observert før. Sjødeponiet vil blant annet ødelegge det eneste kjente kystnære gyteområdet for blålange som vi kjenner til her i landet. 3 lakseelver blir ødelagt og fjorden vil bli langsomt drept av giftmassene. Fysjom. Norges Miljøvernforbund har hele tiden vært sterkt i mot deponiet som vil føre til store ødeleggelser av det marine økosystem, samt støy og støvforurensing til landmiljøet rundt fjorden. 
Uakseptable utslipp fra skipsverft
Publisert: 23.12.2014
 
Fylkesmannens kontroll av skipsverftene i Hordaland har vist en rekke regelbrudd. Blant disse verftene er Fitjar Mekaniske Verksted som Miljøvernforbundet politianmeldte i høst grunnet storstilt spredning av sandblåst skipsmaling. Bildet til siden viser hvordan store deler av havoverflaten var da Miljøvernforbundet anmeldte verftet for miljøkriminalitet.  
Anlegg uten lagringstillatelse eller utslippstillatelse blir fjernet i Moltustranda
Publisert: 24.11.2014
 
Norges miljøvernforbund (NMF) krevde ifjor at tankanlegget på Moltustranda som påviselig ikke er eller var i brukbar stand i henhold til norsk regelverk måtte behandles som det det er; forurenset avfall. Anlegget har ikke lagringstillatelse eller utslippstillatelse nå da det er nedlagt. De fire tankene ble oppført i perioden mellom år 1947 og 1950. De siste 20 årene er tankene ikke vedlikeholdt. Gjennomgående 3 og 4 millimeter tykke. Tankene er 1,53 millimeter på det minste og 8 millimeter er krav etter Norsk Standard sitt regelverk. Anlegget er derfor å regne som forurenset avfall. For nedgravde tanker med oppbevaring av oljeprodukter med flammepunkt over 23 °C og som omfattes av Forurensningsforskriften Kap. 1, skal nedgravde tanker som permanent tas ut av bruk fjernes fra grunnen. 
Ved sanering av tankanlegg skal tankene tømmes, rengjøres, avgasses og trykktestes. Gassertifikatet må ikke være eldre enn 24 timer. Oljeslam skal leveres til godkjent mottak. Meldeskjema og saneringsjournal skal sendes inn til kommunen. Ingen av tankene kan benyttes som de er. Det var åpenbart veldig stor sannsynlighet for at disse tankene ikke kunne bli benyttet i framtiden i henhold til gjeldende regler. Dette på grunnlag av at de oversendte målinger ikke tilfredsstiller minimums krav i Norsk Standard til platetykkelse. Under kontrollen av tank 2 i 2003, var det utvendige + innvendige tæringer som hadde tæret opp nesten 90 % av den opprinelige godstykkelsen på en av tankene. Da den opprinnelige godstykkelsen på tankene er under minste kravet i henhold til EN NS 12558--2, som er på 8 mm godstykkelse kunne ikke disse godkjennes. Alternativene var å oppgradere, eller fjerne tankene etter Forskrift om håndtering av farlig stoff § 10 Drift, vedlikehold og opphør.

Miljøvernforbundet konkluderte med følgende til Herøy kommune:
Anlegget har ikke lagringstillatelse eller utslippstillatelse nå da det er nedlagt. Det er åpenbart at gjeldende regler ikke har blitt fulgt på dette anlegget. Miljøvernforbundet vil vise til § 7 i forurensningsloven om plikt til å unngå forurensning: ”Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er lovlig etter §§ 8 eller 9, eller tillatt etter vedtak i medhold av § 11.”
Tankanlegget på Moltustranda er åpenbart ikke i forskriftsmessig stand til å lagre avfall som f.eks petroleumsprodukter. Tankene med avfallsrestene er i en slik stand at de er for forurenset avfall å regne. Det kan ikke aksepteres å la Welcon som eier anlegget få utsettelse om de påstår at anlegget skal oppgraderes da dette ikke er et realistisk scenario og som er dokumentert i vedlegg 2; ”Regelverks gjennomgang for tankanlegg på Moldtustranda”. Konklusjonen her er at det vil vere billigere å fjerne tankene og å sette opp nye, enn å utbedre de slik de står i dag. Som det også framgår så har eier klart forbrutt seg på forskrifter som er gjeldende for et slikt anlegg over mange år. Norges Miljøvernforbund krever derfor at Welcon som eier må fjerne anlegget i henhold til gjeldende regelverk.
 
 
Et år etter at NMF krevde anlegget fjernet har kommunen i tråd med lovverket pålagt eier å fjerne tankanleggene. Eiers plan om uforsvarlig lagring i disse tankene er dermed forhindret.  
 
Saken er tidligere omtalt her:
 
 
Av Øystein Bønes
 
Sunnmøre Transport AS har fått bot på 40 tusen kr etter anmeldelse av NMF
Publisert: 27.02.2014
 
Sunnmøre Transport har vedtatt en bot på 40.000 kr etter at Miljøvernforbundet anmeldte uforsvarlig rivningsarbeid av et drivhus med asbestholdig materiale i Fremmerholen i Ålesund. Reglement i  arbeidsmiljølovgivningen for sanering av asbest og annet farlig avfall var åpenbart brutt flere ganger på dette stedet. Lørdag 05.05.2012 snakket en av naboene til gartneritomten med latviske arbeidere som nettopp hadde startet rydding / riving av drivhusene. Arbeiderne sa da at de hadde fått beskjed av sjefen sin om å kaste alt trevirke sammen med øvrig restavfall. Bekymrede naboer varslet NMF om at firmaet, -ikke sorterte avfallet på forskriftsmessig vis. 
 
Da Arbeidstilsynet var på rivningsplassen den 08.05.2012 observerte de at arbeiderne gikk oppå langbordene som var dekt med eternittplater mens de arbeidet med å fjerne glass, uten åndedrettsvern eller verneklær. De fjernet med andre ord kontaminert sterkt forurenset materiale (bestående av f.eks: DDT, asbest og diverse sprøytemiddelrester). 14. mai 2012 sendte Miljøvernforbundet inn vår politianmeldelse og varslet også andre myndigheter om miljø og helsefarene ved den virksomheten som foregikk på stedet. Miljøvernforbundet håper at denne boten vil ha en preventiv effekt og på den måten redusere sannsynligheten for lignende overtramp på helse og miljølovgivning framover.
 
 
 
 
 Av Øystein Bønes
Krever uavhengig prøvetaking
Publisert: 27.11.2012
 
NMF Vats/Yrkje og Tysvær Fiskarlag nekter Klif tilgang til prøveresultat, og krever at en uavhengig tredjepart blir involvert. Lokallagene har i flere år tatt prøver av bunnsediment/fisk og skalldyr i Vatsfjorden, for å overvåke AF Decom sine utslipp. Ettersom lokallagenes troverdighet stadig blir angrepet, kreves det en uavhengig tredjepart i denne saken.
AF, NIVA og myndighetene har stilt spørsmål ved NMF Vats/Yrkje og Tysvær Fiskarlag sine resultater, og har forsøkt å fremstille disse resultatene som lite troverdige. Dette til tross for at deres egen troverdighet er stilt i dårlig lys. AF har blant annet sagt opp fiskeren de benyttet til egen prøvetaking, etter at han sa sin mening om AF i media.
 
NMF Vats har de siste årene jobbet tungt for at Vatsfjorden skal bli ren, og for å avsløre at AF Decom har brutt tillatelsen gjentatte ganger. I denne saken er det overliggende nasjonaløkonomiske hensyn som blir mest vektlagt, og da er forurensing påregnelig, i følge Klif.
 
Nærmiljøgruppen har i de siste årene møtt massiv motstand mot deres arbeid for å holde Vatsfjorden ren. Tidligere har aktive for NMF i Vats mottatt trusler i form av sprengt postkasse, anonyme brev og drapstrussel (les mer).
 
Klif ønsker tilgang til prøveresultatene fra lokallagene, men NMF Vats og fiskarlaget har, av grunner nevnt ovenfor, bestemt at Klif ikke får tilgang til dem. I stedet stilles følgende krav:

1. KLIF /Staten må få en fullstendig uavhengig tredjepart til å utføre prøvetakning/overvåkning.

2. NIVA er en part i saken betalt av bedriften, og har derfor liten troverdighet. Må derfor fases ut.
3. AF må faktureres av Staten for de kostnader en uavhengig tredjepart måtte ha for et slikt prosjekt/arbeide.
 
Miljøvernforbundet sentralt støtter disse kravene rettet mot Klif, og krever en uavhengig tredjepart til å utføre prøvetakningen.
Bisfenol A kan være farligere enn vi tror!
Publisert: 07.10.2012
Det østrogenlignende, kjemiske stoffet bisfenol A kan være farligere enn hittil antatt. Svenske forskere frykter nå at den dosen som er trygg å få i seg kan være tusenvis av ganger lavere enn det EU godkjente nivået. Bisfenol A er vanligvis funnet i blant annet plastleker til barn og hermetikk, og er primært brukt i produksjonen av polykarbonat (PC).
Bisfenol A påvirker det endokrine systemet og mistenkes for å kunne skade forplantningsevnen. Både EU og Norge har forbudt stoffet i tåteflasker, men stoffet forekommer fortsatt i hard plast, hermetikk og beholdere for mat og drikke. Babyer som sutter på plastleker kan på den måten få i seg store doser bisfenol A. Norges Miljøvernforbund krever at stoffet forbys, i første rekke i alle produkter rettet mot barn og unge.

Forskning
EFSA sin grense for hvor mye bisfenol A som er trygt å konsumere, såkalt TDI, er 50 mikrogram pr kilogram kroppsvekt pr. dag gjennom et helt liv. Men flere studier har påvist at dyr som har fått i seg langt lavere doser, har økt mottakelighet for brystkreft og fedme. Dessuten så påvirket stoffet blant annet hjernens utvikling.

Forskere Annika Hanberg og Anna Beronius, fra Institute of Environmental Medicine ved Karolinska Institutet, har gjennomgått 90 studier hvor lave doser av bisfenol A er administrert forskjellige dyrearter for å se om stoffet påvirker hjerne, atferd, utvikling av melkekjertler, reproduktive organer og fettstoffskiftet.

Forskerne har valgt ut de studiene med minst forskningsfeil, og utfra disse har de beregnet at det trygge, daglige inntaket av BPA er et sted mellom 0,01 og 0,8 mikrogram BPA per kilo kroppsvekt per dag. Det er mellom 60 og 5000 ganger lavere enn EFSA sin anbefaling.

- Dette er fordi EFSA ikke benytter seg av disse lavdosestudiene. De tror at mer eller mindre alle studiene har svakheter som gjør at de kan ikke brukes som grunnlag for å regne ut TDI. Men selv om de enktelte studiene inneholder feil, så er resultatet sammenlagt ganske så overbevisende, sier Annika Hanberg.

Hun påpeker allikevel at deres funn ikke bør sees på som et forslag til ett nytt, akseptert TDI nivå for daglig inntak, men heller som en oppfordring til forskningsmiljøene til å utvikle bedre verktøy for å finne ut om bisfenol A kan ha helsemessige negative effekter selv ved lave doser. EFSA arbeider med en ny risikovurdering av bisfenol A, og sier at lavdosestudiene nå blir vurdert.

Unngå BPA produkter
For å unngå produkter med bisfenol A bør emballasjen leses. I tillegg kan det sees på selve produktet om det inneholder BPA; produktet skal i så fall være merket med en resirkuleringstrekant med et 7-tall i og bokstavene PC (se bilde ovenfor). Det er dog ikke alle produkter som har dette symbolet selv om de inneholder bisfenol A.

Særlig oppmerksom bør en være på drikkeflasker til både barn og voksne. Eldre slitte flasker og kopper avgir mer bisfenol A enn nye flasker. Når flaskene og koppene fylles med varm drikke, avgir plasten mer bisfenol A enn ved kald drikke. Ettersom stoffet først ble forbudt i tåteflasker i Norge fra 2011, er det viktig å sjekke gamle flasker/kopper for bisfenol A merket.

Norges Miljøvernforbund krever at norske myndigheter må benytte føre var-prinsippet og forby bisfenol A i produkter rettet mot barn og unge, samt i produkter ment for bruk til mat og drikke.
 
(Kilde: Nyteknik.se: http://www.nyteknik.se/nyheter/energi_miljo/miljo/article3550736.ece#)
AF Decom får strengere krav
Publisert: 05.10.2012
Ny storseier til Miljøvernforbundet! Nye og strengere miljøkrav fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) lages på grunnlag av NMF sin over 14 år lange kampanje for skjerpede regler vedrørende opphugging av offshoreinstallasjoner. AF Decom er den første bedriften som er pålagt nye krav, etter at NMF sin nærmiljøgruppe i Vats har i flere år jobbet iherdig for å avdekke ulovlige utslipp.
(Foto: AF Decom Offshore)
Gjennom et svært vellykket samarbeid mellom NMF sentralt og lokalgruppen i Vats, har vi tvunget ansvaret for slike anlegg over fra fylkesmannen til Klif. Direktoratet har nå satt sammen et nytt, strengere regelverk, som er første av sitt slag i Norge til å omhandle opphugging av offshoreinstallasjoner. Tidligere har fylkesmannen gitt anleggene tillatelse til virksomhet; tillatelsene er av forskjellig dato og har forskjellig innhold. Klif overtok med målsetning om en mest mulig enhetlig kravstilling ovenfor alle anleggene for å sikre implementering av beste tilgjengelige teknikker (BAT). De nye miljøkravene vil dermed også ramme Kværner Stord, Scanmet AS og Lutelandet Offshore AS, da Klif er i gang med full revisjon.
 
Strengere utslippskrav
Alle anleggene vil blant annet få strenge utslippsgrenser til vann, og krav om tiltak for å redusere diffus spredning av forurensing til luft og vatn. Det blir stilt krav til mottak, lagring og håndtering av avfallet, og krav til støy. Det blir også stilt krav til måleprogram for utslippene og program for å overvåke effektene av utslippene i miljøet. Regelverket vil blant annet redusere luftutslipp fra skjærebrenning ved å kreve at maling, begroing og andre avleiringer fjernes i størst mulig grad før brenningen starter. Videre vil miljøovervåkningen formalisere krav til analyser av metallinnhold i mose, for å følge opp framtidige utslippstrender og for eventuelt å avdekke behov for ytterligere utslippsreduksjoner.
 
• Bedriften skal redusere utslippene til luft, ved å fjerne mest mulig maling før det blir brukt skjærebrenner på konstruksjonene
• Det skal tas jevnlige målinger av støvnedfallet i randsonen rundt bedriften sitt område.
• Klif innskjerper utslippsgrensene til sjø for bly og oljeholdig vann, og fastsetter nye og strenge utslippsgrenser for de prioriterte miljøgiftene arsen og krom.
• Klif stiller nye krav til finansiell trygghet for farlig avfall som blir lagret på bedriftsområdet.
• Bedriften kan vedlikeholde skip og borerigger som ligger til kai ved AF Miljøbase Vats. Vilkåret er at arbeidet kan utføres uten at det oppstår fare for forurensing eller støy ut over fastsatte grenser.
 
Årelang kampanje
NMF har siden 1997-98 krevd at det må stilles langt strengere krav til hvem og hvordan oljeinstallasjonene i Nordsjøen skal hugges opp. I over ti år har NMF engasjert seg sterkt i planene om opphugging av i overkant av 800 oljeinstallasjoner; installasjoner som er fulle av tekniske innretninger, kjemikalier, miljøgifter, tungmetaller og radioaktivt materiale, stoffer som vil skade miljøet dersom demonteringen ikke skjer på best mulig måte.
Nærmiljøgruppen på Vats har de siste årene først jobbet hardt mot for å avsløre at AF Decom sitt anlegg har brutt utslippstillatelsen gjentatte ganger, og de har kjempet for å få Vatsfjorden ren. Motstanden har ført til at representanter i nærmiljøgruppen i 2009 fikk sprengt postkassen, samt mottok drapstrussel i form av hvitt pulver i posten.
 
I slutten av august 2009 avslørte nærmiljøgruppen at giftige stoffer gikk rett i sjøen fra lektere, noe som er brudd på utslippstillatelsen. Utslippet kom fra plattformdeler fra Ekofisk som i over en måned har vært lagret på lektere ved kai i Vatsfjorden, uten at regnvannet har blitt samlet opp og renset før det har gått i sjøen. Fylkesmannen i Rogaland støttet Miljøvernforbundet og mente at AF Decom brøt utslippstillatelsene.
 
AF Decom ble politianmeldt i 2010 av NMF på bakgrunn av at selskapet behandler og lagrer radioaktivt avfall. Leder for Norges Miljøvernforbund, Kurt Oddekalv, mener Statens Strålevern har latt seg presse av AF Decom til å få lagre radioaktivt avfall uten at saken har vært ute på offentlig høring.
 
Full revisjon i gang
AF Miljøbase Vats er først ut av bedriftene. For de andre anleggene i same bransje, Kværner Stord og Scanmet AS, er en full revisjon av løyvene i gang. Revisjonen blir ferdigstilt i løpet av høsten, og bedriftene vil bli pålagt skjerpede krav tilsvarende dem som blir stilt til AF Miljøbase Vats. Også Lutelandet Offshore AS, som har planer om etablering i Fjaler i Sogn og Fjordane, vil bli pålagt nye miljøkrav.
 
– Internasjonalt regelverk krever i utgangspunktet at slike installasjoner blir tatt til land etter bruk, og vi må håndtere avfallet fra offshorebransjen her i Norge. Vi står foran en periode med økende aktivitet på dette området, og derfor er Klif i ferd med å gjennomføre nye og strengere miljøkrav til alle bedriftene i bransjen, sier direktør Ellen Hambro, i en pressemelding fra Klif.
 
På norsk sokkel står det rundt 500 offshoreinstallasjoner, som til sammen inneholder flere millioner tonn stål og betong. Installasjonene inneholder også rikelige mengder farlig avfall. Nå går produksjonen mot slutten på flere felt langs kysten, og det betyr at mange installasjoner må hogges opp.
 
De skjerpede utslippskravene er en stor seier for miljøet, og dessuten høyst nødvendige for å beskytte mot miljøskader fra den stadig økende mengden opphuggingen av installasjoner.
 
Miljøvernforbundets krav om avliving av oljeskadd fugl får gjennomslag
Publisert: 24.09.2012
Norges Miljøvernforbund får gjennomslag for at oljeskadd sjøfugl skal avlives og ikke vaskes. I etterkant av Rocknes ulykken, 19. januar 2004, har NMF krevd at fugl skal bli avlivet utav dyrevelferdsmessige årsaker. I dag, 24 september 2012, vedtok Miljøverndepartemantet at avliving av oljeskadd sjøfugl blir hovedregelen etter oljesøl fra skip og andre oljeutslipp langs kysten.
 
Miljøvernforbundet er den eneste organisasjonen som har ført denne politikken. Dette på tross av motstand og samstemt kritikk fra miljø- og dyrevernsorganisasjonene Greenpeace, Noah, WWF, Naturvernforbudet, Natur og Ungdom og Bellona.

Etter Rocknes, Sever og Full City ble det satt i gang vasking av fugl i stor stil. Dette er faktisk uakseptabelt, ikke bare grunnet skader fra oljen, men også på grunn av at fangsten av til dels helt utmattede og døende fugler, er pinefull og påfører mer lidelse. NMF har selv gått ut fysisk og avlivd oljeskadde fugler i etterkant av ulykker.

”Det øyeblikket fuglene kommer i kontakt med oljen er de dødsdømte. Fuglene får i seg store mengder olje når redningsmannskapet forsøker å vaske fjærdrakten. Oljen er giftig og ødelegger fuglen innvending. Vasking er rett og slett dyremishandling” sier Kurt Oddekalv.

De eneste fuglene som skal rehabiliteres er truede arter. Miljøverndepartementet viser med dette til stellerand og dverggås, noe som er helt i tråd med Miljøvernforbundets krav om at rød listede arter er de eneste som bør vaskes.

En vurdering fra Mattilsynet og Landbruksdepartementet viser til at avliving av fugl ofte er det beste alternativet. ”Der andre organisasjoner sier vasking, vasking, vasking, sier vi dyremishandling, dyremishandling, dyremishandling”, vektlegger Oddekalv, som er lettet at en årelang kampanje endelig har ført fram.
Idrettslag rydder opp etter klage fra NMF
Publisert: 10.09.2012
Miljøvernforbundet avdekket ulovlig dumping av gummigranulater i Oselven fra kunstgressbanen på Søfteland, og klagen fikk gjennomslag hos fylkesmannen. Idrettslaget må nå rydde opp i deres svært forurensende praksis, hvor store mengder gummigranulater slippes ut i elva ved snømåking om vinteren.
Fylkesmannen dro på befaring etter at NMF dykket i Oselva og fant store mengder av miljøskadelige gummigranulater. Videre så fant fylkesmannen en stor oppsamling av gummigranulater på asfaltdekket, samt endel på marken utenfor asfaltdekket bak banen. Idrettslaget mener at dette kommer av snøbrøyting over flere år. De er nå pålagt å lage en prosedyre for snømåking, og de må rydde opp gummigranulatene som ligger rundt banen. Dette skal hindre ytterligere tilførsel av gummigranulater til Oselva, og granulatene som ligger igjen etter snømåking, skal bli tilbakeført til banen. 

Ifølge rapport fra befaringen var det ikke mulig å se gummigranulater i Oselva, men den 25.02.2011 og 26.03.2012 fant Norges Miljøvernforbund store mengder granulater etter et dykk i elva. Dessuten kan man se tydelig at gjerdet er åpnet og store mengder snø med betydelig innhold av gummigranulater fra oppmalte bildekk og lignende har blitt brøytet direkte ut i Oselven gjennom hele vintersesongen 2011-2012 og sannsynligvis over flere år tilbake.
 
Gummigranulatene inneholder flere stoffer som kan være miljøskadelige, men idrettslaget melder at det å bytte type granulat vil føre til store konsekvenser for idrettslaget ved økte kostnader. Leverandøren har et godt, miljøvennlig tilbud, men disse granulatene koster noe mer. Det er et lite lag drevet på dugnad, og økte driftskostnader vil føre til at de må senke aktivitetstilbudet til barn og unge i bygden.

Fylkesmannen minner både idrettslaget og andre om substitusjonsplikten. Virksomheter som bruker produkter med innhold av kjemisk stoff som kan føre til skadelige effekter på helse og miljø, skal vurdere om det finnes alternativer i form av mer miljøvennlige produkter. Der det finnes bedre alternativer, plikter virksomheten å bruke disse så langt det er mulig uten urimelig kostnad eller ulempe, jf. produktkontrolloven.

NMF er fornøyd med at klagen ble tatt på alvor og idrettslaget nå rydder opp. Samtidig vil vi fortsette å argumentere for at miljøvennlig granulat skal bli standard valg for idrettslag i fremtiden.
 
Krav til regjering om støybegrensning fra industri
Publisert: 19.06.2012
Regjeringens manglende oppnåelse på bl.a. støybegrensning rammer enkeltpersoner hardt – landets sannsynligvis mest støyutsatte mennesker er naboene til Aker Solutions i Moss. I brev til Miljødepartementet stiller NMF følgende krav til statsråd Bård Vegar Solhjell:
 1 Norges Miljøvernforbund (NMF) krever at regjeringen tar skjeen i en annen hånd og innskjerper kraftig på støynormene med de konsekvenser det får for kildene til støy. Industri, trafikkstøy, støy fra vind turbiner er eksempler på støy som hver dag forringer livet til mange hundre tusen nordmenn.
2 Videre krever NMF at ministeren engasjerer seg direkte i saken vedrørende Aker Solutions på linje med det engasjement som forgjengeren utviste opp mot AF Decom Offshore i Vats på problem stilling kvikksølv og giftige gasser ved brenning.
3 Regjeringen må og nå gjennomgå Forurensningsloven sin ordlyd og legge til rette for mer hensyn til natur, mennesker og miljø og mindre til utbygger.

Bakgrunn
Etter det NMF erfarer klarer ikke den sittende regjering å oppnå sin målsetning om å beskytte flere mennesker fra støy. Det medfører at en justerer ned målsetningen istedet for å se på hva som hindrer en måloppnåelse. Dette er i NMF sine øyne en feil måte å jobbe og tenke på. Departementet må som overordnet KLIF som forvalter av støyforskriften sørge for at det sentralt jobbes for å oppnå de mål en satte seg for en del år siden. Videre må en og sørge for at kommunene ved sine reguleringsplaner legger opp til at det ved tyngre industriformål sørges for at denne typen virksomhet ikke blir lokalisert nær mennesker om det kan unngås. Det skjer ikke alltid idag, og både industribedrifter og omgivelsene blir tapere.

Eksempel fra Moss, Aker Solutions kabelproduksjon klint oppi et boligområde, nærmeste hus
7 meter unna
NMF har siden våren 2011 jobbet opp mot bedriften Aker Solutions Umbilical (ASU) i Moss, bl.a. sammen med plagede og berørte naboer. Samarbeidet med naboer har bestått i bistand til å danne en nærmiljøgruppe under NMF for å jobbe for å ivareta egne miljø og helseinteresser. ASU er leietaker på tomten som eies/forvaltes av Jeløy Strandpark/Merkantilbygg i Oslo. Tomten er regulert for industri via bestemmelser fra 2000 der de i bestemmelsene ikke er nevnt noe om hensynet til naboene. Bestemmelsene er mao ikke egnet i bruk slik NMF ser det til å regulere industrivirksomhet så lenge de ikke ivaretar omgivelsene. NMF er redd dette er tilfelle i mange kommuner i landet. Dette må gjennomgås av MD. ASU har den tid de har vært på tomten og spesielt de siste to årene utvidet virksomheten voldsomt,delvis ved bruk av ulovlige metoder dvs unnlater å søke om tiltak før etter at tiltaket er utbygget. Dette har skjedd med Fylkesmannen i Østfold(FMØ) ved miljøvernavdelingen sin velsignelse. Det er tidligere fra NMF sin side klaget på FMØ sin håndtering av denne saken i brev til Miljøverndepartementet(MD). Det som er skjedd nylig er at Moss kommune ved sin behandling av ASU sin søknad om utslippstillatelse i sin tilrådning til FMØ bruker retningslinjer som er mer lempelig for ASU enn de som forutsettes i regulerings bestemmelsene. Dette blir også feil, og NMF krever at departementet sørger for at det ikke gies mulighet til lemping på støykrav til ulempe for 3 part ved kommunal saksbehandling.
 
De mest plagede og eksponerte mennesker i Norge?
NMF har i hele sin eksistenstid på snart 20 år jobbet svært bredt på miljø og helsesaker,og med støysaker. NMF er en organisasjon som jobber med alle typer miljø og helsespørsmål, i sterk kontrast til andre miljøorganisasjoner. På denne bakgrunn som er ganske lang og tung faglig sett vil vi karakterisere saken med Aker Solutions Umbilical i Moss som en versting i Norge på støy og annen eksponering og vi mener det ikke finnes et lignende tilfelle der omgivelsene ved naboer mm på samme måte er eksponert på en slik måte at deres livsførsel blir vesentlig endret
og livskvalitet vesentlig forringet. NMF forventer derfor at departementet direkte engasjerer seg i denne saken og sørger for at FMØ gir en tillatelse som i sterk grad hensyntar naboene på en helt annen måte enn det som det ser ut til vil skje idag. Det anbefales departementet å se nærmere på NMF sin uttale til søknaden til ASU(vedlagt). Vi mener våre innspill er edruelige og vil hvis gjennomført kunne gjøre tilværelsen til naboene akseptabel mtp hva en skal utstå av eksponering.
 
Dagens situasjon i Moss
Idag driver ASU på en gammel reguleringsplan som ikke setter noen grenser for hva bedriften kan foreta seg. Slik har situasjonen vært siste to årene. Det betyr at de kan jobbe 24 timer i døgnet alle dager i uken, hele året. De kan kjøre truck kl 0300 om natten, de kan bruke kappeverktøyer like gjerne kl 0200 om natten som kl 14 på dagtid. Det betyr for naboene at de ikke har noen forutsigbarhet i fht hva de kan forvente seg av støy, lysforurensning og visuell forsøpling som bla. Inkluderer en ulovlig ankret lekter på 130 meter som ble omsøkt ca ett år etter at den ble ankret opp.
Ved anløp av skip som skal hente kabel kan disse ligge inne i flere uker med maskin gående kontinuerlig fordi det aldri har vært krav om å legge opp landstrøm. NMF vet ikke om noen annen industribedrift i Norge som har døgndrift 365 dager/netter i året der bedriften ikke trenger ta hensyn, og der bedriften er lokalisert så tett opp i et boligområde som har eksistert i over 100 år. Det er på denne bakgrunn at NMF mener naboene her er de mest eksponerte mennesker i landet.

KLIF svikter – departement må rydde opp for å unngå å legge til rette for industri på
sviktende premisser miljømessig sett
NMF mener KLIF( tidligere SFT) de senere årene har vært mer tilbøyelig til å la seg føye av industrien/tiltakshavere enn tidligere. Det er er mange eksempler på dette, og noen er riktig grove. Vi kan nevne tillatelser gitt i fht gruvevirksomhet i Syd-Varanger, tillatelser gitt i fht Malmøykalven og dumping der med påfølgende rettssaker, tillatelser gitt til AF Decom Offshore i Vats og den jobb KLIF gjorde i fht kjemikaliebruk ved prøveboringer i Barentshavet for en del år tilbake. For ikke å glemme Vest Tank saken i Gulen der NMF mener SFT i forkant av eksplosjonen grovt forsømte seg i fht kontroll av virksomheten. NMF mener KLIF i større grad enn i dag må settes til å veie natur og miljønteressene og skjele mindre til tiltakshaver/industrien sin side. NMF er på ingen måte motstander av industri men slik konsesjonssystemet fungerer idag tilrettelegges altfor mye miljøskadelig virksomhet uten at tiltakshaver blir pålagt å ta hensyn eller kutte utslippene optimalt. NMF er og av den oppfatning at Forurensningloven på sentrale punkter må revideres på ordlyd som blir ullen i fht vektlegging av hensyn som går på natur og miljø sett opp mot kostnader. De skjønnsmessige vurderinger som da ofte vil bli gjort medfører at tiltakshaver alt for ofte slipper unna krav da KLIF vurderer kostnadene som for store og som et hinder for virksomhet. NMF mener dette ofte skyldes at næringslivet og de konsern som står som tiltakshaver ikke har nok budsjetter for avbøtende tiltak da denne tankegang fremdeles ikke er utbredt i denne sektoren, heller ikke prioritert, etter nesten et halvt århundre med en organisert miljøforvaltning i Norge.
Udokumentert kjølevannutslipp fra Aker Solutions til Mossesundet
Publisert: 14.06.2012
NMF krever redegjørelse av stoffer, og evt. mengder av stoffene, i stort, udokumentert kjølevannutslipp fra Aker Solutions til Mossesund. NMF har en mistanke om at det brukes PVC i deler av kabelen og at dette kan være en del av kilden til stoffer i kjølevannet. NMF vil se seg tvunget til, på vegne av miljøsituasjonen i Mossesundet med omkringliggende områder, selv å inspisere utslipp til sjø fra Aker Solutions om det ikke mottas redegjørelse innen 14. dager.

Norges Miljøvernforbund(NMF) krever redegjørelse av hvilke plasttyper, herunder og det svært miljøskadelige PVC (Polyvinyl chlorid), kjølevannet er i kontakt med og data på målinger av innhold av eventuelle stoffer i kjølevannet som i en mengde oppgitt på 11000 til 12000 m3 årlig går ut i Mossesundet.
 
Utslipp av kjølevann i hht søknaden til Aker Solutions
Det fremgår ikke av den mangelfulle (udokumenterte) søknaden levert til Fylkesmannen i Østfold hvilke stoffer, og mengder, kjølevannet potensielt kan inneholde. Det fremgår heller ikke de typer plast som inngår i i produksjonen av kabel. NMF har en mistanke om at det brukes PVC i deler av kabelen og at dette kan være en del av kilden til stoffer i kjølevannet. Er det tilfelle, er det miljøskadelig sett i fht utslipp og må dokumenteres.
 
Miljøskadet resipient med begrenset tåleevne
Mossesundet er miljømessig sett påvirket i stor grad, historisk sett, fra utslipp både fra tidligere verftsindustri og celluloseutslipp av organisk avfall i store mengder. Pr. idag lekker det og forurensning fra land ut i sundet, utifra det NMF er informert om tidligere. Det er forurenset grunn i området tidligere beddingen som virker å være kilden. NMF er svært opptatt av hvilke ytterligere utslipp sundet er resipient til. Det er en nasjonal målsetning å bedre vannkvaliteten i norske fjorder, og sett i fht å redusere utslipp og eliminere kildene. Da søknaden var såpass svak, og burde ha kommet 18 måneder tidligere før virksomheten ble utvidet slik den er idag, samt det faktum at reguleringsplanen er utdatert, så vurderes virksomheten fra NMF sin side til å være et potensielt stort miljøproblem. Dette gjelder på både utslipp og støy.
 
Inspeksjon av utslipp
NMF krever redegjørelse av Aker Solutions Umbilical for de påpekte utslipp snarest, med en frist på 14 dager, da bedriften gir store negative virkninger for omgivelsene. Ettersom Fylkesmannen i Østfold ikke har vært tilstrekkelig istand til å ivareta miljøkrav knyttet til virksomheten over lang tid vil NMF se seg tvunget til, på vegne av miljøsituasjonen i Mossesundet med omkringliggende områder, å selv inspisere utslipp til sjø fra Aker Solutions om det ikke mottas fyllestgjørende redegjørelse innen den nevnte frist. Inspeksjonen vil ikke varsles.
 
 
Viken Skog BA har gitt etter for NMF sitt krav om å avstå fra roundup sprøyting av skog
Publisert: 01.02.2012
Viken Skog BA har i følge Østlandets blad trukket planene om å sprøyte 350 mål Follo-skog med Roundup. Norges Miljøvernforbund kommer til å følge denne saken tett. På 90-tallet fikk NMF presset igjennom manuell klipping/stussing av vegetasjon istedenfor sprøyting med Monsantos giftmiddel roundup. Tidligere ble vegetasjon som f.eks greiner som vokser inn mot veiene sprøytet med denne giften. Det fikk vi stoppet den gang på landsplan.
Viken Skog opplyser imidlertid om at de vil avvente saken i påvente av nye regler om skogsprøyting fra departementet. Saken er derfor ennå ikke slutt. Den selverklærte miljøkommunen Ski har imidlertid utmerket seg ved å signalisere at de ikke vil godta roundupsprøyting i kommunen. Denne kommunen har også vedtatt å utfase veisalting i løpet av 3 år, en annen sak som NMF har jobbet med i mange år . NMF er glade for at vi har fått en midlertidig seier i å få stanset forgiftningsplanene til Viken Skog. For å sikre giftfrie skoger trenger vi imidlertid støtte i denne saken.
 
 
Lenkene under går til Østlandets Blads omtale av saken:
 

Stripete pysjamas til Vest Tank sjefen
Publisert: 20.01.2012
-Ikke hør på han, han får stripete pysjamas!  sa leder av Norges Miljøvernforbund til NRK Vestlandsrevyen da de intervjuet Jostein Berland i 2007. Berland var den gang sjef for Vest Tank (nå Alexela) da ekslposjonen i Sløvåg rammet Gulen Kommune og dens innbyggere. Nå har høyesterett stadfestet dommen fra lagmannsretten, men skjerpet straffevilkårene. Jostein Berland får stripete pysjamas i 2 år!
Dette er en historisk dom i forbindelse med miljøkriminalitet. Dommen setter premissene for behandling av slike som Jostein og Vest Tank for fremtiden. Dette er en gledens dag for miljøet, og ikke minst Norges Miljøvernforbund som var de første til å belyse sakens omfang. Over 1 million kroner har gått med til arbeidet med saken hvor NMF jobbet tett med bla. Økokrim. Dette viser at de som behandler kjemi og petroleum på denne måten kan bli stilt til personlig ansvar, og ikke bare skjule seg bak et selskaps fasade.
 
 
Støtt Norges Miljøvernforbund i jakten på miljøsyndere, og kampen for naturen:
 
 
Nettlenker:
 
 
 
Aksjon- NMF stanset arbeidet i Solheimsviken
Publisert: 11.11.2011
Norges Miljøvernforbund aksjonerte i dag mot Rieber sin forurensende aktivitet i Solheimsviken. NMF stanset anleggsvirksomheten med kjetting, to semitrailere måtte ta tidlig helg. Miljøvernforbundet mener arbeidet bryter mot tillatelsen som er gitt av Klima og Forurensingsdirektoratet, men etter et timeslangt møte med Rieber konkluderte fylkesmannens seksjonssjef for forurensing, Kjell Kvingedal om at alt var i skjønneste orden. Det er utrolig hva man kan enes om i et møterom.. Les analyser og dokumenter fra saken i artikkelen.
Allerede da Kjell Kvingedal kom ut fra møtelokalene hos GC Rieber uttalte han at alt var i orden. -Vi har vært her nå i nesten en time, og alt er greit og i henhold til retningslinjene som er bestemt for virksomheten, sa seksjonssjefen. Dette uttalte Kvingedal før befaring på selve anlegget, og møtet varte selvfølgelig lenge nok til at sandbåten fikk tid til å forlate bukten. Partikkelsperren ble altså åpnet mens Rieber og Kvingedals kompani satt i et flott møterom. BT dekket saken, les saken her.
Kjell Kvingedal uttalte også at mengdene forurensing som lekker ut under og over presenningen er ubetydelige. Det kan virke som om fylkesmannen er mest opptatt av å beskytte sitt eget vedtak.
 
Solheimsvikens indre del, nærmest Gamle Nygårdsbro skal fylles igjen for å lage areal til et nytt hotell og messesenter. Norges Miljøvernforbund er sterkt kritisk til utfyllingen som vil spre gammelt, sterkt giftholdig slam fra tidligere verftsindustri (se analyse her -den verste NMF har sett i sin karriere). NMF mener at Rieber må tvinges til å slamsuge bunnen før tildekking, slik at giften taes ut av sirkulasjon for all fremtid. Les tidligere nettartikler fra NMF her.
Bergens Tidende skrev også en artikkel om saken i September 2011, klikk her for å gå til denne.
 
Norges Miljøvernforbund frykter sterkt at de farlige giftstoffene (TBT, PAH, PCB og Kvikksølv) som nå svever i vannmassene blir tatt opp i næringskjeden. Trykk her for å lese NMFs uavhengige analyse.
 
"Det vi kaster i sjøen i dag, spiser vi i morgen"
 
Alle dokumentene i saksgangen er tilgjengelig på fylkesmannen sine nettsider:
Miljøgifter frem i lyset
Publisert: 18.10.2011
MS Miljødronningen er på tokt! Damsgårdssundet er første destinasjon, der skal gamle synder dokumenteres. Miniubåten skal i vannet, og folket skal få se hva som skjuler seg der. Rieber vil bygge hotell og messehall oppå, med bare et lag sand imellom.
Utbyggingen i Solheimsviken vil være katastrofal for Pudefjordens fremtid. Mulighetene som nå ligger for oss, til å ta et endelig oppgjør med gamle synder er snart forbi. Derfor vil Miljødronningen i dag dokumentere galskapen i form av miljøgifter som med tillatelse kan overfylles med et lite lag sand. Tributyltinn (TBT), PAH og bly finnes det store forekomster av i Solheimsviken. Er det dette vil vil med økosystemet? At giftene ligger der i hundrevis av år fremover og gradvis slippes ut i næringskjeden?
Norges Miljøvernforbund har klaget inn saken for klima og forurensingdirektoratet KLIF, og delvis fått gjennomslag. Likevel blir det ikke krevd full opprensing, slik NMF mener er det eneste riktige. Følg med oss!
Utfylling i sjø stanset
Publisert: 12.09.2011
Etter at fylkesmannen i Hordaland ikke fant grunnlag for Norges Miljøvernforbunds klage, gikk saken videre til Miljøverndepartementet. Solheimsviken Næringspark AS har planer om å bygge hotell og messesenter i viken innerst i Solheimsviken. Området mellom Gamle Nygårdsbro og Sjøsettingspiren vil fylles igjen. Norges Miljøvernforbund mener at utbyggers løsning med å fylle masser direkte på eksisterende, sterkt forurenset sjøbunn er uholdbar.
 
Utbygger har valgt en løsning som innebærer å dekke bunnen med en halvmeter grus før utfylling. Slik bunnforholdene er mener NMF at grusen bare vil skyve forurensningen lenger ut i Puddefjorden. Utbygger vil også benytte en siltgardin i øvre vannskikt under arbeidet. Dette mener de skal hindre forurensingen i å spre seg. En siltgardin fanger kun opp større partikler. Tungmetaller og giftstoffer som PAH, PCB, TBT og Kobber vil ikke hindres av en slik løsning. Det blir som å bære vann i et dynetrekk!
 
Et slikt sterkt forurenset område må ryddes opp i. Å dekke over driten med grus og stein er helt uakseptabelt. En bedre løsning ville være å lage en mur som demmer opp området. Viken kan tørrlegges og forurensingen vil kunne fjernes en gang for alle. 
 
NMF krever at gamle miljøsynder rettes opp i ved utbygging. Det som i dag er et fellesareal hvor allemannsretten gjelder blir privat eiendom. NMF ser det slik at utbygger erverver seg privat eiendom fra fellesskapet, og at de derfor må gi mer enn fremtidige skatteinntekter tilbake. 9 september var to av Miljøvernforbundets ansatte i Solheimsviken for å ta egne prøver av sjøbunnen. Prøvene er sendt til analyse.
 
 
Video fra prøvetaking:
 
 
Stenger "nytt" komposteringsanlegg
Publisert: 21.02.2011
Fylkesmannen i Hedmark besluttet fredag å trekke tilbake tilatelsen til komposteringsselskapet Hera Vekst. Bakgrunnen er luktproblemene knyttet til produksjonsprosessen ved Hera Vekst, som siden oppstarten i 2005 har plaget naboene i store deler av Elverum.
 
 
Norges Miljøvernforbund har tidligere stilt krav om at luktproblematikken må opphøre, og at anlegget enten må driftes på en slik måte at det ikke skjennerer eller nedlegges.
 
Hera Vekst AS er et interkomunalt selskap som ble dannet for å kompostere organiskavfall i Elverumsregionen. Selskapet har i tillegg kompostert det organiskeavfallet til Drammensregionen. Selskapet baserte sin drift på en dansk teknologi som ikke var utprøvd tildigere i Norge.
 
Norges Miljøvernforbund har vært kritisk til at man på 5 år ikke har klart å løse de praktiske og mekaniske delene av produksjonen. Ved en inspeksjon på anlegget høsten 2010 luktet det sur kompost, noe som tydet på gal kompostering. Rankene hadde etter furbundets mening en for stor sprik i strøkvaliteten. Strøet som består av oppmalt trevirke, skal sikre tilstrekkelig luftgjennomstrømming slik at avfalle brytes ned uten lukt.
 
Hera Vekst AS har ikke klart å oppfylle Klima- og forurensningsdirektoratets vilkår for videre drift. Utslipp av lukt fra anlegget har blitt vesentlig større enn forutsatt da tillatelsen ble gitt. Tillatelsen trekkes derfor tilbake.
Fylkesmannen mener at Hera Vekst AS ikke har klart å oppfylle Klima- og forurensningsdirektoratets vilkår for videre drift, herunder å dokumentere at luktsituasjonen har blitt vesentlig forbedret. Utslipp av lukt fra anlegget har blitt vesentlig større enn forutsatt da tillatelsen ble gitt.

Tillatelse datert 30. november 2004 trekkes tilbake. Følgende forutsetninger gjelder:
  1. Mottak av våtorganisk avfall skal stanses senest innen 31. mars 2012.
  2. Innlevert avfall skal behandles og fjernes fra området innen 30. juni 2012. Dette gjelder også mellomlagret kompost som ligger til ettermodning.
  3. I avviklingsperioden skal bedriften arbeide for å minimalisere luktproblemene, og luktpanelet skal opprettholdes med månedlig rapportering.
  4. Inntak av avfall skal ikke overstige 20.000 tonn pr år.
  5. Rydding av området må gjennomføres etter nærmere avtale med grunneieren.
Fylkesmannen er klar over at en tilbaketrekking av tillatelsen får store økonomiske konsekvenser for bedriften og eierkommuner i SØIR. Bedriften har imidlertid, fram til dags dato, ikke klart å prosessere kompost med akseptabel kvalitet i forhold til luktutslipp. Fylkesmannen kan vanskelig se at ytterligere tiltak vil kunne bringe luktutslippene ned på et akseptabelt nivå. Fylkesmannen har også vurdert den positive siden ved at anlegget gjenvinner avfall til et nyttig produkt og slik sett oppfyller nasjonale mål om gjenvinning av avfall. Det kan imidlertid ikke oppveie for de ulemper bedriften medfører.
 
 

Strengere krav til opphugging
Publisert: 19.05.2010

Norge skal bli verdensmestre i miljømessig opphugging av oljeinstallasjoner, det er Erik Solheim sin klare målsetning. Norges Miljøvernforbund vinner med det frem med et over 12 år gammelt langt krav om at det må stilles svært strenge krav til opphugging av slike installasjoner.
- Dette er en betydelig miljøseier, det er bare synd at Vats-fjorden allerede har fått alvorlige miljøskade, sier Kurt Oddekalv, leder i Miljøvernforbundet.

Norges Miljøvernforbund har siden 1997-98 krevd at det må stilles langt strengere krav til hvem og hvordan oljeinstallasjonene i Nordsjøen skal hugges opp. Frem til i dag er det Fylkesmennene som har hatt kontrollfunksjonen med slike anlegg, denne oppgaven flyttes nå til KLIF (Klima- og forurensningsdirektoratet).

- Vi skal ha de beste fagfolkene til å foreta kontroller for å sikre de beste standardene som er mulig innen opphugging av oljeinstallasjonene i Nordsjøen, er Miljøvernminister Erik Solheim sitt klare mål. Solheim mener Norge skal ha høye ambisjoner, og ­­- at noe annet vil være latterlig. Miljøvernministeren varsler at det vil bli langt tøffere regler og tøffere kontroller for de som i fremtiden skal demontere oljeinstallasjonene.

Miljøvernforbundet har i over ti år engasjert seg sterkt i planene om opphugging av i overkant av 800 oljeinstallasjoner; installasjoner som er fulle av tekniske innretninger, kjemikalier, miljøgifter, tungmetaller og radioaktivt materiale, stoffer som vil skade miljøet om demonteringen ikke skjer på best mulig måte.

AF Decom Vats er et av fire godkjente norske anlegg som de neste årene skal demontere utrangert installasjoner. Norges Miljøvernforbund sin nærmiljøgruppe på Vats, har de siste årene først jobbet tungt mot et miljøødeleggende anlegg og for at Vats-fjorden skal bli ren, så de siste årene for å avsløre at AF Decom sitt anlegg har brutt tillatelsen gjentatte ganger.

I slutten av august 2009 avslørte Miljøvernforbundets nærmiljøgruppe at giftige stoffer gikk rett i sjøen fra lektere, noe som er brudd på utslippstillatelsen. Utslippet kom fra plattformdeler fra Ekofisk som i over en måned har vært lagret på lektere ved kai i Vatsfjorden, uten at regnvannet har blitt samlet opp og renset før det har gått i sjøen. Fylkesmannen i Rogaland støtter Miljøvernforbundet og mener at AF Decom bryter utslippstillatelsene ved å la plattformdeler ligge på lektere, uten å samle opp og rense regnvannet før det havner i sjøen.

I februar i år ble AF Decom politianmeldt av Norges Miljøvernforbund på bakgrunn av at selskapet behandler og lagrer radioaktivt avfall. Leder for Norges Miljøvernforbund, Kurt Oddekalv, mener Statens Strålevern har latt seg presse av AF Decom til å få lagre radioaktivt avfall uten at saken har vært ute på offentlig høring. 

Motstanden har ført til at lokale representanter i Miljøvernforbundets lokale nærmiljøgruppe i 2009 fikk sprengt postkassen, samt mottok drapstrussel i form av hvitt pulver i posten 

Les også:
Kravbrev om gjennomgang
Miljøtokt 2009 besøkte Vats

Linker til saken
Mottok hvitt pulver http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/haugaland/1.6770444

Mener AF Decom bryter tillatelsen http://www.h-avis.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090831/NYHETER/640102902/1284/KOMMUNE15 
Bryter tillatelsen http://www.h-avis.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090904/NYHETER/957705201/1284/KOMMUNE15


Bergen kommune stanset utkjøringen av forurensende kloakkslam
Publisert: 18.05.2010
Bergen kommune har etter krav fra Norges Miljøverforbund stanset utkjøringen av kloakkslam til skogsveiene i Totland-området. - Denne saken er et eksempel på at man ikke bør la kommunen få ha ansvar for kloakken, sier Oddekalv til Fanaposten.
Hygienisert kloakkslam har i en årrekke blitt brukt som gjødsel langs nye skogsveier i Bergen (bl.a. i Hordnesskogen i Fana, strekningen Totland – Bontveit samt pågående bygging Fjellbirkeland - Totland). Kloakkslammet som benyttes hygieniseres ved tilsetting av ulesket kalk som blandes inn i slammet. Rådgivende Biologer har beregnet at det vil bli benyttet omtrent 300 tonn slam pr. kilometer vei, inneholdende 0,5 kg kvikksølv, 0,7 kg bly og 0,15 kg kadmium. Dette kommer i tillegg til de betydelige mengder tungmetaller og hormonhermere og bakterier og parasitter som koliforme bakterier og Giardia som er inneholdt i treflisen.

Norges Miljøvernforbund (NMF) gjorde Bergen Kommune oppmerksom på forholdene ved å kreve bruken av slikt kloakk/avløpsslam stanset allerede i våre brev først til partigruppene i Bergen kommune 15.01.2004 og senere av 07.03.2005 til daværende byråd Trude Drevland. I tillegg til ovennevnte informasjon om slammets innhold ble det i brevet gjort oppmerksom på følgende:

”NMF frykter utlekking og avrenning av forurensninger til drikkevann med tilknytning til nedenforliggende bebyggelse.”

18.06.2009 politianmeldte NMF Bergen Kommune for dumping av forurensende kloakkslam, som kan være årsaken til at lokalt brønnvann blir ødelagt. Kalandsvannet er trolig også blitt forurenset pga bruk av kloakkslam på Totland. Nylig fikk leder i Orrtua veilag, Terje Håvardstun, en telefon fra leder i Bergen Vann KF, Geir Trengereid med beskjed om at slamkjøringen stopper inntil videre. Dermed vil også veibyggingen kunne stoppe opp på sikt. - Dette er et eksempel på at man ikke bør la kommunen få ha ansvar for kloakken, sier Oddekalv til Fanaposten.

Statens Vegvesen må ta ansvar for AutoPASS-brikkeretur
I løpet av våren blir 600 000 AutoPASS-brikker til 30 000 kilo EE- (elektro-elektronisk) avfall. Statens Vegvesen, som har ansvaret for AutoPASS-ordninga, sender i disse dager ut nye brikker og oppfordrer kundene til å levere den gamle brikken til butikker som tar imot elektronisk avfall, eller til avfallstasjoner som tar imot EE-avfall.

Norges Miljøvernforbund (NMF) mener det er en uakseptabel løsning at 600 000 abonnenter skal måtte levere brikken på denne måten.

I løpet av våren blir 600 000 AutoPASS-brikker til 30 000 kilo EE- (elektro-elektronisk) avfall. Statens Vegvesen, som har ansvaret for AutoPASS-ordninga, sender i disse dager ut nye brikker og oppfordrer kundene til å levere den gamle brikken til butikker som tar imot elektronisk avfall, eller til avfallstasjoner som tar imot EE-avfall.

Norges Miljøvernforbund (NMF) mener det er en uakseptabel løsning at 600 000 abonnenter skal måtte levere brikken på denne måten.

- Dette er å si ifra seg ansvaret for det miljøfarlige EE-avfallet, sier Snorre Sletvold, nestleder i Norges Miljøvernforbund.

Hver Autopass-brikke veier ca. 50 gram. Inne i brikken er det et lite datakort med batteri og datachip. Det vil si at det høyst sannsynlig er både bromerte flammehemmere, kvikksølv og bly i denne typen brikke. Dette er avfall som skal returneres på lik linje med annet elektronisk avfall, noe AutoPASS riktignok opplyser om, men som man ikke tar noe ansvar for.

AutoPASS/Statens Vegvesen har ikke et fullgodt retursystem for brikkene, og NMF frykter nå at flere tonn med miljøfarlig elektronisk avfall havner på avveie. Bombrikker er småelektronikk, og erfaring tilsier at småelektronikk har en tendens til å havne i søpla fordi forbrukeren slurver.

Returordninga kunne vært gjennomført på flere måter:
- returkonvolutt
- innsamlingsbeholdere ved bomstasjon

Bombrikken eies av Statens Vegvesen, og dermed er det Statens Vegvesen som må ta ansvaret for at brikkene kommer i retur. Brukere av AutoPASS er abonnenter, de låner kun brikken og betaler etter bruk. For å kunne bli abonnent betales det et depositum ved inngåelse av kontrakt. Statens Vegvesen har dermed ansvaret for det elektroniske søplet. De kunne løst dette ved at abonnenten må betale ekstra dersom den gamle ikke leveres inn, det ville motivere til retur.

Norges Miljøvernforbund krever at Statens Vegvesen stopper utsendelsen av nye bombrikker inntil en god returordning er på plass. De som har fått brikken, må tydelig opplyses om at denne må leveres tilbake.

Plastgjenvinning ER miljøvennlig
Publisert: 03.03.2010
F orskningsleder Annegrete Bruvoll fra Statistisk Sentralbyrå påstår at klimanytten i å materialgjenvinne plastemballasje er minimal, og at det er like greit å bare brenne plastenl. Dette vitner om sneversyn og er en feilvurdering fra Bruvoll's side, mener Miljøvernforbundet. Materialgjenvinning av plastemballasje er optimalisert utnytting av en ikke-fornybar ressurs, og det reduserer klimautslippene.
Det går med ca to kilo olje til å lage en kilo plast, og med tanke på at ca 6 % av verdens olje og gassproduksjon går med til plastproduksjon er nok de fleste enige i at det er lurt både økonomisk og miljømessig å gjenvinne plast. Forskningsleder Annegrete Bruvoll fra Statistisk Sentralbyrå mener at potensialet for kutt i klimautslippene er størst innen oljeutvinningen, hvilket er helt riktig. Imidlertid argumenterer Bruvoll for at selv om alt norsk plastavfall gjenvinnes, vil dette kun tilsvare rundt 0,3 prosent av det norske oljeuttaket. Norges Miljøvernforbund mener at tall som dette gir en feilaktig indikasjon på at plastgjenvinning er bortkastet. Tallene vitner mer om hvor enormt mye olje Norge egentlig produserer, og burde istedenfor være en klar indikasjon på at oljeutvinningen må reduseres.
 
Plastemballasjen som kildesorteres i Norge kommer enten fra næringsliv eller husholdninger. En god del av den plastemballasjen som samles inn fra næringslivet er nå så verdifull at den representerer en etterspurt handelsvare som kjøpes og selges over hele verden for å brukes i nye produkter. Når det gjelder plastemballasje fra husholdningene er det litt mer komplisert siden man med unntak av panteflasker da samler inn alle typer plastemballasje. Denne plastemballasjen må sorteres i forskjellige kvaliteter før den kan gjenvinnes, og dette fordyrer prosessen. I et snevert økonomisk perspektiv er det derfor selvsagt billigere å brenne plasten, men i et økologisk perspektiv er det like selvsagt at kildesortering er det beste. Materialgjenvinning av plastemballasje er optimalisert utnytting av en ikke-fornybar ressurs, og det reduserer klimautslippene.
 
I 2007 utførte instituttet Østlandsforskning en livssyklusanalyse for plastemballasje, hvor det kom fram at materialgjenvinning av plastemballasje er det miljømessig sett klart beste valget, også når man medregner frakten av plastemballasjen. Det er langt mer energikrevende å produsere ny plast fra olje eller gass enn å gjenvinne materialene. For hvert tonn plastemballasje som materialgjenvinnes sparer vi ca. 840 kg CO2-ekvivalenter. Når det gjelder energiforbruk viser analysen at også her gir materialgjenvinning det beste energiregnskap med en energibesparelse på 13 200 kWh/tonn. Norge har dessuten forpliktet seg til å følge EU-direktiver om innsamling og gjenvinning av avfall.

Grønt Punkt Norge melder at plastgjenvinningen i Norge er i ferd med å stige til nye høyder. I 2009 ble over 34 % av plastemballasjen som ble brukt i Norge materialgjenvunnet, noe som er over det nasjonale målet. I tillegg ble ca 50 % energiutnyttet. I rene tall betyr dette at så mye som 46 084 tonn ble materialgjenvunnet, men 67 003 tonn ble energiutnyttet. Til sammen ble 113 206 tonn plastemballasje gjenvunnet. Dette er særdeles gode tall, ikke minst med tanke på finanskrisen som oppsto i 2008, og hadde stor påvirkning på markedet frem til sommeren 2009. Kort sagt så sank etterspørselen etter bruk plastemballasje, ikke minst i Kina. For å sikre gjenvinningen og innsamlingssystemene innførte Grønt Punkt Norge et midlertidig krisetillegg for innsamling av plastemballasje fra næringsliv i desember 2008. Krisetillegget varte frem til sommeren 2009 og bidro sterkt til at hjulene ble holdt i gang.

Til sammen ble det i 2009 brukt nesten 135 000 tonn plastemballasje i Norge. Da er EPS (Isopor®), og plastemballasje som har inneholdt farlige stoffer holdt utenfor. Totalt ble det materialgjenvunnet 6 336 tonn mer plastemballasje i 2009 enn 2008. Målet for 2010 er å kommer opp i 75% materialgjenvinning av innsamlet mengde. Ved utgangen av 2009 begynte også Oslo kommune med innsamling av plastemballasje fra husholdningene, noe som i løpet av kort tid vil medføre økte volumer.

Anmelder AF Decom Miljøbase Vats og Statens Strålevern
Publisert: 18.02.2010
Norges Miljøvernforbund anmelder både Statens Strålevern og AF Decom til politiet for brudd på regler ved opphogging av oljeplattformer i Vats.
 
AF Decom, som hugger opp gamle oljeplattformer og andre offshoreinstallasjoner på sitt anlegg på Vats i Vindafjord, er nå blitt politianmeldt av Norges Miljøvernforbund på bakgrunn av at selskapet behandler og lagrer radioaktivt avfall. Leder for Norges Miljøvernforbund, Kurt Oddekalv, mener Statens strålevern har latt seg presse av AF Decom til å få lagre radioaktivt avfall uten at saken har vært på offentlig høring.
Behandlingsmetoden som benyttes ved AF Decom's anlegg i Vats er skjærebrenning og kutting, og begge prosessene frigjør radioaktivitet. -Boring på havdypet trekker opp radioaktive stoffer som fester seg i blant annet rør på oljeplattformene som hogges opp. Når dette skjæres opp, frigis radioaktive isotoper til luft, og videre til mennesker i nærheten, sier NMF-leder Kurt Oddekalv. Dette er således et grovt brudd på forurensingsloven.
 
Oddekalv mener Statens Strålevern har latt seg presse av AF Decom til å få lagre radioaktivt avfall uten at saken har vært på offentlig høring. Dette kan dreie seg om avfallsmengder fra 5 til 50 tonn. Derfor politianmeldes også Statens Strålevern, for grove brudd på forvaltningsloven, for tjenesteforsømmelse og uforstand i tjenesten ved å unnlate å legge AF Decoms søknad om utvidelse av lagring av radioaktivt avfall ut på offentlig høring. Både Statens Strålevern og AF Decom sier til NRK at de tar saken til etterretning.

Elektronikkbransjen tar "grønne" grep
Publisert: 09.02.2010
De siste årene har mange av verdens ledende produsenter av datamaskiner, mobiltelefoner, fjernsynsapparater og spillkonsoller gjort forbedringer når det gjelder kjemikaliepolitikk, grad av resirkulering, energieffektivitet  og klimautslipp.

Etter hvert som elektronikkbransjen produserer og lanserer såkalte ”grønne produkter”, har miljøorganisasjonen Greenpeace fulgt opp med kvartalsmessige ”Green Products Survey”. Disse rapportene har i vesentlig grad bidratt til å motivere mange elektronikkprodusenter til å ta et større miljøansvar. I tillegg er det tydelig at konkurransen om å produsere de mest miljøvennlige produktene tetner til - en slags "race-to-the-top"-effekt. I den siste rapporten av desember 2009 går Sony Ericsson og Nokia til topps som de grønneste produsentene, med Philips og Apple like bak. Samsung, Dell, Lenovo og LGE får dårligst score i denne undersøkelsen.

Sony Ericsson har gradvis faset ut bruken av de fleste farlige materialer, og mobiltelefonene i GreenHeart-serien deres er tilnærmelsesvis helt frie for PVC, ftalater, beryllium, bromerte flammehemmere og antimoner. Mobiltelefonene inneholder minst 50% resirkulert plast og er lakkert med vannbasert lakk, dette reduserer eksponeringen for flyktige organiske forbindelser (VOC). Telefonene leveres i optimalisert emballasje som inneholder mindre papir, og en elektronisk brukerhåndbok i telefonen erstatter papirversjonen. Sony Ericsson satser på å redusere sine CO2-utslipp med 20 prosent innen 2015. 

Les mer om Green Products Survey her

Anmeldte Bergen Kommune for dumping av kloakkslam
Publisert: 22.12.2009
Norges Miljøvernforbund (NMF) anmeldte 18.06.2009 Bergen Kommune for dumping av kloakkslam i samme område som Bergen kommune nå er anmeldt for dumping av kreftfremkallende kunstgressmatter, og NMF blir svært fortvilet og opprørt over at kommunen benytter slike miljøskadelige masser som bunndekke for skogsveier i Bergens vakre naturområder.

Flere av de nyeste skogsbil/tur veiene i Bergen (bl.a. i Hordnesskogen i Fana, strekningen Totland – Bontveit samt pågående bygging Fjellbirkeland - Totland) er bygget ved bruk av kloakk/avløpsslam som bl.a. inneholder tungmetaller, hormonhermere og bakterier og parasitter som koliforme bakterier og Giardia. Dette er uomtvistelig miljøgifter og smittefarlige bakterier som utgjør et forurensnings/helse problem og som rammes av forurensingsloven og forskrift om miljørettet helsevern.

NMF minner også om påvisningen av parasitten Giardia i Svartediket med påfølgende epidemi og finner derfor sterke grunner til å stille spørsmål om bruken av kloakkslam ved bygging av skogsbilveier i nedslagsfeltet til drikkevann i Bergensområdet.

Norges Miljøvernforbund har ved selvsyn og gjennom lokal informasjon opplysninger som tilsier at akkurat dette nå skjer i området Totland. Avrenningen skjer til bekker og små elver på begge sider av ”vannskillet”. Spesielt ille blir dette ettersom nesten all bebyggelse i området er avhengige av egne brønn som drikkevannskilde.

Norges Miljøvernforbund gjorde Bergen Kommune oppmerksom på forholdene ved å kreve bruken av slikt kloakk/avløpsslam stanset allerede i våre brev først til partigruppene i Bergen kommune 15.01.2004 og senere av 07.03.2005 til daværende byråd Trude Drevland. I tillegg til ovennevnte informasjon om slammets innhold ble det i brevet gjort oppmerksom på følgende:

”NMF frykter utlekking og avrenning av forurensninger til drikkevann med tilknytning til nedenforliggende bebyggelse.”

Rådgivende Biologer har beregnet at det vil bli benyttet omtrent 300 tonn slam pr. kilometer vei, inneholdende 0,5 kg kvikksølv, 0,7 kg bly og 0,15 kg kadmium. Videre har Norsk Forskningsråd (Forskningsprogram om Økotoksologi) har også funnet at bl.a. fisk som eksponeres for utslipp fra kloakkrenseanlegg får hormonforstyrrelser på grunn av dette.
Norges Miljøvernforbund krever at Bergen kommune foretar en opprydning i området omgående, - med oppgraving og destruering av kunstgressmattene og kloakkslammet på en miljømessig forsvarlig måte.

Miljøseier: tankanlegg ved boligstrøk stenges.
Publisert: 25.02.2010
Norske Shell/Nynæs har besluttet å stenge og demontere butimen-tankanlegget som ligger kloss opptil et boligstrøk i Larvik. I et brev til SFT høsten 2009 krevde Norges Miljøvernforbund (NMF) en umiddelbar stenging og opprydding av butimen-tankanlegget. -Vi er svært fornøyde med vedtaket, dette anlegget har ingen tilhørighet rett ved et boligområde, og anlegget er svært nedslitt, sier Kurt Oddekalv, leder i NMF.
Norske Shell/Nynæs har besluttet å stenge og demontere butimen-tankanlegget som ligger kloss opptil et boligstrøk i Larvik. I et brev til SFT høsten 2009 krevde Norges Miljøvernforbund (NMF) en umiddelbar stenging og opprydding av butimen-tankanlegget. Bakgrunnen er utslipp over grenseverdiene av helseskadelige stoffer svært nær boligbebyggelse, samt mangler som er avdekket ved anleggets drift.
 
-Vi er svært fornøyde med vedtaket, dette anlegget har ingen tilhørighet rett ved et boligområde, og anlegget er svært nedslitt. Sammen med naboene i området har vi jobbet i fire med denne saken, og er nå omsider er kronet med seier, sier Kurt Oddekalv, leder i NMF. Miljøvernforbundet Larvik og Nabogruppen var av den oppfatning at anlegget til Norske Shell/Nynæs drives ulovlig. Larvik Kommune manglet ROS-analyse og beredskapsplaner, noe som gjorde at driften etter NMF sitt syn var i strid med Internkontrollforskriften.
 
Det ble utarbeidet en helserapport fra Skien Telemark Sykehus basert på de forhold som foreligger som stadfester altfor høye verdier av utslipp, samt helseplager som følge av det samme. Noen av naboene har vært inne til undersøkelse, grunnet langvarige helseproblemer. Nevrolog Kloster ved Sykehuset i Tønsberg understøtter også sannsynligheten for helseplager grunnet utslippene.
”Anlegget har ifølge rapporter alt for høyt utslipp av en rekke helsefarlige stoffer, og vi viser i den sammenheng til tidligere innsendt målerapport fra Hjelp24 og Molab as. Denne viser at så og si alle målinger ligger langt over grenseverdiene, og da kun fra 1-2 tanker. Dette er den første målingen som er utført ved anlegget noen gang gjennom 60 år. Denne målingen kom som følge av krav om informasjon fra Yrkeshygenisk avd. Skien-Telemark Sykehus.” heter det i kravet til SFT. Naboer i området er lei av å være syke, med kvalme og ekstrem hodepine, generelt dårlig allmenntilstand hver eneste dag, samt belastningen med utrygghet både hva gjelder senskader og eventuelle ulykker grunnet manglende beredskap og dårlig vedlikehold, samt et gammelt anlegg som lekker over alt.
 
Arbeidet mot anlegget startet i 2006, i form av å kjempe mot at det skulle lagres tungolje på de nedslitte tankene til norske Shell. Dette var en delseier man vant frem med, og man valgte å kjøre på videre for å få anlegget fullstendig stengt, noe som man nå har vunnet frem med.

Kampanje Miljøgifter og avfall

Miljøgifter
Betydelige mengder miljøgifter har gjennom de siste 100 år blitt tilført naturen. Tilførselen til naturen har bl.a skjedd gjennom direkte utslipp fra industrien, ved bruk av bekjempingsmidler mot skadeinsekter, lekkasjer fra avfallsdeponier og som biprodukter ved forbrenning av avfall. Norge er også nedfallsområde for en rekke miljøgifter som kommer fra andre deler av kloden via luft- og havstrømmer.

Organiske og uorganiske miljøgifter
Miljøgifter kan grovt deles i 2, organiske og uorganiske miljøgifter. Uorganiske miljøgifter omhandler tungmetaller som f.eks kvikksølv, kobber, arsen, bly og kadmium. Disse miljøgiftene er ikke fettløslige men kan oppkonsentreres i spesielle organ i kroppen på dyr og mennesker. Miljøgiftene er farlige for økosystemene ved høye konsentrasjoner og kan føre til lokale miljøproblem. Organiske miljøgifter er eksempelsvis Polyklorerte bifenyler (PCB), Dioksiner, Brommerte flammehemmere (BF) og Tributyltinn (TBT). Organiske miljøgifter er fettløslige og brytes sakte ned i naturen. Miljøgiftene representerer et betydelig miljøproblem både nasjonalt og internasjonalt. Giftvirkninger relatert til klorerte organiske miljøgifter (organokloriner), blir ofte først oppdaget etter oppkonsentrering i toppen av næringskjeden. Slike effekter kan være reproduksjonsforstyrrelser, reduksjon av immunforsvar, reduksjon av tykkelse på eggskall hos fugler, sammenvoksing av livmor hos sel, økt abortering hos ulike pattedyr eller skader på skjelett hos fisk.

 

PCB - alvorlig miljøgift
Siden 1966, da PCB første gang ble oppdaget i naturen, har miljøgiften blitt funnet i nærmest alt biologisk materiale på jorden. Miljøgiftene transporteres fra industriområder nordover til Arktis med luft og havstrømmer, der Svalbard er et av hovednedfallsområdene. Det man før trodde var uberørt natur viser seg idag å være nedfallsområde for en av de mest alvorligste miljøgiftene man vet om, PCB. At PCB, sammen med de andre organokloriner, er fettløslige gjør at det arktiske dyrelivet er spesielt sårbart, da dyrene har mye spekk og fettvev. PCB og andre organokloriner akkumuleres derfor lett i spekk og fettvev hos dyrene

Hovedinntaket av organokloriner skjer via føden, noe som gjør at man idag finner urovekkende høye verdier av bl.a PCB hos dyr øverst i næringskjeden, som f.eks isbjørn, fjellrev og polarmåke. Hval som f.eks beiter på krill (krepsdyr) har et betydelig lavere inntak av organokloriner enn hval som beiter på sild. Nivået av PCB varierer også fra individ til individ avhengig av alder, kjønn, helsetilstand og fødevalg. Generelt vil nivået av PCB øke med alderen på dyret, samtidig som at hanner vil ha et høyere nivå enn hunner. Årsaken er at hunner skiller ut organokloriner, deriblandt PCB, gjennom placenta og morsmelk til kalven. Polarmåke og Svartbak som beiter på andre fugler og på egg hos disse, har høyere verdier av PCB enn individer som bare spiser fisk. Analyser av isbjørn viser et gjennomsnittlig nivå av PCB i spekk på nærmere 25 mg/kg (Skåre J.U.,1995). Dette gjør at man kan forvente reproduksjonsproblemer hos isbjørn i fremtiden. Til sammenligning blir avfall i Sverige, som inneholder PCB behandlet som spesialavfall, mens i Norge, Danmark, Finland og Island blir avfall som inneholder mer en 50 mg/kg PCB behandlet som spesialavfall. Landene, unntatt Danmark og Norge, har imidlertid grenseverdier for anbefalt daglig inntak av PCB-forurenset mat.

Tributyltinn
Tributyltinn(TBT)- og trifenyltinnforbindelser (TFT) er tinnorganiske forbindelser som brukes som bunnstoff til båter for å hindre begroing av skroget. TBT/TFT tilføres miljøet ved gradvis utlekking fra bunnstoff på skipsskrog, samt ved utslipp fra bunnstoff i forbindelse med ulike dokkaktiviteter på skipsverft, eksempelvis sandblåsing og ny påføring av bunnstoff på skip.

Stoffene er klassifisert som miljøskadelige og er meget giftige for vannlevende organismer. Stoffene er også veldig giftige for varmblodige dyr. I tillegg kan de forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet fordi de er tungt nedbrytbare og hoper seg opp i organismen.

FNs maritime organisasjon IMO har vedtatt forbud mot bruk av tinnorganiske forbindelser fra år 2003. Fra år 2005 er det ikke tillatt å ha bunnstoff på båter, inneholdende tinnorganiske forbindelser. Tiltross for dette vil det skje en ytterligere spredning av disse miljøgiftene i naturen. Bakgrunnen for dette er at sedimenter på og omkring skipsverft langs hele kysten er forurenset med tinnorganiske forbindelser. Så lenge disse sedimentene ikke fjernes vil disse fortsatt være en kilde til fortsatt spredning av miljøgiftene. En rekke av landets skipsverft har ikke forsvarlig behandling av blåsesand fra virksomheten. Tinnorganiske forbindelser vil derfor fortsatt tilføres naturen.

Dioksiner
Polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og polyklorerte dibenzofuraner eller dioksiner er et biprodukt av menneskapte termiske prosesser, det vil si forbrenningsprosesser der klor og karbon er tilstede. Branner, industriprosesser og forbrenningsanlegg er alle mulige kilder til dioksinutslipp. Forbindelsene er giftige, lite biologisk nedbrytbare og akkumuleres i næringskjeden. Eksponering av dioksiner kan føre til hudutslett og redusert immunforsvar hos mennesker og dyr. Langvarig eksponering har vist seg å kunne føre økt hyppighet av kreft. Det finnes ingen nedre grense for helseskader ved dioksinforurensing. Mennesker eksponeres hovedsakelig for dioksiner via fet fisk og meieriprodukter. Mange fjorder som er forurenset med dioksiner har derfor kostholdsrestriksjoner. Det er direkte helseskadelig å spise fisk eller krabbe som er forurenset med dioksiner. I enkelte områder er det også funnet dioksiner i morsmelk.

Mastrevik: Nok en utbygging planlegges på forurenset grunn
Publisert: 13.04.2012
Etter en inspeksjon i området, samt gjennomgang av omsøkt reguleringsplan, finner vi en rekke alvorlige mangler som ikke er tatt hensyn til i planen. Her var tidligere et skipsverft, Mastrevik Mekaniske as, som var blant de mest forurensende virksomhetene i området.  Skipsverftet som var eid av samme person som i dag eier tomten, har sluppet ut store mengder gift rett i havet. Under befaringen kunne NMF se at området var utfylt med blåsesand i deler av området, som vi vet inneholder farlige miljøgifter! Det var urovekkende lite vekst i strandsonen utenfor. (Se beskrivelse av giftstoffer)
Norges Miljøvernforbund (NMF) krever slamsuging av havbunnen i Mastrevik og forsvarlig håndtering av dette på land. I tillegg krever NMF at områdets kystlandskap ivaretas. Det innebærer krav om en atskillig mer skånsom utbygging.
 
Norges Miljøvernforbund frykter sterkt at farlige giftstoffer som TBT, PAH, PCB og Kvikksølv nå svever i vannmassene og blir tatt opp i næringskjeden. Dette pga av industrivirksomheten som har foregått her tidligere. Det er derfor helt nødvendig at det gjøres en full opprenskning i bukten før noen som helst utbygging. Det er også helt nødvendig å gjøre dette på en korrekt måte for å hindre videre forurensing under arbeidet. Hele bukten,  som markert som område D og E i dokument fra Sivilingeniør Vidar Mjøs datert 18/11-2011 må slamsuges for giftstoffer. Byggefelt D må ryddes opp for miljøgifter (på land). To områder er her allerede delvis utfylt, mye skjuler seg mest sannsynlig i massene. Derfor krever vi også at dette ryddes opp i. Se oppslag i lokalavisen Strilen.

Hele knausen i område B i samme dokument, må bevares av hensyn til kystlandskapet. Hele utbygningsprosjektet vil i dette landskapet bli altfor dominerende dersom knausen som skjermer for innsyn mot industriområdet fjernes. Som en følge av dette må felt B5 tas helt ut av bygningsplanen av visuelle hensyn. 

Vi vil på de neste sidene gi en kort beskrivelse av konsekvensene av disse antatte giftstoffene, som ved utbygging uten opprydding, vil fortsette å forurense sjøen og dermed spre gift som både vil ramme mennesker og dyr;

PCB (polyklorerte bisfenyler), www.snl.no/polyklorerte_bifenyler
PCB er en gruppe syntetiske klorforbindelser. De er giftige og tungt nedbrytbare. PCB brytes langsomt ned i naturen og har derfor lang oppholdstid i miljøet. PCB bedømmes som en av verdens farligste miljøgifter, og i Norge står stoffet på listen over prioriterte miljøgifter der utslippene skulle stanses innen år 2005. Forbindelsen er tungt løselig i vann men løselig i fett og går derfor lett inn i næringskjeden hvor den oppkonsentreres i organismer høyt oppe i næringspyramiden, f.eks. rovdyr, rovfugler og mennesker. PCB antas å ha kroniske giftvirkninger på både vann og landlevende organismer, selv i små konsentrasjoner. Reproduksjonsforstyrrelser er dokumentert hos sjøpattedyr. Adferdsforstyrrelser, nedsatt immunforsvar og skader på arvestoffet er blant dokumenterte virkninger hos andre dyr. PCB brytes i dyr ned til forbindelser som har høy østrogen-aktivitet. Hos mennesker virker forbindelsen irriterende på huden og kan gi skader på denne, øyne og indre organer. Dyreforsøk har vist at PCB er kreftfremkallende.
PCB-molekylet kan fraktes gjennom vann og luft, men det binder seg først og fremst til fettvev. Ettersom PCB binder seg til fett, vil konsentrasjonen i et levende individ være større enn i dets omgivelser. En fisk inneholder altså mer PCB enn vannet den svømmer i. Følgelig er det uakseptabelt å ikke kreve slamsuging av området.

TBT (tributyltin)
TBT, er en giftig, kjemisk forbindelse som siden 1960-årene har vært brukt i begroingshemmende midler (bunnstoff) på båter.  www.snl.no/tributyltinn TBT er en miljøgift med hormonforstyrrende egenskaper. Det er dokumentert sterilitet, dvergvekst og redusert formeringsevne hos marine livsformer som snegler og muslinger, som følge av TBT-forurensning.
Bare avrenningen av TBT fra skip i trafikk i Nordsjøen gjør at man bare finner hunnsnegler av purpursneglen i de mest benyttede seilingsledene ! TBT er noe av det minste og letteste støvet i sjøen. Det er et stoff som NMF vet at det vil være umulig å forhindre at lekker, også om man tildekker dette. Dekkes et lettere stoff med et tyngre stoff så vil det letteste stige opp over tid. Bevegelsene i havet gjør at det vil være umulig å hindre TBT i å fortsette å lekke. NMF anser TBT for å være et av de aller farligste stoffene vi utsettes for !

Polyaromatiske hydrokarboner (PAH)
Polyaromatiske hydrokarboner (PAH) har litt forskjellige kjemisk-fysiske egenskaper avhengig av den kjemiske strukturen. Den minste av alle PAH, naftalen, kan til en viss grad løses i vann og fordamper lettest av alle PAH. Større PAH-forbindelser har veldig lav vannløselighet og mindre flyktighet. Derfor finnes PAH som oftest ikke i store mengder i vannmassene, men de kan knytte seg (sorberes) til større organiske partikler (som for eksempel plankton). I denne
formen vil PAH som regel enten være spist av marine organismer eller begravd i sedimenter. Alle PAH er lipofile (løses bra i fett), og kan derfor bioakkumuleres, dvs. lagres i fettholdige kroppsorganer, som lever hos fisk. Enkelte PAH kan metaboliseres av noen marine organismer og fjernes dermed effektivt fra kroppen, mens andre samles opp i leveren i løpet av livet. Det kan føre til forskjellige skader, siden mange PAH er toksiske (giftige) og kreftfremkallende, som for eksempel benzo[a]pyren. PAH kan nedbrytes av bakteria, men dette skjer sakte, og mindre effektivt i arktiske områder enn i sør. I sedimenter blir PAH derfor bevart i lang tid og man kan studere trendene i tilførsel av PAH ved å analysere dype underjordiske sedimenter.

Kvikksølv  www.snl.no/kvikksølv
Det har vist seg at mikroorganismer i bunnslam kan overføre metallisk kvikksølv særlig til metylkvikksølv som blir tatt opp av plante- og dyreorganismer. Slike metallorganiske forbindelser er meget giftige, og man vet at de skader hjerneceller. Minamata var en typisk fiskerby da en kjemisk fabrikk (Chisso) ble etablert. Fabrikken slapp ut store mengder kvikksølv som forurenset hovedmatkilden for byens befolkning: fisk og skalldyr. I perioden 1953–60 ble det registrert 43 døde og hundrevis med alvorlige misdannelser etter kvikksølvforgiftning i sentralnervesystemet. Forgiftningen fikk senere navnet Minamata-sykdom og var bakgrunnen for at det ble satt strenge restriksjoner på kvikksølvutslipp etter denne ulykken. Kvikksølv er et veldig mobilt giftstoff som ikke vil binde seg til andre stoffer i bunnslammet. Derfor er det nødvendig å få det trygt lagret på land.

Konklusjon
Reguleringsplanen må anses som et forsøk på tilbakeholdelse av informasjon og/eller direkte villeding av allmennheten. Utbygger Arnt Brandtun og Austrheim kommune har såpass mye bakgrunnskunnskap at de vet at området er sterkt forurenset og vi finner det betenkelig at opprydding ikke er nevnt med ett ord.
NMF krever med dette følgende:
1) NMF krever slamsuging samt fjerning av forurensede masser i område B og E i reguleringsplanen, eventuelt innstøpning av disse i reguleringsområdet. Dette for å stoppe giftlekkasjene for godt.
2) Opprydning på land med masseutskfitelse på område D samt foran den stor skipsbyggehallen.
3) Knausen på felt B5 må bestå og de 6 enhetene med lavblokker tas ut av planen.
For å løse giftproblemet må bunnen slamsuges og massene lagres forsvarlig i et deponi på land. Det ideelle vil være å sile av vannet og rense det slik at volumet blir redusert og dermed krever mindre lagringsvolum. Den gjenværende massen kan da deponeres, fortrinnsvis i et lukket deponi. Det er også særdeles viktig at sjøvannet som siles av ikke slippes ut i havet igjen, uten at det er testet at giftstoffene er så godt som fjernet. Slamsuginen utenfor Håkonsvern var et eksempel på hvordan dette bør gjøres. Vi vil også minne om at massene i Mastrevik utgjør marginale deler av det som der ble slamsuget og også er det på grunnere vann. Noe som skulle tilsi at dette kan gjøres til uten problem til overkommelige kostnader. Eneste forsvarlige alternativ til landdeponi er en innblanding med betong som på denne måten binder slammet. Dette har blitt benyttet i Finland.
Miljøvernforbundet avdekker ulovlig dumping på Søfteland
Publisert: 12.04.2012
Den 25.02.2011 og 26.03.2012 fant Norges Miljøvernforbund store mengder gummigranulater på avveie og tydelige spor etter det som må kunne kalles en svært forurensende praksis ( Se bilder i artikkelen).  På stedet ser man tydelig at gjerdet er åpnet og store mengder snø med betydelig innhold av gummigranulater fra oppmalte bildekk og lignende har blitt brøytet direkte ut i Oselven gjennom hele vintersesongen 2011-2012 og sannsynligvis over flere år tilbake.
Gummigranulater benyttes i denne typen kunstgress for og øke dempningen mot underlaget, og benyttes som innfyll i ”gresset” for å gi dette ønsket struktur og konsistens. Gummigranulater produsert av oppmalte bildekk som det her er snakk om inneholder som kjent blant annet PCB, PAH, ftalater og alkylfenoler, granulatene synker til bunn i elver og vassdrag og blir i dette tilfellet liggende og migrere direkte i og til nedstrøms gytefelter i Oselven. Dette er giftstoffer man i en årrekke har lagt seg i selen for å begrense spredningen av, mens man på denne og andre idrettsbaner tillater disse stoffene å ligge eksponert for vær og vind med den avrenningen dette medfører. I tillegg benytter Stilvoll idrettsplass en særdeles dårlig praksis når de dumper store mengder med granulater direkte ut i et varig vernet vassdrag.                                          
Et annet moment som også bør vurderes er innånding, svelgning og hudeksponering ved idrett, lek og opphold på og ved baner hvor det er benyttet kunstgress med denne typen innfyll. Ved labratoriemålinger gjort i Manglerudhallen ble det funnet 234 forskjellige kjemiske forbindelser i ulike konsentrasjoner. Disse stoffene er blant annet 4-metyl-2-pentnon, benzothiazol, isomere av xylen, toluen, oktenal, aceton, styren og dodekan. Hovedkilden til disse funnene ble oppgitt å være gummigranulat av samme type som ved Stilvoll idrettsanlegg. Målingene det vises til over er riktig nok gjort i et innvendig miljø men det bekrefter at alle tenkelige kjemiske stoffer migrerer fra granulatene og ut i omgivelsene. Skal man la barn og unge utsettes for denne kjemiske hverdagen vi ikke kjenner konsekvensene av bare for at idrettslaget skal spare penger på våre barns bekostning? Og hva så med Oselven og dennes allerede hardt pressede elvefauna? Er kunstgress uansett type fyll den riktige veien og gå for slike anlegg?
 
Problemstillingen kunne enkelt vert unngått ved endrede brøyteprosedyrer og overgang til et alternativt granulat. Et alternativ er et produkt som heter InfillPro Geo, som leveres fra samme leverandør som Stilvoll idrettsbane benytter i dag. InfillPro Geo er et granulat fremstilt av en kombinasjon av syntetiske fibre og organisk materiale og sies å være det eneste innfyllet på markedet som er 100% miljøvennlig og totalt fritt for giftstoffer. Det opplyses at dette stoffet koster noe mer, men er et fullgodt alternativ når det kommer til tekniske egenskaper. Den økonomiske ballansen vi likevel slå positivt ut dersom man regner med den samfunnsmessige gevinsten ved bedre helsemessige forhold for både barn og miljø. Det må presiseres at granulater uansett type ikke på noen måte skal kunne havne i elven da det uansett vil påvirke elvens naturlige fauna og bunnforhold.

Norges Miljøvernforbund krever overgang til bruk av miljøvennlig granulat for resten av gressmattens levetid, samt sikring mot elven for å forhindre videre utslipp og deretter overgang til grusbane eller lignende, som ikke medfører så store konsekvenser for barn og miljø. I tillegg til endring av praksis vinterstid siden man selvsagt ikke kan benytte seg av Oselven som snødeponi uansett innhold av granulater eller ikke, da det uansett vil være fremmedstoffer i snøen som ikke har noe i Oselven og gjøre.
KLIF tilrår utsetting av fjorddeponi i Førdefjorden
Publisert: 19.03.2012

Direktør Ellen Hambro uttalte på en pressekonferanse i dag tidlig at Klima og Forurensingsdirektoratet tilrår utsetting av fjorddeponisaken i Førdefjorden i ett år. Rådet til Miljøverndepartementet kommer ifølge Hambro som følge av store kunnskapsmangler hos tiltakssøker, samt mangelfullt datagrunnlag for å fatte en god avgjørelse. Norges Miljøvernforbund er sterkt i mot det planlagte deponiet som vil føre til store ødeleggelser av det marine økosystem, samt støy og støvforurensing til landmiljøet rundt fjorden. 
Miljøverndepartementet bør følge rådet fra KLIF, og starte en utredning som NMF mener at kommer til å ende opp i et endelig avslag i saken. Saken er viktig for alle fjorder i Norge, fordi det pågår flere lignende saker om fjorddeponier. Kravene til fyllinger på land blir strengere og strengere, og hvorfor skal det være annerledes i sjøen -vårt livsgrunnlag?
 
Norges Miljøvernforbund støtter KLIF sitt råd til departementet, og er glad for utviklingen i saken. 
 
KLIF anbefaler bla. strømningsmålinger i hele vannsøylen i fjorden for å kartlegge hvordan giftstoffer eventuelt vil spre seg fra deponiet. Kartleggingen bør i følge KLIF pågå i et helt år for å fange opp årstidsvariasjoner.
 
 
 
 
 
 

Må pålegges strengere krav
Publisert: 06.09.2010
Sterkt forurenset og delvis livløst Mossesund blandt annet etter årelang dumping av organisk avfall gjør at Norges Miljøvernforbund (NMF) krever tiltak må gjøres ved cellulosebedriften Peterson Linerboard. Klima og forurensnings direktoratet (KLIF) må si nei til ytterligere utsettelser og fastsette strenge utslipskrav til bedriften.
NMF mener at saken med utslipp fra Peterson er for dårlig belyst fra KLIF sin side og bør sendes ut på ny, med mer oppdatert miljødokumentasjon på Mossesundet, og da spesielt områdene ved utslippspunktet.
 
Peterson har over lang tid ligget etter med å innføre ny teknologi mht å få ned sine utslipp av såkalt organisk avfall, også omtalt som KOF. Dette har under flere år medført gradvis ødeleggelse av Mossesundet. Med myndighetenes og bedriftens viten. Bedriften har tidligere bedt om flerårig utsettelse av nye krav bla pga svak økonomi. Bedriften har vært nær ved å gå inn ved flere anledninger de siste årene.

Bedriften oppleves som en plage for deler av befolkningen i Moss pga svært illeluktende utslipp til luft og en kan stille spørsmål ved om lokaliseringen av bedriften er den rette i dagens bysamfunn og sett i fht til de krav en stiller til et rent miljø.

NMF kan ikke se at argumentasjonen rundt en eventuell lokalisering av en fremtidig skinnegang for jernbane skal kunne stanse fremdriften i å få ned utslippene fra bedriften. Dette blir et altfor billig og vikarierende argument og må kunne sees adskilt fra bedriftens utvikling.

NMF mener bedriften er tjent med å allerede nå pålegges nye krav og ikke bli til del faktisk en slakkere utslippsgrense som bedriften også ber om i sin søknad. Det er grunn til å merke seg at bedriften i hele 2000 har skjøvet foran seg og beredt grunnen for stadig nye utsettelser av innføring av strengere krav til rensing.Det er derfor nå på høytid med tiltak.

NMF har forståelse for at det kan være usikkerhet knyttet til teknologier på rensing, men mener samtidig at bedrifter som nevnte, selv må være bidragsyter for å få til utvikling av disse.

Norges Miljøvernforbund krever i et brev til KLIF at Peterson Linerboard må pålegges strengere krav. 
Sterkt forurenset og delvis livløst Mossesund bla pga årelang dumping av organisk avfall krever at tiltak må gjøres ved Peterson Linerboard. Norges Miljøvernforbund krever at KLIF sier nei til ytterligere utsettelser og fastsetter strengere utslippskrav til bedriften. Saken er videre for dårlig belyst fra KLIF sin side og bør sendes ut på ny med mer oppdatert miljødokumentasjon på Mossesundet spesielt områdene ved utslippspunktet.

Miljøskurker for retten!
Publisert: 01.11.2009
Den 2. november startet en av de to rettsakene i  norgeshistoriens største miljørettsskandaler - begge som følge av anmeldelser fra Norges Miljøvernforbund: Saken etter giftdumpingen i Oslofjorden og saken etter Vest Tank-eksplosjonen. Begge sakene er omfattende saker som retteb vil bruke lang tid på.
 
I deler av november og desember må altså de ansvarlige i Vest Tank og mange av de ansvarlige for giftdumpingen i Oslofjorden sitte på tiltalebenken. Det er satt av henholdsvis seks og sju uker til disse sakene, noe som er svært omfattende i miljøsammenheng.

Vest Tank-ulykken i Sløvåg medførte at et ukjent antall kubikk særdeles giftig ulovlig importert avfall eksploderte, noe som resulterte i omfattende giftspredning via luft til befolkningen i Gulen. En rekke personer i Gulen sliter fortsatt med til dels alvorlige helseproblemer som følge av eksplosjonen.

”Prosjekt Ren Oslofjord” alias giftdumpingen i Oslofjorden medførte at store mengder svært giftige havnesedimenter som inneholdt et bredt spekter av de aller giftigste miljøgiftene, ble virvlet opp og spredt med vannmassene i Indre Oslofjord. Som følge av dette, må det statlige entreprenørselskapet Secora, Oslo Havn og NGI møte i retten for brudd på forurensningsloven, brudd på konsesjonsvilkårene og for falsk forklaring.

-Det er en stor glede at miljøskandalene med ansvarlige miljøskurker nå kommer for retten. Vest Tank-katastrofen var en ren gift- og helsemessig skandale, ”Prosjekt Ren Oslofjord” er Norges største miljøbløff. I begge sakene har miljøskurkene påført miljøet alvorlig skade, som i neste omgang påfører mennesker og dyr skader, sier Kurt Oddekalv i Norges Miljøvernforbund.

-Prosjekt Ren Oslofjord gikk ut på å grave opp giftige havnesedimenter etter mange års industrihistorie i Oslo og deponere de ved Malmøykalven. Det som kunne gått galt, gikk galt i dette prosjektet. De kunne like gjerne ha brukt en stor hjulvisp og latt danskebåten ta med driten utover fjorden. Eneste trøsten etter denne "erfaringen" er at 70 andre norske havner så langt er berget fra samme skandalen , sier Snorre Sletvold, regionsleder Østlandet i Norges Miljøvernforbund.

-Vest Tank-katastrofen oppsto som følge av at Vest Tank mottok en ulovlig kjemisk last fra kjemikalieskipet Probo Emu fra Trafigura. Søster Probo Quala fraktet deler av den samme lasten til Elfenbenskysten, hvor giften ble dumpet i dagen og førte til at 14 afrikanere døde og 60-80 000 ble alvorlig syke. En milliard kroner ble tilkjent Elfenbenskysten i erstatning. Vest Tank forsøkte å rense den farlige lasten, noe som medførte varmgang og eksplosjon, sier Kurt Oddekalv, leder i Norges Miljøvernforbund.

 Published: 01.11.2009


Publisert: 18.09.2009
24. mai 2007 eksploderte og brant inneholdet i to av VestTank sine tanker opp. I etterkant har lokalbefolkningen hatt omfattende helseplager av ulik art. 17. juni 2009 tok Økokrim ut tiltale mot 3 personer etter hendelsen, noe som ga 2 millioner i forelegg mot selskapet.
 
 

Farlig avfall: ulovlig dumping av kunstgressmatter
Publisert: 22.12.2009

Norges Miljøvernforbund har anmeldt Bergen kommune for ulovlig dumping av farlig avfall i form av gamle kunstgressmatter langs skogsveier, inneholdende kreftfremkallende stoffer. Gummikulene som benyttes i underlaget på disse mattene stammer ofte fra oppmalte gamle lastebildekk, som inneholder kreftfremkallendestoffer som PAH-oljer og tungmetaller. En undersøkelse for Kulturdepartementet har påvist funn av om lag 50 ulike stoffer i disse mattene.
Den svenske Kemikalieinspeksjonen (KEMI) har advart mot bruk av disse mattene etter funn av kreftfremkallende stoffer i kunstgressbaner. Gummikulene som benyttes i underlaget på disse mattene er ofte laget av oppmalte gamle lastebildekk, som inneholder PAH-oljer og tungmetaller som er påvist kreftfremkallende. En undersøkelse i samarbeid med Kulturdepartementet har påvist funn av om lag 50 ulike stoffer i disse mattene.

Kunstgressmattene er bygget opp av ulike polymere, der stråene er laget av polyetylen, PP eller polyamid, mens matten har vært laget av granulat av styrengummi fra gamle bildekk. Bindingsmaterialet som binder stråene sammen består av slagfast polystyren/polyuretan. Granulat av oppmalte resirkulerte bildekk inneholder og lekker ut en større mengde miljøgifter enn fabrikknytt granulat.

Kunstgressmatter som blir dumpet i naturen vil forårsake lokal forurensning til nærliggende vassdrag med utlekking av store forekomster av miljøgiftene oktylfenol, nonylfenol og sink.

Nonyl- og oktylfenoler er miljøgifter som omfattes av nasjonale mål med formål om å stanse utslipp av enkelte særlig prioriterte kjemikalier; stoffer som kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i miljøet da de er tungt nedbrytbare og i tillegg er svært giftige for vannlevende organismer. Stoffene har også en hormonforstyrrende effekt på fisk.

I følge den svenske rapporten til KEMI vil det være en økt fare for miljøskader når kulene løser seg opp i vann. Vestlandet har dermed en økt miljøfare gå grunn av landsdelens nedbørsmengder, og som en følge av klimaendringer også vil øke i fremtiden. Skogsveien Totland-Bontveit ligger i tillegg på en åsrygg, med fare for avrenning til nedstrøms vassdrag.

Kunstgressmatter kan ikke leveres som restavfall.

Ulike forbrenningsanlegg (bl.a Klemetsrud i Oslo) har nektet å ta imot brukt kunstgress til forbrenning med den begrunnelse at mattene avgir for store utslippsmengder av nitrogenoksid, hvilket påvirker utslippsrestriksjonene i forhold til konsesjonene i en negativ retning.

Alternativet er å levere kunstgresset som farlig avfall ved spesialdeponier, med de avgifter som da medfølger. Dette kan bli en kostbar affære i forhold til størrelsen på avfallsmengden som leveres.

Dersom disse mattene forsøkes destruert ved åpen forbrenning, vil oppvarming av polyuretan frigjøre svært farlige stoffer – isocyanater. Disse er sterkt helsefarlige og kan medføre skader på luftveiene og forårsake livsvarig astma. I etterkant vil astmaanfall kunne utløses hver gang man utsettes for isocyanater, samt at luftveiene får en økt følsomhetsgrad for støv og lukter som parfyme, eksos eller løsemidler.

Kontakt med isocyanater kan videre medføre kontaktallergi, i form av eksem. 

Norges Miljøvernforbund krever at Bergen kommune foretar en opprydning i området omgående, - med oppgraving og destruering av kunstgressmattene på en miljømessig forsvarlig måte.

 
 

Krav om gjennomgang etter øket radioaktivitet
Publisert: 10.11.2009
Norges Miljøvernforbund krever total gjennomgang av AF Decoms anlegg for destruksjon av utrangerte oljeinstallasjoner i Vats, Vindafjord kommune, på bakgrunn av øket radioaktivitet på anlegget.
Norges Miljøvernforbund har i den senere tid mottatt flere bekymringsmeldinger fra arbeidere på og beboere omkring, AF Decoms anlegg i Vats. Det ble derfor, fra Norges Miljøvernforbunds side, foretatt en nattlig inspeksjon av anlegget 09.11.2009 og vi finner å måtte meddele at det ble funnet foruroligende store mengder radioaktivt avfall.

Det var helt tydelig for oss at det her brennes og kuttes – ”det drives varme arbeider” – i kontaminerte/forurensede rør uten nødvendig beskyttelsesutstyr og opplæring. Oppkuttede kontaminerte rørdeler, forsøkt ”plombert” med tynn plast, lå spredd på flere steder ut over kaianlegget. Små hauger med avleiringer fra oppkuttede deler lå tilsvarende spredd. På dagtid kan man med det blotte øye se spredningen av støv som kommer som en direkte følge av kuttingen og brenningen. Dette støvet er til fare for samtlige ansatte på anlegget, befolkningen omkring og drikkevannskilden ikke langt unna.

Norges Miljøvernforbund krever derfor at ansvarlige myndigheter snarest må gripe inn, stanse virksomheten og vurdere all videre behandling av slikt avfall. Forbundet mener det er påkrevd at alle rør av denne typen – altså rør for transport av olje, gass og produsert vann – behandles som radioaktivt avfall. Det er allment kjent at oljeproduksjon medfører radioaktive avleiringer i rørene og i enda større grad skjer dette ved gassproduksjon men også håndteringen av såkalt produsert vann forårsaker høy radioaktiv avleiring.

Norges Miljøvernforbund har i brev til Miljøverndepartementet datert 13.06 2009 rettet oppmerksomheten mot problemet. Jeg siterer følgende:

Det er likeledes heller ikke tatt hensyn til at store deler av det materiale som kommer inn

vil være radioaktivt. Det benyttes som kjent ”produsert vann” i enorme mengder på disse plattformene, spesielt på slutten av produksjonsperioden. I henhold til forslag til ”forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktive stoffer og radioaktivt avfall”, som i disse dager er ute på høring, er slikt vann 1000 ganger mer radioaktivt enn normalt sjøvann. Avleiringer vil finnes i stort monn på gamle plattformer og plattformdeler som har vært involvert både i produksjon av olje/gass og produsert vann. Det er akkurat slike gamle og utrangerte plattformer som er tenk slept inn til Vats. De som har vært utsatt for den høyeste radioaktiviteten over lang tid.

Så vidt Norges Miljøvernforbund kjenner til, høytrykkspyles i dag alle disse rørene fulle av radioaktive avleiringer, ute i Nordsjøen og ja..... rett på havet. Årsaken til dette er så vidt vi kan forstå at radioaktiviteten ellers ville vært alt for høy til å kunne håndteres ”uoppdaget” og/eller lovlig på land. Ingen ansvarlig myndighet har så langt grepet fatt i denne problematikken og opphugging og videre destruering foregår uten nasjonalt regelverk og utenfor kontroll. Radioaktive rørdeler, med avleiringer av radioaktiv masse fra anlegget i Vats sendes f.eks til smelteverk i Mo i Rana for brenning og på denne måten spres forurensingen og ennå flere utsettes for radioaktiv påvirkning. Vi siterer igjen fra vårt brev til Miljødepartementet datert 13.06.2009:

Behandling av denne typen radioaktivt avfall er det så langt Norges Miljøvernforbund kjenner til, ikke kontroll på. Forbundet er kjent med at slikt avfall er håndtert av AF Decom’s samarbeidspartnere, uten at disse engang har vært informert om radioaktiviteten. Man har bare fått noe som ser ut til å være en svært ”lukrativ” kontrakt med AF Decom for videre destruering av deler fra opphuggingen av f.eks Kittywake.

Norges Miljøvernforbund unnlater med hensikt å benytte begrepet ”lavradioaktivt” i denne sammenheng, selv om dette til stadighet benyttes av, det etter vår mening, useriøse Statens Strålevern. Norge har på bakgrunn av strålevernets praksis, et foreldet regelverk på området og er snart eneste nasjon som praktiserer en slik differensiering av radioaktivitet. Radioaktivitet skader uansett og det finnes ingen nedre grense for skadevirkninger. Norges Miljøvernforbund mener at arbeiderne og befolkningen i Vats i dag utsettes for en utålelig helserisiko og kreftfare og at Arbeidstilsynet og Helsedirektoratet bør gripe inn umiddelbart.
 
På denne bakgrunn krever Norges Miljøvernforbund umiddelbart en total gjennomgang av AF Decoms anlegg for destruksjon av utrangerte oljeinstallasjoner i Vats i Vindafjord kommune på bakgrunn øket radioaktivitet.  

Fiskeribedrifter i Troms bøtelagt for ulovlg avfallsbehandling
Publisert: 18.04.2005
GPG Norge AS og Torsvågbruket AS, Karlsøy kommune, er etter politianmeldelse av Norges Miljøvernforbund bøtelagt for ulovlig avfallsbehandling ved bedriftene.

 

Norges Miljøvernforbund politianmeldte i slutten av september i fjor Torsvågbruket AS, Vifra AS og GPG Norge AS, alle Vannøya i Karlsøy kommune.

Bakgrunnen for politianmeldelsen var at NMF 23. september avdekket at alle bedriftene bedrev ulovlig avfallsbehandling.
Produksjonsavfall ble systematisk brent ved bedriftens lokaler noe som er fullstendig uakseptabelt. NMF ser ekstra alvorlig på disse forurensingssakene da alle bedriftene er næringsmiddelprodusenter. Da NMF befarte bedriftene var luften forurenset med en umiskjennelig stank av forbrent avfall. Å produsere mat, i dette tilfellet fisk, under slike forhold er fullstendig uakseptabelt.

Nå er bedriftene bøtelagt av Troms politikammer.

GPG Norge AS (inkl. Vifra AS) er ilagt en bot på kr 25 000,- i tillegg til en inndragning på kr 25 000,-.

Torsvågbruket AS er ilagt en bot på 15 000,- i tillegg til en inndragning på
kr 15 000,-.

NMF er svært fornøyd med at bedriftene har fått såpass store bøter og inndragning og håper det vil være en lærepenge for bedriftene.


Avfallsforbrenning dreper
Publisert: 26.09.2004
Nei til forbrenning og helseproblemer. Bruk heller ressursene flere ganger.

Det blir planlagt stadig flere forbrenningsanlegg av avfall rundt om i  landet. Bak dette står bedrifter som Energos, LVNG og von Roll som vil tjene penger på tiltaket. Problemet er at det ved forbrenning av avfall dannes dioksiner og en rekke andre kreft-fremkallende stoffer som blir sluppet ut med vanndampen. Samtidig er det best både samfunnsøkonomisk og miljømessig å gjenvinne ressursene som ligger i avfallet.  Det er godt dokumentert at avfallsbrenning fører til økte mengder miljøgifter i nærmiljøet til forbrenningsanlegg med overhyppighet av tildels alvorlige og dødelige sykdommer hos befolkningen som resultat. Det er store helse- og miljøkostnader knyttet til slike anlegg.


Kildesortering og gjenvinning best for miljø og samfunn.

Les NMF sin rapport


Anmelder Wergeland-Halsvik AS
Publisert: 02.03.2010
Norges Miljøvernforbund har politianmeldt Wergeland-Halsvik AS for gjentatte og grove brudd på loven om vern mot forurensning og avfall, samt overtredelse av konsesjonsvilkårene for deponering av farlig avfall i forbindelse med den allerede godt kjente Vest Tank-saken.
Det er kommet for en dag at en del av avfallet fra Alexela Sløvåg, var så seigt at det ikke lot seg gjøre å pumpe opp. Nabovirksomheten Wergeland Halsvik AS besluttet istedenfor å ta imot 50-60 tonn av svært tunge miljøgifter, og brenne det.  Det er også fremkommet opplysninger om at Wergeland Halsvik AS har ”håndtert” vesentlig større mengder avfall enn det selskapets tillatelse gir rett til fra oljeindustrien og selskaper som driver destruksjon av produksjonsutstyr fra Nordsjøen, ved å brenne dette. Dette er også en grov overtredelse av tillatelsen og denne type avfall vil ved slik håndtering også kunne spre radioaktivitet i området.
 
Dette stoffet anses som noe av det giftigste som noensinne er kommet til Norge, og Miljøvernforbundet opplyser om at det også oppstod problemer med de 2600 tonnene av stoffet som ble forsøkt fraktet til Bremen. Lossingen ble stoppet 2 ganger og det var både politi og miljøforkjempere involvert. Flere av lossearbeiderne ble også syke under arbeidet. Miljøvernforbundet ber i sin anmeldelse også om en full gransking av bedriften, og at denne skal utføres uanmeldt.  Videre krever organisasjonen at Wergeland-Halsvik AS ilegges en foretaksbot på minimum seks millionar kroner, og at de eventuelle ansvarlige som måtte fremkomme under politietterforskningen blir straffet.
 
Les anmeldelsen her

Krav om opprydding av forurenset grunn
Publisert: 30.10.2002

Laksevåg Verft er oppført på listen over de 20 mest forurensede tomtene i Bergen.
Det skal etter dagens lovverk ikke gis tillatelse til å bygge på forurenset grunn. Før eventuell endring av bruken av tomtene til Mjellem Karlsen A/S på Laksevåg, såvel som på Marineholmen, som også må antas å være sterkt forurenset, må Mjellem Karlsen A/S derfor rydde grunnen for miljøgifter.
Mjellem Karlsen Verft på Laksevåg har et grunnareal på 40000m2.

 
(30.10.2002)  Omkostningene ved en opprydding vil være på rundt 1200kr/tonn masse som må fjernes. Dersom hele tomten er forurenset vil totale omkostninger bli på rundt 30 millioner kr. på Laksevåg (og tilsvarende for Marineholmen) .


Innledning

SFT har tidligere kartlagt grunnen på Mjellem Karlsen verft på Laksevåg i Bergen for enkelte forurensningskomponenter (PAH og PCB).
Disse undersøkelsene dokumenterer betydelige mengder av flere PAH forbindelser, samt PCB.
Følgende stoff er i følge SFT bekreftet ved analyse: Alfatiske hydrokarboner (THC og C12-C35), Aromatiske hydrokarboner ( PAH-16, Naftalen, Acenaftylen, Acenaften, Fluoren, Fenantren, Antracen, Fluoranten, Pyren, Chrysen, Benzo(a)pyren, Dibenzo(a,h)antracen, Benzo(g,h)perylene, Indono(1,2,3-cd)pyren og Benzo(a)antracen) og PCB.
Området lange bruk som skipsverft tilsier også tilstedeværelse av betydelige mengder tungmetaller og tinnorganiske forbindelser.

Verftsområdet er oppført på listen over de 20 mest forurensede tomtene i Bergen kommune.

Forurensingen på Marineholmen er ikke kartlagt, men må, grunnet tidligere bruk av området til tilsvarende formål som på Laksevåg, antas å være noenlumde like forurenset.


Politiske føringer.

I MDs Miljøhandlingsplan (2003-2006) blir det fremhevet at Miljømyndighetene skal sørge for at de som har ansvar for forurenset grunn sikrer at forurenset grunn som skriver seg fra tidligere virksomhet ikke medfører fare for spredning av alvorlig forurensning eller helseskader.

Regjeringen har satt som mål at det innen 2005 skal være ryddet opp på de mest forurensede områdene i Norge, og Miljøvernminister Børge Brende påpeker i pressemelding 3/10 at opprydding i forurensede sediment er et prioritert område i Regjeringens revitalisering av miljøpolitikken.

Børge Brende påpeker videre at prinsippet om at forurenser skal betale og pålegg etter Forurensningsloven er det sentrale virkemiddelet. Regjeringen vil kun bidra med midler til opprydding i områder hvor det ikke er mulig å identifisere de ansvarlige forurenserne.

Lover og forskrifter

Forurensningslovens paragraf 7 gir hjemmel for å pålegge oppryddingstiltak. Her er også den viktigste regel om hvem som kan være ansvarsobjekt, dvs. hvem som kan pålegges plikter etter forurensningsloven. Regelen sier at ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning.
Forurensningslovens paragraf 51 hjemler på tilsvarende måte at myndighetene gir pålegg om å foreta eller bekoste undersøkelser for å kartlegge forurensingens omfang, årsaker og virkninger og hva som kan gjøres for å motvirke den.
Disse reglene innebærer at det a være eier av forurenset grunn i seg selv kan gi grunnlag for oppryddings- og undersøkelses plikt. Dette anses å gå inn under det å ha.
Regelen er objektiv, dvs den kan anvendes uten at det er noe å bebreide eier. Den kan dessuten brukes mot en som ikke selv har forårsaket forurensningen. Bestemmelsen krever altså verken skyld eller årsakssammenheng.

Miljømyndighetene har nå sendt forslag til ny forskrift om opprydding i forurenset grunn på høring. Med unntak av nye regler om ansvarsforhold gjelder imidlertid de samme reglene som omtales i den nye forskriften allerede via Forurensningsloven.
I forskriftens paragraf 4 gjøres det klart at Dersom det er grunn til å tro at det er forurenset grunn i området der et terrenginngrep er planlagt gjennomført, skal tiltakshaver sørge for at det blir utført nødvendige undersøkelser for å få klarlagt omfanget og betydningen av eventuell forurensning i grunnen.

Hvis normene for følsom arealbruk er overskredet kreves ytterligere undersøkelser og vurderinger for å klargjøre ev. Konflikter med miljøhensyn og brukerinteresser og behov for tiltak.
Ved terrenginngrep i forurenset grunn, plikter tiltakshaver å gjennomføre de tiltak som er nødvendige for å sikre at a) grunnen etter tiltak tilfredsstiller nødvendige krav til miljøkvalitet for å ivareta miljøvernhensyn og brukerinteresser b) anleggsarbeidet, herunder
oppgraving og disponering av forurenset masse, ikke medfører forurensningsspredning eller fare for skade på helse og miljø.
Forurenset masse skal leveres til godkjent deponi eller sluttsbehandlingsanlegg med tillatelse etter forurensningsloven.

Det påpekes i veiledningen til forskriften at den regulerer opprydding og tiltak i områder med forurenset grunn hvor terrenginngrepet utløser eller øker forurensningsfaren eller gjør den mindre tilgjengelig for opprydding.


Situasjonen på Mjellem Karlsen verft.

Forurensning situasjonen på Mjellem Karlsen verft på Laksevåg er som ovenfor nevnt delvis undersøkt. Resultatetene viser klart at gjeldende forurensningsnormer er overskredet for både PAH og PCB. Det er derfor klart at det skal gjennomføres nærmere undersøkelser og vurderinger dersom tomten skal brukes til annet enn skipsverk.
Videre er det klart at det etter dagens regelverk (Forurensningsloven) ikke skal gis tillatelse til å bygge på forurenset grunn.
Mjellem Karlsen A/S er derfor forpliktet til å utarbeide tiltaksplan før det settes i gang terrenginngrep, samt å rydde tomten for forurenset masse.

Dette innebærer bl.a. at Mjellem Karlsen A/S, dersom man har tenkt å omdisponere angjeldende arealer (til f.eks. bolig eller bygge formål) må:


i) Utarbeide en forstudie med analyser av grunnen for å dokumentere andre forurensningskomponenter enn det som sålangt er undersøkt. Dette gjelder først og fremst konsentrasjoner av diverse tungmetall og tinnorganiske forbindelser (TBT).

ii) Utarbeide en risikoanalyse.

iii) Utarbeide tiltaksplan som bl.a. skal inneholde a) en redegjørelse for de undersøkelser av forurensninger i grunnen som er foretatt, b) en vurdering av risiko for forurensningsspredning under arbeidet, c) en redegjørelse for hvordan forurenset masse skal disponeres

d) en redegjørelse for hvilke sikrings-, beredskaps- og kontrolltiltak som skal iverksettes

iv) Fjerne forurenset masse.

v) Sørge for at den forurensede massen blir behandlet og/eller deponert på forsvarlig vis.


Omkostninger

Det totale arealet til Mjellem Karlsen verk er på 40000 m2. (4 mål).
Det må påregnes en entreprenørpris på mellom 200 og 300 kr/tonn masse som blir fjernet, samt en pris for videre behandling og forsvarlig deponering på mellom 1000 og 1200 kr/tonn, dvs. en total utgift på minimum 1200 - 1500 kr/tonn (opplysninger fra FSG-nett A/S).
Dersom det må fjernes en meter ned til grunnen på hele tomten og vi regner 1 tonn lik 1,8 m3 vil omkostningene bli rundt 30 mill. kr på Laksevåg og tilsvarende på Marineholmen.

Det haster for MS Hamen!
Publisert: 02.11.2011
Det norske skipet MS Hamen ligger ille tilredt i Iddefjorden på svensk side. Stiftelsen MS Hamen som eier skipet har ikke infridd, fremdeles ligger skipet utsatt til for is. Forrige vinter var det nære på at båten gikk ned. Skipet skulle egentlig hugges før det ble fanget opp av ildsjeler som ville restaurere det. Stiftelsen MS Hamen har ikke satt fartøyet i stand og heller ikke fjernet det slik de har lovet en rekke ganger. Norges Miljøvernforbund frykter at skipet nok en gang vil få hard medfart av isen i Iddefjorden og at det kan synke med de miljøproblemene dette vil medføre.
 
 
 
 
      
                        
                                                                                                                 Foto: Rune Karlsson (C)
Stiftelsen MS Hamen har nått fått et ultimatum. Länstyrelsen i Sverige har gitt eierne av skipet seks uker på seg til å fjerne skipet, ellers tar de selv affære. Norges Miljøvernforbunds Jan Hugo Holten reagerer sterkt, og mener seks uker er alt for lang tid. -På seks uker kan det skje mye, båten kan synke på denne tiden, sier han. Flere ganger i forrige vinter holdt båten på å synke, -det er ingen grunn til å tro at dette ikke vil skje igjen, sier Kurt Oddekalv, leder av NMF. Norges Miljøvernforbund har sendt krav til Vestre Gøtaland Länsstyrelse om umiddelbar fortgang i saken. Les brevet her!

Hva er PCB?

Publisert: 07.04.2002
202
202

PCB Hva er PCB? PCB er et industrikjemikalie som ble utviklet på 20-tallet. På grunn av sine enestående egenskaper ble det brukt i en rekke produkter som skulle gjøre hverdagen enklere i velstandsøkningen etter siste verdenskrig. Disse produktene, som omfattet selvkopierende papir, elektronisk utstyr, byggprodukter og annet, avga PCB til omgivelsene mens de var i bruk. Når de ble kastet, utgjorde de en varig forurensningskilde.

 

(07.04.2002)  (Foto: Kim Borgen)

PCB er et industrikjemikalie som ble utviklet på 20-tallet. På grunn av sine enestående egenskaper ble det brukt i en rekke produkter som skulle gjøre hverdagen enklere i velstandsøkningen etter siste verdenskrig. Disse produktene, som omfattet selvkopierende papir, elektronisk utstyr, byggprodukter og annet, avga PCB til omgivelsene mens de var i bruk. Når de ble kastet, utgjorde de en varig forurensningskilde.

Skadevirkninger

På seksti- og syttitallet ble de første skadevirkningene synlige på dyr. Senere er det kartlagt alvorlige konsekvenser også for menneskers helse. Derfor bedømmes PCB som en av verdens farligste miljøgifter, og i Norge står stoffet på listen over prioriterte miljøgifter der utslippene skal stanses innen år 2005.

Egenskaper

PCB er i sin naturlige form et oljelignende stoff med god isolasjonsevne, lang holdbarhet, lav brennbarhet og god kjøleevne. PCB brytes langsomt ned, og har derfor meget lang oppholdstid i naturen. PCB-stoffene har følgende egenskaper:
Fettløselig:
PCB-molekylet kan fraktes gjennom vann og luft, men det binder seg først og fremst til fettvev.

Bioakkumulasjon:

Ettersom PCB binder seg til fett, vil konsentrasjonen i et levende individ være større enn i dets omgivelser. En fisk inneholder altså mer PCB enn vannet den svømmer i.

Lang oppholdstid:

PCB har stor motstandskraft mot biologisk eller kjemisk nedbrytning. Når miljøgiften er tilført omgivelsene, brytes den svært langsomt ned av naturlige prosesser.

Biomagnifikasjon:

PCB vandrer gjennom næringskjeden, ved at rovdyret "samler opp" PCB-innholdet fra byttedyrene sine. Selen får derfor høyere konsentrasjoner enn fisken den spiser. Inntak av animalsk fett kombinert med lang levetid (som hos mennesker og isbjørn) gir mulighet for oppkonsentrering av PCB.

Gjennomtrengende:

Inntak av animalsk fett er den viktigste PCB-kilden hos mennesker. I tillegg kan man få i seg PCB gjennom huden (ved berøring av PCB-holdig materiale) og via åndedrettet. Den som puster inn forurenset luft, virker som en luftrenser: Luften man puster ut igjen, er renset for PCB.
Konsekvens
Man regner med at det er produsert om lag 2 millioner tonn PCB i forrige århundre. En del av dette er forbrent på forsvarlig vis, en del er i produkter som omgir oss, mens resten har havnet i kretsløpet. Resultatet er at dyr og mennesker vil bli eksponert for disse stoffene i generasjoner fremover.

Mer info:
Miljøvernforbundets hjemmelekse til byggebransjen og avfallsbransjen for håntering av PCB
Hjemmelekse som presentasjonsfil
Hjemmelekse som PDF-fil

Kilde:
http://www.pcb.no
Norges Miljøvernforbund


Dom i Vest Tank-saken
Publisert: 26.03.2010
Tidligere daglig leder Jostein Berland og tidligere styreleder Trond Emblem i Vest-Tank er i Nordhordland tingrett dømt til halvannet års fengselstraff etter norgeshistoriens verste kjemikalieeksplosjon.
 
- Vi er fornøyd for at det nå foreligger en dom i saken, men vi skulle egentlig ønsket den var strengere. Dette er tross alt norgeshistoriens styggeste giftutslipp, uttaler Kurt Oddekalv.
 
Der var to tanker som eksploderte 24. mai 2007 ved Vest Tank sitt anlegg i Gulen kommune. Eksplosjonen var et resultat av et ulovlig og ukontrollert forsøk på å rense en del ukjent giftcocktail. Eksplosjonen førte til en giftsky som ble spredt utover et stort område, og mange av innbyggerne plages den dag i dag fortsatt med helseplager.
Norges Miljøvernforbund har vært en sentral aktør og leverte flere anmeldelser i Vest Tank-saken. Vest Tank mottok 7 måneder før eksplosjonen en ukjent giftlast fra kjemikalieskipet Probe Emu.
- Dessverre har ikke retten funnet mottak av denne ukjente kjemiske cocktaillasten som ulovlig, sier Kurt Oddekalv. 
 
Retten har konkludert med at Vest Tank ikke hadde lov til å motta og rense seks tankskipslaster med svært svovelholdig bensin, såkalt coker gasoline. Avfall fra denne rensingen ble lagret på tanker, og det var da avfallet ble forsøkt renset ved tilsetting av saltsyre at eksplosjonen oppsto.

I dommen heter det at retten ser alvorlig på den virksomheten med mottak av coker gasoline som Berland har drevet. Den ble drevet uten tillatelse, og den satte ansatte og andre som befant seg i nærheten i fare.

Retten kritiserer også daglige leder for å forsøke og skyve ansvaret over på de ansatte og andre.
Retten sier at Berland har handlet med forsett, og at motivet hans har vært profitt ved at han skulle få en andel av fortjenesten ved salg av anlegget.
 
 
Miljøvernforbundet fremsatte tidlig under etterforskningen krav om at eksplosjonen måtte etterforskes av Økokrim grunnet omfang, fagligkomplisert og alvorlighet, et krav som ble tatt til følge.
 
Aktor Hans Tore Høviskeland fra Økokrim ba etter hovedforhandlingene om fire års ubetinget fengsel for både Trond Emblem og Jostein Berland. Retten har kommet frem til at begge dømmes til halvannet års fengsel, en dom som er varslet å ville bli anket.

Rotenonutslipp fører til helseskader via brønnvann.
Publisert: 16.08.2011
Rotenon innebærer fare for å utvikle skader tilsvarende parkinsons syndrom. Tar helseministeren vår sjansen på å tillate forgiftning av drikkevann?
Norges Miljøvernforbund krever i alle fall stopp i rotenonutslipp I Vefsnregionen inntil myndighetene har oversikt og kontroll på  vannstrømmen til brønnene.
Det er nødvendig å ha oversikt over hvem som er tilkoblet til offentlig drikkevannsforsyning og hvem som får vann fra private brønner. I Vefsn synes det å være overvekt av private brønner, og det vil derfor være totalt uforsvarlig å sette igang rotenonutslipp uten at man har kontroll og oversikt over drikkevannsressursene.

Forskning viser at eksponering av rotenon dreper hjerneceller og utløser fysiske symptomer i hjernen tilsvarende parkinson´s syndrom;

I forskningsarbeider har rotter fått rotenon intravenøst i 1 til 5 uker. De fikk da skader i hjernen tilsvarende det en finner hos pasienter med parkinsons syndrom. Dette er skremmende da parkinsons er et veldig skadelig syndrom og er den mest vanlige nevrologiske skade som oppstår hos mennesker etter alzheimers.

I Norge er det anslagsvis ca 1% i gruppen 50-70 år, økende til drøye 3 % ved alder over 85 år som rammes av parkinsons symptomer. Hvorav gradvis redusert evne til å bevege alt fra armer og bein kontrollert til ansiktsmimikk er blant kjennetegnene.

Dette faremomentet kommer i tillegg til en rekke andre giftstoffer som inngår i rotenonblandingene. Rotenonblandinger er reelt sett petroleumsblandinger.

Det er villedende markedsføring å kalle blandingen for rotenon. Ved å se på hva disse såkalte rotenonblandingene inneholder går det tydelig fram at det er en petroleumscocktail tilsatt litt rotenon.

Innhold i såkalt rotenonblanding;
Rotenone 5 % ,
Naftalene 9,9 % ,
trimethylbenzen 1,7 % ,
Acetone inntil 7,5 %
Emulsifier 1: 1,5 % ,
Emulsifier 2: 4,5 % ,
Aromatisk petroleum solvent skal ikke overstige 80 %.

Når NMF går imot bruk av rotenon av hensyn til biomangfold er det på
bakgrunn av disse stoffenes skadevirkninger på miljøet. Vi vil derfor i det
påfølgende vise til skadevirkningene til noen av disse stoffene.


Rotenon

Giften spres i vannet og blokkerer fiskens oksygenopptak. Rotenon er et vegetabilsk insektmiddel som utvinnes fra røttene av planteslekten Derris. Ingen plantevernmidler som er tillatt brukt i det norske landbruket i dag, inneholder rotenon. Død fisk kan uten risiko spises av mennesker, men fisken vil ofte ha en ubehagelig lukt fra det dispergeringsmiddelet som brukes for å få rotenon til å løses i vann. I tillegg har mus som har fått rotenon fått symptomer ala parkinsons syndrom.

Trimethylebenzen
Er et hydrokarbon med formelen C6H3(CH3)3. Dette stoffet skader vannlevende organismer. Stoffet kan irritere huden, gjøre den irritabel og rød. Medfører smerte i øynene og kan forårsake at man blir trøtt og forvirret. Kan også føre til hodepine.
Muligens kan stoffet forårsake andre symptomer som angst, nervøsitet, astmatisk bronkitt og leverforandringer i følge handbook of green chemicals Trimethylbenzen brukes i impregnering av treverk, white spirit, pestisider
(sprøytemidler), avfettingsmidler, blekemidler, parfymer, skjerm rensemidler, sko impregnering.
Trimethylbenzen kan forårsake magesmerter, kvalme, diaré, nyrebetennelse, symptomer på løsemiddelskader, svette tokter, svimmelhet, irritasjon av slimhinner, hodepine, tretthet etc.

Naftalene
Er et aromatisk hydrokarbon C10H8, hvitt krystallinsk stoff. Naftalen er et viktig utgangsstoff i kjemisk industri, og har en karakteristisk lukt, er antiseptisk, blir bl.a. også brukt i skålene på pissoarer og som møllkuler. Møllballer laget med naftalen er giftige og høye nivåer av eksponering kan forårsake kvalme, oppkast, diaré, blod i urin og gulsott som er gulalktig utseende på huden. Naftalen dreper også røde blod celler. Naftalenforgiftning ødelegger de røde blodcellene slik at de ikke bliristand til å frakte oksygen i blodet.
Naftalen har også vært knyttet til nese kreft.

 
Aceton (CH3)2CO
Aceton er en gjennomsiktig brennbar væske. Brukes mye i rengjøringsmidler pga at det er godt oppløselig i vann. Årlig produseres det over 3 millioner tonn. Acetone produseres naturlig i kroppen.

Konklusjon

Norges Miljøvernforbund synes det er totalt uforsvarlig at myndighetene våre med vilje forurenser vassdrag med en blanding av kreftfremkallende stoffer som også kan forårsake parkinsons syndrom symptomer.  Helsemyndighetene må stoppe bruken av rotenon som miljømyndighetene ønsker å gjennomføre. Miljømyndighetene har ikke relevant og tilstrekkelig fagkompetanse på dette feltet. Miljømyndighetene har i år gått inn for å forgifte med rotenon i Vefsnvassdraget, Grønsanddammen i Buskerud og Nome i Telemark. Tidligere har en rekke andre vassdrag blitt forgiftet med rotenon. Allerede i 1998 var så mye som 25 vassdrag forgiftet med rotenonblandinger i Norge. Noe som blant annet ødela Lærdalselven som fiskeelv, og det er fremdeles gyrodactulus salaris i vassdraget. Mange arter har blitt utryddet i vassdrag som følge av slik forgiftning. NMF frykter at vi i tillegg har fått store helseskader på folk av disse forgiftningene. Derfor må det foretas en uavhengig granskning av om hyppigheten av diagnoser med parkinsons syndrom er høyere ved “rotenonbehandlede” vassdrag. Rotenon blandes ut i store mengder bensin/petroleum før det slippes ut i vassdrag. Dette ytterligere underbygger det faktum at det er totalt uforsvarlig og i strid med biomangfoldsloven å forurense norsk natur med rotenonblandinger. På grunnlag av alt dette krever vi at helseministeren griper inn ovenfor miljømyndighetene og stopper denne farlige og uforsvarlige forgiftningen av drikkevann.

Coop Nord tar miljøet på alvor

Publisert: 08.06.2007

Coop Nord skal i samarbeid med Norges Miljøvernforbund og en rekke avfallsselskap i Troms etablere miljøstasjoner for småelektrisk avfall i tjue av samvirkelagets butikker. Dermed blir miljøstasjonene mer tilgjengelige. Pål Wilhelmsen, assisterende direktør i Coop Nord, er svært fornøyd med å ha fått i stand denne ordningen. - For oss er det viktig at kundene får et forutsigbart system å forholde seg til og at vi etablerer skikkelige løsninger som viser at vi tar dette på alvor, sier han til nyhetssiden/www.coop.no.

Mer om miljøstasjonene.

(KILDE: Dagligvarehandelen, 5.juni 2007)


Veisalt ødelegger matjord
Publisert: 28.01.2011
Veisalt gjør at spesielt leirholdig åkerjord blir dårligere, konkluderer forskning ved Sveriges landbruksuniversitet.Det gjør det vanskeligere å så, og vekstene får problemer med å trenge gjennom jorda og komme opp til overflaten.
- saltets innvirkning på naturen er ødeleggende, kutte saltet, sier Snorre Sletvold, nestleder i Norges Miljøvernforbund.
Veisalt gjør at spesielt leirholdig åkerjord blir dårligere, konkluderer forskning ved Sveriges landbruksuniversitet, ifølge A-magasinet. Leirholdig jord har en finkornet struktur, og saltet gjør at den tettes igjen og får en hard skorpe. Det gjør det vanskeligere å så, og vekstene får problemer med å trenge gjennom jorda og komme opp til overflaten. Det er spesielt under våronna dette merkes. Dersom problemene fortsetter, kan en løsning være å sette av åkerland nær vei til gressmark, foreslår SR Vetenskapsradioen.

- En mer logisk konsekvens ville være å kutte saltet, sier Snorre Sletvold, nestleder i Norges Miljøvernforbund. Her kjøper man seg ellers bare tid i forhold til saltets innvirkning på naturen.
Norges Miljøvernforbund (NMF) har tatt et prinsipielt standpunkt mot bruken av veisalt og mener den må opphøre på grunn av alle skadene saltingen påfører natur, miljø, dyr, mennesket, infrastruktur og materiell.
 
 
Fakta:
Norge ble det vinteren 2008/2009 brukt neste 200 000 tonn salt på riks- og fylkesveinettet, eller ca 14 tonn per kilometer som har ”bar vei” standard. De senere år er det brukt betydelig mer. Dette er derimot gjennomsnittstall, og saltmengden variere mye på forskjellige veistrekninger.

Hensikten med salting av veibanen er å oppnå bar vei og derved økt friksjon, noe som igjen skal gi færre ulykker. Men i motsetning til is og snø som smelter og forsvinner, forsvinner ikke saltet, og dette får klare miljøkonsekvenser.
Grovt sett er miljøkonsekvensene av veisalting omtrent like store for både natriumklorid og magnesiumklorid. Kloridene er drepende, de er lettløselig i vann med ionebinding og de tar med seg tungmetallene og andre forurensinger.

Det er tidligere dokumentert at veisalting forårsaker skader på vegetasjonen i minst 50 meter fra de saltede veiene. Skadene oppstår på grunn av oppvirvling av saltholdig vann som legger seg på vegetasjonen og påfører skade. Likevel trenger ikke Statens Vegvesen søke om tillatelse til å forurense vei, privat grunn eller statlig grunn utenfor veien ved salting.

Det er registrert mer enn 30 000 små innsjøer som ligger mindre enn 200 meter fra veier som saltes. En tredjedel av undersøkte innsjøer (18 av 59) er sterkt forurenset av veisalt, og har blitt eller er i ferd med å bli oksygen- og livløse brakvann.

Stoffer som inneholder klor akselererer korrosjon på jern og stål, og dette rammer både bilparken generelt, samt bremseskiver, stålbekledninger og armert betong som korroderer. Konsekvensene av utforkjøringer og andre trafikkulykker risikerer dermed å forverres når ”forsvarsverkene” svekkes.
Veisalting gir økt veislitasje, både fordi is og snø fjernes og asfalten blottlegges dermed for slitasje, men også fordi våt asfalt slites raskere enn tørr asfalt. Som følge av dette oppstår betydelig nedsmussing av veiens sidearealer, med støv som utgjør et alvorlig helseproblem for astmatikere og andre personer med luftveisproblemer.

Ikke nok med at saltet forurenser på veiene, men pga oppvirvling av saltgjørme øker bilistenes forbruk av vindusspylevæske, og dermed øker utslippet av kjemikalier også. Bilistene vasker bilene sine oftere, både for bevare bilens ytre estetikk men også for å forebygge rustskader. Her får man også økt utslipp av kjemikalier. Beregninger som tidligere er gjort anslår at den norske kjøretøyparken årlig påføres skader eller økt slitasje på om lag 3 milliarder kroner

Stadig flere norske biler har teknisk utstyr som ABS og antiskrens, utstyr som alene kraftig reduserer behovet for at norske veier saltes, det forutsettes at sjåfører igjen lærer seg å avpasser hastigheten etter forholdene.

Som et alternativ til veisalting, som har mange klare skadevirkninger, foreslår NMF at man i større grad benytter mekanisk brøyting, gjeninnfører tradisjonen med å strø veiene med sand og/eller oppvarmet sand, innfører variable fartsgrenser tilpasset forholdene.

(Kilde til inledning : A-magasinet, 28.januar 2011, Foto: Berit Roald/SCANPIX)

SFT og Folkehelsas sviktet i Vest-Tank saken

Publisert: 03.07.2008
Norges Miljøvernforbund ber Masfjorden og Gulen kommuner ved de fremste tillitsvalgte på vegne av berørte innbyggerne etter Vest-Tank ulykken stevne staten ved Folkehelseinstituttet og SFT med krav om erstatning for den helseskade og ekstra som er påført fra det giftige stoffet som ble spredt fra anlegget den 24 mai i fjor. De nevnte statlige instanser må på bakgrunn av sin uhyre sendrektighet, bagatellisering , handlingslammelse og svikt ta ansvar for at berørte innbyggere i de to kommuner,flere hundre, har lidd og levd i uvisse i 13 ½ måned etter at anlegget gikk i luften.

Allerede i dagene etter Vest-Tank ulykken 24 mai i fjor skulle SFT og folkehelsa inntatt en helt annen holdning og seriøsitet til ulykken og ikke minst de rammede enn det som er blitt disse til del de siste snart 14 månedene som er passert siden store mengder hydrogensulfid og Metylmerkaptan samt ukjente tildels hyperfarlige klorforbindelser "tåkela" disse kommunene og en god del av innbyggerne her. Den 28. og 29. juni i fjor ble Vest-tank fra Miljøvernforbundet sin side anmeldt til Økokrim. Disse anmeldelsene ble supplert i november s. å . med et krav til Økokrim om å fradømme både Styreleder Trond Emblem og daglig leder Jostein Berland muligheten til å drive tilsvarende virksomhet på livstid.

Den 6. august anmeldte Miljøvernforbundet SFT for brudd på Straffeloven kapittel 11 § 120 forbrydelser i den offentlige tjeneste.. I anmeldelsen kan en lese følgende;

Sitat ; Anmeldelse av SFT etter Straffelovens kapittel 11 § 120 forbrydelser i den offentlige tjeneste. for tilsløring av straffbare forhold i forbindelse med ukontrollert spredning av giftige gasser og mottak og lagring av ulovlige giftige kjemiske laster fra utlandet ved Vest Tank sitt anlegg i Sløvåg i Gulen kommune der eksponeringen overfor mennesker i både vertskommune Gulen og nabokommune Masfjorden har medført helseplager og alvorlige helse-effekter for et hundretalls mennesker.
Denne alvorlige eksponeringen har grunnet SFT sin svikt og tilsløring med stor sannsynlighet skadet en rekke mennesker i større omfang enn det som ville vært tilfelle ved enn annen håndtering fra SFT sin side. Sitat slutt.

Befolkningen i kommunene ikke tatt alvorlig Tidlig etter eksplosjonen var bla Folkehelsa sin representant ute og synset uten en gang å ha vært på stedet eller møtt den rammede befolkningen i de to respektive kommunene. Det ble antydet at det var på det mentale plan problemet lå. Et slag i løse luften fra Folkehelsa og en fullstendig ignoranse og arroganse i forhold til dem folkehelsa er satt til å tjene, folket. Videre var Kommunalminister Åslaug Haga ute og lovde granskning. Ingenting skjedde i kjølvannet av dette.

Ingen statsråder, hverken helseminister, miljøvernminister eller justisminister har satt sin fot i de rammede områdene siden 24 mai i fjor. Når Erik Solheim i neste uke ankommer er det 14 måneder for sent og en fallitt-handling fra den sittende regjering. Det er særdeles legitimt å stille spørsmål ved hvordan de nevnte statsråder ved et slikt politisk svik fra deres side likevel sitter trygt på taburettene sine.

Miljøvernforbundets Vest Tank rapport av 6. august 2007
Miljøvernforbundets rapport av 6 august i fjor dokumenterer mener vi bl.a. en alvorlig svikt i håndteringen av Vest-Tank saken først og fremst fra Statens Forurensningstilsyn sin side. Denne svikten strekker seg i tid til før eksplosjonen den 24 mai, men hovedsakelig er det SFT sin opptreden i tiden etter eksplosjonen Miljøvernforbundet ønsker etterforsket. Det er slik vi ser der svært alvorlig at et statlig forurensningstilsyn ikke følger opp sitt ansvar og håndhever sin myndighet men heller er mest opptatt av å tilsløre fakta i saken som også berører SFT sin rolle som tilsyn.

Grunnlag for krav om erstatning Anmeldelsen av SFT omfatter forhold Miljøvernforbundet mener er vesentlig å tufte et krav på fra innbyggerne i Gulen og Masfjorden.

Sitat fra anmeldelsen av SFT, ;Paragraf 120 i Straffeloven håndterer tilfeller der en offentlig tjenestemann forsøker å skjule sannheten. Miljøvernforbundet mener å ha belegg for å hevde at SFT først og fremst frontet av Bjørn Bjørnstad fra dag 1. etter eksplosjonen har jobbet for å frikjenne Vest-Tank for å ha mottatt og lagret annet enn slopvann. Dette må forstås utfra at SFT ikke har hatt oversikt over hverken hva Vest Tank har hatt på sine tanker eller hva de har mottatt historisk sett. SFT har tvert imot hvilt seg på bedriften sin egenkontroll og har med dette unnlatt å ta sitt ansvar. SFT burde etter vårt skjønn gitt Vest Tank en helt annen oppfølging og selv umiddelbart klarlagt årsaken til eksplosjonen i stedet for å vente på at bedriften selv skal dokumentere egne feil. Denne trenering mener Miljøvernforbundet er gjort med overlegg. Dessverre. Den dokumentasjon bedriften gjør på seg selv er selvfølgelig heftet med en begrenset grad av troverdighet. Spesielt etter en slik eksplosjon vi opplevde 24 mai.

Det er objektivt sett ingen logikk i at SFT i 6 uker etter en slik eksplosjon med meldte helseskader og plager ikke skal foreta seg noe. Dette er et annet springende punkt. Dette forhold er og med på å bygge under SFT sin adferd som ble preget av å dysse ned, og der involverte fra SFT sin side bevisst eller ubevisst la seg på en defensiv linje i forhold til å gripe fatt i saken. Denne defensiviteten medførte fra SFT sin side tilsløring av faktiske forhold.

Sitat; Slik vi kjenner til SFT sine rutiner og metoder i fht å gjøre jobben sin er det oppstått et stort behov fra SFT sin side for via Vest-Tank å røyklegge omstendigheter rundt Vest-Tank sin virksomhet. Dette er et forhold det er viktig at blir etterforsket.. Sitat slutt.

Skadene og plagene folket i de to kommunene er utsatt for er vanskelig å omsette i pengeverdi. Skjønnsmessig sett er det selvfølgelig mulig å beregne en erstatning for de tap ikke bare ervervsmessig men også mht livskvalitet og sosialt liv som for mange mennesker i Gulen og Masfjorden er påført. Kravet om dokumentasjon må i denne saken påligge myndighetene og ikke ofrene slik vi har sett det i andre saker der privatpersoner som allerede er rammet har kjempet mot staten.


Nedgravde fyllinger utgjør en miljøfare.

Publisert: 30.09.2008

Gamle fyllinger inneholder ofte giftig industriavfall som gjennom tid siver ut i vannkilder rundt fyllingene. Miljøvernforbundet ser nærmere på den gamle, nedgravde fyllingen ved Store Lundgårdsvann i Bergen og peker på miljøtrusselen slike fyllinger utgjør.

Bergen har rundt 50 nedgravde fyllinger som vi vet om, og det er vanskelig å vite hva som finnes i slike miljøbomber under jorden.

Mange av disse vet vi har svært giftig industriavfall under et lag med jord og/eller asfalt. Ofte er det hus som ligger på de giftige avfallsfyllingene og våre barn leker på idrettsplasser som er bygget oppå slike giftgraver.

Det er ikke bare Bergen som har et slikt problem. Hele landet har gamle synder nedgravd på steder som vi bor på idag. Kommunene ordner svært sjeldent opp i nedgravde fyllinger, det som er nedgravd er ofte «ut av syne ut av sinn» hos politikerne.

Det som er ute av syne, er ikke alltid ute av sinn. Giftstoffene som siver ut i vann, som ved eksempelet i videoen, blir tatt opp i børstemakken som filtrerer bunnmudderet på havbunnen. Fisken spiser børstemakken, og vi spiser fisken som svømmer i fjordene våre. Giftstoffene akkumuleres dermed i oss, og vi får allskens mystiske sykdommer.

Miljøvernforbundet mener det bør ryddes opp i miljøgiftene, slik at vi ikke etterlater en giftarv som blir våre barn sitt ansvar å rydde opp i.


Det haster for MS Hamen!
Publisert: 02.11.2011
Det norske skipet MS Hamen ligger ille tilredt i Iddefjorden på svensk side. Stiftelsen MS Hamen som eier skipet har ikke infridd, fremdeles ligger skipet utsatt til for is. Forrige vinter var det nære på at båten gikk ned. Skipet skulle egentlig hugges før det ble fanget opp av ildsjeler som ville restaurere det. Stiftelsen MS Hamen har ikke satt fartøyet i stand og heller ikke fjernet det slik de har lovet en rekke ganger. Norges Miljøvernforbund frykter at skipet nok en gang vil få hard medfart av isen i Iddefjorden og at det kan synke med de miljøproblemene dette vil medføre.
 
 
 
 
      
                        
                                                                                                                 Foto: Rune Karlsson (C)
Stiftelsen MS Hamen har nått fått et ultimatum. Länstyrelsen i Sverige har gitt eierne av skipet seks uker på seg til å fjerne skipet, ellers tar de selv affære. Norges Miljøvernforbunds Jan Hugo Holten reagerer sterkt, og mener seks uker er alt for lang tid. -På seks uker kan det skje mye, båten kan synke på denne tiden, sier han. Flere ganger i forrige vinter holdt båten på å synke, -det er ingen grunn til å tro at dette ikke vil skje igjen, sier Kurt Oddekalv, leder av NMF. Norges Miljøvernforbund har sendt krav til Vestre Gøtaland Länsstyrelse om umiddelbar fortgang i saken. Les brevet her!

Klesindustrien - en uetisk miljøversting?

Publisert: 16.10.2008
Etter press fra etiske forbrukere i Vesten, krever den vestlige klesindustrien at underleverandører i land i den tredje verden skal følge høye standarder for etiske og miljømessige hensyn i produksjonen av kjedenes kleskolleksjoner. Når fabrikkene så legger på prisene som følge av miljøinvesteringer, vender vestlige selskaper dem ryggen og vil ikke ta regningen.


En svensk rapport publisert av SwedWatch og Naturskyddsföreningen påpeker det paradoks at jo mer ressurser underleverandørene i u-land legger i miljøforbedringer av produksjonsprosessen, desto flere vestlige kunder mister de. Miljøinvesteringene medfører noe høyere produksjonskostnader, og det ser ut til å resultere i lavere interesse hos de vestlige klesimportørene. Rapporten kan leses/lastes ned her: http://www.swedwatch.org/swedwatch/arkiv/arkiv_2008/produktionen_av_svenska_kl_der_ger_stora_milj_skador_i_syd  

(Kilde: Swedwatch.org, 1.okt 2008)


Helseskadelig stoff i tåteflasker


Det helseskadelige stoffet bisfenol A er funnet i tåteflasker og barnekopper laget av plast. Norges Miljøvernforbund krever at stoffet forbys, i første rekke i produkter rettet mot barn og unge.

Etter at forskning utført av US National Institutes of Heath (the  National Toxicology Program) antydet at det er en sammenheng mellom  stoffet bisfenol A (BPA) i plasttypen polykarbonat og hjertesykdommer,
autisme, fedme, diabetes, kreft og hyperaktivitet hos laboratoriedyr, vurderer flere land et forbud mot å bruke polykarbonat i tåteflasker og andre drikkebeholdere ment for barn.

Norges Miljøvernforbund krever at norske myndigheter må benytte føre var-prinsippet og forby bisfenol A i produkter rettet mot barn og unge, samt i produkter ment for bruk til mat og drikke.

Bisfenol A ble i 2003 produsert i to millioner tonn på verdensbasis, og etterspørselen etter stoffet, som brukes i alt fra nettopp tåteflasker til gulvbelegg, øker anslagsvis mellom seks og ti prosent for hvert år.

De amerikanske forskerne var raskt ute med å understreke at man ikke basert på forskningsresultatene kan trekke noen konklusjoner på hvorvidt helseeffektene på dyr er direkte overførbare til mennesker, men oppfordrer bekymrede foreldre til å ta et personlig valg med å redusere den mengden bisfenol A som deres babyer og småbarn utsettes for.
I april i år uttalte amerikanske kjedeforretninger som Wal-Mart, Toys R Us , Babies R Us, og CVS/Pharmacy at de ville starte utfasingen av tåteflasker med bisfenol A. De velger altså å være føre var.

 

(Kilde: www.news.com.au)

Lenker:

Baby bottle plastic, cancer link:
http://www.news.com.au/story/0,23599,23548006-1702,00.html
Chemicals in plastics linked to disease:
http://www.news.com.au/story/0,23599,24359222-23109,00.html

 

 

Faktaboks:

Bisfenol A er mistenkt for å ha hormonforstyrrende og  reproduksjonsskadelige effekter på dyr og mennesker. I eksperimentelle studier på pattedyr er bisfenol A vist å ha hormonforstyrrende effekter.
Slike studier viser også at stoffet kan føre til reproduksjonsskader. I studier der lave doser av stoffet er brukt er det imidlertid til dels motstridende resultater. Nye studier på snegler, fisk og pattedyr er
derfor igangsatt.

Bisfenol A er klassifisert som irriterende, allergifremkallende ved hudkontakt og som eproduksjonsskadelig med risikosetningen Mulig fare for forplantingsevnen. Stoffet er også foreslått klassifisert med risikosetningen Skadelig for vannlevende organismer.

Størstedelen av den mengden bisfenol A som produseres i EU brukes til fremstilling av polykarbonatplast. Denne plasttypen kan brukes til mange forskjellige formål. Den brukes blant annet i plastbeholdere for mat og drikke, CD'er, medisinsk utstyr, elektroniske apparater og utstyr til biler. Bisfenol A brukes også i produkter som maling, lakk, lim og gulvbelegg.

For å unngå produkter med bisfenol A, les på emballasjen før du kjøper, for der skal det stå hva produktet inneholder.
I tillegg kan du se på selve produktet om det er merket med en resirkuleringstrekant med et 7-tall i og bokstavene PC. Det er dog ikke alle produkter som har dette symbolet selv om de inneholder bisfenol A.

Eldre slitte flasker og kopper avgir mer bisfenol A enn nye flasker. Når flaskene og koppene fylles med varm drikke, avgir plasten mer bisfenol A enn ved kald drikke.

(Kilde: Statens forurensningstilsyn)


Solkrem truer økosystemet i havet

Publisert: 07.11.2008
Etter mange soldager med bading og solbading ved Oslos mange offentlige strender, settes det spor etter menneskets tilstedeværelse i badevannet, har forskere slått fast. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har påvist høye konsentrasjoner av flere typer kjemikalier som brukes som UV-filtre i solkrem når de har undersøkt vannet i Indre Oslofjord.

- Vi har funnet rester av aktive stoffer fra solkrem i vannprøver fra indre deler av Oslofjorden nå i sommer, sier forsker Katherine Langford i NIVA. Stoffene vaskes av huden under bading og svømming, og vi fant de høyeste konsentrasjonene på badestrender. Foreløpig vet vi ikke om dette kan ha konsekvenser for livet i fjorden, sier hun.

Det ble funnet relativt høye konsentrasjoner av flere typer kjemikalier som brukes som UV-filtre i solkrem, f.eks. nær Kadettangen i Sandvika og ved Huk på Bygdøy. Konsentrasjonen av stoffene avtok med økende avstand fra badestrendene. Det blir anslått at Oslofjorden ved Kadettangen i Sandvika daglig tilføres ca. 200 g med UV-filter i badesesongen.

Avløpsvann fra kommunale ledningsnett, industribedrifter og avrenning fra gater og plasser i bymessige strøk regnes for å være de viktigste kildene for fremmedstoffer til fjordene. Nyere undersøkelser viser at enkelte fritidsaktiviteter også kan være bidragsytere. Flere av stoffene som brukes i solkrem kan ha uønskede effekter, som for eksempel hormonhermere i fisk og virvelløse dyr.

NIVA har undersøkt om aktive stoffer fra solkrem og insektmidler kunne spores i vannet i fjorden. Tilsvarende ble gjort for groehindrende midler i bunnstoff på fritidsbåter. Indre Oslofjord er spesielt utsatt for tilførsel av miljøgifter fordi fjorden har liten utskifting av vann med havet via Drøbaksundet.

- Nye instrumenter og metoder gjør det mulig å analysere stadig nye stoffer i svært lave konsentrasjoner. Dette gjør at vi kan sjekke forekomsten av nye grupper av stoffer som kan ha en skadelig effekt på miljøet. Spørsmålet er om de aktive stoffene det her er snakk om kan tilføres i så store mengder at det kan ha betydning for fjordens økosystemer, hver for seg eller i sampill. Dette har vært lite undersøkt tidligere, sier Katherine Langford.

NIVA er også i gang med å undersøke innholdet av forskjellige stoffer i avløpsvann, bl.a. rester av legemidler, kosmetiske stoffer og narkotiske stoffer.

Ett av de mest brukte aktive stoffene i insektmidler (diethyl toluamid; DEET) har tidligere vært påvist i kystvann utenfor USA og Europa, og også i Tromsøsundet. Konsentrasjonene av dette stoffet var lave i Oslofjord-området, og skyldes antakelig at det er få problemer med insekter her.

Enkelte skadelige tilsetningsstoffer i båtmaling er fjernet fra markedet. Dette gjelder spesielt tinnholdige forbindelser som har bidratt til betydelige skader på faunaen langs kysten ved at de har en hormonhermende effekt. For eksempel kan hunner av strandsnegler utvikle en penis. Dette hemmer reproduksjon av denne sneglen, og NIVA har påvist at arten har forsvunnet fra deler av norskekysten.

Irgarol, som er ett av de undersøkte stoffene i båtmaling, ble funnet i høyere konsentrasjoner innenfor øyene i Bærums-bassenget enn i de åpnere deler av fjorden. Det er ikke kjent om konsentrasjonenene er tilstrekkelig høye til å gi uønskede effekter. De mest brukte stoffene vurderes nå gjennom EUs biocid-direktiv.

Prosjektet er finansiert fra Norges forskningsråd, og resultatene publisert i det anerkjente fagtidsskriftet The Royal Society of Chemistry.

(Kilde: NIVA.no, 20.oktober 2008)

Relaterte dokumenter:
Solkrem ødelegger korallrev
Svensk undersøkelse på solkrem
Gir solkrem miljøskader
Solkrem og oppsiktsvekkende resultater


Solkrem gir oppsiktsvekkende skader

Publisert: 07.11.2008
Svenske forskere sjekket virkningen av vanlig UV-filter fra solkrem og kosmetikk på fuglefostre, og fikk oppsiktsvekkende resultater.

Både hunn- og hannfuglene fikk alvorlige misdannelser av kjønnsorganene.

Det er problematisk at de samme kjemiske egenskapene som gir UV-filtrene god og langvarig beskyttelse mot sola, også fører til miljø- og helseproblemer.

- Alvorlige misdannelser
Jeanette Axelsson, som er doktorgradsstudent ved Institutt for studier av miljøgifter ved Uppsala Universitet i Sverige, har undersøkt hvordan fuglefostrene påvirkes av disse UV-filtrene både i kombinasjon med andre langtidsvirkende miljøgifter og alene.

Undersøkelsen konkluderte med at både hanner og hunner fikk alvorlige misdannelser. Hos hannene utviklet testiklene egglignende celler og hos hunnene ble det misdannelser i egglederne. Noen av fuglefostrene var så sterkt skadet at de måtte bruke gentesting, for å fastslå kjønnet, skriver NRK.

- Kan påvirke mennesker
Axelsson vil ikke uttale seg om hvorvidt UV-filtrene kan ha lignende effekter hos mennesker.

- Det er tross alt et langt steg mellom fugl og menneske, og dosene som blir brukt er mye høyere enn det man får i seg når man smører seg inn med solkrem. Men denne studien peker på at UV-filtrene kan påvirke reproduksjonssystemet hos fugler, og det finnes flere utgitte studier fra andre forskere som viser at det til og med påvirker reproduksjonen til pattedyr, sier hun i en pressemelding.

Hun synes at man bør undersøke eksponeringssituasjonen hos mennesker nøyere og kontrollere sikkerhetsmarginene ettersom UV-filter produseres i veldig stort omfang og brukes i mer enn solkrem.

- UV-filter har blitt påvist i morsmelk, og det er også et varseltegn, sier Axelsson.


Kilde bipmag.no


Oppsiktsvekkende svensk undersøkelse på solkrem

Publisert: 07.11.2008
Kan menneskets bruk av solkrem påvirke miljøet og vår egen helse og fertilitet? I følge denne undersøkelsen kan det det.

Solskyddsmedel ger missbildade reproduktionsorgan hos fåglar
[Publicerad 2008-04-18]

Många hygienprodukter innehåller UV-filter. I solskyddskrämer finns de för att skydda huden, men de kemiska egenskaper som ger UV-filtren en god skyddande effekt kan ibland leda till problem för miljö och hälsa. En studie av Jeanette Axelsson, utförd på fågelembryon, visar att de kan ha skadliga effekter på reproduktionsorganen. Avhandlingen granskas vid Uppsala universitet den 19 april.

Axelsson, Jeanette
Differentiation of Brain and Reproductive Organs in Birds
ISBN: 978-91-554-7141-5
Abstract


I sin studie har forskaren Jeanette Axelsson bland annat undersökt de EU-godkända UV-filtren 4-metylbensyliden-kamfer (4MBC) och 3-bensylidenkamfer (3BC) som är vanligt förekommande som UV-skydd i diverse produkter, t ex badskum, smink och solskyddsmedel. De flesta organismer bär på ett stort antal långlivade organiska miljögifter som lagrats in i kroppen. Dessa kan till exempel påverka andra kemikaliers nedbrytningshastighet. För att undersöka om effekterna av UV-filtren 3BC och 4MBC förvärras i kombination med andra vanligt förekommande långlivade miljögifter testades UV-filtren i kombination med en PCB-blandning. Resultaten visar att UV-filtren orsakar missbildningar i de Müllerska gångarna, som normalt utvecklas till äggledare i honor, medan de tillbakabildas i hanar. De behandlade hanarna fick kvarstående Müllerska gångar, ofta i form av vätskefyllda cystor. Fågelhonor utvecklar normalt bara en äggledare, som bildas från den Müllerska gången på den vänstra sidan, men efter behandlingen med 3BC och 3BC i kombination med PCB hade honorna långa vätskefyllda gångar även på höger sida. Hanarnas testiklar påverkades också av 3BC, och äggliknande celler, som normalt bara återfinns i honor eller i enstaka exemplar i embryotestiklar, observerades i stora antal i behandlade hanars testiklar. Testiklarnas utseende hade också påverkats och liknade mer ett honembryos reproduktionsorgan. En del embryon var så kraftigt påverkade att de inte kunde könsbestämmas som hona eller hane, utan könet fick avgöras med hjälp av genetisk analys. Det fanns indikationer på att den här effekten förvärrades hos de embryon som exponerats för kombinationen av PCB och 3BC. Jeanette Axelsson vill inte uttala sig om huruvida UV-filtren kan ha liknande effekter hos människor: - Det är trots allt ett långt steg mellan fågel och människa, och doserna som använts är mycket högre än vad som uppnås när man smörjer in sig med solskyddskräm. Men de här studierna pekar på att UV-filtren kan påverka reproduktionssystemet hos fåglar, och det finns flera publicerade studier från andra forskare som visat att de även påverkar reproduktion hos däggdjur. - Jag anser att man behöver undersöka exponeringssituationen hos människor noggrannare och kontrollera säkerhetsmarginalerna, eftersom UV-filter produceras i mycket stora volymer och används i stor utsträckning i hygienprodukter och kosmetiska preparat. UV-filter har påträffats i modersmjölk, vilket också är en varningssignal, säger hon. Själv använder Jeanette Axelsson kläder istället för solskyddskräm i den mån det går till sig och sin tvååriga dotter.

För mer information, kontakta Jeanette Axelsson, 018-471 26 08, e-post: Jeanette.Axelsson@ebc.uu.se


Ladda ner som:  PDF-dokument

 


ERAS ledere dømt for miljøkriminalitet
Publisert: 13.09.2011
Norges Miljøvernforbund kan med dette loggføre nok en seier. Eras metal er som selskap fra før av dømt for miljøkriminalitet, nå er også de ansvarlige for driften den gang dømt. De to tidligere lederne fikk henholdsvis 21 og 30 dagers ubetinget fengsel. Det var Norges Miljøvernforbund som først satte lys på saken, etter tips fra lokale medlemmer i forbundet. NMF leverte sin anmeldelse av virksomheten, samt daglig leder Gunnar Rudolf Esnali og styreleder Christian Alexander Landaas 9.3.2009. Virksomheten fikk for brudd på forurensingsloven en bot på kroner 1,5 millioner. Tidligere har virksomheten også fått bot på 300.000 kroner for ulovlig utslipp av bly til Høyangerfjorden.  Det er en seier at de ansvarlige ledere blir domfelt. Dette viser at det ikke er fritt frem lenger, og at det ikke lar seg gjøre å skjule seg bak et selskap.

Gir solkrem miljø- og helse skader?

Publisert: 07.11.2008

UV-filtrene i vanlig solkrem øker trolig faren for misdannelser og sterilitet, kan man lese på NRK programmet Schrödingers katt sine hjemmesider.

http://www.nrk.no/programmer/tv/schrodingers_katt/1.5451251

Da svenske forskere studerte hvilken virkning vanlige UV-filtre fra solkrem og kosmetikk har på fuglefostre, fikk de resultater som gir grunn for bekymring. For både hunner og hanner fikk alvorlige misdannelser av kjønnsorganene etter at de ble utsatt for UV-filtrene 4-metylbensylidenkamfer (4MBC) og 3-bensylidenkamfer (3BC) i fosterlivet.

Problemet er at de samme kjemiske egenskapene som gir UV-filtrene god og langvarig beskyttelse mot sola, også fører til miljø- og helseproblemer.

Fikk egg i testiklene
Doktorgradsstudent Jeanette Axelsson fra Institutt for studier av miljøgifter ved Uppsala Universitet har undersøkt hvordan disse UV-filtrene påvirker fuglefostrene alene og når de blir utsatt for kjemikaliene i kombinasjon med andre langtidsvirkende miljøgifter. Konklusjonen er at både hunner og hanner fikk alvorlige misdannelser. Testiklene hos hannene utviklet egglignende celler, og flere av dem fikk også underutviklede eggledere som produserte væskefylte cyster.

Også hos hunnene oppsto misdannelser i egglederne. Noen av fuglefostrene var faktisk så sterkt skadet av forskerne måtte ty til gentesting for å kjønnsbestemme dem.

Utstrakt bruk
- Dosene som er brukt i forsøkene er høyere enn de en får i seg når en smører seg inn med solkrem, presiserer Jeanette Axelsson i en pressemelding fra Uppsala Universitet. Men hun mener likevel det er grunn til bekymring. For hennes avhandling er ikke den første som har konkludert med at dyr kan bli skadet eller sterile av slike UV-filtre.

- Nå må vi se nærmere på hvor store doser mennesker utsettes for av disse stoffene og vurdere om dagens bruksmønster er trygt, mener hun.

For i løpet av de siste årene er UV-filtre blitt vanlige i stadig flere produkter. De finnes ikke lenger bare i solkrem, men i alt fra badeskum til hudkrem og sminke.

Forskeren vil likevel ikke advarer folk mot å bruke solkrem, men legger til at hun selv foretrekker å beskytte seg med klær så fremt det er mulig.

Kilde nrk.no


Solkrem ødelegger korallrev

Eksperimenter viser at solkrem med UV-filter selv i svært små mengder fører til bleking av korallrev, går det frem av studien, som er gjennomført på oppdrag fra EU-kommisjonen.

Korallrev er blant verdens mest biologisk produktive og mangfoldige økosystemer. Men rundt 60 prosent av korallrevene er truet av klimaendringer og forurensning og av solkrem.

Rundt 10 prosent av verdens korallrev er utsatt for skader på grunn av solkremrester i vannet, konstaterer forskerne.

En firedel av solkremen badeturistene smører seg inn med vaskes bort i løpet av en 20 minutters svømmetur. Det utgjør til sammen 4.000 til 6.000 tonn solkrem i områder med korallrev hvert år, heter det i NTB artikkelen gjenngitt i dn.no.

Kilde: dn.no


U-864: Kreftfare på Fedje; ubåten må heves og kvikksølvet fjernes

Publisert: 04.12.2008
Heving av ubåten U-864 er mulig og er kun et spørsmål om penger, var Kurt Oddekalvs budskap til Fiskeriministeren på Fedje. Miljøvernforbundet krever altså på nytt at U-864 heves og at havbunnen renskes for 67 tonn kvikksølv. Dette er den eneste holdbare langtidsløsningen for natur og miljø. Kystverket har selv konkludert med at en heving er gjennomførbar, og Miljøvernforbundet vet at det også er ønskelig fra Kystverkets side.

Norges Miljøvernforbund ber samtidig helsemyndighetene om at Fedjes befolkning helsesjekkes, for å finne ut om det er sammenheng mellom stadig økende helseskader som kreft og metyl-kvikksølvforurensning fra U-864.

Fiskeri- og Kystminister Helga Pedersen var onsdag på Fedje i forbindelse med ubåtspørsmålet, og ble møtt av bl.a. Norges Miljøvernforbund sin leder Kurt Oddekalv, med kravet om at u-864 må heves og kvikksølvet fjernes. Miljøvernforbundet kommer også med et krav om at en omfattende helseundersøkelse for å slå fast i hvilken grad Fedjes befolkning har blitt påført helseskader som følge av kviksølvforurensning, må gjennomføres. Etter det Miljøvernforbundet vet har allerede Fedjes befolkning en overhyppighet av kreft, men det er aldri blitt undersøkt hvorfor, eller om det er en sammenheng til ubåten.

Norges Miljøvernforbund er kjent med at Kystverket er innstilt på en heving av ubåten som ligger på 150 meters dyp. Dette kommer frem etter at Norges Miljøvernforbund fikk rett i en rekke påstander etter høring i Stortinget i 2006, om at heving var mulig, og at kvikksølvet om bord i vraket enda ikke utgjør en fare. Resultatet av høringen var at U-864 måtte utredes på nytt med tanke på heving.

Kystverket har gjort et godt arbeid med den nye utredning, en utredning som ble langt frem i november 2008, hvorpå man i undertegnet en intensjonsavtale om heving av u.864 med selskapet Mamoth. Mamoth er et Nedelansk selskap og verdens største innen hevinger. I anbudet som det nederlandske firmaet leverte, var 1/3 av kostnadene utvikling av utstyr som Kystverket i etterkant vil ha til odel og eie og som kan benyttes i andre opperasjoner.

Konklusjonen i utredningen til Kystverket er at en heving fullt ut er mulig og forsvarlig. Miljøvernforbundet fikk altså rett i at ubåtskroget er sterkt nok for en heving og at metall-kvikksølvet ikke utgjør en fare ved heving. Derimot er metyl-kvikksølvet som ligger i slammet rundt ubåten fare og det ligger utildekket der i dag. Norges Miljøvernforbund er av den oppfatning at Veritas i denne utredningen har gjort en noe mangelfull jobb. Det går bl.a på faren bergingsmanskapene utsettes for under selve opperasjonen. Veritas påstander tilbakevises også av Mamoth

Norges Miljøvernforbund er mener Regjeringen Stoltenberg ved Fiskeri- og Kystminister Helga Pedersen som er den store bremseklossen for en heving. Regjeringen tar seg ikke råd til å fjerne den største kjente kvikksølvbomben langs norskekysten, en opperasjon Norge kan og må ta seg råd til nå, og som ikke er mulig i fremtiden. Dette fortjener fremtidens generasjoner at vi rydder opp i.


Rio Doce Manganece Norway AS (RDMN) bøtelagt

Politiet på Helgeland har utstedt forelegg på kr 2.mill til RDMN på Mo i Rana. Dette som følge av en anmeldelse Miljøvernforbundet la inn i desember 2007, for miljølovbrudd.

Bedriften har en tillatelse til utslipp av 10 kg kvikksølv til luft i året, som etter Miljøvernforbundets mening i utgangspunktet er altfor høyt. RDMN har stått for utslipp av 50 kg kvikksølv noe som er helt uakseptabelt. I denne anledning anmeldte Miljøvernforbundet RDMN som ble ilagt et forelegg på to millioner kroner. RDMN har godtatt forelegget.

Ørjan Holm, politisk nestleder i Miljøvernforbundet, sier i en kommentar til saken at NMF er fornøyd med bøteleggelsen og håper at dette er et klart signal til RDMN og andre bedrifter om at miljøkriminalitet ikke lønner seg.


AF Decom lager miljøskandale

Norges Miljøvernforbund er ikke akkurat overrasket, men selvfølelig svært skuffet over at Bellona´s miljøpatrulje igjen "friskmelder" en bedrift som nå i stor skala skal fortsette med en opphoggingsmetode, som alt har vist seg at bedriften ikke kunne håndtere, selv i liten skala.


Vi finner det ganske skremmende at Bellona, som ikke har vist seg på lokaliteten siden de ble invitert dit av AF Decom til åpningen, og som heller ikke har vist noen interesse for den faktiske miljøkampen som lokale krefter og Norges Miljøvernforbund kjemper her, uttaler seg i positive vendinger om dette anlegget. Det synes heller ikke som om Bellona har gjort sin faglige hjemmelekse før et slikt besøk. De ignorerer totalt utslipp til luft av blant annet kvikksølv. Vi peker bare her på det enkle faktum at det faktisk skal destrueres plattformer, noe som gjøres ved kutting/skjærebrenning/sveising. Og at man i denne prosessen skal gjennom isolasjon, maling og coating. Dette åpner for utslipp av nikkel, krom og ulike typer organiske forbindelser.

AF Decom har også vist seg å være, en i miljøsammenheng useriøs bedrift, som ikke har klart å håndtere det forurensede materialet de har mottatt så langt. Selskapet har ved flere anledninger grovt overskredet utslippstillatelser, de har neglisjert alt snakk om utslipp til luft og de har lagt store deler av fjordbunnen rundt Raunes "død" allerede.

Norges Miljøvernforbund hadde/har i utgangspunktet ikke økonomisk mulighet til å dokumentere dette, men etter at Bellona tydeligvis gir AF Decom et slags miljøalibi, ser vi oss nå tvunget til å ta MS Miljødronningen til Raunes og dokumentere den faktiske tilstand fjorden befinner seg i.


NMF går mot etablering av avfallsforbrenningsanlegg i Bodø

Noges Miljøvernforbund går mot etablering av avfallsforbrenningsanlegg i sin høringsuttalelse i saken.

HØRINGSUTTALELSE AVFALLSFORBRENNINGSANLEGG I BODØ KOMMUNE

Norges Miljøvernforbund vil av flere årsaker sterkt fraråde det planlagte avfallsforbrenningsanlegget. Vi ønsker oppsummert å påpeke følgende forhold:

På bakgrunn av det betydelige omfanget av internasjonal forskning som dokumenterer overhyppighet av sykdommer hos personer som bor nær (innen 3 km) fra slike anlegg er det grunn til å frykte for at vesentlige helseproblem kan utvikles over tid selv om anlegget ikke slipper ut mer miljøgifter enn myndighetenes anbefalte grenseverdier.

Avfallsforbrenningsanlegg er en statisk løsning som vil vanskeliggjøre økt satsing på miljøvennlig materialgjenvinning.

Miljøgifter vil kunne hopes opp i næringskjeden og skade biologisk mangfold.

Anlegget vil øke kommunens klimautslipp.

Beboere i og ved nåværende tilførselsvei vil kunne bli utsatt for støy over akseptable verdier i henhold til gjeldene rettningslinjer.

Tungtrafikk gjennom boligområdet vil skape utrygghet og økt fare for alvorlige ulykker.
Områder mye benyttet til frilufts- og fritidsaktiviteter vil bli uegnet til dette formålet.

Innledning
 Det er godt dokumentert at avfallsbrenning fører til økte mengder miljøgifter i nærmiljøet til forbrenningsanlegg med overhyppighet av tildels alvorlige og dødelige sykdommer hos befolkningen som resultat. Det er store helse- og miljøkostnader knyttet til slike anlegg. 
 Flere internasjonale studier som er publisert i anerkjente fagtidskrifter dokumenterer at materialgjenvinning er samfunnsøkonomiske mye gunstigere enn å omdanne avfallet til helseskadelige forurensninger.

Prof. Gøran Finnveden sammen med Tomas Ekvall har bl.a. gjennomgått syv europeiske studier om behandling av papir. Deres hovedkonklusjon var at «de resultat som finns tilgengliga från jemførda studier indikerar att materialåtervinning av papperførpackningar i Sverige idag leder til minskad miljøpåverkan med avseende på de flesta studerade parametrar.» Rapporten er fra 1998 og forfatterne regnes som Sveriges fremste spesialister på livssyklusanalyser. Videre viser en dansk forskningsrapport følgende rangering av hvilke avfallsløsninger som er best, basert på omfattende analyser av omkostninger, inkludert miljøkostnader:        
1. Resirkulering (materialgjenvinning).
2. Forbrenning dersom energien fra forbrenningen erstatter energi fra gamle kullkraftverk.
3. Deponering
4. Forbrenning dersom energien erstatter andre energibærere enn kullkraft (som f.eks. energi fra vannkraftverk, gasskraftverk o.l.). 
Både forurensing ved transport og sannsynlighet for trafikkulykker under transport er lagt inn i regnestykket. Forfatteren har laget beregninger for samtlige EU land, basert på nåværende behandlingsmetoder og avfallsmengder i hvert enkelt land, og beregnet samfunnsutgifter ved både bringe og hentesystem. Resirkulering kommer best ut i samtlige land uavhengig av system (hente eller bringeløsning hos forbrukerne)!

Miljøvernforbundet vil på bakgrunn av dette oppfordre kommunen til å øke satsingen på materialgjenvinning og eventuelt kompostering av våtorganisk avfall, fremfor å bygge et avfallsforbrenningsanlegg.


Bodø har i dag en rimelig bra gjenvinningsprosent (ca 62%), som er godt over middles i landsgjennomsnitt. De beste kommunene har imidlertid en gjenvinningsprosent opptil 76%, noe som viser at det fortsatt er et betydelig forbedringspotensiale.

Det er verdt å merke seg at de kommunene som har satset på brenning av avfall også har lavest prosent materialgjenvinning, eksempelvis er prosenten Bergen kun ca 30%. Et forbrenningsanlegg vil fungere som en statisk løsning som vil vanskeliggjøre økt gjennvinning og miljøvennlig avfallshåndtering.
Vi vil også påpeke at ikke alt  avfall kan brennes. I tillegg vil det oppstå et behov for å lagre og deponere store mengder forbrenningsaske, slagg og andre restprodukt fra forbrenningen (en betydelig prosent av det som forbrennes blir omdannet til aske). Slagg og aske vil inneholde store mengder tungmetaller, samt betydelige mengder  organiske miljøgifter.

Klimautslipp
Regjeringen har betydelige ambisjoner å å redusere de norske klimautslippene. Disse ambisjonene kan vanskelig realiseres uten en betydelig hjelp og innsats fra kommunene. Klimautslippene i Bodø var ifølge Statistisk sentral byrå i 2007 totalt på 147000 tonn CO2 ekvivalenter. 15000 tonn var generert av avfall og 59000 tonn kom fra veitrafikken. Norsk kommunalt avfall til forbrenning inneholder anslagsvis 40% karbon av tørrvekt. Forutsatt 22% fuktighet tilsier dette et brutto utslipp på ca 1,15 tonn CO2 per kg avfall. Dersom det brennes 40000 avfall i det planlagte forbrenningsanlegget genereres en utslippsmengde på ca 46000 tonn CO2/år. Med 60000 tonn avfall blir utslippene rundt 70000 tonn, som er mer enn totalutslippene fra hele veitrafikken. Oppsummert er det grunn til å merke seg at et avfallsforbrenningsanlegg vil øke CO2 utslippene i Bodø vesentlig.  
 
           

 

Miljø og helserisiko ved å bo nær forbrenningsanlegg
Flere internasjonale rapporter som undersøker hyppighet av sykdommer rundt avfallsforbrenningsanlegg, også relativt nye anlegg med utslippstall omtrendt som det planlagte anlegget i Bodø, viser overhyppighet av sykdommer helt ut til flere kilometer fra kilden. Vi vil spesielt henvise til Franchini,M. et.al. 2004 (Health effects of exposure to waste incinerator emissions; a review of epidemiological studies) som refererer over 70 slike rapporter. Eksempelvis viste en undersøkelse som tok for seg hyppighet av leukemi hos barn med bosted nær deponi og forbrenningsanlegg sammenlignet med ellers i befolkningen, publisert i International Journal of Epidemology, viste at den relative risikoen for leukemi hos barn var doblet innenfor en radius på 5 km fra forbrenningsanlegg og avtagende etter avstand fra anlegget. Undersøkelsen viste ikke overhyppighet av leukemi hos barn som bodde nær deponi(Knox E.G.2000. Childhood cancers, birthplaces, incinerators and landfill sites. I.J.Epid.29:391-397).

I en kommentar til Norges Miljøvernforbund sitt krav om stans av avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud, Oslo, sier Klinikk for Forebyggende Medisin ved Ullevål Universitetsykehus at det økende antall nyere forskningsrapporter som tyder på varierende grad av overhyppighet av enkelte kreftformer og endringer i svangerskapsutfall relatert til nærheten av avfallsforbrenningsanlegg, gjør at Oslo kommune bør utrede mer av de helsemessige konsekvensene knyttet til forurensingen. I konklusjonen trekker de også fram: "Dokumentasjonen av økt helserisiko for en rekke sykdommer ved nærhet til dårlig fungerende avfallsforbrenningsanlegg anses på verdensbasis å være overbevisende." Brevet er underskrevet av Prof. dr.med. Kåre Berg.

Miljøvernforbundet er spesielt bekymret for dioksinutslippene fra avfallsforbrenningen. En rapport publisert i det vitenskapelige tidsskriftet «The Lancet» 27/5 2000 (Mocarelli P. et al. 2000. Paternal concentrations of dioxin and sex ratio of offspring. The Lancet. Vol. 355)  viser at menn som har større dioksindoser enn gjennomsnittet får færre sønner enn andre menn. Desto yngre menn er ved dioksineksponering, desto vanskeligere får de for å «føde» guttebarn. Det nivå av dioksin som forårsaker forandringer i menns reproduksjon er nær det nivå som finnes i gjennomsnitt av befolkningen. Skadene begynner å oppstå ved en blodkonsentrasjon ved ca. 80 pg per gram blodfett. Gjennomsnitt i befolkningen er på mellom 10 og 30 pg. Dette betyr at spesielt eksponerte grupper vil ha en konsentrasjon som er over faregrensen.

Undersøkelsen harmoniserer med tidligere publisert forskning som viser forskyvninger i kjønnsfordelingen hos befolkningen rundt forbrenningsanlegg, f,eks. viste en skotsk undersøkelse signifikant overskudd av jentefødsler i ett område i Skottland med to avfalls-forbrenningsanlegg (Williams et al. 1992. Low sex ratio of births in areas at risk from air pollution from incinerations, Int J Epidemiol; 21).

For en del år siden satt EPA ned faregrensen (farlig inntak av dioksiner) fra 1 pg/kg kroppsvekt/dag til 0,006 pg/kg kroppsvekt/dag - som er lavere enn bakgrunnsnivået. Dette førte til store protester fra industrien med trusler om rettssaker. Etter langvarig press ga EPA etter og oppjusterte farenivået tilbake til 1 pg/kg kroppsvekt/dag. Samtidig startet de en omfattende forskning som resulterte i den nye rapporten som ble offentliggjort i mai 2000. I denne rapporten som er på ca. 4000 sider med over 5000 referanser, ble faregrensen satt ned til 0,1 pg/kg kroppsvekt/dag. I EU og Norge regner man med en faredose på 35pg/kg/uke - altså 5pg/kg/dag - 50 ganger høyere enn EPAs nye grense. Det var denne faregrensen - som altså er 50 ganger for høy i følge EPAs nye data - som lå til grunn da EU utarbeidet sitt siste forbrenningsdirektiv og satt tillatt utslipp av dioksiner fra forbrenningsanlegg til 0,1ng/nm2 (nanogram pr. normalkubikkmeter ). EU-direktivet kom altså før EPA offentliggjorde sin rapport. Det er derfor overveiende sannsynlig at de nye EPA beregningene vil føre til at utslippskravet på 0,1 ng/nm2 vil bli justert ytterligere ned som følge av ny kunnskap som ikke var kjent da utslippskravet ble satt av EU.  Det er grunnet disse faktaforholdene grunn til å hevde at helsefarene ved eksponering av dioksiner underkommuniseres både i konsekvensutredningen for avfallsforbrenningsanlegget, og av myndighetene generelt, og at eksponering kan medføre helsefare i langt lavere konsentrasjoner, slik EPAs dioksinrapporter dokumenterer.

Det må også påpekes at arbeiderene på anlegget vil være høyrisiko gruppe siden disse er mest utsatt for eksponering.

 Flere undersøkelser viser overhyppighet av sykdommer, eksemperlvis fant Scarlett et al. (1990. Urinary mutagens in municipal refuse incinerator workers and water treatment workers. J.Toxol.Environ. Health 31: 11-27) en stor signifikant overhyppighet av mutagener i urin fra arbeidere på 11 forbrenningsanlegg sammenlignet med arbeidere på vannrenseanlegg. Angerer et al. (1992. Internal exposure to organic substances in a municipal waste incinerator. Int.Ach.Occup.Environ.Impact Assess.Rev. 8: 249-265.) undersøkte ulike organiske miljøgifter i blod hos avfallsforbrenningsarbeidere i Tyskland. De fant signifikant økning av blod- og urinverdier for flere klororganiske forbindelser. Selv om man innfører den best tenkelige teknologi ved forbrenningsanlegg i USA, vurdrer amerikanske helsemyndigheter farene for høye eksponeringer å være svært stor for arbeidere ved slike anlegg. 


Miljø- og helsekostnader                                          
Konsulentselskapet ECON, som er Nordens fremste spesialister på denne type beregninger, har estimert totale miljøkostnader ved avfallsforbrenning til mellom 1700 og 3400 kr/tonn pr. år (ECON 2000. Miljøkostnader ved avfallsbehandling. Rapport 85/2000). 
 Miljøkostnadene (beregnet av ECON) erbetydelig større enn innbetalte avfallsavgifter, noe som betyr at utgiftene blir dekket gjennom den vanlige skatteseddelen til samtlige innbyggere. 


Lav energiutnytting
Av den energien som produseres i forbrenningsanleggene forbrukes en betydelig del i anlegget selv. Energos, planlagte anlegg i Tromsø vil f.eks. produsere 87 GWh/år energi med full kapasitet (30 000 tonn avfall/år, altså omtrendt som I Bodø). Energos oppgir selv at 50-65 % av denne energien vil bli levert ut av anlegget. Energiutnyttelse er avhengig av tilstrekkelig med mottakere og kan derfor bli betydelig lavere. 


Opphoping av miljøgifter i næringskjeden.
Selv om utslipp av miljøgifter ikke nødvendigvis skaper umiddelbare helseeffekter vil miljøgiftene kunne hope sego pp I næringskjeden, og komme tilbake som gift I vann og matvarer, samt virke negativ for det biologiske mangfoldet. Utslipp av NOx I størrelsesorden 32 tonn/år, som vil øke de totale NOx utslippene I Bodø fra 460 til nærmere 500 tonn, samt utslipp til næringskjeden av kvikksølv og dioksiner vil på sikt være uheldig.  Vi vil minne om at Nordisk Råd tidligere har vedtatt at vanskeligt nedbrydelige forureninger som dioksiner, tungmetaller m.v. skal holdes borte fra levnedsmidler ved at minske eller fjerne tilstedeværelsen i miljøet.


Trafikk og trafikksikkerhet
Det fremkommer av konsekvensutredningen at eksisterende ankomstvei (Kvalevikveien) går gjennom et boligområde. Dersom det ikke blir laget ny ankomstvei (se nedenfor) vil dette bl.a. kunne utgjøre et betydelig trafikksikkerhetsproblem. Området bebos av mange familier med barn og vil skape stor utrygghet hos disse. Med trygghet menes folks følelse av sikkerhet, det vil si hvordan de subjektivt opplever ulykkesrisiko. Økt trafikk gjennom boligfeltet av tungekjøretøy vil øke både den subjektive usikkerheten og den reelle faren for ulykker. Rundt 20 barn blir hvert år drept I trafikken, og ofte er tungekjøretøy innvolvert. Årsaken er at det kan være vanskelig for lastebilsjåfører å se barn som går eller sykler langs veien, kombinert med at barn mangler evne til å være forutseende og se mulige farer i trafikkbildet.

Undersøkelser har vist at når trafikken øker med 10%, så øker trafikkulykkene med 7%. I henhold til konsekvensutredningen vil ÅDT (ny vei over Kvalvika) bli 76, hvorav 40,9% tungtrafikk. Dersom det i dag kjører 60 - 70 biler gjennom boligfeltet pr døgn vil dette tilsi nær en fordobling av trafikkmengden.
Økt støybelasning i boligområde.

Konsekvensutredningen har beregnet økt trafikk på RV834, samt trafikk på potensiel ny vei over Kvalvika I år 2018, men unnlatt å beregne trafikken i boligområdet ved Kvalvikveien, hvor trafikk til og fra anlegget vil gå dersom ikke ny vei blir bygget, og/eller for ny vei er ferdig. Dette er en alvorlig mangel i utredningen. Det er ikke foretatt opptelling av ÅDT i Kvalvikveien per i dag, men beboere I området anslår dette til rundt 60 70 (lette kjøretøy). Legges dette til grunn, samt at vi antar at trafikken til og fra anlegget utgjør 76 ÅDT, hvorav 40,7% er tungtrafikk (som oppgitt I konsekvensutredningen),samt at gjennomsnitt kjørehastighet gjennom boligområdet er 50 km/t slik at Lydeffektnivået fra tunge kjøretøy blir 80,5 dB og 73,5 dB fra lette kjøretøy, kan det beregnes at støyen 10 meter fra veiens midtbane blir  rundt 48,5 dB. Dersom dagenstrafikk er 70 ÅDT og gjennomsnittshastighet 60km/t blir støynivået 50,7 dB.
Norske (og europeiske) myndigheter opererer med begrepet Lden (hvor den står for  day, evening og night) hvor man gir et tillegg til L på 5 dB for kveldstid og 10 dB for natt. Lden beregnes etter en bestemt formel hvor disse tilleggene legges inn. Siden man sjelden har verdier for L for forskjellige tidspunkt er det vanlig å beregne Lden ved å legge 5,4 dB til de beregnede støyverdiene (L).

Lden verdiene er viktige siden det er disse som blir lagt til grunn for anbefalte støygrenser. Myndighetene har definert såkalt GUL SONE som en vurderingssone der støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredstillende støyforhold. Ved planlegging av ny støyende virksomhet er gul sone anbefalt støygrense! RØDSONE angir område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål. Grensen for gul sone er 55 dB ved veitrafikk støy. Ved å legge til 5,4 dB til de beregnede L verdiene vil Lden i avstand 10 meter bli mellom 54 og 56 dB. Oppsummert er det med andre ord stor fare for at flere husstander/boliger i Kvalvikveien vil bli liggende i en støysone med uakseptable støybelastninger. Det er i henhold til gjeldende regelverk ikke akseptabelt å øke trafikkbelastingen her uten at støydempende tiltak blir iverksatt! Det kan beregnes at rundt 20% av personer som er utsatt for veitrafikkstøy i denne størrelsesorden vil oppfatte støyen som sterkt plagsom. (GPvei = 1,58(L 39,4). Økningen i støybelastning vil være 5 6 dB. Siden dB skalaen er logaritmisk betyr dette langt over en fordobling av lydenergien. Dersom trafikken fordobles øker normalt støyninået med 3dB, som er dobling av  lydenergien/støyen. Siden beregninger av Lden og støynivå er gjennomsnitt over tid blir maksimalnivåene betydelig høyere. Det er ofte disse som er mest plagsomme for beboere. Det er også grunn til å bemerke at i områder med løsmasser kan støy fra tungtrafikk følges av viberasjoner i bygningene som forsterker støyplagen.

I rasutsatte områder kan mye tungtrafikk utløse ras.                              

Avfallsforbrenningsanlegg og ny vei i friluftsområder.
Friluftsliv og rekreasjon har lang tradisjon i Norge. I de senere tiår har vi sett et stadig sterkere press på områder som benyttes av allmennheten til friluftsliv. Delvis skyldes dette press fra arealbasert næringsaktivitet, men i tillegg ser vi at hyttebygging og turisme også setter rammer for allmennhetens bruk.

I følge Miljøverndepartementet er det dokumentert at behovet for sikring av nye friluftsområder er betydelig i kystområdene og DN ha inngått et flerårig samarbeid med Friluftsrådenes Landsforbund med sikte på sikring av prioriterte områder i kystsonen.
FL påpeker i brev til departementet at "miljøutfordringene aldri har vært større, aldri har behovet for naturopplevelser og fysisk aktivitet vært større, og aldri før har staten hatt større økonomiske muligheter. Energi- og miljøkomiteen ba i fjor Regjeringa redegjøre for hvordan de ulike departementenes rolle kan styrkes og avklares i en offensiv styrking av friluftslivet. Med dette som basis ber FL om styrking av Miljøverndepartementets friluftsmidler".

I en en slik situasjon er det spesielt viktig å unngå nebygging av eksisterende ikke vernede friområder.

I henhold til beboere når anleggsområdet blir både dette området og fjellet hvor det planlegges ny vei mye benyttet som friområde, og er godt egnet til dette formålet. Både anlegget i seg selv og støyen fra anlegget og den mulig nye veien, vil gjøre området uegnet som friluftsområde i fremtiden.
Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) opererer også med anbefalte støygrenser i forskjellige typer friområder, friluftsliv- og rekreasjonsområder.
I friluftsområder ved sjø og vassdrag er anbefalte støygrenser L (ikke Lden) = 35-40 dB. Både trafikkstøyen fra ny vei og støyen fra selve anlegge vil overskride disse verdiene.

Dumping av kloakkslam

Norges Miljøvernforbund har anmeldt Bergen Kommune, ved Teknisk etat for brudd på Lov om forurensing med gjeldende forskrifter etter utstrakt bruk av forurensende kloakkslam til skogsbilveier i Bergen.

Flere av de nyeste skogsbil/tur veiene i Bergen (bl.a. i Hordnesskogen i Fana, strekningen Totland Bontveit samt pågående bygging Fjellbirkeland - Totland) er bygget ved bruk av kloakk/avløpsslam som bl.a. inneholder tungmetaller, hormonhermere, og bakterier og parasitter som koliforme bakterier og Giardia. Detter er uomtvistelig miljøgifter og smittefarlige bakterier som utgjør et forurensnings/helse problem og som rammes av forurensingsloven og forskrift om miljørettet helsevern.

Norges Miljøvernforbund gjorde Bergen Kommune oppmerksom på forholdene ved å kreve bruken av slikt kloakk/avløpsslam stanset allerede i våre brev først til partigruppene i Bergen kommune 15.01.2004 og senere av 07.03.2005 til daværende byråd Trude Drevland. I tillegg til ovennevnte informasjon om slammets innhold ble det i brevet gjort oppmerksom på følgende:

NMF frykter utlekking og avrenning av forurensninger til drikkevann med tilknytning til nedenforliggende bebyggelse."

Norges Miljøvernforbund har ved selvsyn og gjennom lokal informasjon opplysninger som tilsier at akkurat dette nå skjer i området Totland. Avrenningen skjer som vist på innlagte bilder, til bekker og små elver på begge sider av "vannskillet". Spesielt ille blir dette ettersom nesten all bebyggelse i området er avhengige av brønn som drikkevannskilde.

Rådgivende Biologer har beregnet at det vil bli benyttet omtrent 300 tonn slam pr. kilometer vei, inneholdende 0,5 kg kvikksølv, 0,7 kg bly og 0,15 kg kadmium. Videre har Norsk Forskningsråd (Forskningsprogram om Økotoksologi) har også funnet at bl.a. fisk som eksponeres for utslipp fra kloakkrenseanlegg får hormonforstyrrelser av dette.
Norges Miljøvernforbund minner også om av påvisningen av parasitten Giardia i Svartediket og påfølgende epidemi og finner derfor sterke grunner til å stille spørsmål om bruken av kloakkslam ved bygging av skogsbilveier i nedslagsfeltet til drikkevann i Bergensområdet.

NMF ber derfor om at Politiet iverksetter etterforskning av Bergen Kommune for å få klarhet i:

* det totale omfang mht. bruk av kloakkslam ved slik bygging
* hvilke utslipp dette medfører både til jord eller vann og om andre forurensningskilder er innblandet i massene.
* om utslippene er gjort med forsett.

NMF ber om at anmeldte tiltales og straffes etter Lov om forurensing med gjeldende forskrifter §§ 6 -7, jfr.§ 78 og forskrift om miljørettet helsevern, med bot på 1,0 millioner og ubetinget fengsel i min. 3 mnd. for eventuelle direkte ansvarlige som avdekkes under etterforskningen, for gjentatte brudd på lov om forurensing med gjeldende forskrifter. Videre at forurenser pålegges å rydde/fjerne forurenset masse og pålegges kostnadene ved dette.


Kloakkslam skandalen


Nestleder Ørjan Holm deler ut informasjon.

Norges Miljøvernforbund aksjonerte 21. juni, for å informere beboerne som bor i nedslagsfeltet til den pågående dumpingen av kloakkslam langs skogsbilveiene i Bergen.
- Vi ser nødvendigheten av å informere beboerne om hva kloakkslammet inneholder, slik at befolkningen vet hvilken risiko kommunen utsetter dem for, sier leder Kurt Oddekalv.

Miljøvernforbundets egne vannprøver fra en tilfeldig valgt bekk nedenfor viser høye verdier av koliforme bakterier, som per 100 ml hadde bakterieinnhold på >24190
Fagperson som har sett analyseprøven uttaler til Miljøvernforbundet at: "tror ikkje eg ville hatt dette vannet i brønnen min…"
Under aksjonen ble det hengt opp et 60-talls plakater og delt ut vel 500 foldere med kopi av politianmeldelsen.

Fortsetter under bildet

Miljøvernforbundet vil mandag informere bystyremedlemmene med den samme informasjonen.


Bekrefter høye bakterieverdier

Analyseresultatene bekreftes av avdelingsleder ved vann- og avløpsetaten Hogne Hjelle.

Norges Miljøvernforbund forventer nå selvfølgelig en opprydning med fjerning av forurenset kloakkslam og forventer samtidig en beklagelse/unnskyldning fra Bergen Kommunes ansvarlige i denne saken Hogne Helle og Magne Sekse.
I vannprøver tatt mandag denne uken, er det funnet en konsentrasjon på rundt 25.000 såkalte termostabile koliforme bakterier (TKB) per 100 milliliter. Påvisning av slike bakterier viser at vannet nylig er tilført avføring fra mennesker eller varmblodige dyr.

- Ikke fra slammet
Prøvene ble tatt etter at Norges Miljøvernforbund fikk påvist tarmbakterier i en vannprøve tatt på Totland i forrige uke.

De nye prøvene, tatt av skogeierne på oppdrag fra vann- og avløpsetaten, bekrefter bakterieverdier på 25000 TKB per 100 milliliter. Vannprøven er tatt fra en vannpytt like ved en grøft som er fylt med kloakkslam.

Analyseresultatene bekreftes av avdelingsleder ved vann- og avløpsetaten Hogne Hjelle, som ikke tror bakteriene stammer fra kloakkslammet.

Vi skjønner ikke hvorfor det er bakterier der. Den prosessen vi bruker ved behandling av slammet gjør at massene får såpass høy både PH og temperatur at denne typen bakterier umulig kan overleve. Vi tror derfor fremdeles at det ikke er mulig at bakteriene kommer fra slammet, sier Hjelle.

Leter Det ble også tatt prøver fra en bekk med avrenning fra slamgrøftene. Disse vannprøvene er helt rene.

Hvorfor vi får så høye verdier nær slammet vet vi ikke. Det vi vet er at slammet var dokumentert bakteriefritt da det ble lagt ut. Vi registrerer i alle fall at slammet ikke representerer noen fare for forurensing av vassdrag i nærheten, sier Hjelle til Fanaposten.

Vann- og avløpsetaten vil fortsette å lete etter bakteriekilden, og Bergen Vann har varslet at det skal tas flere vannprøver i området.

Vi skal følge opp dette og forsikre oss om at slammet holder den kvaliteten som vi har dokumentert, forsikrer Hogne Hjelle.

- Må fjernes
Kurt Oddekalv i Norges Miljøvernforbund mener at de nye analysene underbygger mistanken om at kloakkslammet er forurenset.

Jeg tror de har generelle analyser av slammet, og at det dermed ikke er alt som blir analysert før det blir kjørt ut, mener Oddekalv.

KRAV OM UMIDDELBAR STENGING OG OPPRYDDING

Norges Miljøvernforbund Larvik (NMF) krever en umiddelbar stenging og opprydding av butimen-tankanlegget til Norske Shell/Nynæs.
Bakgrunnen er utslipp av helseskadelige stoffer over grenseverdiene svært nær boligbebyggelse, samt mangler som er avdekket ved anleggets drift.

Det er utarbeidet en helserapport fra Skien Telemark Sykehus basert på de forhold som foreligger som stadfester altfor høye verdier av utslipp, samt helseplager som følge av det samme. Noen av naboene har vært inne til undersøkelse, grunnet langvarige helseproblemer. Nevrolog Kloster ved Sykehuset i Tønsberg understøtter også sannsynligheten for helseplager grunnet utslippene.

Miljøvernforbundet Larvik og Nabogruppen er av den oppfatning at anlegget til Norske Shell/Nynæs drives ulovlig. Larvik Kommunes manglende ROS-analyse og beredskapsplaner, gjør at driften etter vårt syn blant annet er i strid med Internkontrollforskriften.

Annlegget har i følge rapporter alt for høyt utslipp av en rekke helsefarlige stoffer, og vi viser i den sammenheng til tidligere innsendt Målerapport fra Hjelp24 og Molab as. Denne viser at så og si alle målinger ligger langt over grenseverdiene, og da kun fra 1-2 tanker. Dette er den første målingen som er utført ved anlegget noen gang, gjennom 60 år. Denne målingen kom som følge av krav om informasjon fra Yrkeshygenisk avd. Skien-Telemark Sykehus.

Naboer i området er lei av å være syke, med kvalme og ekstrem hodepine, generell dårlig allmenntilstand hver eneste dag, samt belastningen med utrygghet både hva gjelder senskader og eventuelle ulykker grunnet manglende beredskap og dårlig vedlikehold, samt et gammelt anlegg som lekker over alt.

Noen linker:
http://www.op.no/kommentarer/article4532939.ece
http://www.op.no/kommentarer/article4462204.ece
http://www.op.no/nyheter/article4531769.ece
http://www.op.no/nyheter/article4453421.ece
http://www.op.no/nyheter/article4453421.ece


Trusler og hvitt pulver etter AF Decom motstand

Sprengt postkasse, anonyme brev og drapstrussel er virkeligheten for sentrale motstandere mot AF Decom sin virksomhet rundt opphogging av oljeinstallasjoner i Vats. Miljøvernforbundets lokale aktive i Vats har over tid mottatt ulike trusler i en sak som splitter bygda. Denne uken mottok en av de mest sentrale motstanderne et anonymt brev med budskapet: "nå må de bli slutt på avisskriveriene. Dette er en advarsel!..." og konvolutten var fylt med hvitt pulver (trolig potetmel).

- Dette er en klar trussel mot en demokratisk rett vår lokalgruppe i Vats har; retten til å si sin mening og kjempe for et rent miljø. Striden om AF Decom sin miljøfientlige opphugging av oljeinstallasjoner har altså tilspisset seg så mye at tilhengerne av opphogging tyr til ulovligheter, sier Kurt Oddekalv

Norges Miljøvernforbund sitt lokallag i Vats har i flere år jobbet for en ren fjord og mot at AF Decom skal få lov til å hogge opp utrangerte oljeinstallasjoner i Vats, som medfører forurensningsfare. Oljeinstallasjoner inneholder store mengder miljøskadelige stoffer som Miljøvernforbundet frykter skal lekke ut i fjorden når AF Decom gjennomfører opphogging av plattformer. I slutten av august avslørte Miljøvernforbundets lokallag at giftige stoffer gikk rett i sjøen fra lektere, noe som er brudd på utslippstillatelsen. Det er fra plattformdeler fra Ekofisk som i over en måned har vært lagret på lektere ved kai i Vatsfjorden, uten at regnvannet har blitt samlet opp og renset før det har gått i sjøen. Fylkesmannen i Rogaland støtter Miljøvernforbundet og mener at AF Decom bryter utslippstillatelsene ved å la plattformdeler ligge på lektere, uten å samle opp og rense regnvannet før det havner i sjøen.

- Vi kan ikke se bort fra at det er denne avsløringen av AF Decom, som nå har medført at en av våre aktive har fått en drapstrussel. Dette er uærlig spill som er et forsøk på å svekke motstanden mot en skitten industri, sier Oddekalv

Tidligere har to andre aktive i Miljøvernforbundet fått klare advarsler. En fikk sprengt postkassen og en har mottatt et anonymt brev.

Miljøvernforbundets aktive lar seg ikke skremme, men synes ikke det er noe kjekt å motta denne typen feige meddelelser.
- Når folk gjør sånt har de gått over flere sperrer, det bringer ikke meg til taushet. Dette er en særdeles bevisst handling, sier en av de aktive.

Striden som splitter bygda har endret seg til å bli en personstrid.
- Det er et personfokus som ødelegger saken vi sloss for, nemlig en ren fjord og et levelig miljø, uttaler en annen aktiv.

Linker til saken
Mottok hvitt pulver http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/haugaland/1.6770444
Mener AF Decom bryter tillatelsen http://www.h-avis.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090831/NYHETER/640102902/1284/KOMMUNE15
Bryter tillatelsen http://www.h-avis.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090904/NYHETER/957705201/1284/KOMMUNE15


Ikke PCB i plasten ved Andøya flystasjon.
- Det er ingenting som tyder på at det var PCB i plasten som brant opp ved Andøya flystasjon fredag kveld, sier Eirik Wærner, nestleder i Norges Miljøvernforbund. Det er helst PVC det er snakk om.

NTB har meldt om at det var PCB eller PCP i plasten.   - Hadde det vært PCB i plasten, ville dette vært en sensasjon.  PCB er en av de farligste miljøgiftene i verden, og har blitt brukt i isolerglassvinduer, transformatorer og kondensatorer, samt i hydraulikkolje og betongtilsetning.  Den eneste sammenhengen vi vet at PCB har blitt brukt i plast, er i visse kabeltyper, sier Wærner.   PVC er det som vanligvis blir kalt vinyl, og finnes i gulvbelegg og en rekke andre bruksområder.  Stabssjef Bjørn Berteussen ved Andøya flystasjon opplyser til Miljøvernforbundet at FFI har testet transportbeholderene som brant opp.  - Det utviklet seg saltsyre og blåsyre, sier Berteussen.  -Saltsyre utvikler seg fra PVC når denne brenner, sammen med de livsfarlige dioksiner og andre stoffer, sier Eirik Wærner, som dermed konkluderer at det var PVC det er snakk om.   Miljøvernforbundet gå rinn for boikott av PVC, som er en viktig kilde til utslipp av en rekke miljøgifter, som f.eks. hormonhermende og kreftfremkallende mykgjørere (ftalater) og tungmetallholdige stabilisatorer.

Kontakt: Eirik Wærner 95 86 52 72 eller 22 26 00 85


Høye PCB-verdier kan gi endetarmskreft
Forskere har nå påvist en klar sammenheng mellom for høye verdier av to spesielle PCB-forbindelser og endetarmskreft.
Pasientene med endetarmskreft hadde dobbelt så høye verdier av PCB-28 og PCB-118 enn kontrollgruppen, og det er således en klar sammenheng mellom disse stoffene og endetarmskreft. Les artikkelen i Medical News today her: her.

Professor i patologi støtter Miljøvernforbundets kamp mot oppdrettslaks med dioksiner.
Henrik Huitfeldt, professor i patologi ved Institutt for patologi ved Rikshospitalet, støtter NMF og andre miljøorganisasjoners kamp mot dioksiner i norsk oppdrettslaks. -Mange nordmenn spiser i dag for mye laks og annen fet fisk, og får i seg for mye dioksiner og andre miljøgifter, sier professoren. Spesielt spedbarn kan være hardt rammet, og professoren er ikke så opptatt av kreftfaren, som nevrologiske skader som spedbarn kan få.
Les mer på klassekampen.no her: her.

NMF anmelder Havforskningen for ulovlig rotenonbruk
Brukte hormonhermende rotenon uten tillatelse
I et brev til Hordaland Politikammer går Miljøvernforbundet til anmeldelse av ulovlige utslipp av gift i Parisvannet, øygarden kommune. Havforskningsinstituttet i Bergen anmeldes for brudd på forurensningsloven § 7: Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er lovlig etter $ 8 eller 9, eller tillatt etter vedtak i medhold av 11. Norges Miljøvernforbund ble via media (jfr. TV2 nyheter 16/2 00 kl. 21) gjort oppmerksom på at Havforskningsinstituttet i Bergen siden 1987 har sluppet ut over 200 liter av giftblanding (såkalt rotenonblanding) i Parisvannet i øygarden kommune, uten tillatelse fra Statens Forurensningstilsyn eller andre ansvarlige forvaltningsorgan. Slike giftutslipp krever dispensasjon etter forurensingslovens § 11, samt godkjenning fra Statens Dyrehelsetilsyn. Hormonhermende NMF betrakter disse ulovlige utslippene som meget alvorlige, ikke minst fordi den rotenonblandingen som er blitt brukt frem til 1998 (da den gikk ut av produksjon grunnet forbud fra SFT) inneholdt store mengder av det hormonhermende og sterkt bioakkumulerende stoffet Nonofenyl. Det er påvist at dette stoffet fører til forstyrrelser i byssus (festetråd) produksjonen og skall-lukkingskapasiteten hos blåskjell, samt fører til nedsatt befruktning og forsinket larveutvikling. Redusert klekking er påvist hos krepsdyr. Hos fisk er det påvist redusert eggutvikling, tilvekst og reproduksjon. Nonofenyl er bioakkumulerende og brytes langsomt ned. Ikke løselig i vann Rotenon er ikke løselig i vann og det må derfor tilsettes diverse løsemidler. Den rotenonblandingen som er brukt i norske elver er produsert av et svensk firma og har inntill 1998 altså inneholdt nonofenyl. Da vi ikke kjenner til at det finnes andre produsenter av rotenonblandinger i Skandinavia har NMF grunn til å tro at det er den samme rotenonblandingen som er brukt av Havforskningsinstituttet. Opphoping i næringskjeden av denne type stoff har ført til nedsatt reproduksjon (spermproduksjon) også hos mennesker. Det er ekstra ille at dette stoffet ( sammen med andre giftstoff i rotenonblandingen med tilsvarende virkninger) er sluppet ut nær opp til et oppdrettsanlegg. Faren for at miljøgiftene har kommet inn i oppdrettsfisken og deretter inn i mennesker som har spist denne må anses som stor. Havforskningsinstituttet har heller ingen unnskyldning for ikke å kjenne skadevirkningene av utslipp av rotenonblandinger inneholdene denne type miljøgifter. Hormonhermere som miljøproblem var kjent allerede på 1980-tallet og har vært oppe på flere vitenskapelige konferanser, det er også havforskere som har forsket frem skade virkningene av å slippe stoff som nonofenyl ut i marine miljø. Representanter fra Havforskningsinstituttet i Bergen var også tilstede på Nordsjøkonferansen i 1995 da problem rundt disse miljøgiftene var oppe til behandling. Lovgivingen rundt utslipp av miljøgifter må også forventes å være kjent for en forskningsinstitusjon som arbeider med forvaltning av marine ressurser. Problemene med bruk av rotenonblandinger har også vært sterkt mediafokusert gjennom flere år. Norges Miljøvernforbund vil derfor anmelde Havforskningsinstituttet i Bergen for brudd på forurensningsloven § 7:Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er lovlig etter §§ 8 eller 9, eller tillatt etter vedtak i medhold av § 11. Negativ belastning Havforskningsinstituttet har ved å medvirke til spredning av bioakkumulerende reproduksjonshemmende stoff som Nonofenyl gjennom mer enn 10 år, uten tillatelse, påført miljøet en stor ekstra negativ belastning. NMF anser det som skjerpende at instituttet må ha kjent til den negative virkningen av disse miljøgiftene samt at de ulovlige utslippene har pågått over meget lang tid. Vi vil derfor be om at bøtene blir satt høye og at ansvarlig person blir straffet etter maksimal straffen på 3 måneders fengsel (jfr. forurensningslovens Kap.10, $ 78).

Krever 2 millioner i bot til Hydro i Porsgrunn

NORSK HYDRO PORSGRUNN OG DIOKSINER

I et brev til SFT av i går understreker Norges Miljøvernforbund(NMF) det viktige i at SFT sørger for at bedriften Hydro magnesium bøtelegges med en bot på 2 millioner kroner. NMF anmeldte bedriften allerede i april. Saken ligger nå i SFT, et organ som har stor faglig innflytelse ifht hvilke strafeutmåling det lokale politikammer evt utsteder.

SFT
8100 Dep.,
0030 Oslo

Norges Miljøvernforbund(NMF) vil påminne om og understreke opprettholdelsen av våre krav som skissert i brev av den 7 april i år.
Norges Miljøvernforbund(NMF) anmeldte i april i år(se vedlagt brev) i brev til Telemark Politidistrikt ovennevnte bedrift for overskridelse av den utslippstillatelse bedriften på forhånd skulle forholde seg til. NMF ble for over et halvt år siden bedt om å dokumentere lovbruddet. (se vedlagt kopi av brev). Overskridelsen av konsesjonen og innrømmelse av denne er dokumentasjon.
Etter det NMF erfarer idag ligger saken til behandling hos SFT som skal gi en faglig vurdering som skal oversendes det lokale politidistrikt som så skal ta stilling til våre krav.

SFTs saksbehandling
Dioksin, verdens farligste miljøgift uten nedre grenseverdi for når den skader immunsystem, fertilitet og er kreftfremkallende, og overskridelse av utslipp av disse er særdeles skjerpende og må resultere i straff i form av kraftig bøtelegging. Videre vil NMF benytte anledningen til å kommentere på pålegget SFT har gitt bedriften med frist innen 2007; NMF ser pålegget som en totalt skandaløs sanksjon fra SFT sin side, en sanksjon NMF vil bestride på alle mulige måter i tiden fremover.
I mai ble EPA i USA (environmental Protection Agency ) sin rapport Exposure and health assessment for 2,3,7,8 -Tetrachlorodibenzo-p-dioxin(TCDD) and related Compounds publisert. Denne grundige gjennomgangen av 5000 referanser utført over 8 år konkluderer bl.a. med at dikosiner er betraktelig mer farlig enn tidligere antatt.NMF går ut ifra at SFT har satt seg inn i den ovennevnte rapport, at dere tar konsekvensen av den dramatiske konklusjon rapporten trekker, at dere ser dette i sammenheng med den enorme belastningen lokaliteten Grenland idag er utsatt for mht forurensning , og at dere responderer i tråd med dette.


Sverige: Riksrevisionen anklager Naturvårdsvärket for dårlig kontroll av avfallsforbrenning.
Publisert: 01.03.2005
Riksrevisjonen i Sverige anklager Naturvårdsvärket for dårlig kontroll med avfallsforbrenningsanleggene. Ingen anlegg måler miljøgiftinnholdet i det avfallet som forbrennes, eller i asken. Heller ikke kontrollen med anleggene som tar i mot asken blir kontrollert godt nok, sier Riksrevisionen. Asken inneholder bl.a. kadmium, dikosiner og PAH. -Dette stemmer bra med vår magefølelse av hvordan avfallsanleggene drives i Norge, sier nestleder i Miljøvernforbundet, Eirik Wærner, i en kommentar.
Les mer på Halland nyheter her: her.
rating1rating2rating3rating4rating5rating6rating7rating8rating9rating10

SV vil ha lånepott for PCB-utskiftning
2004-02-10 14:36:00 SVs Hallgeir Langeland foreslår en statlig rentefri låneordning på 300 millioner kroner for utskiftning av PCB-armaturer.;Hensikten med ordningen er å få mer fortgang på utskiftningen av slike lysarmaturer, som går for tregt til å bli innfridd innen 31.12.2004.
Les artikkelen i Aftenbladet her.

Søppelskip i retur fra Sverige
Søppel - skip måtte returnere fra Sverige etter Greenpeace - aksjon.
Klockan 14.15 avseglade RMS Aries från Igelstaverkets kaj, eskorterat av kustbevakning. Fartyget är nu på väg tillbaka till Nederländerna med soporna, kan en lese på Greenpeace sverige sine hjemmesider. Skipet var lastet med 4000 tonn blandet avfal lsom etter planen skulle brennes i Igelstaverket, lokalisert i Sødertalje syd for Stockholm.

Myndighetene grep inn Både Holllandske og svenske myndigheter var involvert i beslutningen om at søppelet ikke kunne brennes i Sverige. Eksporten fra Nederland av avfall har økt kraftig senere tid, samtidig som gjenvinningen reduseres. Videre er den lave prisen for å brenne avfall i Sverige, 1/3 av Nederland, en faktor som forklarer hvorfor Sverige er attraktivt som dumpingplass for avfall som kunne vært gjenvunnet.


Slurver med farlig avfall
Publisert: 27.10.2004
Maskinentreprenørene i Tromsø slurver med farlig avfall. Dette avdekkes i en rapport fra Norges Miljøvernforbund Region Nord-Norge. Konklusjonen baserer seg på en undersøkelse av 73 bedrifter fra ulike næringer mht. til deklarering og levering av farlig avfall.

Kartlegging av bedrifters håndtering av farlig avfall i Tromsø kommune

Sammendrag
På oppdrag for Tromsø kommune har Norges Miljøvernforbund Region Nord-Norge gjennomført en undersøkelse for å kontrollere utvalgte næringers rutiner mht. deklarering og levering av farlig avfall til godkjent avfallsmottak.

Alle bedrifter har plikt til å deklarere og levere inn farlig avfall minst en gang i året.
Deklarasjonsskjema for innlevert farlig blir loggført i den nasjonale databasen over innlevert farlig avfall, NORBAS.
NORBAS gir bl.a en oversikt over hvilket avfall(stoffnummer/avfallstype) i hvilke mengder som er deklarert på gitte tidspunkt. Databasen gir en grei oversikt over bedrifters rutiner mht. deklarering og innlevering av farlig avfall.

Samlet er 73 bedrifter i Tromsø, bestående av maskinentreprenører, bilverksted, skipsverft, vaskeri og renseri og bilopphoggeri, kontrollert.
Bedriftene er sjekket for perioden januar 2001 til april 2004.

Bedriftene er fordelt slik:
Maskinentreprenører:  25 stk
Bilverksted:  39 stk
Skipsverft:    4 stk
Vaskeri og renseri   3 stk
Bilopphoggeri                      2 stk

Resultatene viser en klar tendens at maskinentreprenørene slurver med deklarering og innlevering av farlig avfall. Kun 5 av 25 kontrollerte bedrifter har etter NMFs vurdering gode rutiner mht. til deklarering av farlig avfall. Disse bedriftene har deklarert både spillolje og oljefilter, i tillegg til mindre mengder annet farlig avfall, regelmessig.
11 av bedriftene er ikke registrert i NORBAS. Farlig avfall fra disse bedriftene har enten ikke blitt deklarert ved levering til godkjent avfallsmottak, eller så har ikke bedriften levert avfallet til godkjent avfallsmottak. Et annet problem hos maskinentreprenørene er at farlig avfall blir lagret ved bedriftene over lengre tid.
Iflg. resultatene har 9 av bedriftene kun deklarert og levert farlig avfall 1 gang iløpet av perioden. Resultatene underbygger de observasjoner og tips NMF har fått om at maskinentreprenørene slurver mht. deklaring og behandling av farlig avfall.

Blant de kontrollerte bilverkstedene er det etter NMFs vurdering 25 av 39 kontrollerte bedrifter som har gode rutiner mht. deklarering og levering av farlig avfall. Disse bedriftene har deklarert både spillolje og oljefilter i tillegg til mindre mengder annet farlig avfall regelmessig. 9 av bedriftene er ikke registrert i NORBAS. Næringen kommer godt ut av denne undersøkelsen.

Renseribransjen i Tromsø bør undersøkes nærmere da det er funnet uregelmessigheter i hvilket avfall som er blitt deklarert og levert til godkjent avfallsmottak i forhold til det man kan forvente blir generert av avfall i bransjen.

Skipsverftindustrien i Tromsø har ikke deklarert og innlevert blåsesand ved godkjent avfallsmottak. Dette bekrefter de observasjoner og saker NMF har kjørt mot industrien som følge av mangelende oppsamling og innsamling av forurenset blåsesand og malingsrester. Bransjen er fortsatt en miljøversting i kommunen.

Blant bilopphoggeriene i kommunen var det kun 1 av 2 bedrifter som hadde deklarert og levert både spillolje og oljefilter i perioden. Begge bedriftene bør allikevel sjekkes da NMF mener det genereres flere typer farlig avfall enn det som er deklarert til godkjent avfallsmottak.

Prosjektet har vist at man ved å gjennomføre en slik miljøundersøkelse, ved bruk av NORBAS, enkelt kan få fram data som viser utvalgte bedrifters rutiner mht. deklarering og levering av farlig avfall til godkjent avfallsmottak.

Bakgrunn
Hvert år forsvinner nærmere 50 000 tonn farlig avfall i Norge. Bedrifter brenner, dumper eller graver ned farlig avfall. Farlig avfall, deriblant oljefilter, leveres som restavfall. Farlig avfall fra bedrifter leveres også udeklarert til avfallsmottak tiltross for at bedrifter er forpliktet til å deklarere alt innlevert farlig avfall. Alle bedrifter er iht. forskrift om farlig avfall, § 8, forpliktet til levere inn farlig avfall til godkjent mottak:
 "Virksomhet hvor det oppstår farlig avfall, skal levere dette til den som etter § 6 og
§ 7 kan håndtere avfallet. Det farlige avfallet skal leveres minst 1 gang pr. år. Leveringsplikt inntrer ikke før den totale mengden farlig avfall overstiger 1 kg."

På bakgrunn av tidligere undersøkelser ved enkeltbedrifter i Troms har det vært mistanke om at det også i Tromsø forsvinner farlig avfall fra bedrifter. Hvor mange bedrifter som håndterer farlig avfall på en rett måte, og hvor mye farlig avfall fra bedrifter i Tromsø som ikke blir deklarert og levert til godkjent mottak er det ingen som vet.

Alt farlig avfall deklarert og innlevert av bedrifter til godkjent avfallsmottak blir registrert og loggført i en den nasjonale databasen NORBAS.
Databasen eies av bl.a NORSAS, Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning og SFT. NORSAS har ansvaret for ajourføringen av databasen.
Databasen inneholder all relevant informasjon om innlevert avfall, bl.a avfallstype, mengde og tidspunkt for innlevering.

Formål
Formålet med prosjektet har vært å kartlegge et større antall bedrifters rutiner mht. til deklarering og levering av farlig avfall til godkjent avfallsmottak.
Har alle bedrifter, som med bakgrunn i egen virksomhet skal generere farlig avfall, deklarert avfallet til godkjent mottak ? Undersøkelsen vil gi svar på om alt farlig avfall fra bedriftene blir deklarert til godkjent mottak eller kun deler av dette. Undersøkelsen omhandler 73 bedrifter i Tromsø i et utvalg næringer: maskinentreprenører, bilverksted, vaskerier/renserier, bilopphoggeri og skipsverft. Dette er alle næringer som genererer farlig avfall. Tidligere miljøundersøkelser ved enkeltbedrifter i disse næringene har vist at det slurves med håndtering av farlig avfall. Denne undersøkelsen avdekker om den enkelte bedrift har deklarert generert farlig avfall til godkjent avfallsmottak eller ikke. Avdekkes det bedrifter som ikke er registrert i NORBAS, er ikke dette ensbetydende med at det har skjedd noe miljøkriminelt. Bedriften har i utgangspunktet kun unndratt seg leveringsplikten. Hvilke rutiner disse bedriftene ved behandling av farlig avfall må eventuelt undersøkes nærmere ved befaring. Har en bedrift deklarert og levert farlig avfall til godkjent avfallsmottak, vil denne også kunne fremvise deklarasjonsskjema som kvittering.

Gjennomføring
Den nasjonale databasen over innlevert farlig avfall, NORBAS, inneholder all relevant informasjon om innlevert avfall, bl.a avfallstype, mengde og tidspunkt for innlevering.
For å kunne få fremskaffe data som ønsket var det nødvendig med tilgang til databasen. I databasen ble data hentet ut ved å bruke bedriftens organisasjonsnummer.
Dette er data man finner i Brønnøysundregisteret.

73 bedrifter ble sjekket opp mot databasen etter følgende fordeling
Maskinentreprenører: 25 stk
Bilverksted: 39 stk
Skipsverft/båtslipper: 4 stk
Vaskerier: 3 stk
Bilopphoggeri: 2 stk

Alle bedrifter ble sjekket mot databasen for perioden januar 2001 til april 2004.
Data som ble innhentet for hver bedrift var avfallstype/stoffnummer angitt i kilo levert inn på gitt dato. Tidligere data fra databasen er ikke tatt med da de iflg. NORSAS ikke er tilstrekkelig kvalitetssikret. NMF har sjekket alle bedrifter opp mot Brønnøysunds-registeret og funnet at alle bedrifter i denne undersøkelsen er registrert i Brønnøysundsregisteret før januar 2001. Dette gjelder ikke bedriften Troms Bildelsenter, Kvaløya Bilservice ANS, JH Motor Nord AS, Moses Motor og
PL Motor. Disse er registrert etter den tid.

Resultater
Resultatet av undersøkelsen er oppsummert i tabeller på de neste sidene. For hver bedrift er det angitt med X hvilken avfallstype/stoffnummer bedriften har levert inn.
Tabeller som gir en oversikt over bedriftenes deklarering og levering av farlig avfall ligger som vedlegg 1 til rapporten.
Liste over avfallstype/stoffnummer fastsatt av NORSAS ligger som vedlegg 2.
Mer detaljert beskrivelse av mengde innlevert avfall ved den enkelte bedrift ligger som vedlegg 3.
Bedrifter som ikke er registrert i NORBAS er merket med uthevet skrift og har fått anmerkning. Det er også gitt  anmerkninger der bedriften ikke har levert avfall som den åpenbart har generert med bakgrunn i sin virksomhet. Det er f.eks merkverdig at et gitt bilverksted kun deklarerer refusjonsberettighet spillolje, men aldri oljefilter.

Maskinentreprenører
Av 25 kontrollerte maskinentreprenører var det 11 bedrifter som ikke var registrert i NORBAS. Det vil si at bedriftene ikke har deklarert farlig avfall til godkjent avfallsmottak. Utfra de kjennskaper NMF har til bedriftene er det meget sannsynlig at Tønsvik AS har levert det farlig avfallet via Tønsvik Maskin AS.
Øvrig data ble vurdert utfra at alle maskinentreprenører genererer både refusjonsberettiget spillolje (7011) og oljefilter (7024). Dette er spesielt merket i tabellen. Av de kontrollerte bedriftene var det kun 5 bedrifter som har levert både refusjonsberettighet spillolje og oljefilter. 4 bedrifter har bare levert refusjonsberettighet spillolje. Alle disse har levert spillolje kun 1 gang i den undersøkte perioden. Utfra de mengder som er innlevert av PAT og Einar Bræck AS skyldes dette nok at bedriftene ikke har rutiner for regelmessig levering av avfall. Tønsvik Maskin AS er oppløst og det må antas at den store leveringen har sin bakgrunn i opprydding ved bedriften.  Bedriftene Herbjørn Nilssen AS og Herolf
Hansen  & sønn bør sjekkes nærmere da de kun har levert mindre mengder spillolje.
Bedriftene har drevet store anleggsarbeider de siste årene og dataene stemmer ikke med den aktivitene som har vært ved bedriftene.
Kun 3 bedrifter har levert farlig avfall uten å ha levert spillolje. bedriftene bør undersøkes nærmere for å for å sjekke deres rutiner for behandling av farlig avfall.
Totalt er det 20 bedrifter som må sjekkes nærmere for å undersøke deres rutiner mht. deklarering og levering av farlig avfall.

Undersøkelsen støtter langt på vei NMFs observasjoner om at spillolje ofte blir stående over flere år hos maskinentreprenører før det blir levert til godkjent avfallsmottak. Konsekvensene er ofte at mye spillolje lekker ut i naturen som følge av uforsvarlig lagring. Det er ilfg. NORBAS kun et fåtall bedrifter i bransjen som har deklarert og levert oljefilter til godkjent avfallsmottak. Dette bekrefter de mistanker NMF har hatt om at oljefilter kan bli kastet og levert som restavfall.

Bilverksted
Av 39 kontrollerte bilverksted var det 9 bedrifter som ikke var registrert i NORBAS.
Det vil si at bedriftene ikke har deklarert farlig avfall til godkjent avfallsmottak. Disse bedriftene er uthevet i tabellen og bør undersøkes nærmere. Øvrig data ble vurdert utfra at alle bilverksted genererer både refusjonsberettiget spillolje (7011) og oljefilter (7024). Blant de kontrollerte bilverkstedene er det etter NMFs vurdering 25 av 39 bedrifter som har gode rutiner mht. deklarering og levering av farlig avfall. Disse bedriftene har deklarert både spillolje og oljefilter i tillegg til mindre mengder annet farlig avfall regelmessig.
Av de undersøkete bedriftene har 5 bedrifter har fått anmerkning fordi de ikke regelmessig deklarerer og leverer inn farlig avfall eller tydeligvis ikke deklarerer alt generert avfall.
Bedriften Ullsfjord bilservice, har ikke levert inn spillolje i perioden. Bedriften har kun levert 20 kg oljefilter i mai i år 2001.
Bedriften Skattøra Bil og Lakk AS har deklarert kun 590 kg ikke-refusjonsberettiget spillolje iløpet av perioden. Utfra bedriftsnavnet bør bedriften også generere farlig avfall iform av malings-/lakkrester. Bedriften har ikke deklarert og levert oljefilter.
Bedriften City Bil og Elektro AS har kun deklarert og levert refusjonsberettighet spillolje. Bedriften har ikke deklarert oljefilter som normalt genereres ved bilverksted.
Bedriften Olsen bil AS har fått anmerkning for manglende deklarering av farlig avfall. Bedriften bedriver reperasjon av biler og bør også generere annet farlig avfall enn spillolje.
Bedriften Auto Speed AS har deklarert 1700 kg spillolje og 200 kg oljefilter ved
2 anledninger over 2 år. Dette er store mengder og bedriften bør innskjerpe rutinene slik at farlig avfall deklareres og leveres oftere.
Alle disse bedriftene bør sjekkes nærmere for å undersøke deres rutiner mht. behandling av farlig avfall.

NMF har vurdert hele næringen under ett og har kommet fram til at den kommer relativt godt ut av undersøkelsen. De bedrifter som har fått anmerkninger er relativt små bedrifter.

Skipsverft
Av kommunens 4 skipsverft/båtslipper var det kun 3 bedrifter som ble funnet i NORBAS. Magne Pedersens slipp på Storelva er tydeligvis ikke registrert som bedrift. Aktiviteten på virksomheten bør sjekkes nærmere da det genereres avfall og farlig avfall ved bedriften. Bedriftene er vurdert utfra at næringen genrerer både refusjonsberettighet spillolje (7011), ikke-refusjonsberettighet spillolje (7012), oljeforurenset masse (7022) og blåsesand (7096).

Ingen av bedriftene har deklarert og levert inn blåsesand til godkjent avfallsmottak.
Dette er litt merkverdig da blåsesand blir/har blitt brukt ved alle bedriftene foruten Magne Pedersen. Ingen av bedriftene har etablert oppsamling av spylevann, malingsrester og blåsesand. Derfor finner man dette langs slippene og ut i det marine miljø. Slippområdet ved alle bedriftene må antas å være sterkt forurenset. Bedriftene må straks innskjerpe rutinene for oppsamling og innlevering av blåsesand og malingsrester.
Tiltross for relativ stor aktivitet ved Tomek AS har bedriften kun deklarert og levert regelmessig ikke-refusjonsberettiget spillolje til godkjent avfallsmottak. Bedriften bør sjekkes nærmere for å undersøke bedriftens rutiner mht. til øvrig farlig avfall, eks oljefilter, som det er forventet at bedriften genererer.
Både Tromsø skipsverft AS og Maritim slipp & dokk AS deklarerer og leverer spillolje regelmessig.

Vaskeri og renseri
Av bedriftene var det kun 2 av 3 bedrifter som ble funnet i NORBAS. Bedriften
Rens & Vask ANS i Tromsø er ikke registrert med eget organisasjonsnummer i Brønnøysundregisteret og det har derfor ikke vært mulig å finne data om bedriften i NORBAS. Om bedriften deklarer og leverer farlig avfall så kan det skje via morselskapet i Hammerfest.  Bedriften bør sjekkes nærmere.

Bedriftene er vurdert ut fra at næringen genererer både organisk avfall med halogen (7151) og KFK (7240).
Tromsø Rensesenter har deklarert og levert både organisk avfall med halogen og KFK. Imidlertid har ikke bedriften levert inn dette avfallet regelmessig. Bedriften bør innskjerpe rutinene for at avfallet skal bli levert regelmessig.
Perfekt Renseri regelmessig levert inn organisk avfall med halogen, men har i perioden ikke deklarert og levert KFK til godkjent avfallsmottak. Bedriften bør sjekkes nærmere for å undersøke hva bedriften gjør med dette avfallet.

Bilopphoggeri
Dataene viser at begge bedriftene har deklarert og levert spillolje regelmessig.
Troms Bildelsenter leverer i tillegg oljefilter. Tromsø bilopphoggeri har ikke deklarert oljefilter i perioden. Ingen av bedriftene har deklarert annet farlig avfall som man må regne med oppstår på et bilopphoggeri. Det mangler deklarering på bilbatteri, drivstoff, bremse- og frostvæske. Begge bedriftene bør derfor sjekkes nærmere.

Konklusjon
Av de kontrollerte bedriftene var det kun 31 av 73 kontrollerte bedrifter som etter NMFs mening hadde gode rutiner mht. til levering av farlig avfall. Dette på bakgrunn av data fra NORBAS.
Prosjektet har avdekt at 22 av 73 bedrifter innenfor maskinentreprenører, bilverksted, skipsverft, vaskeri- og renseri og bilopphoggeri ikke har deklarert og levert farlig avfall til godkjent avfallsmottak, noe de er forpliktet til iht. forskrift om farlig avfall.
Disse må sjekkes nærmere. Det er i tillegg nødvendig å befare 22 bedrifter da det er funnet at bedrifter ikke har deklarert alt farlig avfall som man vil kunne forvente skulle genereres ved den enkelte bedrift. I andre tilfeller viser dataene at bedrifter ikke deklarerer og leverer farlig hvert år, noe som fører til at relativt store mengder farlig avfall ofte blir stående lagret ved bedriften.

 


Sarpsborg kommune skifter ut 13.700 PCB-lys.
Publisert: 18.03.2005
Miljøvernforbundets langvarige innsats overfor byggebransjen når det gjelder avfall, og særlig farlig avfall, begynner å gi resultater: Som en oppfølgning av forskriften om PCB, skifter nå Sarpsborg kommune ut 13.700 lysarmaturer med PCB, og skal også i neste omgang bytte ut PCB-holdige isolerglassvinduer.
Egentlig skulle alle kondensatorer i lysarmaturer vært tatt ut av bruk innen 01.01.2005, men SFT endret forskriften på slutten av 2004 fordi de innså at det var umulig å få gjennomført pålegget - pga. at de fleste kommuner og andre byggeiere ikke kom i gang med kartlegging og aktivt arbeid før det i grunnen var for sent. Derfor heter det nå at man kan ha PCB-holdige kondensatorer i bruk i inntil 3 nye år, men forutsetninger er at de er kartlagt, at man har en plan for utskiftning, og at man har økonomisk ryggrad til å bære kostnadene. Les artikkelen i Sarpsborg Arbeiderblad: her.

Sande Paper Mill må stanses
Publisert: 12.09.2004
NMF har hatt tett kontakt med den lokale aksjonsgruppen som har jobbet mot forbrennings virksomheten. Det er lite sannsynlig at anlegget vil klare sine forpliktelser mht utslipp uten å investere i ny teknologi for rensing går det fram av en rapport aksjonsgruppen har fått utarbeidet på.
rating1rating2rating3rating4rating5rating6rating7rating8rating9rating10

Omsider tar myndighetene tak i kobberforurensningen fra fiskeoppdretterne
Publisert: 02.12.2014
 
Fiskeoppdretterne slapp ut hele 1061 tonn med kobberholdig impregnering til havet i 2013. Denne næringen står bak ¾ deler av kobberutslippene i sjøen. Kobber er giftig for det marine miljøet. Kobberforurensning fører til at dyr og planter forsvinner når mengdene er store nok. Mindre mengder har også påvirkning da det varierer fra art til art hvor mye kobber de tåler. I november i år viste en gransking utført av fylkesmannen at sjøbunnen under et område nært et oppdrettsanlegg nesten ikke hadde liv på sjøbunnen. 
Dette er blant de mange grunnene til at det er nødvendig å gå over til tette oppdrettsanlegg som henter vann under fotosyntesesjiktet. Ved å gå vekk i fra nettinger forsvinner behovet for kobberimpregnering. Da kobber er et grunnstoff som ikke brytes ned, men bare kan tynnes ut er det viktig å få stanset disse enorme utslippene så tidlig som mulig.
 
Mer om saken: 
 
Miljøvernforbundet alene om å levere høringsuttalelser om økt olje og gassutvinning
Publisert: 05.09.2014
 
Miljøvernforbundet har som den eneste miljøorganisasjonen avgitt høringsuttalelse til de siste 3 søknadene om utslipp fra petroleumsnæringen. På Draugenfeltet har Norske Shell søkt om tillatelse til økte utslipp av de aller farligste kjemikaliene. Statoil har søkt om prøveboring midt mellom Bjørnøya og Svalbard. Et område som det vil være nesten umulig å drive oppsamling av oljeutslipp i. Klima og havforsuringsproblematikken er i seg selv argument til å avslå alle. Men i nevnte to saker er miljøskade og miljørisiko spesielt store.
Prøveboring er med ambisjon om permanent utvinning med tilhørende kjemikalieutslipp til havet, temperaturøkende og havforsurende utslipp til luft. Lang responstid og manglende mulighet til å samle opp oljeutslipp i vind og bølger som kan forventes i o