Sunnmøre Transport AS har fått bot på 40 tusen kr etter anmeldelse av NMF
Publisert: 27.02.2014
 
Sunnmøre Transport har vedtatt en bot på 40.000 kr etter at Miljøvernforbundet anmeldte uforsvarlig rivningsarbeid av et drivhus med asbestholdig materiale i Fremmerholen i Ålesund. Reglement i  arbeidsmiljølovgivningen for sanering av asbest og annet farlig avfall var åpenbart brutt flere ganger på dette stedet. Lørdag 05.05.2012 snakket en av naboene til gartneritomten med latviske arbeidere som nettopp hadde startet rydding / riving av drivhusene. Arbeiderne sa da at de hadde fått beskjed av sjefen sin om å kaste alt trevirke sammen med øvrig restavfall. Bekymrede naboer varslet NMF om at firmaet, -ikke sorterte avfallet på forskriftsmessig vis. 
 
Da Arbeidstilsynet var på rivningsplassen den 08.05.2012 observerte de at arbeiderne gikk oppå langbordene som var dekt med eternittplater mens de arbeidet med å fjerne glass, uten åndedrettsvern eller verneklær. De fjernet med andre ord kontaminert sterkt forurenset materiale (bestående av f.eks: DDT, asbest og diverse sprøytemiddelrester). 14. mai 2012 sendte Miljøvernforbundet inn vår politianmeldelse og varslet også andre myndigheter om miljø og helsefarene ved den virksomheten som foregikk på stedet. Miljøvernforbundet håper at denne boten vil ha en preventiv effekt og på den måten redusere sannsynligheten for lignende overtramp på helse og miljølovgivning framover.
 
 
 
 
 Av Øystein Bønes
Krever uavhengig prøvetaking
Publisert: 27.11.2012
 
NMF Vats/Yrkje og Tysvær Fiskarlag nekter Klif tilgang til prøveresultat, og krever at en uavhengig tredjepart blir involvert. Lokallagene har i flere år tatt prøver av bunnsediment/fisk og skalldyr i Vatsfjorden, for å overvåke AF Decom sine utslipp. Ettersom lokallagenes troverdighet stadig blir angrepet, kreves det en uavhengig tredjepart i denne saken.
AF, NIVA og myndighetene har stilt spørsmål ved NMF Vats/Yrkje og Tysvær Fiskarlag sine resultater, og har forsøkt å fremstille disse resultatene som lite troverdige. Dette til tross for at deres egen troverdighet er stilt i dårlig lys. AF har blant annet sagt opp fiskeren de benyttet til egen prøvetaking, etter at han sa sin mening om AF i media.
 
NMF Vats har de siste årene jobbet tungt for at Vatsfjorden skal bli ren, og for å avsløre at AF Decom har brutt tillatelsen gjentatte ganger. I denne saken er det overliggende nasjonaløkonomiske hensyn som blir mest vektlagt, og da er forurensing påregnelig, i følge Klif.
 
Nærmiljøgruppen har i de siste årene møtt massiv motstand mot deres arbeid for å holde Vatsfjorden ren. Tidligere har aktive for NMF i Vats mottatt trusler i form av sprengt postkasse, anonyme brev og drapstrussel (les mer).
 
Klif ønsker tilgang til prøveresultatene fra lokallagene, men NMF Vats og fiskarlaget har, av grunner nevnt ovenfor, bestemt at Klif ikke får tilgang til dem. I stedet stilles følgende krav:

1. KLIF /Staten må få en fullstendig uavhengig tredjepart til å utføre prøvetakning/overvåkning.

2. NIVA er en part i saken betalt av bedriften, og har derfor liten troverdighet. Må derfor fases ut.
3. AF må faktureres av Staten for de kostnader en uavhengig tredjepart måtte ha for et slikt prosjekt/arbeide.
 
Miljøvernforbundet sentralt støtter disse kravene rettet mot Klif, og krever en uavhengig tredjepart til å utføre prøvetakningen.
Bisfenol A kan være farligere enn vi tror!
Publisert: 07.10.2012
Det østrogenlignende, kjemiske stoffet bisfenol A kan være farligere enn hittil antatt. Svenske forskere frykter nå at den dosen som er trygg å få i seg kan være tusenvis av ganger lavere enn det EU godkjente nivået. Bisfenol A er vanligvis funnet i blant annet plastleker til barn og hermetikk, og er primært brukt i produksjonen av polykarbonat (PC).
Bisfenol A påvirker det endokrine systemet og mistenkes for å kunne skade forplantningsevnen. Både EU og Norge har forbudt stoffet i tåteflasker, men stoffet forekommer fortsatt i hard plast, hermetikk og beholdere for mat og drikke. Babyer som sutter på plastleker kan på den måten få i seg store doser bisfenol A. Norges Miljøvernforbund krever at stoffet forbys, i første rekke i alle produkter rettet mot barn og unge.

Forskning
EFSA sin grense for hvor mye bisfenol A som er trygt å konsumere, såkalt TDI, er 50 mikrogram pr kilogram kroppsvekt pr. dag gjennom et helt liv. Men flere studier har påvist at dyr som har fått i seg langt lavere doser, har økt mottakelighet for brystkreft og fedme. Dessuten så påvirket stoffet blant annet hjernens utvikling.

Forskere Annika Hanberg og Anna Beronius, fra Institute of Environmental Medicine ved Karolinska Institutet, har gjennomgått 90 studier hvor lave doser av bisfenol A er administrert forskjellige dyrearter for å se om stoffet påvirker hjerne, atferd, utvikling av melkekjertler, reproduktive organer og fettstoffskiftet.

Forskerne har valgt ut de studiene med minst forskningsfeil, og utfra disse har de beregnet at det trygge, daglige inntaket av BPA er et sted mellom 0,01 og 0,8 mikrogram BPA per kilo kroppsvekt per dag. Det er mellom 60 og 5000 ganger lavere enn EFSA sin anbefaling.

- Dette er fordi EFSA ikke benytter seg av disse lavdosestudiene. De tror at mer eller mindre alle studiene har svakheter som gjør at de kan ikke brukes som grunnlag for å regne ut TDI. Men selv om de enktelte studiene inneholder feil, så er resultatet sammenlagt ganske så overbevisende, sier Annika Hanberg.

Hun påpeker allikevel at deres funn ikke bør sees på som et forslag til ett nytt, akseptert TDI nivå for daglig inntak, men heller som en oppfordring til forskningsmiljøene til å utvikle bedre verktøy for å finne ut om bisfenol A kan ha helsemessige negative effekter selv ved lave doser. EFSA arbeider med en ny risikovurdering av bisfenol A, og sier at lavdosestudiene nå blir vurdert.

Unngå BPA produkter
For å unngå produkter med bisfenol A bør emballasjen leses. I tillegg kan det sees på selve produktet om det inneholder BPA; produktet skal i så fall være merket med en resirkuleringstrekant med et 7-tall i og bokstavene PC (se bilde ovenfor). Det er dog ikke alle produkter som har dette symbolet selv om de inneholder bisfenol A.

Særlig oppmerksom bør en være på drikkeflasker til både barn og voksne. Eldre slitte flasker og kopper avgir mer bisfenol A enn nye flasker. Når flaskene og koppene fylles med varm drikke, avgir plasten mer bisfenol A enn ved kald drikke. Ettersom stoffet først ble forbudt i tåteflasker i Norge fra 2011, er det viktig å sjekke gamle flasker/kopper for bisfenol A merket.

Norges Miljøvernforbund krever at norske myndigheter må benytte føre var-prinsippet og forby bisfenol A i produkter rettet mot barn og unge, samt i produkter ment for bruk til mat og drikke.
 
(Kilde: Nyteknik.se: http://www.nyteknik.se/nyheter/energi_miljo/miljo/article3550736.ece#)
AF Decom får strengere krav
Publisert: 05.10.2012
Ny storseier til Miljøvernforbundet! Nye og strengere miljøkrav fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) lages på grunnlag av NMF sin over 14 år lange kampanje for skjerpede regler vedrørende opphugging av offshoreinstallasjoner. AF Decom er den første bedriften som er pålagt nye krav, etter at NMF sin nærmiljøgruppe i Vats har i flere år jobbet iherdig for å avdekke ulovlige utslipp.
(Foto: AF Decom Offshore)
Gjennom et svært vellykket samarbeid mellom NMF sentralt og lokalgruppen i Vats, har vi tvunget ansvaret for slike anlegg over fra fylkesmannen til Klif. Direktoratet har nå satt sammen et nytt, strengere regelverk, som er første av sitt slag i Norge til å omhandle opphugging av offshoreinstallasjoner. Tidligere har fylkesmannen gitt anleggene tillatelse til virksomhet; tillatelsene er av forskjellig dato og har forskjellig innhold. Klif overtok med målsetning om en mest mulig enhetlig kravstilling ovenfor alle anleggene for å sikre implementering av beste tilgjengelige teknikker (BAT). De nye miljøkravene vil dermed også ramme Kværner Stord, Scanmet AS og Lutelandet Offshore AS, da Klif er i gang med full revisjon.
 
Strengere utslippskrav
Alle anleggene vil blant annet få strenge utslippsgrenser til vann, og krav om tiltak for å redusere diffus spredning av forurensing til luft og vatn. Det blir stilt krav til mottak, lagring og håndtering av avfallet, og krav til støy. Det blir også stilt krav til måleprogram for utslippene og program for å overvåke effektene av utslippene i miljøet. Regelverket vil blant annet redusere luftutslipp fra skjærebrenning ved å kreve at maling, begroing og andre avleiringer fjernes i størst mulig grad før brenningen starter. Videre vil miljøovervåkningen formalisere krav til analyser av metallinnhold i mose, for å følge opp framtidige utslippstrender og for eventuelt å avdekke behov for ytterligere utslippsreduksjoner.
 
• Bedriften skal redusere utslippene til luft, ved å fjerne mest mulig maling før det blir brukt skjærebrenner på konstruksjonene
• Det skal tas jevnlige målinger av støvnedfallet i randsonen rundt bedriften sitt område.
• Klif innskjerper utslippsgrensene til sjø for bly og oljeholdig vann, og fastsetter nye og strenge utslippsgrenser for de prioriterte miljøgiftene arsen og krom.
• Klif stiller nye krav til finansiell trygghet for farlig avfall som blir lagret på bedriftsområdet.
• Bedriften kan vedlikeholde skip og borerigger som ligger til kai ved AF Miljøbase Vats. Vilkåret er at arbeidet kan utføres uten at det oppstår fare for forurensing eller støy ut over fastsatte grenser.
 
Årelang kampanje
NMF har siden 1997-98 krevd at det må stilles langt strengere krav til hvem og hvordan oljeinstallasjonene i Nordsjøen skal hugges opp. I over ti år har NMF engasjert seg sterkt i planene om opphugging av i overkant av 800 oljeinstallasjoner; installasjoner som er fulle av tekniske innretninger, kjemikalier, miljøgifter, tungmetaller og radioaktivt materiale, stoffer som vil skade miljøet dersom demonteringen ikke skjer på best mulig måte.
Nærmiljøgruppen på Vats har de siste årene først jobbet hardt mot for å avsløre at AF Decom sitt anlegg har brutt utslippstillatelsen gjentatte ganger, og de har kjempet for å få Vatsfjorden ren. Motstanden har ført til at representanter i nærmiljøgruppen i 2009 fikk sprengt postkassen, samt mottok drapstrussel i form av hvitt pulver i posten.
 
I slutten av august 2009 avslørte nærmiljøgruppen at giftige stoffer gikk rett i sjøen fra lektere, noe som er brudd på utslippstillatelsen. Utslippet kom fra plattformdeler fra Ekofisk som i over en måned har vært lagret på lektere ved kai i Vatsfjorden, uten at regnvannet har blitt samlet opp og renset før det har gått i sjøen. Fylkesmannen i Rogaland støttet Miljøvernforbundet og mente at AF Decom brøt utslippstillatelsene.
 
AF Decom ble politianmeldt i 2010 av NMF på bakgrunn av at selskapet behandler og lagrer radioaktivt avfall. Leder for Norges Miljøvernforbund, Kurt Oddekalv, mener Statens Strålevern har latt seg presse av AF Decom til å få lagre radioaktivt avfall uten at saken har vært ute på offentlig høring.
 
Full revisjon i gang
AF Miljøbase Vats er først ut av bedriftene. For de andre anleggene i same bransje, Kværner Stord og Scanmet AS, er en full revisjon av løyvene i gang. Revisjonen blir ferdigstilt i løpet av høsten, og bedriftene vil bli pålagt skjerpede krav tilsvarende dem som blir stilt til AF Miljøbase Vats. Også Lutelandet Offshore AS, som har planer om etablering i Fjaler i Sogn og Fjordane, vil bli pålagt nye miljøkrav.
 
– Internasjonalt regelverk krever i utgangspunktet at slike installasjoner blir tatt til land etter bruk, og vi må håndtere avfallet fra offshorebransjen her i Norge. Vi står foran en periode med økende aktivitet på dette området, og derfor er Klif i ferd med å gjennomføre nye og strengere miljøkrav til alle bedriftene i bransjen, sier direktør Ellen Hambro, i en pressemelding fra Klif.
 
På norsk sokkel står det rundt 500 offshoreinstallasjoner, som til sammen inneholder flere millioner tonn stål og betong. Installasjonene inneholder også rikelige mengder farlig avfall. Nå går produksjonen mot slutten på flere felt langs kysten, og det betyr at mange installasjoner må hogges opp.
 
De skjerpede utslippskravene er en stor seier for miljøet, og dessuten høyst nødvendige for å beskytte mot miljøskader fra den stadig økende mengden opphuggingen av installasjoner.
 
Miljøvernforbundets krav om avliving av oljeskadd fugl får gjennomslag
Publisert: 24.09.2012
Norges Miljøvernforbund får gjennomslag for at oljeskadd sjøfugl skal avlives og ikke vaskes. I etterkant av Rocknes ulykken, 19. januar 2004, har NMF krevd at fugl skal bli avlivet utav dyrevelferdsmessige årsaker. I dag, 24 september 2012, vedtok Miljøverndepartemantet at avliving av oljeskadd sjøfugl blir hovedregelen etter oljesøl fra skip og andre oljeutslipp langs kysten.
 
Miljøvernforbundet er den eneste organisasjonen som har ført denne politikken. Dette på tross av motstand og samstemt kritikk fra miljø- og dyrevernsorganisasjonene Greenpeace, Noah, WWF, Naturvernforbudet, Natur og Ungdom og Bellona.

Etter Rocknes, Sever og Full City ble det satt i gang vasking av fugl i stor stil. Dette er faktisk uakseptabelt, ikke bare grunnet skader fra oljen, men også på grunn av at fangsten av til dels helt utmattede og døende fugler, er pinefull og påfører mer lidelse. NMF har selv gått ut fysisk og avlivd oljeskadde fugler i etterkant av ulykker.

”Det øyeblikket fuglene kommer i kontakt med oljen er de dødsdømte. Fuglene får i seg store mengder olje når redningsmannskapet forsøker å vaske fjærdrakten. Oljen er giftig og ødelegger fuglen innvending. Vasking er rett og slett dyremishandling” sier Kurt Oddekalv.

De eneste fuglene som skal rehabiliteres er truede arter. Miljøverndepartementet viser med dette til stellerand og dverggås, noe som er helt i tråd med Miljøvernforbundets krav om at rød listede arter er de eneste som bør vaskes.

En vurdering fra Mattilsynet og Landbruksdepartementet viser til at avliving av fugl ofte er det beste alternativet. ”Der andre organisasjoner sier vasking, vasking, vasking, sier vi dyremishandling, dyremishandling, dyremishandling”, vektlegger Oddekalv, som er lettet at en årelang kampanje endelig har ført fram.
Idrettslag rydder opp etter klage fra NMF
Publisert: 10.09.2012
Miljøvernforbundet avdekket ulovlig dumping av gummigranulater i Oselven fra kunstgressbanen på Søfteland, og klagen fikk gjennomslag hos fylkesmannen. Idrettslaget må nå rydde opp i deres svært forurensende praksis, hvor store mengder gummigranulater slippes ut i elva ved snømåking om vinteren.
Fylkesmannen dro på befaring etter at NMF dykket i Oselva og fant store mengder av miljøskadelige gummigranulater. Videre så fant fylkesmannen en stor oppsamling av gummigranulater på asfaltdekket, samt endel på marken utenfor asfaltdekket bak banen. Idrettslaget mener at dette kommer av snøbrøyting over flere år. De er nå pålagt å lage en prosedyre for snømåking, og de må rydde opp gummigranulatene som ligger rundt banen. Dette skal hindre ytterligere tilførsel av gummigranulater til Oselva, og granulatene som ligger igjen etter snømåking, skal bli tilbakeført til banen. 

Ifølge rapport fra befaringen var det ikke mulig å se gummigranulater i Oselva, men den 25.02.2011 og 26.03.2012 fant Norges Miljøvernforbund store mengder granulater etter et dykk i elva. Dessuten kan man se tydelig at gjerdet er åpnet og store mengder snø med betydelig innhold av gummigranulater fra oppmalte bildekk og lignende har blitt brøytet direkte ut i Oselven gjennom hele vintersesongen 2011-2012 og sannsynligvis over flere år tilbake.
 
Gummigranulatene inneholder flere stoffer som kan være miljøskadelige, men idrettslaget melder at det å bytte type granulat vil føre til store konsekvenser for idrettslaget ved økte kostnader. Leverandøren har et godt, miljøvennlig tilbud, men disse granulatene koster noe mer. Det er et lite lag drevet på dugnad, og økte driftskostnader vil føre til at de må senke aktivitetstilbudet til barn og unge i bygden.

Fylkesmannen minner både idrettslaget og andre om substitusjonsplikten. Virksomheter som bruker produkter med innhold av kjemisk stoff som kan føre til skadelige effekter på helse og miljø, skal vurdere om det finnes alternativer i form av mer miljøvennlige produkter. Der det finnes bedre alternativer, plikter virksomheten å bruke disse så langt det er mulig uten urimelig kostnad eller ulempe, jf. produktkontrolloven.

NMF er fornøyd med at klagen ble tatt på alvor og idrettslaget nå rydder opp. Samtidig vil vi fortsette å argumentere for at miljøvennlig granulat skal bli standard valg for idrettslag i fremtiden.
 
Krav til regjering om støybegrensning fra industri
Publisert: 19.06.2012
Regjeringens manglende oppnåelse på bl.a. støybegrensning rammer enkeltpersoner hardt – landets sannsynligvis mest støyutsatte mennesker er naboene til Aker Solutions i Moss. I brev til Miljødepartementet stiller NMF følgende krav til statsråd Bård Vegar Solhjell:
 1 Norges Miljøvernforbund (NMF) krever at regjeringen tar skjeen i en annen hånd og innskjerper kraftig på støynormene med de konsekvenser det får for kildene til støy. Industri, trafikkstøy, støy fra vind turbiner er eksempler på støy som hver dag forringer livet til mange hundre tusen nordmenn.
2 Videre krever NMF at ministeren engasjerer seg direkte i saken vedrørende Aker Solutions på linje med det engasjement som forgjengeren utviste opp mot AF Decom Offshore i Vats på problem stilling kvikksølv og giftige gasser ved brenning.
3 Regjeringen må og nå gjennomgå Forurensningsloven sin ordlyd og legge til rette for mer hensyn til natur, mennesker og miljø og mindre til utbygger.

Bakgrunn
Etter det NMF erfarer klarer ikke den sittende regjering å oppnå sin målsetning om å beskytte flere mennesker fra støy. Det medfører at en justerer ned målsetningen istedet for å se på hva som hindrer en måloppnåelse. Dette er i NMF sine øyne en feil måte å jobbe og tenke på. Departementet må som overordnet KLIF som forvalter av støyforskriften sørge for at det sentralt jobbes for å oppnå de mål en satte seg for en del år siden. Videre må en og sørge for at kommunene ved sine reguleringsplaner legger opp til at det ved tyngre industriformål sørges for at denne typen virksomhet ikke blir lokalisert nær mennesker om det kan unngås. Det skjer ikke alltid idag, og både industribedrifter og omgivelsene blir tapere.

Eksempel fra Moss, Aker Solutions kabelproduksjon klint oppi et boligområde, nærmeste hus
7 meter unna
NMF har siden våren 2011 jobbet opp mot bedriften Aker Solutions Umbilical (ASU) i Moss, bl.a. sammen med plagede og berørte naboer. Samarbeidet med naboer har bestått i bistand til å danne en nærmiljøgruppe under NMF for å jobbe for å ivareta egne miljø og helseinteresser. ASU er leietaker på tomten som eies/forvaltes av Jeløy Strandpark/Merkantilbygg i Oslo. Tomten er regulert for industri via bestemmelser fra 2000 der de i bestemmelsene ikke er nevnt noe om hensynet til naboene. Bestemmelsene er mao ikke egnet i bruk slik NMF ser det til å regulere industrivirksomhet så lenge de ikke ivaretar omgivelsene. NMF er redd dette er tilfelle i mange kommuner i landet. Dette må gjennomgås av MD. ASU har den tid de har vært på tomten og spesielt de siste to årene utvidet virksomheten voldsomt,delvis ved bruk av ulovlige metoder dvs unnlater å søke om tiltak før etter at tiltaket er utbygget. Dette har skjedd med Fylkesmannen i Østfold(FMØ) ved miljøvernavdelingen sin velsignelse. Det er tidligere fra NMF sin side klaget på FMØ sin håndtering av denne saken i brev til Miljøverndepartementet(MD). Det som er skjedd nylig er at Moss kommune ved sin behandling av ASU sin søknad om utslippstillatelse i sin tilrådning til FMØ bruker retningslinjer som er mer lempelig for ASU enn de som forutsettes i regulerings bestemmelsene. Dette blir også feil, og NMF krever at departementet sørger for at det ikke gies mulighet til lemping på støykrav til ulempe for 3 part ved kommunal saksbehandling.
 
De mest plagede og eksponerte mennesker i Norge?
NMF har i hele sin eksistenstid på snart 20 år jobbet svært bredt på miljø og helsesaker,og med støysaker. NMF er en organisasjon som jobber med alle typer miljø og helsespørsmål, i sterk kontrast til andre miljøorganisasjoner. På denne bakgrunn som er ganske lang og tung faglig sett vil vi karakterisere saken med Aker Solutions Umbilical i Moss som en versting i Norge på støy og annen eksponering og vi mener det ikke finnes et lignende tilfelle der omgivelsene ved naboer mm på samme måte er eksponert på en slik måte at deres livsførsel blir vesentlig endret
og livskvalitet vesentlig forringet. NMF forventer derfor at departementet direkte engasjerer seg i denne saken og sørger for at FMØ gir en tillatelse som i sterk grad hensyntar naboene på en helt annen måte enn det som det ser ut til vil skje idag. Det anbefales departementet å se nærmere på NMF sin uttale til søknaden til ASU(vedlagt). Vi mener våre innspill er edruelige og vil hvis gjennomført kunne gjøre tilværelsen til naboene akseptabel mtp hva en skal utstå av eksponering.
 
Dagens situasjon i Moss
Idag driver ASU på en gammel reguleringsplan som ikke setter noen grenser for hva bedriften kan foreta seg. Slik har situasjonen vært siste to årene. Det betyr at de kan jobbe 24 timer i døgnet alle dager i uken, hele året. De kan kjøre truck kl 0300 om natten, de kan bruke kappeverktøyer like gjerne kl 0200 om natten som kl 14 på dagtid. Det betyr for naboene at de ikke har noen forutsigbarhet i fht hva de kan forvente seg av støy, lysforurensning og visuell forsøpling som bla. Inkluderer en ulovlig ankret lekter på 130 meter som ble omsøkt ca ett år etter at den ble ankret opp.
Ved anløp av skip som skal hente kabel kan disse ligge inne i flere uker med maskin gående kontinuerlig fordi det aldri har vært krav om å legge opp landstrøm. NMF vet ikke om noen annen industribedrift i Norge som har døgndrift 365 dager/netter i året der bedriften ikke trenger ta hensyn, og der bedriften er lokalisert så tett opp i et boligområde som har eksistert i over 100 år. Det er på denne bakgrunn at NMF mener naboene her er de mest eksponerte mennesker i landet.

KLIF svikter – departement må rydde opp for å unngå å legge til rette for industri på
sviktende premisser miljømessig sett
NMF mener KLIF( tidligere SFT) de senere årene har vært mer tilbøyelig til å la seg føye av industrien/tiltakshavere enn tidligere. Det er er mange eksempler på dette, og noen er riktig grove. Vi kan nevne tillatelser gitt i fht gruvevirksomhet i Syd-Varanger, tillatelser gitt i fht Malmøykalven og dumping der med påfølgende rettssaker, tillatelser gitt til AF Decom Offshore i Vats og den jobb KLIF gjorde i fht kjemikaliebruk ved prøveboringer i Barentshavet for en del år tilbake. For ikke å glemme Vest Tank saken i Gulen der NMF mener SFT i forkant av eksplosjonen grovt forsømte seg i fht kontroll av virksomheten. NMF mener KLIF i større grad enn i dag må settes til å veie natur og miljønteressene og skjele mindre til tiltakshaver/industrien sin side. NMF er på ingen måte motstander av industri men slik konsesjonssystemet fungerer idag tilrettelegges altfor mye miljøskadelig virksomhet uten at tiltakshaver blir pålagt å ta hensyn eller kutte utslippene optimalt. NMF er og av den oppfatning at Forurensningloven på sentrale punkter må revideres på ordlyd som blir ullen i fht vektlegging av hensyn som går på natur og miljø sett opp mot kostnader. De skjønnsmessige vurderinger som da ofte vil bli gjort medfører at tiltakshaver alt for ofte slipper unna krav da KLIF vurderer kostnadene som for store og som et hinder for virksomhet. NMF mener dette ofte skyldes at næringslivet og de konsern som står som tiltakshaver ikke har nok budsjetter for avbøtende tiltak da denne tankegang fremdeles ikke er utbredt i denne sektoren, heller ikke prioritert, etter nesten et halvt århundre med en organisert miljøforvaltning i Norge.
Udokumentert kjølevannutslipp fra Aker Solutions til Mossesundet
Publisert: 14.06.2012
NMF krever redegjørelse av stoffer, og evt. mengder av stoffene, i stort, udokumentert kjølevannutslipp fra Aker Solutions til Mossesund. NMF har en mistanke om at det brukes PVC i deler av kabelen og at dette kan være en del av kilden til stoffer i kjølevannet. NMF vil se seg tvunget til, på vegne av miljøsituasjonen i Mossesundet med omkringliggende områder, selv å inspisere utslipp til sjø fra Aker Solutions om det ikke mottas redegjørelse innen 14. dager.

Norges Miljøvernforbund(NMF) krever redegjørelse av hvilke plasttyper, herunder og det svært miljøskadelige PVC (Polyvinyl chlorid), kjølevannet er i kontakt med og data på målinger av innhold av eventuelle stoffer i kjølevannet som i en mengde oppgitt på 11000 til 12000 m3 årlig går ut i Mossesundet.
 
Utslipp av kjølevann i hht søknaden til Aker Solutions
Det fremgår ikke av den mangelfulle (udokumenterte) søknaden levert til Fylkesmannen i Østfold hvilke stoffer, og mengder, kjølevannet potensielt kan inneholde. Det fremgår heller ikke de typer plast som inngår i i produksjonen av kabel. NMF har en mistanke om at det brukes PVC i deler av kabelen og at dette kan være en del av kilden til stoffer i kjølevannet. Er det tilfelle, er det miljøskadelig sett i fht utslipp og må dokumenteres.
 
Miljøskadet resipient med begrenset tåleevne
Mossesundet er miljømessig sett påvirket i stor grad, historisk sett, fra utslipp både fra tidligere verftsindustri og celluloseutslipp av organisk avfall i store mengder. Pr. idag lekker det og forurensning fra land ut i sundet, utifra det NMF er informert om tidligere. Det er forurenset grunn i området tidligere beddingen som virker å være kilden. NMF er svært opptatt av hvilke ytterligere utslipp sundet er resipient til. Det er en nasjonal målsetning å bedre vannkvaliteten i norske fjorder, og sett i fht å redusere utslipp og eliminere kildene. Da søknaden var såpass svak, og burde ha kommet 18 måneder tidligere før virksomheten ble utvidet slik den er idag, samt det faktum at reguleringsplanen er utdatert, så vurderes virksomheten fra NMF sin side til å være et potensielt stort miljøproblem. Dette gjelder på både utslipp og støy.
 
Inspeksjon av utslipp
NMF krever redegjørelse av Aker Solutions Umbilical for de påpekte utslipp snarest, med en frist på 14 dager, da bedriften gir store negative virkninger for omgivelsene. Ettersom Fylkesmannen i Østfold ikke har vært tilstrekkelig istand til å ivareta miljøkrav knyttet til virksomheten over lang tid vil NMF se seg tvunget til, på vegne av miljøsituasjonen i Mossesundet med omkringliggende områder, å selv inspisere utslipp til sjø fra Aker Solutions om det ikke mottas fyllestgjørende redegjørelse innen den nevnte frist. Inspeksjonen vil ikke varsles.
 
 
Viken Skog BA har gitt etter for NMF sitt krav om å avstå fra roundup sprøyting av skog
Publisert: 01.02.2012
Viken Skog BA har i følge Østlandets blad trukket planene om å sprøyte 350 mål Follo-skog med Roundup. Norges Miljøvernforbund kommer til å følge denne saken tett. På 90-tallet fikk NMF presset igjennom manuell klipping/stussing av vegetasjon istedenfor sprøyting med Monsantos giftmiddel roundup. Tidligere ble vegetasjon som f.eks greiner som vokser inn mot veiene sprøytet med denne giften. Det fikk vi stoppet den gang på landsplan.
Viken Skog opplyser imidlertid om at de vil avvente saken i påvente av nye regler om skogsprøyting fra departementet. Saken er derfor ennå ikke slutt. Den selverklærte miljøkommunen Ski har imidlertid utmerket seg ved å signalisere at de ikke vil godta roundupsprøyting i kommunen. Denne kommunen har også vedtatt å utfase veisalting i løpet av 3 år, en annen sak som NMF har jobbet med i mange år . NMF er glade for at vi har fått en midlertidig seier i å få stanset forgiftningsplanene til Viken Skog. For å sikre giftfrie skoger trenger vi imidlertid støtte i denne saken.
 
 
Lenkene under går til Østlandets Blads omtale av saken:
 

Stripete pysjamas til Vest Tank sjefen
Publisert: 20.01.2012
-Ikke hør på han, han får stripete pysjamas!  sa leder av Norges Miljøvernforbund til NRK Vestlandsrevyen da de intervjuet Jostein Berland i 2007. Berland var den gang sjef for Vest Tank (nå Alexela) da ekslposjonen i Sløvåg rammet Gulen Kommune og dens innbyggere. Nå har høyesterett stadfestet dommen fra lagmannsretten, men skjerpet straffevilkårene. Jostein Berland får stripete pysjamas i 2 år!
Dette er en historisk dom i forbindelse med miljøkriminalitet. Dommen setter premissene for behandling av slike som Jostein og Vest Tank for fremtiden. Dette er en gledens dag for miljøet, og ikke minst Norges Miljøvernforbund som var de første til å belyse sakens omfang. Over 1 million kroner har gått med til arbeidet med saken hvor NMF jobbet tett med bla. Økokrim. Dette viser at de som behandler kjemi og petroleum på denne måten kan bli stilt til personlig ansvar, og ikke bare skjule seg bak et selskaps fasade.
 
 
Støtt Norges Miljøvernforbund i jakten på miljøsyndere, og kampen for naturen:
 
 
Nettlenker:
 
 
 
Aksjon- NMF stanset arbeidet i Solheimsviken
Publisert: 11.11.2011
Norges Miljøvernforbund aksjonerte i dag mot Rieber sin forurensende aktivitet i Solheimsviken. NMF stanset anleggsvirksomheten med kjetting, to semitrailere måtte ta tidlig helg. Miljøvernforbundet mener arbeidet bryter mot tillatelsen som er gitt av Klima og Forurensingsdirektoratet, men etter et timeslangt møte med Rieber konkluderte fylkesmannens seksjonssjef for forurensing, Kjell Kvingedal om at alt var i skjønneste orden. Det er utrolig hva man kan enes om i et møterom.. Les analyser og dokumenter fra saken i artikkelen.
Allerede da Kjell Kvingedal kom ut fra møtelokalene hos GC Rieber uttalte han at alt var i orden. -Vi har vært her nå i nesten en time, og alt er greit og i henhold til retningslinjene som er bestemt for virksomheten, sa seksjonssjefen. Dette uttalte Kvingedal før befaring på selve anlegget, og møtet varte selvfølgelig lenge nok til at sandbåten fikk tid til å forlate bukten. Partikkelsperren ble altså åpnet mens Rieber og Kvingedals kompani satt i et flott møterom. BT dekket saken, les saken her.
Kjell Kvingedal uttalte også at mengdene forurensing som lekker ut under og over presenningen er ubetydelige. Det kan virke som om fylkesmannen er mest opptatt av å beskytte sitt eget vedtak.
 
Solheimsvikens indre del, nærmest Gamle Nygårdsbro skal fylles igjen for å lage areal til et nytt hotell og messesenter. Norges Miljøvernforbund er sterkt kritisk til utfyllingen som vil spre gammelt, sterkt giftholdig slam fra tidligere verftsindustri (se analyse her -den verste NMF har sett i sin karriere). NMF mener at Rieber må tvinges til å slamsuge bunnen før tildekking, slik at giften taes ut av sirkulasjon for all fremtid. Les tidligere nettartikler fra NMF her.
Bergens Tidende skrev også en artikkel om saken i September 2011, klikk her for å gå til denne.
 
Norges Miljøvernforbund frykter sterkt at de farlige giftstoffene (TBT, PAH, PCB og Kvikksølv) som nå svever i vannmassene blir tatt opp i næringskjeden. Trykk her for å lese NMFs uavhengige analyse.
 
"Det vi kaster i sjøen i dag, spiser vi i morgen"
 
Alle dokumentene i saksgangen er tilgjengelig på fylkesmannen sine nettsider:
Miljøgifter frem i lyset
Publisert: 18.10.2011
MS Miljødronningen er på tokt! Damsgårdssundet er første destinasjon, der skal gamle synder dokumenteres. Miniubåten skal i vannet, og folket skal få se hva som skjuler seg der. Rieber vil bygge hotell og messehall oppå, med bare et lag sand imellom.
Utbyggingen i Solheimsviken vil være katastrofal for Pudefjordens fremtid. Mulighetene som nå ligger for oss, til å ta et endelig oppgjør med gamle synder er snart forbi. Derfor vil Miljødronningen i dag dokumentere galskapen i form av miljøgifter som med tillatelse kan overfylles med et lite lag sand. Tributyltinn (TBT), PAH og bly finnes det store forekomster av i Solheimsviken. Er det dette vil vil med økosystemet? At giftene ligger der i hundrevis av år fremover og gradvis slippes ut i næringskjeden?
Norges Miljøvernforbund har klaget inn saken for klima og forurensingdirektoratet KLIF, og delvis fått gjennomslag. Likevel blir det ikke krevd full opprensing, slik NMF mener er det eneste riktige. Følg med oss!
Utfylling i sjø stanset
Publisert: 12.09.2011
Etter at fylkesmannen i Hordaland ikke fant grunnlag for Norges Miljøvernforbunds klage, gikk saken videre til Miljøverndepartementet. Solheimsviken Næringspark AS har planer om å bygge hotell og messesenter i viken innerst i Solheimsviken. Området mellom Gamle Nygårdsbro og Sjøsettingspiren vil fylles igjen. Norges Miljøvernforbund mener at utbyggers løsning med å fylle masser direkte på eksisterende, sterkt forurenset sjøbunn er uholdbar.
 
Utbygger har valgt en løsning som innebærer å dekke bunnen med en halvmeter grus før utfylling. Slik bunnforholdene er mener NMF at grusen bare vil skyve forurensningen lenger ut i Puddefjorden. Utbygger vil også benytte en siltgardin i øvre vannskikt under arbeidet. Dette mener de skal hindre forurensingen i å spre seg. En siltgardin fanger kun opp større partikler. Tungmetaller og giftstoffer som PAH, PCB, TBT og Kobber vil ikke hindres av en slik løsning. Det blir som å bære vann i et dynetrekk!
 
Et slikt sterkt forurenset område må ryddes opp i. Å dekke over driten med grus og stein er helt uakseptabelt. En bedre løsning ville være å lage en mur som demmer opp området. Viken kan tørrlegges og forurensingen vil kunne fjernes en gang for alle. 
 
NMF krever at gamle miljøsynder rettes opp i ved utbygging. Det som i dag er et fellesareal hvor allemannsretten gjelder blir privat eiendom. NMF ser det slik at utbygger erverver seg privat eiendom fra fellesskapet, og at de derfor må gi mer enn fremtidige skatteinntekter tilbake. 9 september var to av Miljøvernforbundets ansatte i Solheimsviken for å ta egne prøver av sjøbunnen. Prøvene er sendt til analyse.
 
 
Video fra prøvetaking:
 
 
Stenger "nytt" komposteringsanlegg
Publisert: 21.02.2011
Fylkesmannen i Hedmark besluttet fredag å trekke tilbake tilatelsen til komposteringsselskapet Hera Vekst. Bakgrunnen er luktproblemene knyttet til produksjonsprosessen ved Hera Vekst, som siden oppstarten i 2005 har plaget naboene i store deler av Elverum.
 
 
Norges Miljøvernforbund har tidligere stilt krav om at luktproblematikken må opphøre, og at anlegget enten må driftes på en slik måte at det ikke skjennerer eller nedlegges.
 
Hera Vekst AS er et interkomunalt selskap som ble dannet for å kompostere organiskavfall i Elverumsregionen. Selskapet har i tillegg kompostert det organiskeavfallet til Drammensregionen. Selskapet baserte sin drift på en dansk teknologi som ikke var utprøvd tildigere i Norge.
 
Norges Miljøvernforbund har vært kritisk til at man på 5 år ikke har klart å løse de praktiske og mekaniske delene av produksjonen. Ved en inspeksjon på anlegget høsten 2010 luktet det sur kompost, noe som tydet på gal kompostering. Rankene hadde etter furbundets mening en for stor sprik i strøkvaliteten. Strøet som består av oppmalt trevirke, skal sikre tilstrekkelig luftgjennomstrømming slik at avfalle brytes ned uten lukt.
 
Hera Vekst AS har ikke klart å oppfylle Klima- og forurensningsdirektoratets vilkår for videre drift. Utslipp av lukt fra anlegget har blitt vesentlig større enn forutsatt da tillatelsen ble gitt. Tillatelsen trekkes derfor tilbake.
Fylkesmannen mener at Hera Vekst AS ikke har klart å oppfylle Klima- og forurensningsdirektoratets vilkår for videre drift, herunder å dokumentere at luktsituasjonen har blitt vesentlig forbedret. Utslipp av lukt fra anlegget har blitt vesentlig større enn forutsatt da tillatelsen ble gitt.

Tillatelse datert 30. november 2004 trekkes tilbake. Følgende forutsetninger gjelder:
  1. Mottak av våtorganisk avfall skal stanses senest innen 31. mars 2012.
  2. Innlevert avfall skal behandles og fjernes fra området innen 30. juni 2012. Dette gjelder også mellomlagret kompost som ligger til ettermodning.
  3. I avviklingsperioden skal bedriften arbeide for å minimalisere luktproblemene, og luktpanelet skal opprettholdes med månedlig rapportering.
  4. Inntak av avfall skal ikke overstige 20.000 tonn pr år.
  5. Rydding av området må gjennomføres etter nærmere avtale med grunneieren.
Fylkesmannen er klar over at en tilbaketrekking av tillatelsen får store økonomiske konsekvenser for bedriften og eierkommuner i SØIR. Bedriften har imidlertid, fram til dags dato, ikke klart å prosessere kompost med akseptabel kvalitet i forhold til luktutslipp. Fylkesmannen kan vanskelig se at ytterligere tiltak vil kunne bringe luktutslippene ned på et akseptabelt nivå. Fylkesmannen har også vurdert den positive siden ved at anlegget gjenvinner avfall til et nyttig produkt og slik sett oppfyller nasjonale mål om gjenvinning av avfall. Det kan imidlertid ikke oppveie for de ulemper bedriften medfører.
 
 

Strengere krav til opphugging
Publisert: 19.05.2010

Norge skal bli verdensmestre i miljømessig opphugging av oljeinstallasjoner, det er Erik Solheim sin klare målsetning. Norges Miljøvernforbund vinner med det frem med et over 12 år gammelt langt krav om at det må stilles svært strenge krav til opphugging av slike installasjoner.
- Dette er en betydelig miljøseier, det er bare synd at Vats-fjorden allerede har fått alvorlige miljøskade, sier Kurt Oddekalv, leder i Miljøvernforbundet.

Norges Miljøvernforbund har siden 1997-98 krevd at det må stilles langt strengere krav til hvem og hvordan oljeinstallasjonene i Nordsjøen skal hugges opp. Frem til i dag er det Fylkesmennene som har hatt kontrollfunksjonen med slike anlegg, denne oppgaven flyttes nå til KLIF (Klima- og forurensningsdirektoratet).

- Vi skal ha de beste fagfolkene til å foreta kontroller for å sikre de beste standardene som er mulig innen opphugging av oljeinstallasjonene i Nordsjøen, er Miljøvernminister Erik Solheim sitt klare mål. Solheim mener Norge skal ha høye ambisjoner, og ­­- at noe annet vil være latterlig. Miljøvernministeren varsler at det vil bli langt tøffere regler og tøffere kontroller for de som i fremtiden skal demontere oljeinstallasjonene.

Miljøvernforbundet har i over ti år engasjert seg sterkt i planene om opphugging av i overkant av 800 oljeinstallasjoner; installasjoner som er fulle av tekniske innretninger, kjemikalier, miljøgifter, tungmetaller og radioaktivt materiale, stoffer som vil skade miljøet om demonteringen ikke skjer på best mulig måte.

AF Decom Vats er et av fire godkjente norske anlegg som de neste årene skal demontere utrangert installasjoner. Norges Miljøvernforbund sin nærmiljøgruppe på Vats, har de siste årene først jobbet tungt mot et miljøødeleggende anlegg og for at Vats-fjorden skal bli ren, så de siste årene for å avsløre at AF Decom sitt anlegg har brutt tillatelsen gjentatte ganger.

I slutten av august 2009 avslørte Miljøvernforbundets nærmiljøgruppe at giftige stoffer gikk rett i sjøen fra lektere, noe som er brudd på utslippstillatelsen. Utslippet kom fra plattformdeler fra Ekofisk som i over en måned har vært lagret på lektere ved kai i Vatsfjorden, uten at regnvannet har blitt samlet opp og renset før det har gått i sjøen. Fylkesmannen i Rogaland støtter Miljøvernforbundet og mener at AF Decom bryter utslippstillatelsene ved å la plattformdeler ligge på lektere, uten å samle opp og rense regnvannet før det havner i sjøen.

I februar i år ble AF Decom politianmeldt av Norges Miljøvernforbund på bakgrunn av at selskapet behandler og lagrer radioaktivt avfall. Leder for Norges Miljøvernforbund, Kurt Oddekalv, mener Statens Strålevern har latt seg presse av AF Decom til å få lagre radioaktivt avfall uten at saken har vært ute på offentlig høring. 

Motstanden har ført til at lokale representanter i Miljøvernforbundets lokale nærmiljøgruppe i 2009 fikk sprengt postkassen, samt mottok drapstrussel i form av hvitt pulver i posten 

Les også:
Kravbrev om gjennomgang
Miljøtokt 2009 besøkte Vats

Linker til saken
Mottok hvitt pulver http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/haugaland/1.6770444

Mener AF Decom bryter tillatelsen http://www.h-avis.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090831/NYHETER/640102902/1284/KOMMUNE15 
Bryter tillatelsen http://www.h-avis.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090904/NYHETER/957705201/1284/KOMMUNE15


Bergen kommune stanset utkjøringen av forurensende kloakkslam
Publisert: 18.05.2010
Bergen kommune har etter krav fra Norges Miljøverforbund stanset utkjøringen av kloakkslam til skogsveiene i Totland-området. - Denne saken er et eksempel på at man ikke bør la kommunen få ha ansvar for kloakken, sier Oddekalv til Fanaposten.
Hygienisert kloakkslam har i en årrekke blitt brukt som gjødsel langs nye skogsveier i Bergen (bl.a. i Hordnesskogen i Fana, strekningen Totland – Bontveit samt pågående bygging Fjellbirkeland - Totland). Kloakkslammet som benyttes hygieniseres ved tilsetting av ulesket kalk som blandes inn i slammet. Rådgivende Biologer har beregnet at det vil bli benyttet omtrent 300 tonn slam pr. kilometer vei, inneholdende 0,5 kg kvikksølv, 0,7 kg bly og 0,15 kg kadmium. Dette kommer i tillegg til de betydelige mengder tungmetaller og hormonhermere og bakterier og parasitter som koliforme bakterier og Giardia som er inneholdt i treflisen.

Norges Miljøvernforbund (NMF) gjorde Bergen Kommune oppmerksom på forholdene ved å kreve bruken av slikt kloakk/avløpsslam stanset allerede i våre brev først til partigruppene i Bergen kommune 15.01.2004 og senere av 07.03.2005 til daværende byråd Trude Drevland. I tillegg til ovennevnte informasjon om slammets innhold ble det i brevet gjort oppmerksom på følgende:

”NMF frykter utlekking og avrenning av forurensninger til drikkevann med tilknytning til nedenforliggende bebyggelse.”

18.06.2009 politianmeldte NMF Bergen Kommune for dumping av forurensende kloakkslam, som kan være årsaken til at lokalt brønnvann blir ødelagt. Kalandsvannet er trolig også blitt forurenset pga bruk av kloakkslam på Totland. Nylig fikk leder i Orrtua veilag, Terje Håvardstun, en telefon fra leder i Bergen Vann KF, Geir Trengereid med beskjed om at slamkjøringen stopper inntil videre. Dermed vil også veibyggingen kunne stoppe opp på sikt. - Dette er et eksempel på at man ikke bør la kommunen få ha ansvar for kloakken, sier Oddekalv til Fanaposten.

Statens Vegvesen må ta ansvar for AutoPASS-brikkeretur
I løpet av våren blir 600 000 AutoPASS-brikker til 30 000 kilo EE- (elektro-elektronisk) avfall. Statens Vegvesen, som har ansvaret for AutoPASS-ordninga, sender i disse dager ut nye brikker og oppfordrer kundene til å levere den gamle brikken til butikker som tar imot elektronisk avfall, eller til avfallstasjoner som tar imot EE-avfall.

Norges Miljøvernforbund (NMF) mener det er en uakseptabel løsning at 600 000 abonnenter skal måtte levere brikken på denne måten.

I løpet av våren blir 600 000 AutoPASS-brikker til 30 000 kilo EE- (elektro-elektronisk) avfall. Statens Vegvesen, som har ansvaret for AutoPASS-ordninga, sender i disse dager ut nye brikker og oppfordrer kundene til å levere den gamle brikken til butikker som tar imot elektronisk avfall, eller til avfallstasjoner som tar imot EE-avfall.

Norges Miljøvernforbund (NMF) mener det er en uakseptabel løsning at 600 000 abonnenter skal måtte levere brikken på denne måten.

- Dette er å si ifra seg ansvaret for det miljøfarlige EE-avfallet, sier Snorre Sletvold, nestleder i Norges Miljøvernforbund.

Hver Autopass-brikke veier ca. 50 gram. Inne i brikken er det et lite datakort med batteri og datachip. Det vil si at det høyst sannsynlig er både bromerte flammehemmere, kvikksølv og bly i denne typen brikke. Dette er avfall som skal returneres på lik linje med annet elektronisk avfall, noe AutoPASS riktignok opplyser om, men som man ikke tar noe ansvar for.

AutoPASS/Statens Vegvesen har ikke et fullgodt retursystem for brikkene, og NMF frykter nå at flere tonn med miljøfarlig elektronisk avfall havner på avveie. Bombrikker er småelektronikk, og erfaring tilsier at småelektronikk har en tendens til å havne i søpla fordi forbrukeren slurver.

Returordninga kunne vært gjennomført på flere måter:
- returkonvolutt
- innsamlingsbeholdere ved bomstasjon

Bombrikken eies av Statens Vegvesen, og dermed er det Statens Vegvesen som må ta ansvaret for at brikkene kommer i retur. Brukere av AutoPASS er abonnenter, de låner kun brikken og betaler etter bruk. For å kunne bli abonnent betales det et depositum ved inngåelse av kontrakt. Statens Vegvesen har dermed ansvaret for det elektroniske søplet. De kunne løst dette ved at abonnenten må betale ekstra dersom den gamle ikke leveres inn, det ville motivere til retur.

Norges Miljøvernforbund krever at Statens Vegvesen stopper utsendelsen av nye bombrikker inntil en god returordning er på plass. De som har fått brikken, må tydelig opplyses om at denne må leveres tilbake.

Plastgjenvinning ER miljøvennlig
Publisert: 03.03.2010
F orskningsleder Annegrete Bruvoll fra Statistisk Sentralbyrå påstår at klimanytten i å materialgjenvinne plastemballasje er minimal, og at det er like greit å bare brenne plastenl. Dette vitner om sneversyn og er en feilvurdering fra Bruvoll's side, mener Miljøvernforbundet. Materialgjenvinning av plastemballasje er optimalisert utnytting av en ikke-fornybar ressurs, og det reduserer klimautslippene.
Det går med ca to kilo olje til å lage en kilo plast, og med tanke på at ca 6 % av verdens olje og gassproduksjon går med til plastproduksjon er nok de fleste enige i at det er lurt både økonomisk og miljømessig å gjenvinne plast. Forskningsleder Annegrete Bruvoll fra Statistisk Sentralbyrå mener at potensialet for kutt i klimautslippene er størst innen oljeutvinningen, hvilket er helt riktig. Imidlertid argumenterer Bruvoll for at selv om alt norsk plastavfall gjenvinnes, vil dette kun tilsvare rundt 0,3 prosent av det norske oljeuttaket. Norges Miljøvernforbund mener at tall som dette gir en feilaktig indikasjon på at plastgjenvinning er bortkastet. Tallene vitner mer om hvor enormt mye olje Norge egentlig produserer, og burde istedenfor være en klar indikasjon på at oljeutvinningen må reduseres.
 
Plastemballasjen som kildesorteres i Norge kommer enten fra næringsliv eller husholdninger. En god del av den plastemballasjen som samles inn fra næringslivet er nå så verdifull at den representerer en etterspurt handelsvare som kjøpes og selges over hele verden for å brukes i nye produkter. Når det gjelder plastemballasje fra husholdningene er det litt mer komplisert siden man med unntak av panteflasker da samler inn alle typer plastemballasje. Denne plastemballasjen må sorteres i forskjellige kvaliteter før den kan gjenvinnes, og dette fordyrer prosessen. I et snevert økonomisk perspektiv er det derfor selvsagt billigere å brenne plasten, men i et økologisk perspektiv er det like selvsagt at kildesortering er det beste. Materialgjenvinning av plastemballasje er optimalisert utnytting av en ikke-fornybar ressurs, og det reduserer klimautslippene.
 
I 2007 utførte instituttet Østlandsforskning en livssyklusanalyse for plastemballasje, hvor det kom fram at materialgjenvinning av plastemballasje er det miljømessig sett klart beste valget, også når man medregner frakten av plastemballasjen. Det er langt mer energikrevende å produsere ny plast fra olje eller gass enn å gjenvinne materialene. For hvert tonn plastemballasje som materialgjenvinnes sparer vi ca. 840 kg CO2-ekvivalenter. Når det gjelder energiforbruk viser analysen at også her gir materialgjenvinning det beste energiregnskap med en energibesparelse på 13 200 kWh/tonn. Norge har dessuten forpliktet seg til å følge EU-direktiver om innsamling og gjenvinning av avfall.

Grønt Punkt Norge melder at plastgjenvinningen i Norge er i ferd med å stige til nye høyder. I 2009 ble over 34 % av plastemballasjen som ble brukt i Norge materialgjenvunnet, noe som er over det nasjonale målet. I tillegg ble ca 50 % energiutnyttet. I rene tall betyr dette at så mye som 46 084 tonn ble materialgjenvunnet, men 67 003 tonn ble energiutnyttet. Til sammen ble 113 206 tonn plastemballasje gjenvunnet. Dette er særdeles gode tall, ikke minst med tanke på finanskrisen som oppsto i 2008, og hadde stor påvirkning på markedet frem til sommeren 2009. Kort sagt så sank etterspørselen etter bruk plastemballasje, ikke minst i Kina. For å sikre gjenvinningen og innsamlingssystemene innførte Grønt Punkt Norge et midlertidig krisetillegg for innsamling av plastemballasje fra næringsliv i desember 2008. Krisetillegget varte frem til sommeren 2009 og bidro sterkt til at hjulene ble holdt i gang.

Til sammen ble det i 2009 brukt nesten 135 000 tonn plastemballasje i Norge. Da er EPS (Isopor®), og plastemballasje som har inneholdt farlige stoffer holdt utenfor. Totalt ble det materialgjenvunnet 6 336 tonn mer plastemballasje i 2009 enn 2008. Målet for 2010 er å kommer opp i 75% materialgjenvinning av innsamlet mengde. Ved utgangen av 2009 begynte også Oslo kommune med innsamling av plastemballasje fra husholdningene, noe som i løpet av kort tid vil medføre økte volumer.

Anmelder AF Decom Miljøbase Vats og Statens Strålevern
Publisert: 18.02.2010
Norges Miljøvernforbund anmelder både Statens Strålevern og AF Decom til politiet for brudd på regler ved opphogging av oljeplattformer i Vats.
 
AF Decom, som hugger opp gamle oljeplattformer og andre offshoreinstallasjoner på sitt anlegg på Vats i Vindafjord, er nå blitt politianmeldt av Norges Miljøvernforbund på bakgrunn av at selskapet behandler og lagrer radioaktivt avfall. Leder for Norges Miljøvernforbund, Kurt Oddekalv, mener Statens strålevern har latt seg presse av AF Decom til å få lagre radioaktivt avfall uten at saken har vært på offentlig høring.
Behandlingsmetoden som benyttes ved AF Decom's anlegg i Vats er skjærebrenning og kutting, og begge prosessene frigjør radioaktivitet. -Boring på havdypet trekker opp radioaktive stoffer som fester seg i blant annet rør på oljeplattformene som hogges opp. Når dette skjæres opp, frigis radioaktive isotoper til luft, og videre til mennesker i nærheten, sier NMF-leder Kurt Oddekalv. Dette er således et grovt brudd på forurensingsloven.
 
Oddekalv mener Statens Strålevern har latt seg presse av AF Decom til å få lagre radioaktivt avfall uten at saken har vært på offentlig høring. Dette kan dreie seg om avfallsmengder fra 5 til 50 tonn. Derfor politianmeldes også Statens Strålevern, for grove brudd på forvaltningsloven, for tjenesteforsømmelse og uforstand i tjenesten ved å unnlate å legge AF Decoms søknad om utvidelse av lagring av radioaktivt avfall ut på offentlig høring. Både Statens Strålevern og AF Decom sier til NRK at de tar saken til etterretning.

Elektronikkbransjen tar "grønne" grep
Publisert: 09.02.2010
De siste årene har mange av verdens ledende produsenter av datamaskiner, mobiltelefoner, fjernsynsapparater og spillkonsoller gjort forbedringer når det gjelder kjemikaliepolitikk, grad av resirkulering, energieffektivitet  og klimautslipp.

Etter hvert som elektronikkbransjen produserer og lanserer såkalte ”grønne produkter”, har miljøorganisasjonen Greenpeace fulgt opp med kvartalsmessige ”Green Products Survey”. Disse rapportene har i vesentlig grad bidratt til å motivere mange elektronikkprodusenter til å ta et større miljøansvar. I tillegg er det tydelig at konkurransen om å produsere de mest miljøvennlige produktene tetner til - en slags "race-to-the-top"-effekt. I den siste rapporten av desember 2009 går Sony Ericsson og Nokia til topps som de grønneste produsentene, med Philips og Apple like bak. Samsung, Dell, Lenovo og LGE får dårligst score i denne undersøkelsen.

Sony Ericsson har gradvis faset ut bruken av de fleste farlige materialer, og mobiltelefonene i GreenHeart-serien deres er tilnærmelsesvis helt frie for PVC, ftalater, beryllium, bromerte flammehemmere og antimoner. Mobiltelefonene inneholder minst 50% resirkulert plast og er lakkert med vannbasert lakk, dette reduserer eksponeringen for flyktige organiske forbindelser (VOC). Telefonene leveres i optimalisert emballasje som inneholder mindre papir, og en elektronisk brukerhåndbok i telefonen erstatter papirversjonen. Sony Ericsson satser på å redusere sine CO2-utslipp med 20 prosent innen 2015. 

Les mer om Green Products Survey her

Anmeldte Bergen Kommune for dumping av kloakkslam
Publisert: 22.12.2009
Norges Miljøvernforbund (NMF) anmeldte 18.06.2009 Bergen Kommune for dumping av kloakkslam i samme område som Bergen kommune nå er anmeldt for dumping av kreftfremkallende kunstgressmatter, og NMF blir svært fortvilet og opprørt over at kommunen benytter slike miljøskadelige masser som bunndekke for skogsveier i Bergens vakre naturområder.

Flere av de nyeste skogsbil/tur veiene i Bergen (bl.a. i Hordnesskogen i Fana, strekningen Totland – Bontveit samt pågående bygging Fjellbirkeland - Totland) er bygget ved bruk av kloakk/avløpsslam som bl.a. inneholder tungmetaller, hormonhermere og bakterier og parasitter som koliforme bakterier og Giardia. Dette er uomtvistelig miljøgifter og smittefarlige bakterier som utgjør et forurensnings/helse problem og som rammes av forurensingsloven og forskrift om miljørettet helsevern.

NMF minner også om påvisningen av parasitten Giardia i Svartediket med påfølgende epidemi og finner derfor sterke grunner til å stille spørsmål om bruken av kloakkslam ved bygging av skogsbilveier i nedslagsfeltet til drikkevann i Bergensområdet.

Norges Miljøvernforbund har ved selvsyn og gjennom lokal informasjon opplysninger som tilsier at akkurat dette nå skjer i området Totland. Avrenningen skjer til bekker og små elver på begge sider av ”vannskillet”. Spesielt ille blir dette ettersom nesten all bebyggelse i området er avhengige av egne brønn som drikkevannskilde.

Norges Miljøvernforbund gjorde Bergen Kommune oppmerksom på forholdene ved å kreve bruken av slikt kloakk/avløpsslam stanset allerede i våre brev først til partigruppene i Bergen kommune 15.01.2004 og senere av 07.03.2005 til daværende byråd Trude Drevland. I tillegg til ovennevnte informasjon om slammets innhold ble det i brevet gjort oppmerksom på følgende:

”NMF frykter utlekking og avrenning av forurensninger til drikkevann med tilknytning til nedenforliggende bebyggelse.”

Rådgivende Biologer har beregnet at det vil bli benyttet omtrent 300 tonn slam pr. kilometer vei, inneholdende 0,5 kg kvikksølv, 0,7 kg bly og 0,15 kg kadmium. Videre har Norsk Forskningsråd (Forskningsprogram om Økotoksologi) har også funnet at bl.a. fisk som eksponeres for utslipp fra kloakkrenseanlegg får hormonforstyrrelser på grunn av dette.
Norges Miljøvernforbund krever at Bergen kommune foretar en opprydning i området omgående, - med oppgraving og destruering av kunstgressmattene og kloakkslammet på en miljømessig forsvarlig måte.

Miljøseier: tankanlegg ved boligstrøk stenges.
Publisert: 25.02.2010
Norske Shell/Nynæs har besluttet å stenge og demontere butimen-tankanlegget som ligger kloss opptil et boligstrøk i Larvik. I et brev til SFT høsten 2009 krevde Norges Miljøvernforbund (NMF) en umiddelbar stenging og opprydding av butimen-tankanlegget. -Vi er svært fornøyde med vedtaket, dette anlegget har ingen tilhørighet rett ved et boligområde, og anlegget er svært nedslitt, sier Kurt Oddekalv, leder i NMF.
Norske Shell/Nynæs har besluttet å stenge og demontere butimen-tankanlegget som ligger kloss opptil et boligstrøk i Larvik. I et brev til SFT høsten 2009 krevde Norges Miljøvernforbund (NMF) en umiddelbar stenging og opprydding av butimen-tankanlegget. Bakgrunnen er utslipp over grenseverdiene av helseskadelige stoffer svært nær boligbebyggelse, samt mangler som er avdekket ved anleggets drift.
 
-Vi er svært fornøyde med vedtaket, dette anlegget har ingen tilhørighet rett ved et boligområde, og anlegget er svært nedslitt. Sammen med naboene i området har vi jobbet i fire med denne saken, og er nå omsider er kronet med seier, sier Kurt Oddekalv, leder i NMF. Miljøvernforbundet Larvik og Nabogruppen var av den oppfatning at anlegget til Norske Shell/Nynæs drives ulovlig. Larvik Kommune manglet ROS-analyse og beredskapsplaner, noe som gjorde at driften etter NMF sitt syn var i strid med Internkontrollforskriften.
 
Det ble utarbeidet en helserapport fra Skien Telemark Sykehus basert på de forhold som foreligger som stadfester altfor høye verdier av utslipp, samt helseplager som følge av det samme. Noen av naboene har vært inne til undersøkelse, grunnet langvarige helseproblemer. Nevrolog Kloster ved Sykehuset i Tønsberg understøtter også sannsynligheten for helseplager grunnet utslippene.
”Anlegget har ifølge rapporter alt for høyt utslipp av en rekke helsefarlige stoffer, og vi viser i den sammenheng til tidligere innsendt målerapport fra Hjelp24 og Molab as. Denne viser at så og si alle målinger ligger langt over grenseverdiene, og da kun fra 1-2 tanker. Dette er den første målingen som er utført ved anlegget noen gang gjennom 60 år. Denne målingen kom som følge av krav om informasjon fra Yrkeshygenisk avd. Skien-Telemark Sykehus.” heter det i kravet til SFT. Naboer i området er lei av å være syke, med kvalme og ekstrem hodepine, generelt dårlig allmenntilstand hver eneste dag, samt belastningen med utrygghet både hva gjelder senskader og eventuelle ulykker grunnet manglende beredskap og dårlig vedlikehold, samt et gammelt anlegg som lekker over alt.
 
Arbeidet mot anlegget startet i 2006, i form av å kjempe mot at det skulle lagres tungolje på de nedslitte tankene til norske Shell. Dette var en delseier man vant frem med, og man valgte å kjøre på videre for å få anlegget fullstendig stengt, noe som man nå har vunnet frem med.

Kampanje Miljøgifter og avfall

Miljøgifter
Betydelige mengder miljøgifter har gjennom de siste 100 år blitt tilført naturen. Tilførselen til naturen har bl.a skjedd gjennom direkte utslipp fra industrien, ved bruk av bekjempingsmidler mot skadeinsekter, lekkasjer fra avfallsdeponier og som biprodukter ved forbrenning av avfall. Norge er også nedfallsområde for en rekke miljøgifter som kommer fra andre deler av kloden via luft- og havstrømmer.

Organiske og uorganiske miljøgifter
Miljøgifter kan grovt deles i 2, organiske og uorganiske miljøgifter. Uorganiske miljøgifter omhandler tungmetaller som f.eks kvikksølv, kobber, arsen, bly og kadmium. Disse miljøgiftene er ikke fettløslige men kan oppkonsentreres i spesielle organ i kroppen på dyr og mennesker. Miljøgiftene er farlige for økosystemene ved høye konsentrasjoner og kan føre til lokale miljøproblem. Organiske miljøgifter er eksempelsvis Polyklorerte bifenyler (PCB), Dioksiner, Brommerte flammehemmere (BF) og Tributyltinn (TBT). Organiske miljøgifter er fettløslige og brytes sakte ned i naturen. Miljøgiftene representerer et betydelig miljøproblem både nasjonalt og internasjonalt. Giftvirkninger relatert til klorerte organiske miljøgifter (organokloriner), blir ofte først oppdaget etter oppkonsentrering i toppen av næringskjeden. Slike effekter kan være reproduksjonsforstyrrelser, reduksjon av immunforsvar, reduksjon av tykkelse på eggskall hos fugler, sammenvoksing av livmor hos sel, økt abortering hos ulike pattedyr eller skader på skjelett hos fisk.

 

PCB - alvorlig miljøgift
Siden 1966, da PCB første gang ble oppdaget i naturen, har miljøgiften blitt funnet i nærmest alt biologisk materiale på jorden. Miljøgiftene transporteres fra industriområder nordover til Arktis med luft og havstrømmer, der Svalbard er et av hovednedfallsområdene. Det man før trodde var uberørt natur viser seg idag å være nedfallsområde for en av de mest alvorligste miljøgiftene man vet om, PCB. At PCB, sammen med de andre organokloriner, er fettløslige gjør at det arktiske dyrelivet er spesielt sårbart, da dyrene har mye spekk og fettvev. PCB og andre organokloriner akkumuleres derfor lett i spekk og fettvev hos dyrene

Hovedinntaket av organokloriner skjer via føden, noe som gjør at man idag finner urovekkende høye verdier av bl.a PCB hos dyr øverst i næringskjeden, som f.eks isbjørn, fjellrev og polarmåke. Hval som f.eks beiter på krill (krepsdyr) har et betydelig lavere inntak av organokloriner enn hval som beiter på sild. Nivået av PCB varierer også fra individ til individ avhengig av alder, kjønn, helsetilstand og fødevalg. Generelt vil nivået av PCB øke med alderen på dyret, samtidig som at hanner vil ha et høyere nivå enn hunner. Årsaken er at hunner skiller ut organokloriner, deriblandt PCB, gjennom placenta og morsmelk til kalven. Polarmåke og Svartbak som beiter på andre fugler og på egg hos disse, har høyere verdier av PCB enn individer som bare spiser fisk. Analyser av isbjørn viser et gjennomsnittlig nivå av PCB i spekk på nærmere 25 mg/kg (Skåre J.U.,1995). Dette gjør at man kan forvente reproduksjonsproblemer hos isbjørn i fremtiden. Til sammenligning blir avfall i Sverige, som inneholder PCB behandlet som spesialavfall, mens i Norge, Danmark, Finland og Island blir avfall som inneholder mer en 50 mg/kg PCB behandlet som spesialavfall. Landene, unntatt Danmark og Norge, har imidlertid grenseverdier for anbefalt daglig inntak av PCB-forurenset mat.

Tributyltinn
Tributyltinn(TBT)- og trifenyltinnforbindelser (TFT) er tinnorganiske forbindelser som brukes som bunnstoff til båter for å hindre begroing av skroget. TBT/TFT tilføres miljøet ved gradvis utlekking fra bunnstoff på skipsskrog, samt ved utslipp fra bunnstoff i forbindelse med ulike dokkaktiviteter på skipsverft, eksempelvis sandblåsing og ny påføring av bunnstoff på skip.

Stoffene er klassifisert som miljøskadelige og er meget giftige for vannlevende organismer. Stoffene er også veldig giftige for varmblodige dyr. I tillegg kan de forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet fordi de er tungt nedbrytbare og hoper seg opp i organismen.

FNs maritime organisasjon IMO har vedtatt forbud mot bruk av tinnorganiske forbindelser fra år 2003. Fra år 2005 er det ikke tillatt å ha bunnstoff på båter, inneholdende tinnorganiske forbindelser. Tiltross for dette vil det skje en ytterligere spredning av disse miljøgiftene i naturen. Bakgrunnen for dette er at sedimenter på og omkring skipsverft langs hele kysten er forurenset med tinnorganiske forbindelser. Så lenge disse sedimentene ikke fjernes vil disse fortsatt være en kilde til fortsatt spredning av miljøgiftene. En rekke av landets skipsverft har ikke forsvarlig behandling av blåsesand fra virksomheten. Tinnorganiske forbindelser vil derfor fortsatt tilføres naturen.

Dioksiner
Polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og polyklorerte dibenzofuraner eller dioksiner er et biprodukt av menneskapte termiske prosesser, det vil si forbrenningsprosesser der klor og karbon er tilstede. Branner, industriprosesser og forbrenningsanlegg er alle mulige kilder til dioksinutslipp. Forbindelsene er giftige, lite biologisk nedbrytbare og akkumuleres i næringskjeden. Eksponering av dioksiner kan føre til hudutslett og redusert immunforsvar hos mennesker og dyr. Langvarig eksponering har vist seg å kunne føre økt hyppighet av kreft. Det finnes ingen nedre grense for helseskader ved dioksinforurensing. Mennesker eksponeres hovedsakelig for dioksiner via fet fisk og meieriprodukter. Mange fjorder som er forurenset med dioksiner har derfor kostholdsrestriksjoner. Det er direkte helseskadelig å spise fisk eller krabbe som er forurenset med dioksiner. I enkelte områder er det også funnet dioksiner i morsmelk.

Mastrevik: Nok en utbygging planlegges på forurenset grunn
Publisert: 13.04.2012
Etter en inspeksjon i området, samt gjennomgang av omsøkt reguleringsplan, finner vi en rekke alvorlige mangler som ikke er tatt hensyn til i planen. Her var tidligere et skipsverft, Mastrevik Mekaniske as, som var blant de mest forurensende virksomhetene i området.  Skipsverftet som var eid av samme person som i dag eier tomten, har sluppet ut store mengder gift rett i havet. Under befaringen kunne NMF se at området var utfylt med blåsesand i deler av området, som vi vet inneholder farlige miljøgifter! Det var urovekkende lite vekst i strandsonen utenfor. (Se beskrivelse av giftstoffer)
Norges Miljøvernforbund (NMF) krever slamsuging av havbunnen i Mastrevik og forsvarlig håndtering av dette på land. I tillegg krever NMF at områdets kystlandskap ivaretas. Det innebærer krav om en atskillig mer skånsom utbygging.
 
Norges Miljøvernforbund frykter sterkt at farlige giftstoffer som TBT, PAH, PCB og Kvikksølv nå svever i vannmassene og blir tatt opp i næringskjeden. Dette pga av industrivirksomheten som har foregått her tidligere. Det er derfor helt nødvendig at det gjøres en full opprenskning i bukten før noen som helst utbygging. Det er også helt nødvendig å gjøre dette på en korrekt måte for å hindre videre forurensing under arbeidet. Hele bukten,  som markert som område D og E i dokument fra Sivilingeniør Vidar Mjøs datert 18/11-2011 må slamsuges for giftstoffer. Byggefelt D må ryddes opp for miljøgifter (på land). To områder er her allerede delvis utfylt, mye skjuler seg mest sannsynlig i massene. Derfor krever vi også at dette ryddes opp i. Se oppslag i lokalavisen Strilen.

Hele knausen i område B i samme dokument, må bevares av hensyn til kystlandskapet. Hele utbygningsprosjektet vil i dette landskapet bli altfor dominerende dersom knausen som skjermer for innsyn mot industriområdet fjernes. Som en følge av dette må felt B5 tas helt ut av bygningsplanen av visuelle hensyn. 

Vi vil på de neste sidene gi en kort beskrivelse av konsekvensene av disse antatte giftstoffene, som ved utbygging uten opprydding, vil fortsette å forurense sjøen og dermed spre gift som både vil ramme mennesker og dyr;

PCB (polyklorerte bisfenyler), www.snl.no/polyklorerte_bifenyler
PCB er en gruppe syntetiske klorforbindelser. De er giftige og tungt nedbrytbare. PCB brytes langsomt ned i naturen og har derfor lang oppholdstid i miljøet. PCB bedømmes som en av verdens farligste miljøgifter, og i Norge står stoffet på listen over prioriterte miljøgifter der utslippene skulle stanses innen år 2005. Forbindelsen er tungt løselig i vann men løselig i fett og går derfor lett inn i næringskjeden hvor den oppkonsentreres i organismer høyt oppe i næringspyramiden, f.eks. rovdyr, rovfugler og mennesker. PCB antas å ha kroniske giftvirkninger på både vann og landlevende organismer, selv i små konsentrasjoner. Reproduksjonsforstyrrelser er dokumentert hos sjøpattedyr. Adferdsforstyrrelser, nedsatt immunforsvar og skader på arvestoffet er blant dokumenterte virkninger hos andre dyr. PCB brytes i dyr ned til forbindelser som har høy østrogen-aktivitet. Hos mennesker virker forbindelsen irriterende på huden og kan gi skader på denne, øyne og indre organer. Dyreforsøk har vist at PCB er kreftfremkallende.
PCB-molekylet kan fraktes gjennom vann og luft, men det binder seg først og fremst til fettvev. Ettersom PCB binder seg til fett, vil konsentrasjonen i et levende individ være større enn i dets omgivelser. En fisk inneholder altså mer PCB enn vannet den svømmer i. Følgelig er det uakseptabelt å ikke kreve slamsuging av området.

TBT (tributyltin)
TBT, er en giftig, kjemisk forbindelse som siden 1960-årene har vært brukt i begroingshemmende midler (bunnstoff) på båter.  www.snl.no/tributyltinn TBT er en miljøgift med hormonforstyrrende egenskaper. Det er dokumentert sterilitet, dvergvekst og redusert formeringsevne hos marine livsformer som snegler og muslinger, som følge av TBT-forurensning.
Bare avrenningen av TBT fra skip i trafikk i Nordsjøen gjør at man bare finner hunnsnegler av purpursneglen i de mest benyttede seilingsledene ! TBT er noe av det minste og letteste støvet i sjøen. Det er et stoff som NMF vet at det vil være umulig å forhindre at lekker, også om man tildekker dette. Dekkes et lettere stoff med et tyngre stoff så vil det letteste stige opp over tid. Bevegelsene i havet gjør at det vil være umulig å hindre TBT i å fortsette å lekke. NMF anser TBT for å være et av de aller farligste stoffene vi utsettes for !

Polyaromatiske hydrokarboner (PAH)
Polyaromatiske hydrokarboner (PAH) har litt forskjellige kjemisk-fysiske egenskaper avhengig av den kjemiske strukturen. Den minste av alle PAH, naftalen, kan til en viss grad løses i vann og fordamper lettest av alle PAH. Større PAH-forbindelser har veldig lav vannløselighet og mindre flyktighet. Derfor finnes PAH som oftest ikke i store mengder i vannmassene, men de kan knytte seg (sorberes) til større organiske partikler (som for eksempel plankton). I denne
formen vil PAH som regel enten være spist av marine organismer eller begravd i sedimenter. Alle PAH er lipofile (løses bra i fett), og kan derfor bioakkumuleres, dvs. lagres i fettholdige kroppsorganer, som lever hos fisk. Enkelte PAH kan metaboliseres av noen marine organismer og fjernes dermed effektivt fra kroppen, mens andre samles opp i leveren i løpet av livet. Det kan føre til forskjellige skader, siden mange PAH er toksiske (giftige) og kreftfremkallende, som for eksempel benzo[a]pyren. PAH kan nedbrytes av bakteria, men dette skjer sakte, og mindre effektivt i arktiske områder enn i sør. I sedimenter blir PAH derfor bevart i lang tid og man kan studere trendene i tilførsel av PAH ved å analysere dype underjordiske sedimenter.

Kvikksølv  www.snl.no/kvikksølv
Det har vist seg at mikroorganismer i bunnslam kan overføre metallisk kvikksølv særlig til metylkvikksølv som blir tatt opp av plante- og dyreorganismer. Slike metallorganiske forbindelser er meget giftige, og man vet at de skader hjerneceller. Minamata var en typisk fiskerby da en kjemisk fabrikk (Chisso) ble etablert. Fabrikken slapp ut store mengder kvikksølv som forurenset hovedmatkilden for byens befolkning: fisk og skalldyr. I perioden 1953–60 ble det registrert 43 døde og hundrevis med alvorlige misdannelser etter kvikksølvforgiftning i sentralnervesystemet. Forgiftningen fikk senere navnet Minamata-sykdom og var bakgrunnen for at det ble satt strenge restriksjoner på kvikksølvutslipp etter denne ulykken. Kvikksølv er et veldig mobilt giftstoff som ikke vil binde seg til andre stoffer i bunnslammet. Derfor er det nødvendig å få det trygt lagret på land.

Konklusjon
Reguleringsplanen må anses som et forsøk på tilbakeholdelse av informasjon og/eller direkte villeding av allmennheten. Utbygger Arnt Brandtun og Austrheim kommune har såpass mye bakgrunnskunnskap at de vet at området er sterkt forurenset og vi finner det betenkelig at opprydding ikke er nevnt med ett ord.
NMF krever med dette følgende:
1) NMF krever slamsuging samt fjerning av forurensede masser i område B og E i reguleringsplanen, eventuelt innstøpning av disse i reguleringsområdet. Dette for å stoppe giftlekkasjene for godt.
2) Opprydning på land med masseutskfitelse på område D samt foran den stor skipsbyggehallen.
3) Knausen på felt B5 må bestå og de 6 enhetene med lavblokker tas ut av planen.
For å løse giftproblemet må bunnen slamsuges og massene lagres forsvarlig i et deponi på land. Det ideelle vil være å sile av vannet og rense det slik at volumet blir redusert og dermed krever mindre lagringsvolum. Den gjenværende massen kan da deponeres, fortrinnsvis i et lukket deponi. Det er også særdeles viktig at sjøvannet som siles av ikke slippes ut i havet igjen, uten at det er testet at giftstoffene er så godt som fjernet. Slamsuginen utenfor Håkonsvern var et eksempel på hvordan dette bør gjøres. Vi vil også minne om at massene i Mastrevik utgjør marginale deler av det som der ble slamsuget og også er det på grunnere vann. Noe som skulle tilsi at dette kan gjøres til uten problem til overkommelige kostnader. Eneste forsvarlige alternativ til landdeponi er en innblanding med betong som på denne måten binder slammet. Dette har blitt benyttet i Finland.
Miljøvernforbundet avdekker ulovlig dumping på Søfteland
Publisert: 12.04.2012
Den 25.02.2011 og 26.03.2012 fant Norges Miljøvernforbund store mengder gummigranulater på avveie og tydelige spor etter det som må kunne kalles en svært forurensende praksis ( Se bilder i artikkelen).  På stedet ser man tydelig at gjerdet er åpnet og store mengder snø med betydelig innhold av gummigranulater fra oppmalte bildekk og lignende har blitt brøytet direkte ut i Oselven gjennom hele vintersesongen 2011-2012 og sannsynligvis over flere år tilbake.
Gummigranulater benyttes i denne typen kunstgress for og øke dempningen mot underlaget, og benyttes som innfyll i ”gresset” for å gi dette ønsket struktur og konsistens. Gummigranulater produsert av oppmalte bildekk som det her er snakk om inneholder som kjent blant annet PCB, PAH, ftalater og alkylfenoler, granulatene synker til bunn i elver og vassdrag og blir i dette tilfellet liggende og migrere direkte i og til nedstrøms gytefelter i Oselven. Dette er giftstoffer man i en årrekke har lagt seg i selen for å begrense spredningen av, mens man på denne og andre idrettsbaner tillater disse stoffene å ligge eksponert for vær og vind med den avrenningen dette medfører. I tillegg benytter Stilvoll idrettsplass en særdeles dårlig praksis når de dumper store mengder med granulater direkte ut i et varig vernet vassdrag.                                          
Et annet moment som også bør vurderes er innånding, svelgning og hudeksponering ved idrett, lek og opphold på og ved baner hvor det er benyttet kunstgress med denne typen innfyll. Ved labratoriemålinger gjort i Manglerudhallen ble det funnet 234 forskjellige kjemiske forbindelser i ulike konsentrasjoner. Disse stoffene er blant annet 4-metyl-2-pentnon, benzothiazol, isomere av xylen, toluen, oktenal, aceton, styren og dodekan. Hovedkilden til disse funnene ble oppgitt å være gummigranulat av samme type som ved Stilvoll idrettsanlegg. Målingene det vises til over er riktig nok gjort i et innvendig miljø men det bekrefter at alle tenkelige kjemiske stoffer migrerer fra granulatene og ut i omgivelsene. Skal man la barn og unge utsettes for denne kjemiske hverdagen vi ikke kjenner konsekvensene av bare for at idrettslaget skal spare penger på våre barns bekostning? Og hva så med Oselven og dennes allerede hardt pressede elvefauna? Er kunstgress uansett type fyll den riktige veien og gå for slike anlegg?
 
Problemstillingen kunne enkelt vert unngått ved endrede brøyteprosedyrer og overgang til et alternativt granulat. Et alternativ er et produkt som heter InfillPro Geo, som leveres fra samme leverandør som Stilvoll idrettsbane benytter i dag. InfillPro Geo er et granulat fremstilt av en kombinasjon av syntetiske fibre og organisk materiale og sies å være det eneste innfyllet på markedet som er 100% miljøvennlig og totalt fritt for giftstoffer. Det opplyses at dette stoffet koster noe mer, men er et fullgodt alternativ når det kommer til tekniske egenskaper. Den økonomiske ballansen vi likevel slå positivt ut dersom man regner med den samfunnsmessige gevinsten ved bedre helsemessige forhold for både barn og miljø. Det må presiseres at granulater uansett type ikke på noen måte skal kunne havne i elven da det uansett vil påvirke elvens naturlige fauna og bunnforhold.

Norges Miljøvernforbund krever overgang til bruk av miljøvennlig granulat for resten av gressmattens levetid, samt sikring mot elven for å forhindre videre utslipp og deretter overgang til grusbane eller lignende, som ikke medfører så store konsekvenser for barn og miljø. I tillegg til endring av praksis vinterstid siden man selvsagt ikke kan benytte seg av Oselven som snødeponi uansett innhold av granulater eller ikke, da det uansett vil være fremmedstoffer i snøen som ikke har noe i Oselven og gjøre.
KLIF tilrår utsetting av fjorddeponi i Førdefjorden
Publisert: 19.03.2012

Direktør Ellen Hambro uttalte på en pressekonferanse i dag tidlig at Klima og Forurensingsdirektoratet tilrår utsetting av fjorddeponisaken i Førdefjorden i ett år. Rådet til Miljøverndepartementet kommer ifølge Hambro som følge av store kunnskapsmangler hos tiltakssøker, samt mangelfullt datagrunnlag for å fatte en god avgjørelse. Norges Miljøvernforbund er sterkt i mot det planlagte deponiet som vil føre til store ødeleggelser av det marine økosystem, samt støy og støvforurensing til landmiljøet rundt fjorden. 
Miljøverndepartementet bør følge rådet fra KLIF, og starte en utredning som NMF mener at kommer til å ende opp i et endelig avslag i saken. Saken er viktig for alle fjorder i Norge, fordi det pågår flere lignende saker om fjorddeponier. Kravene til fyllinger på land blir strengere og strengere, og hvorfor skal det være annerledes i sjøen -vårt livsgrunnlag?
 
Norges Miljøvernforbund støtter KLIF sitt råd til departementet, og er glad for utviklingen i saken. 
 
KLIF anbefaler bla. strømningsmålinger i hele vannsøylen i fjorden for å kartlegge hvordan giftstoffer eventuelt vil spre seg fra deponiet. Kartleggingen bør i følge KLIF pågå i et helt år for å fange opp årstidsvariasjoner.
 
 
 
 
 
 

Må pålegges strengere krav
Publisert: 06.09.2010
Sterkt forurenset og delvis livløst Mossesund blandt annet etter årelang dumping av organisk avfall gjør at Norges Miljøvernforbund (NMF) krever tiltak må gjøres ved cellulosebedriften Peterson Linerboard. Klima og forurensnings direktoratet (KLIF) må si nei til ytterligere utsettelser og fastsette strenge utslipskrav til bedriften.
NMF mener at saken med utslipp fra Peterson er for dårlig belyst fra KLIF sin side og bør sendes ut på ny, med mer oppdatert miljødokumentasjon på Mossesundet, og da spesielt områdene ved utslippspunktet.
 
Peterson har over lang tid ligget etter med å innføre ny teknologi mht å få ned sine utslipp av såkalt organisk avfall, også omtalt som KOF. Dette har under flere år medført gradvis ødeleggelse av Mossesundet. Med myndighetenes og bedriftens viten. Bedriften har tidligere bedt om flerårig utsettelse av nye krav bla pga svak økonomi. Bedriften har vært nær ved å gå inn ved flere anledninger de siste årene.

Bedriften oppleves som en plage for deler av befolkningen i Moss pga svært illeluktende utslipp til luft og en kan stille spørsmål ved om lokaliseringen av bedriften er den rette i dagens bysamfunn og sett i fht til de krav en stiller til et rent miljø.

NMF kan ikke se at argumentasjonen rundt en eventuell lokalisering av en fremtidig skinnegang for jernbane skal kunne stanse fremdriften i å få ned utslippene fra bedriften. Dette blir et altfor billig og vikarierende argument og må kunne sees adskilt fra bedriftens utvikling.

NMF mener bedriften er tjent med å allerede nå pålegges nye krav og ikke bli til del faktisk en slakkere utslippsgrense som bedriften også ber om i sin søknad. Det er grunn til å merke seg at bedriften i hele 2000 har skjøvet foran seg og beredt grunnen for stadig nye utsettelser av innføring av strengere krav til rensing.Det er derfor nå på høytid med tiltak.

NMF har forståelse for at det kan være usikkerhet knyttet til teknologier på rensing, men mener samtidig at bedrifter som nevnte, selv må være bidragsyter for å få til utvikling av disse.

Norges Miljøvernforbund krever i et brev til KLIF at Peterson Linerboard må pålegges strengere krav. 
Sterkt forurenset og delvis livløst Mossesund bla pga årelang dumping av organisk avfall krever at tiltak må gjøres ved Peterson Linerboard. Norges Miljøvernforbund krever at KLIF sier nei til ytterligere utsettelser og fastsetter strengere utslippskrav til bedriften. Saken er videre for dårlig belyst fra KLIF sin side og bør sendes ut på ny med mer oppdatert miljødokumentasjon på Mossesundet spesielt områdene ved utslippspunktet.

Miljøskurker for retten!
Publisert: 01.11.2009
Den 2. november startet en av de to rettsakene i  norgeshistoriens største miljørettsskandaler - begge som følge av anmeldelser fra Norges Miljøvernforbund: Saken etter giftdumpingen i Oslofjorden og saken etter Vest Tank-eksplosjonen. Begge sakene er omfattende saker som retteb vil bruke lang tid på.
 
I deler av november og desember må altså de ansvarlige i Vest Tank og mange av de ansvarlige for giftdumpingen i Oslofjorden sitte på tiltalebenken. Det er satt av henholdsvis seks og sju uker til disse sakene, noe som er svært omfattende i miljøsammenheng.

Vest Tank-ulykken i Sløvåg medførte at et ukjent antall kubikk særdeles giftig ulovlig importert avfall eksploderte, noe som resulterte i omfattende giftspredning via luft til befolkningen i Gulen. En rekke personer i Gulen sliter fortsatt med til dels alvorlige helseproblemer som følge av eksplosjonen.

”Prosjekt Ren Oslofjord” alias giftdumpingen i Oslofjorden medførte at store mengder svært giftige havnesedimenter som inneholdt et bredt spekter av de aller giftigste miljøgiftene, ble virvlet opp og spredt med vannmassene i Indre Oslofjord. Som følge av dette, må det statlige entreprenørselskapet Secora, Oslo Havn og NGI møte i retten for brudd på forurensningsloven, brudd på konsesjonsvilkårene og for falsk forklaring.

-Det er en stor glede at miljøskandalene med ansvarlige miljøskurker nå kommer for retten. Vest Tank-katastrofen var en ren gift- og helsemessig skandale, ”Prosjekt Ren Oslofjord” er Norges største miljøbløff. I begge sakene har miljøskurkene påført miljøet alvorlig skade, som i neste omgang påfører mennesker og dyr skader, sier Kurt Oddekalv i Norges Miljøvernforbund.

-Prosjekt Ren Oslofjord gikk ut på å grave opp giftige havnesedimenter etter mange års industrihistorie i Oslo og deponere de ved Malmøykalven. Det som kunne gått galt, gikk galt i dette prosjektet. De kunne like gjerne ha brukt en stor hjulvisp og latt danskebåten ta med driten utover fjorden. Eneste trøsten etter denne "erfaringen" er at 70 andre norske havner så langt er berget fra samme skandalen , sier Snorre Sletvold, regionsleder Østlandet i Norges Miljøvernforbund.

-Vest Tank-katastrofen oppsto som følge av at Vest Tank mottok en ulovlig kjemisk last fra kjemikalieskipet Probo Emu fra Trafigura. Søster Probo Quala fraktet deler av den samme lasten til Elfenbenskysten, hvor giften ble dumpet i dagen og førte til at 14 afrikanere døde og 60-80 000 ble alvorlig syke. En milliard kroner ble tilkjent Elfenbenskysten i erstatning. Vest Tank forsøkte å rense den farlige lasten, noe som medførte varmgang og eksplosjon, sier Kurt Oddekalv, leder i Norges Miljøvernforbund.

 Published: 01.11.2009


Publisert: 18.09.2009
24. mai 2007 eksploderte og brant inneholdet i to av VestTank sine tanker opp. I etterkant har lokalbefolkningen hatt omfattende helseplager av ulik art. 17. juni 2009 tok Økokrim ut tiltale mot 3 personer etter hendelsen, noe som ga 2 millioner i forelegg mot selskapet.
 
 

Farlig avfall: ulovlig dumping av kunstgressmatter
Publisert: 22.12.2009

Norges Miljøvernforbund har anmeldt Bergen kommune for ulovlig dumping av farlig avfall i form av gamle kunstgressmatter langs skogsveier, inneholdende kreftfremkallende stoffer. Gummikulene som benyttes i underlaget på disse mattene stammer ofte fra oppmalte gamle lastebildekk, som inneholder kreftfremkallendestoffer som PAH-oljer og tungmetaller. En undersøkelse for Kulturdepartementet har påvist funn av om lag 50 ulike stoffer i disse mattene.
Den svenske Kemikalieinspeksjonen (KEMI) har advart mot bruk av disse mattene etter funn av kreftfremkallende stoffer i kunstgressbaner. Gummikulene som benyttes i underlaget på disse mattene er ofte laget av oppmalte gamle lastebildekk, som inneholder PAH-oljer og tungmetaller som er påvist kreftfremkallende. En undersøkelse i samarbeid med Kulturdepartementet har påvist funn av om lag 50 ulike stoffer i disse mattene.

Kunstgressmattene er bygget opp av ulike polymere, der stråene er laget av polyetylen, PP eller polyamid, mens matten har vært laget av granulat av styrengummi fra gamle bildekk. Bindingsmaterialet som binder stråene sammen består av slagfast polystyren/polyuretan. Granulat av oppmalte resirkulerte bildekk inneholder og lekker ut en større mengde miljøgifter enn fabrikknytt granulat.

Kunstgressmatter som blir dumpet i naturen vil forårsake lokal forurensning til nærliggende vassdrag med utlekking av store forekomster av miljøgiftene oktylfenol, nonylfenol og sink.

Nonyl- og oktylfenoler er miljøgifter som omfattes av nasjonale mål med formål om å stanse utslipp av enkelte særlig prioriterte kjemikalier; stoffer som kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i miljøet da de er tungt nedbrytbare og i tillegg er svært giftige for vannlevende organismer. Stoffene har også en hormonforstyrrende effekt på fisk.

I følge den svenske rapporten til KEMI vil det være en økt fare for miljøskader når kulene løser seg opp i vann. Vestlandet har dermed en økt miljøfare gå grunn av landsdelens nedbørsmengder, og som en følge av klimaendringer også vil øke i fremtiden. Skogsveien Totland-Bontveit ligger i tillegg på en åsrygg, med fare for avrenning til nedstrøms vassdrag.

Kunstgressmatter kan ikke leveres som restavfall.

Ulike forbrenningsanlegg (bl.a Klemetsrud i Oslo) har nektet å ta imot brukt kunstgress til forbrenning med den begrunnelse at mattene avgir for store utslippsmengder av nitrogenoksid, hvilket påvirker utslippsrestriksjonene i forhold til konsesjonene i en negativ retning.

Alternativet er å levere kunstgresset som farlig avfall ved spesialdeponier, med de avgifter som da medfølger. Dette kan bli en kostbar affære i forhold til størrelsen på avfallsmengden som leveres.

Dersom disse mattene forsøkes destruert ved åpen forbrenning, vil oppvarming av polyuretan frigjøre svært farlige stoffer – isocyanater. Disse er sterkt helsefarlige og kan medføre skader på luftveiene og forårsake livsvarig astma. I etterkant vil astmaanfall kunne utløses hver gang man utsettes for isocyanater, samt at luftveiene får en økt følsomhetsgrad for støv og lukter som parfyme, eksos eller løsemidler.

Kontakt med isocyanater kan videre medføre kontaktallergi, i form av eksem. 

Norges Miljøvernforbund krever at Bergen kommune foretar en opprydning i området omgående, - med oppgraving og destruering av kunstgressmattene på en miljømessig forsvarlig måte.

 
 

Krav om gjennomgang etter øket radioaktivitet
Publisert: 10.11.2009
Norges Miljøvernforbund krever total gjennomgang av AF Decoms anlegg for destruksjon av utrangerte oljeinstallasjoner i Vats, Vindafjord kommune, på bakgrunn av øket radioaktivitet på anlegget.
Norges Miljøvernforbund har i den senere tid mottatt flere bekymringsmeldinger fra arbeidere på og beboere omkring, AF Decoms anlegg i Vats. Det ble derfor, fra Norges Miljøvernforbunds side, foretatt en nattlig inspeksjon av anlegget 09.11.2009 og vi finner å måtte meddele at det ble funnet foruroligende store mengder radioaktivt avfall.

Det var helt tydelig for oss at det her brennes og kuttes – ”det drives varme arbeider” – i kontaminerte/forurensede rør uten nødvendig beskyttelsesutstyr og opplæring. Oppkuttede kontaminerte rørdeler, forsøkt ”plombert” med tynn plast, lå spredd på flere steder ut over kaianlegget. Små hauger med avleiringer fra oppkuttede deler lå tilsvarende spredd. På dagtid kan man med det blotte øye se spredningen av støv som kommer som en direkte følge av kuttingen og brenningen. Dette støvet er til fare for samtlige ansatte på anlegget, befolkningen omkring og drikkevannskilden ikke langt unna.

Norges Miljøvernforbund krever derfor at ansvarlige myndigheter snarest må gripe inn, stanse virksomheten og vurdere all videre behandling av slikt avfall. Forbundet mener det er påkrevd at alle rør av denne typen – altså rør for transport av olje, gass og produsert vann – behandles som radioaktivt avfall. Det er allment kjent at oljeproduksjon medfører radioaktive avleiringer i rørene og i enda større grad skjer dette ved gassproduksjon men også håndteringen av såkalt produsert vann forårsaker høy radioaktiv avleiring.

Norges Miljøvernforbund har i brev til Miljøverndepartementet datert 13.06 2009 rettet oppmerksomheten mot problemet. Jeg siterer følgende:

Det er likeledes heller ikke tatt hensyn til at store deler av det materiale som kommer inn

vil være radioaktivt. Det benyttes som kjent ”produsert vann” i enorme mengder på disse plattformene, spesielt på slutten av produksjonsperioden. I henhold til forslag til ”forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktive stoffer og radioaktivt avfall”, som i disse dager er ute på høring, er slikt vann 1000 ganger mer radioaktivt enn normalt sjøvann. Avleiringer vil finnes i stort monn på gamle plattformer og plattformdeler som har vært involvert både i produksjon av olje/gass og produsert vann. Det er akkurat slike gamle og utrangerte plattformer som er tenk slept inn til Vats. De som har vært utsatt for den høyeste radioaktiviteten over lang tid.

Så vidt Norges Miljøvernforbund kjenner til, høytrykkspyles i dag alle disse rørene fulle av radioaktive avleiringer, ute i Nordsjøen og ja..... rett på havet. Årsaken til dette er så vidt vi kan forstå at radioaktiviteten ellers ville vært alt for høy til å kunne håndteres ”uoppdaget” og/eller lovlig på land. Ingen ansvarlig myndighet har så langt grepet fatt i denne problematikken og opphugging og videre destruering foregår uten nasjonalt regelverk og utenfor kontroll. Radioaktive rørdeler, med avleiringer av radioaktiv masse fra anlegget i Vats sendes f.eks til smelteverk i Mo i Rana for brenning og på denne måten spres forurensingen og ennå flere utsettes for radioaktiv påvirkning. Vi siterer igjen fra vårt brev til Miljødepartementet datert 13.06.2009:

Behandling av denne typen radioaktivt avfall er det så langt Norges Miljøvernforbund kjenner til, ikke kontroll på. Forbundet er kjent med at slikt avfall er håndtert av AF Decom’s samarbeidspartnere, uten at disse engang har vært informert om radioaktiviteten. Man har bare fått noe som ser ut til å være en svært ”lukrativ” kontrakt med AF Decom for videre destruering av deler fra opphuggingen av f.eks Kittywake.

Norges Miljøvernforbund unnlater med hensikt å benytte begrepet ”lavradioaktivt” i denne sammenheng, selv om dette til stadighet benyttes av, det etter vår mening, useriøse Statens Strålevern. Norge har på bakgrunn av strålevernets praksis, et foreldet regelverk på området og er snart eneste nasjon som praktiserer en slik differensiering av radioaktivitet. Radioaktivitet skader uansett og det finnes ingen nedre grense for skadevirkninger. Norges Miljøvernforbund mener at arbeiderne og befolkningen i Vats i dag utsettes for en utålelig helserisiko og kreftfare og at Arbeidstilsynet og Helsedirektoratet bør gripe inn umiddelbart.
 
På denne bakgrunn krever Norges Miljøvernforbund umiddelbart en total gjennomgang av AF Decoms anlegg for destruksjon av utrangerte oljeinstallasjoner i Vats i Vindafjord kommune på bakgrunn øket radioaktivitet.  

Fiskeribedrifter i Troms bøtelagt for ulovlg avfallsbehandling
Publisert: 18.04.2005
GPG Norge AS og Torsvågbruket AS, Karlsøy kommune, er etter politianmeldelse av Norges Miljøvernforbund bøtelagt for ulovlig avfallsbehandling ved bedriftene.

 

Norges Miljøvernforbund politianmeldte i slutten av september i fjor Torsvågbruket AS, Vifra AS og GPG Norge AS, alle Vannøya i Karlsøy kommune.

Bakgrunnen for politianmeldelsen var at NMF 23. september avdekket at alle bedriftene bedrev ulovlig avfallsbehandling.
Produksjonsavfall ble systematisk brent ved bedriftens lokaler noe som er fullstendig uakseptabelt. NMF ser ekstra alvorlig på disse forurensingssakene da alle bedriftene er næringsmiddelprodusenter. Da NMF befarte bedriftene var luften forurenset med en umiskjennelig stank av forbrent avfall. Å produsere mat, i dette tilfellet fisk, under slike forhold er fullstendig uakseptabelt.

Nå er bedriftene bøtelagt av Troms politikammer.

GPG Norge AS (inkl. Vifra AS) er ilagt en bot på kr 25 000,- i tillegg til en inndragning på kr 25 000,-.

Torsvågbruket AS er ilagt en bot på 15 000,- i tillegg til en inndragning på
kr 15 000,-.

NMF er svært fornøyd med at bedriftene har fått såpass store bøter og inndragning og håper det vil være en lærepenge for bedriftene.


Avfallsforbrenning dreper
Publisert: 26.09.2004
Nei til forbrenning og helseproblemer. Bruk heller ressursene flere ganger.

Det blir planlagt stadig flere forbrenningsanlegg av avfall rundt om i  landet. Bak dette står bedrifter som Energos, LVNG og von Roll som vil tjene penger på tiltaket. Problemet er at det ved forbrenning av avfall dannes dioksiner og en rekke andre kreft-fremkallende stoffer som blir sluppet ut med vanndampen. Samtidig er det best både samfunnsøkonomisk og miljømessig å gjenvinne ressursene som ligger i avfallet.  Det er godt dokumentert at avfallsbrenning fører til økte mengder miljøgifter i nærmiljøet til forbrenningsanlegg med overhyppighet av tildels alvorlige og dødelige sykdommer hos befolkningen som resultat. Det er store helse- og miljøkostnader knyttet til slike anlegg.


Kildesortering og gjenvinning best for miljø og samfunn.

Les NMF sin rapport


Anmelder Wergeland-Halsvik AS
Publisert: 02.03.2010
Norges Miljøvernforbund har politianmeldt Wergeland-Halsvik AS for gjentatte og grove brudd på loven om vern mot forurensning og avfall, samt overtredelse av konsesjonsvilkårene for deponering av farlig avfall i forbindelse med den allerede godt kjente Vest Tank-saken.
Det er kommet for en dag at en del av avfallet fra Alexela Sløvåg, var så seigt at det ikke lot seg gjøre å pumpe opp. Nabovirksomheten Wergeland Halsvik AS besluttet istedenfor å ta imot 50-60 tonn av svært tunge miljøgifter, og brenne det.  Det er også fremkommet opplysninger om at Wergeland Halsvik AS har ”håndtert” vesentlig større mengder avfall enn det selskapets tillatelse gir rett til fra oljeindustrien og selskaper som driver destruksjon av produksjonsutstyr fra Nordsjøen, ved å brenne dette. Dette er også en grov overtredelse av tillatelsen og denne type avfall vil ved slik håndtering også kunne spre radioaktivitet i området.
 
Dette stoffet anses som noe av det giftigste som noensinne er kommet til Norge, og Miljøvernforbundet opplyser om at det også oppstod problemer med de 2600 tonnene av stoffet som ble forsøkt fraktet til Bremen. Lossingen ble stoppet 2 ganger og det var både politi og miljøforkjempere involvert. Flere av lossearbeiderne ble også syke under arbeidet. Miljøvernforbundet ber i sin anmeldelse også om en full gransking av bedriften, og at denne skal utføres uanmeldt.  Videre krever organisasjonen at Wergeland-Halsvik AS ilegges en foretaksbot på minimum seks millionar kroner, og at de eventuelle ansvarlige som måtte fremkomme under politietterforskningen blir straffet.
 
Les anmeldelsen her

Anmeldelse av Donald Duck
Publisert: 07.03.2003

Det er svært skuffende å måtte erkjenne at gamle gode Donald Duck nå har sluttet seg til gruppen av næringsdrivende som kynisk setter barns helse på spill for å øke sin egen profitt.
I Donald Duck & Co, utgitt 17 februar 2003, er det vedlagt endel plastting og reklame. Blant disse er et svært et giftig akebrett som stinker død og fordervelse.
Leken er laget av PVC som inneholder helse- og miljøskadelige ftalater. Denne plasten er også ofte tilsatt stabilisatorer av tungmetaller.

 
(07.03.2003)  Ftalater er mistenkt å ha hormonforstyrrende effekter, og siden 2000 har det vært forbudt å selge leker som inneholder ftalater til barn under tre år. Det er også forbudt å selge leketøy med ftalater som må forventes anvendt som leketøy av barn i denne aldersgruppen ( §1 i Forskrift om forbud mot ftalater i leketøy og endel sped- og småbarnsprodukter til barn under 36 måneder).
Norges Miljøvernforbund anmelder derfor Donald Duck &Co ved Egmont Serieforlaget AS og The Walt Disney Company for brudd på produktkontrolloven og forurensningsloven.

Gruppen ftalater består av bl.a. dietylheksylftalat (DEHP), dibutylftalat (DBP), butylbenzylftalat (BBP), diisononylftalat (DINP). Enkelte av disse stoffene er klassifisert som reproduksjonsskadelige og miljøskadelige. Det er mistanke om at de kan skade lever, nyrer og testikler, samt opptre som østrogenhermere og medføre utviklingsforstyrrelser. Flere av dem er tungt nedbrytbare og lagres i næringskjeden. Det er f.eks. rapportert sammenheng mellom ftalatnivå og for tidlig pubertet hos befolkningen i Puerto Rico. -Som far opprører det meg sterkt at Egmond og Walt Disney Company våger å prakke denne skiten på våre barn, sier Kurt Oddekalv.

Ftalater brukes hovedsaklig som mykgjørere i PVC plast. De produseres i store mengder, og inngår i mange produkter. Mykgjørere brukes i mengder på 90.000 tonn i Europa, og 93 prosent av dette er ftalater.
Mennesker kan altså komme i direkte kontakt med ftalatene som forbrukere, men også indirekte via miljøet. Ftalater er ikke kjemisk bundet til PVC-plasten. Dermed lekker stoffene ut til omgivelsene via bruk eller som avfall. Et lite barn som suger på en ftalat-leke eller oppholder seg i nærheten av denne leken, risikerer å få i seg betydelige mengder av disse farlige stoffene.
Ftalater er også påvist mange steder i miljøet, blant annet i fersk- og saltvann, avløpsvann, luft, organismer og næringsmidler.

Også selve PVC-plasten (PolyVinylClorid) er skadelig for helse og miljø. Når den brennes dannes farlige klororganiske stoffer som dioksiner. PVC er i utgangspunktet et stivt materiale som er vann- og kjemikaliebestandig.
PVC må tilsettes en rekke hjelpestoffer for å få ønskede egenskaper. Stoffet blir blant annet tilsatt tungmetaller som bly, tinn og kadmium for å hindre nedbryting, samt flammehemmere som inneholder fenyl, klor og brom forbindelser.

-Jeg har vært en trofast leser av Donald Duck siden åtte års alderen. Måten bladet har utviklet seg på de siste årene har irritert flere enn meg. Ukens utgave inneholder tre helsiders åpen reklame, samt en rekke skjult reklame via oppgaver og konkurranser. I tillegg kommer to plastleker som først er pakket i hver sin plastpose, og til sist er det hele pakket i enda en pose plast. Vi må desverre erkjenne at bladet som engang var suveren i å gi barn og voksne uskyldig underholdning, nå er blitt en profittjeger av verste sort, sier Kurt Oddekalv.

Norges Miljøvernforbund krever at Egmond Serieforlaget og Walt Disney Company trekker tilbake hele opplaget av Donald Duck bladene som brukes til å spre giftig leketøy for barn. Vi ber også ansvarlige myndigheter om å ilegge selskapet en bot på 250 tusen kroner.

Brende vil heller gjenvinne enn brenne
Publisert: 14.05.2003

Statsråd Børge Brende har inngått nye avtaler med emballasjebransjen for å sikre fortsatt innsamling og økt gjenvinning av brukt emballasje. Materialgjenvinning skal fortsatt prioriteres foran energiutnyttelse (brenning av blandet avfall,red.anm.) , sier Brende.

 
(14.05.2003)  Emballasjeavtalene mellom emballasjebransjen og Miljøverndepartementet ble første gang inngått i 1995.
Emballasjekjeden som består av produsenter og importører av emballasje, vareprodusentene og forhandlerne etablerte de ulike selskapene, Plastretur, Norsk Resy, Norsk Returkartong, Norsk
Metallgjenvinning og Norsk Glassgjenvinning.

Kilde; Tur Retur nr 3 2003

Skogsbilveier, nei til bruk av kloakkslam
Publisert: 09.02.2004

Miljøvernforbundet går i mot flere skogsbilveier i Fana-området i Bergen. Dessuten er forbundet svært kritisk til bruk av kloakkslam og treflis i veibygging. Dette medfører unødvendig høye belastninger med tungmetaller og hormonhermere.

 
(09.02.2004)  Her er brevet som er sendt til Bergen kommune:





Bergen Kommune
Partigruppene


Bergen 15/1 2004

Stans kloakkslamdumpingen i Bergensnaturen

Norges Miljøvernforbund vil be om full stans i bygging av skogsbilveier i Bergen.

Flere av de nyeste skogsbilveiene i Bergen (bl.a. i Hordnesmarken i Fana) er bygget ved bruk av kloakk/avløpsslam og treflis som bl.a. inneholder tungmetaller og hormonhermere, og som derfor vil utgjøre et forurensningsproblem.
Slik kloakkslam er bl.a. brukt ved bygging av vei fra Bontveit til Totland.
Ved inspeksjon her fant NMF at fyllmassen også inneholdt takbly, plast og diverse andre forurensninger.
NMF frykter utlekking og avrenning av forurensninger til drikkevann med tilknytning til nedenforliggende bebyggelse.

Norges Miljøvernforbund har registrert en kraftig økning i bygging av skogsbilveier i Fana, spesielt i områdene nord og nord/øst for Kalandsvannet. Temakartet for overordnet grønnstruktur i Kommuneplanens Arealdel 2000 - 2011 viser også et påstått kartlagt behov for skogveier av betydelig omfang.

Det er NMFs oppfatning at veitettheten (dersom flere av skogsbilveiene blir realisert) blir for stor til å være akseptabel ut fra miljøhensyn.

Vi ønsker å påpeke at godkjenning av bygging av slike veier i henhold til skogbruksl. Paragraf 17 kan nektes helt dersom tiltaket vil ….(eller)…. Medføre vesentlig skade for friluftsliv eller naturmiljøet.
Slik paragraf 17 er formet, må det antas at forskriftene kan gi adgang til å nekte godkjenning i slike tilfeller, særlig etter alternativet vanskeliggjøre mulighetene for andre mer hensiktsmessige helhetsløsninger.

Vi vil på bagrunn av dette be om at ytterligere godkjenninger av bygging av skogsbilveier i de nevnte områder ikke blir gitt, samt at det blir foretatt tiltak i forbindelse med neste revidering av Kommuneplanen som begrenser videre fragmentering av det sammenhengende naturområdet fra Os via Fana og byfjellene til Åsane, bl.a. ved å gå i mot bygging av skogsbilveier. Det må i tillegg ikke gis godkjenning til bruk av forurensende avløpsslam eller større mengder treflis dersom tillatelse likevel blir gitt.

Bruk av treflis og avløpsslam.
Bruk av avløpsslam er regulert av Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav av 4/7 2003 og vurdert i rapport fra Rådgivende Biologer (Geir Helge Johnsen: Beskrivelse av miljøkonsekvenser ved bruk av treflis til bygging av skogsveier, Rapport nr 429, ISBN 82-7658-278-8) som også vurderer problem ved bruk av treflis.
Det beregnes i ovenfor nevnte rapport at et forbruk av flis på tre til fire m3 flis per løpemeter vei vil utgjøre opp til 500 kg flis med et innhold av 80 mg kvikksølv, eller 80 gram per kilometer vei. Tilsvarende tall for bly er oppgitt til 65 g per kilometer vei.
Selv om dette ikke er tilførsler som umiddelbart blir frigjort vil dette medføre ett betydelig forurensningsproblem.

Det finnes et betydelig antall forskningsrapporter som dokumenterer at jordlevende dyrearter som mange biller og tusenbein får deformerte tarmer og ødelagte leverceller ved relativt lav økning i inntak av tungmetaller som bly og kadmium, samt at deres populasjonsdynamikk forandres og evnen til å fungere som dekompostører i økosystemet blir redusert.

En relativt lav økning i forurensning av tungmetall vil derfor ha betydelige negative effekter på økosystemet som sådan.

Rådgivende Biologer har beregnet i sin rapport at det vil medgå omtrent 100 tonn flis per dekar skogsvei, dersom veien har en antatt levetid på minst 40 år, betyr det at dette er 25 ganger mer i mengde i forhold til kravene i forskriften når det gjelder slam per dekar og tid, dersom vi forholder oss til lovlige mengder i jordbrukssammenheng.
Dette er spesielt alvorlig fordi flere av de potensielle skogsbilveiene som er angitt i Kommuneplanen nettopp ligger områder avmerket som sammenhengende landbruksområder.

Kloakkslammet som benyttes hygieniseres ved tilsetting av ulesket kalk som blandes inn i slammet. Surheten i ferdig hygienisert slam oppgis til å ligge på rundt pH = 6,5. Når slammet legges ut i naturen vil dette derfor kunne tenkes å forandre surhetsgraden også i miljøet og derved medføre faunistiske forandringer.

Rådgivende Biologer har beregnet at det vil bli benyttet omtrent 300 tonn slam pr. kilometer vei, inneholdende 0,5 kg kvikksølv, 0,7 kg bly og 0,15 kg kadmium.
Dette vil kommer tillegg til de betydelige mengder tungmetaller som er inneholdt i treflisen.
I Hordnesmarka har en valgt å sikre seg mot forurensninger til vassdrag ved å ikke legge ut slam nærmere enn 15 meter fra nærmeste bekk eller elv. NMF betviler at dette vil bli praktisert andre steder. I det kommunale bladet Bergenseren blir fordelen ved bruk av avløpsslam nettopp oppgitt til å være at det blir mulig å legge veiene over myrområder.

Hormonhermere i kloakk og avløpsvann.
Det er påvist at vannet i flere britiske elver har østrogenvirkning på fisk og at dette skyldes menneskelig østrogen fra kloakk.

Norsk Forskningsråd (Forskningsprogram om Økotoksikologi) har også funnet at fisk som eksponeres for utslipp fra kloakkrenseanlegg får hormonforstyrrelser.

Det er vist at utslipp i kommunal kloakk fra Bekkelagsanlegget inneholder østrogenaktivitet, men i langt lavere konsentrasjon enn det som har vært vist ved engelske utslipp.. Den østrogene effekten en finner i kloakkanlegg mener en i dag skyldes naturlig østrogen, og er ikke på grunn av industriutslipp.
(Bl.a. kan østrogen fra prevensjonspiller havne i kloakken).

På bakgrunn av dette er det alvorlig at kloakkslammet som benyttes til skogsbilveier ikke er testet for innhold av skadelige hormonhermere eller menneskelig østrogen.

Virkningen av veier på faunaen.
Negative effekter av veier på landskapsnivå er fragmentering og økologisk stress. På lokalt nivå kan de negative faktorene inndeles i 1) tap av biotoper og habitat, 2) korridor og barriere-effekter, 3) forstyrrelser og 4) trafikkdødelighet.

Arter som er spesielt sensitive for veienes stresseffekter karakteriseres av:
- generelt høye krav til habitatkvalitet (biotop spesialister).
- høy posisjon i næringskjeden (rovfugler).
- forekommer med lav populasjonstetthet.
- langsom reproduksjon.
Dette er også kjennetegn som karakteriserer de fleste rød-liste arter.

Tap og forandring av biotop.
Kanteffekter og forandring av vegetasjon og landskap rundt veier kan gi en økning i artsdiversitet/biologisk mangfold. Det har imidlertid vist seg at økningen skjer ved nyetablering av generalister og arter med høy reproduksjon, men sårbare og spesialiserte arter med store arealkrav kan bli slått ut. Effekten er derfor negativ mht truede og sårbare dyre- og fuglearter.

Veikantens gressvegetasjon tiltrekker seg framfor alt smågnagere, noe som medfører at predatorer som rovfugl, ravn og kråker søker til veikantene for å lete etter føde eller trafikkdrepte dyr. Rovfugler som ørn og våker er derfor spesielt utsatt for å bli trafikkdrepte.
Det samme gjelder arter som blir predatert.
Kantrelaterte effekter av økt reirpredasjon har vist seg å kunne virke så langt som 300-600 meter fra veier.

Barriereeffekt.
For mange marklevende evertebrater som insekter og tusenben kan en vei utgjøre en absolutt barriere og forhindre så godt som all utveksling mellom de oppdelte populasjonene.
Større dyrearter opplever vanligvis veien som en funksjonell barriere eller filter som reduserer og forandrer strømmen av individer mellom populasjonene og fører til divergens i populasjonenes demografiske parametre. Effektene på populasjonsnivå trenger ofte flere generasjoner for å bli statistisk signifikante.
Amerikanske forskere fant bl.a. at relativt smale veier virket som «kvantitative barrierer» for hvitfotmus, langt færre mus krysset veien enn de som vandret tilsvarende lengde langs veien.

Habitat fragmentering fra korridorer (kraftlinjegater, veier) kan redusere bærenivået hos sangfugler dersom korridorene er mer enn 16 meter brede.
Korridorer så smale som 5 meter har vist seg å gi fragmenterende effekter i skogslandskap (Rich et.al. 1994).

Forstyrringsefekter.
Nye veier påvirker naturen gjennom forandringer i mikroklimatiske forhold, endret grunnvannsnivå, avgasser, salt og andre kjemiske forurensninger, støy, lys og økt menneskelig aktivitet. Faktorene forårsaker forandringer i vegetasjon og dyreliv i de vei nære områdene, noe som i sin tur kan påvirke arter som ikke direkte berøres av veien som forstyrringskilde. Mange av forstyrringskildene, som f.eks. støy er logaritmisk avtagende med avstanden til kilden. Flere forskningsrapporter konkluderer med at den økologiske verdien av habitatet bør betraktes som sterkt redusert i en betydelig avstand på begge sider av en vei.

Flere studier har dokumentert en reduksjon i fuglenes reproduksjon i en avstand av 500 meter rundt mindre feltveier og til 1800 meter for motorveier.
I en nederlandsk undersøkelse, publisert i Journal of Applied Ecology, sammenlignet man tettheten av 43 fuglearter i et område nær vei og et område langt fra vei, og fant at 60 % av artene viste tegn på nedsatt tetthet nær veier. Analysene viste at det var støy fra biler og ikke synet av dem som var avgjørende. Tendensen var signifikant for bl.a. musvåk, fasan, rudge, gjøk, ringdue, spetter, trepiplerke, forskjellige sangere, fuglekonge, skjære, bokfink og pirol.

En europeisk undersøkelse viste at kortnebbgås ble forstyrret i en avstand av 500 meter dersom mer enn 20 biler brukte veien pr. dag om høsten.

Rovfugler har vist seg å være spesielt sensitive for både trafikkstøy og andre typer forstyrrelser i hekketiden. Amerikanske myndigheter har derfor bl.a. foreslått en buffersone på fra 0,8 - 4,8 km for bygninger og konstruksjoner rundt områder med hekkende truede rovfuglarter.

Forstyrrelseseffektene kan være mer negative i åpne gresslandskap enn i skogslandskap bl.a. fordi støy bærer lengre og høres lengre vekke fra kildene. Miller (1998) fant en influens-sone på 75 meter hvor reproduksjon og tetthet var sterkt nedsatt i et slikt åpent landskap.

Flere undersøkelser viser at forstyrrelser og andre menneskelige inngrep er en hovedårsak til dødsfall hos lommer, bl.a. viste en undersøkelse av 71 døde individ foretatt av Ontario ministry of natural Resources og Canadian Wildlife Health Centre (Campell 1993) at 13% av disse
døde grunnet skader påført ved kollisjon med båter, biler eller kraftledninger, 13% druknet ved at de ble fanget i garn. Totalt døde 38% grunnet såkalte traumer påført av mennesker.

Fragmentering av landskapet.
Veier og kraftlinjegater fører til tap av naturlige biotoper, en forandring i landskapets biotopmosaikk og en avskjæring av de økologiske samband i landskapet. Dette fører til stadig mindre naturområder av stadig mindre størrelse. Fragmenteringen medfører at virkningen av forstyrrelser øker ettersom mengden biotopkanter (veikanter) øker i landskapet.

Olff et.al. (2000) fant at både habitattap og fragmentering hadde en negativ og uavhengig effekt på antall arter som opptrådde i landskapet. Det ble også funnet en tilsvarende, men mindre signifikant, effekt hos sommerfugler.

Detaljerte studier av skoglevende fuglearter viser at effekten av fragmentering av landskap blir vesentlig mer alvorlig når mindre enn 30% av landskapet kan nyttes av arten, og mange arter blir lokalt utryddet når mindre enn 10% av landskapet er egnet som habitat.
(Rolstad & Wegge 1989, Åberg et.al. 1995, Enoksen et.al. 1995, Angelstam 1997).

Indirekte effekter av veiannlegg og annen virksomhet.
Økt dødelighet kan også skyldes indirekte effekter av veibygging, som økt jakt og predasjonspress, økt menneskelig aktivitet som fritidsaktiviteter m.m. og generelt flere forstyrrelser og økologisk stress.

Forstyrrelser på kritisk tidspunkt i hekkesyklusen har ført til at ender ikke bygger reir, bl.a. mislyktes stokkender i Seney national Wildlife Refuge i Michigan å hekke i områder som var åpnet for fiske.

I Tyskland ble det dokumentert 85% nedgang i hekkebestanden av ender i to små vann grunnet økning i antall sportfiskere under hekkesesongen. Antall stokkender, krikkender, stjertender og toppender sank fra 26 til 4 par gjennom en åtteårs-periode.

Lindberg og Dahlgren (2000) fant at økte utendørs aktiviteter som kanopadling var hovedårsaken til mislykkede hekkinger hos storlom i et undersøkt vann i Sverige. Rundt 50% av hekkingene mislyktes i områder nær kanorutene. Undersøkelsen viste også at hekkesuksessen var større i vernede områder enn i områder med fritidsaktiviteter.

Undersøkelser av hønsehauk har dokumentert at forstyrrelser av reiret ofte fører til at dette blir forlatt (Reynolds et.al. 1992).

Økt menneskelig aktivitet og forstyrrelse kan også ha store negative virkninger på trekkende og overvintrende vannfugler. Slike fugler forsøker å energiøkonomisere ved å minimere tiden brukt i luften og maksimere tid til fødeopptak. Menneskelig forstyrrelse tvinger fuglene til å legge om aktivitetene ved økt fødesøk om nettene, Nedsatt kvalitet av føde-området og tapt vekt som følge.

Konklusjon
På bakgrunn av den totale negative effekten av veibygging dokumentert gjennom omfattende studier som er referert ovenfor, er det viktig å begrense disse effektene ved en betydelig innstramming i gitte utbyggingstillatelser.
Bergen opplever en økt urbanisering med mindre naturareal som følge. Det er derfor ett økende behov for uberørt natur.
Byggingen av skogsbilveier har de siste årene vært av ett slikt omfang at ytterligere skogsbilveibygging ikke er akseptabel.
NMF kan heller ikke under noen omstendigheter akseptere bruk av avløpsslam inneholdende alvorlige miljøgifter som tungmetaller og hormonhermere ved bygging av veier, og vil be om at denne spredningen av miljøgifter blir stanset.


Kurt Oddekalv
Leder NMF


Krav om opprydding av forurenset grunn
Publisert: 30.10.2002

Laksevåg Verft er oppført på listen over de 20 mest forurensede tomtene i Bergen.
Det skal etter dagens lovverk ikke gis tillatelse til å bygge på forurenset grunn. Før eventuell endring av bruken av tomtene til Mjellem Karlsen A/S på Laksevåg, såvel som på Marineholmen, som også må antas å være sterkt forurenset, må Mjellem Karlsen A/S derfor rydde grunnen for miljøgifter.
Mjellem Karlsen Verft på Laksevåg har et grunnareal på 40000m2.

 
(30.10.2002)  Omkostningene ved en opprydding vil være på rundt 1200kr/tonn masse som må fjernes. Dersom hele tomten er forurenset vil totale omkostninger bli på rundt 30 millioner kr. på Laksevåg (og tilsvarende for Marineholmen) .


Innledning

SFT har tidligere kartlagt grunnen på Mjellem Karlsen verft på Laksevåg i Bergen for enkelte forurensningskomponenter (PAH og PCB).
Disse undersøkelsene dokumenterer betydelige mengder av flere PAH forbindelser, samt PCB.
Følgende stoff er i følge SFT bekreftet ved analyse: Alfatiske hydrokarboner (THC og C12-C35), Aromatiske hydrokarboner ( PAH-16, Naftalen, Acenaftylen, Acenaften, Fluoren, Fenantren, Antracen, Fluoranten, Pyren, Chrysen, Benzo(a)pyren, Dibenzo(a,h)antracen, Benzo(g,h)perylene, Indono(1,2,3-cd)pyren og Benzo(a)antracen) og PCB.
Området lange bruk som skipsverft tilsier også tilstedeværelse av betydelige mengder tungmetaller og tinnorganiske forbindelser.

Verftsområdet er oppført på listen over de 20 mest forurensede tomtene i Bergen kommune.

Forurensingen på Marineholmen er ikke kartlagt, men må, grunnet tidligere bruk av området til tilsvarende formål som på Laksevåg, antas å være noenlumde like forurenset.


Politiske føringer.

I MDs Miljøhandlingsplan (2003-2006) blir det fremhevet at Miljømyndighetene skal sørge for at de som har ansvar for forurenset grunn sikrer at forurenset grunn som skriver seg fra tidligere virksomhet ikke medfører fare for spredning av alvorlig forurensning eller helseskader.

Regjeringen har satt som mål at det innen 2005 skal være ryddet opp på de mest forurensede områdene i Norge, og Miljøvernminister Børge Brende påpeker i pressemelding 3/10 at opprydding i forurensede sediment er et prioritert område i Regjeringens revitalisering av miljøpolitikken.

Børge Brende påpeker videre at prinsippet om at forurenser skal betale og pålegg etter Forurensningsloven er det sentrale virkemiddelet. Regjeringen vil kun bidra med midler til opprydding i områder hvor det ikke er mulig å identifisere de ansvarlige forurenserne.

Lover og forskrifter

Forurensningslovens paragraf 7 gir hjemmel for å pålegge oppryddingstiltak. Her er også den viktigste regel om hvem som kan være ansvarsobjekt, dvs. hvem som kan pålegges plikter etter forurensningsloven. Regelen sier at ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning.
Forurensningslovens paragraf 51 hjemler på tilsvarende måte at myndighetene gir pålegg om å foreta eller bekoste undersøkelser for å kartlegge forurensingens omfang, årsaker og virkninger og hva som kan gjøres for å motvirke den.
Disse reglene innebærer at det a være eier av forurenset grunn i seg selv kan gi grunnlag for oppryddings- og undersøkelses plikt. Dette anses å gå inn under det å ha.
Regelen er objektiv, dvs den kan anvendes uten at det er noe å bebreide eier. Den kan dessuten brukes mot en som ikke selv har forårsaket forurensningen. Bestemmelsen krever altså verken skyld eller årsakssammenheng.

Miljømyndighetene har nå sendt forslag til ny forskrift om opprydding i forurenset grunn på høring. Med unntak av nye regler om ansvarsforhold gjelder imidlertid de samme reglene som omtales i den nye forskriften allerede via Forurensningsloven.
I forskriftens paragraf 4 gjøres det klart at Dersom det er grunn til å tro at det er forurenset grunn i området der et terrenginngrep er planlagt gjennomført, skal tiltakshaver sørge for at det blir utført nødvendige undersøkelser for å få klarlagt omfanget og betydningen av eventuell forurensning i grunnen.

Hvis normene for følsom arealbruk er overskredet kreves ytterligere undersøkelser og vurderinger for å klargjøre ev. Konflikter med miljøhensyn og brukerinteresser og behov for tiltak.
Ved terrenginngrep i forurenset grunn, plikter tiltakshaver å gjennomføre de tiltak som er nødvendige for å sikre at a) grunnen etter tiltak tilfredsstiller nødvendige krav til miljøkvalitet for å ivareta miljøvernhensyn og brukerinteresser b) anleggsarbeidet, herunder
oppgraving og disponering av forurenset masse, ikke medfører forurensningsspredning eller fare for skade på helse og miljø.
Forurenset masse skal leveres til godkjent deponi eller sluttsbehandlingsanlegg med tillatelse etter forurensningsloven.

Det påpekes i veiledningen til forskriften at den regulerer opprydding og tiltak i områder med forurenset grunn hvor terrenginngrepet utløser eller øker forurensningsfaren eller gjør den mindre tilgjengelig for opprydding.


Situasjonen på Mjellem Karlsen verft.

Forurensning situasjonen på Mjellem Karlsen verft på Laksevåg er som ovenfor nevnt delvis undersøkt. Resultatetene viser klart at gjeldende forurensningsnormer er overskredet for både PAH og PCB. Det er derfor klart at det skal gjennomføres nærmere undersøkelser og vurderinger dersom tomten skal brukes til annet enn skipsverk.
Videre er det klart at det etter dagens regelverk (Forurensningsloven) ikke skal gis tillatelse til å bygge på forurenset grunn.
Mjellem Karlsen A/S er derfor forpliktet til å utarbeide tiltaksplan før det settes i gang terrenginngrep, samt å rydde tomten for forurenset masse.

Dette innebærer bl.a. at Mjellem Karlsen A/S, dersom man har tenkt å omdisponere angjeldende arealer (til f.eks. bolig eller bygge formål) må:


i) Utarbeide en forstudie med analyser av grunnen for å dokumentere andre forurensningskomponenter enn det som sålangt er undersøkt. Dette gjelder først og fremst konsentrasjoner av diverse tungmetall og tinnorganiske forbindelser (TBT).

ii) Utarbeide en risikoanalyse.

iii) Utarbeide tiltaksplan som bl.a. skal inneholde a) en redegjørelse for de undersøkelser av forurensninger i grunnen som er foretatt, b) en vurdering av risiko for forurensningsspredning under arbeidet, c) en redegjørelse for hvordan forurenset masse skal disponeres

d) en redegjørelse for hvilke sikrings-, beredskaps- og kontrolltiltak som skal iverksettes

iv) Fjerne forurenset masse.

v) Sørge for at den forurensede massen blir behandlet og/eller deponert på forsvarlig vis.


Omkostninger

Det totale arealet til Mjellem Karlsen verk er på 40000 m2. (4 mål).
Det må påregnes en entreprenørpris på mellom 200 og 300 kr/tonn masse som blir fjernet, samt en pris for videre behandling og forsvarlig deponering på mellom 1000 og 1200 kr/tonn, dvs. en total utgift på minimum 1200 - 1500 kr/tonn (opplysninger fra FSG-nett A/S).
Dersom det må fjernes en meter ned til grunnen på hele tomten og vi regner 1 tonn lik 1,8 m3 vil omkostningene bli rundt 30 mill. kr på Laksevåg og tilsvarende på Marineholmen.

Stans av avfall import til Aluscan i Nesset kommune
Publisert: 30.10.2002

AluscanBedriften Aluscan på Rausand i Møre og Romsdal har tidligere fått en av Norges største miljøbøter for ulovlige utslipp til luft, ulovlige utslipp av store mengder oksyd til fjorden samt ulovlig utslipp av tungmetaller og aluminium til vann (ref. Miljøminister Børge Brendes svar på spørsmål nr.16 fra stortingsrepresentant Bjørn Jacobsen 16.10.02).
Bedriften importerer aluminium holdig avfall (spesialavfall) fra Europa for gjenvinning. Det har imidlertid blitt avslørt at det meste av dette ikke blir gjenvunnet, men i stedet lagret, til dels på ulovlig vis, noe som har medført betydelige forurensnings problem.

 
(30.10.2002)  SFT har i brev av 18.10.2002 (ref. 02/138-6) kunngjort vedtak om stans av import av avfall og oppfølging etter inspeksjon og revisjon.
Det heter i SFTs vedtak at Statens forurensningstilsyn finner at det importerte avfallet ved Aluscan ikke lenger blir gjenvunnet under forhold som ikke utgjør noen miljøfare slik det er krav om i forskrift om grensekryssende transport av avfall artikkel 6 nr 5. SFT vil derfor gi melding til utenlandske myndigheter om at all transport av avfall fra utlandet til Aluscan stanses.

Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet, en mulighet som vi antar bedriften vil benytte seg av.


Norges Miljøvernforbund ønsker derfor å påpeke følgende:

1) Allerede ved SFTs første inspeksjon ved Aluscan (26.09.90) for 12 - tolv - år siden ble det påtalt at bedriften ikke hadde tilfredstillende lagringsforhold for spesialavfall. Også etter SFTs systemrevisjon ti år seinere (22-25.08.00) ble det konstatert at bedriftens håndtering av spesialavfall er noe mangelfull og at bedriftens lagring av saltslagg er mangelfullt sikret og medfører stor fare for avrenning til fjorden.
Dette trass i at SFT i endelig inspeksjonsrapport datert 04.01.91 stilte følgende krav til lagring av spesialavfall:
Emballasjen skal være tett og hindre spredning og lekkasjer av avfallet, den skal være tydelig merket, med angivelse av innholdet og lagringsplassen skal være utilgjengelig for uvedkommende. Evt. Lekkasjer skal effektivt kunne samles opp.

2) Bedriften plikter å opprette internkontroll ifg. Forskrift om
internkontroll som trådte i kraft 01.01.92. Ut i fra utslippstillatelse av 08.10.99 påla SFT bedriften pånytt å etablere et internkontrollsystem.
Etter SFTs systemrevisjon datert 22-25.04.2002 ble det anmerket at bedriftens internkontrollsystem ikke var tilstrekkelig implementert.
Etter 10 - ti - år har Aluscan ennå ikke dette under kontroll.

3) SFT har flere ganger presisert at økt gjenvinning er en forutsetning for
at bedriften skal kunne fortsette å importere råstoff fra utlandet.
Allerede i Oppfølging etter systemrevisjon ved Aluscan datert
01.03.2001 påpekte SFT følgende: På bakgrunn av det som ble
avdekket under revisjon der skogskader er blant det mest
iøyenfallende, kan SFT ikke se at bedriftens aktiviteter i dag er
miljømessig forsvarlig. Vi ber bedriften om å bringe miljøforholdene i
orden og vil ikke gi tillatelse til import av saltslagg før vi har mottatt
tilfredstillende opplysninger om bedriftens strakstiltak for vesentlig
reduksjon av diffuse utslipp.
Aluscan fikk likevel fortsette sin import av spesialavfall.



Med brev datert 24.06.02 varslet SFT på nytt importstans med
grunnlag i miljøsituasjonen ved Aluscan. Bedriften fikk imidlertid likevel fortsette å importere spesialavfall under forutsetning av at det ble satt i verk vesentlige miljøtiltak.
Med endret tillatelse datert 15.07.02 fikk Aluscan enda en ny sjanse til å rydde opp, og på nytt presiserte SFT at de ville vurdere å trekke sitt samtykke til import dersom spesifiserte frister ikke ble overholdt.
Først etter inspeksjon 3.10.02, da det viste seg at disse fristene ikke var overholdt, vedtok SFT å sette ned forbud mot videre import av spesialavfallet.


Det fremgår av overstående at bedriften etter 12 - tolv - år, en av norgeshistoriens største miljøbøter, utallige påtaler fra SFT og mange muligheter til å rydde opp, fremdeles ikke har tilfredstillende lagringsforhold for spesialavfall.
Videre fremgår det at bedriften etter nesten 13 - tretten - års drift enda ikke har fått på plass et godkjent internkontrollsystem.
Aluscan har også fått tallrike advarsler om importforbud av spesialavfall uten at dette har ført til forbedringer.

Norges Miljøvernforbund vil derfor på det sterkeste fraråde at Aluscan nå får flere sjanser, og anmode Miljøverndepartementet om ikke å gi bedriften medhold i en eventuell påklage på SFTs vedtak om stans i import av spesialavfall fra Europa.



Kurt Oddekalv
Leder NMF

Les mer også:
Rekord stor bot til Aluscan
SFTs utslipstilatelse
NMFs krav til SFT i saken

Krav om opprydding av forurensede sjøsedimenter
Publisert: 30.10.2002

Krav om opprydding av forurensede sjøsedimenter

NMF krever umiddelbar igangsetting av en total opprydding av forurensede sedimenter i sjøen utenfor Mjellem Karlsen Verft på Laksevåg og Marineholmen, samt opprydding utenfor BMV Solheimsviken. Dette er særlig viktig med henblikk på den mye omtalte konkurs med oppkjøp av arealene til de tidligere verftene.
Kostnadene ved en slik opprydding vil ligge på en ca 130 millioner for utslippsområdet fra verftet på Laksevåg og ca 26 millioner for Marineholmen området. Regningen for Laksevåg må etter det vi kan se dekkes av de nye eierne av verftsarealene, og det er derfor viktig at myndighetene handler raskt for å sikre verdier og pant for å dekke regningen slik at fellesskapet slipper å ta denne. Regningen for Marineholmen må nok deles mellom tidligere BMW i Solheimsviken og Mjellem og Karlsen A/S.

 
(30.10.2002)  Skipsverftene langs norskekysten har tradisjonelt vært hovedansvarlige for betydelige utslipp til sjø, bl.a. grunnet sandblåsing og maling av skip.
Mjellem Karlsen verft har trolig forurenset havnebassenget i Bergen med betydelige mengder Tributyltinn (TBT), PCB, tungmetaller og andre miljøgifter.
Uavhengig av grunnforurensningen på land har norske myndigheter nå igangsatt et program for opprydding av disse miljøstoffene, hvor hovedprinsippet er at forurenseren må betale utgiftene (jfr. pressemelding fra Børge Brende 3/10 2002 referert nedenfor).

Norges Miljøvernforbund vil nå kreve at denne oppryddingen igangsettes og at det utarbeides en plan for oppryddingen.

Dette innebærer at Mjellem Karlsen A/S må:

1.Utarbeide tiltaksplan som bl.a. skal inneholde a) en redegjørelse for de undersøkelser av forurensninger i sjøsedimentene som er foretatt, b) en vurdering av risiko for forurensningsspredning under arbeidet, c) en redegjørelse for hvordan forurenset sediment skal disponeres
d) en redegjørelse for hvilke sikrings-, beredskaps- og kontrolltiltak som skal iverksettes

2.Fjerne forurensede sedimenter.

3.Sørge for at den forurensede sedimenter blir behandlet og/eller deponert på forsvarlig vis.

Mjellem & Karlsen A/S på Laksevåg er ansvarlig for betydelige utslipp til havnebasenget av tildels meget skadelige miljøgifter som PCB, TBT, PAH og tungmetaller. Nivået av PCB i sedimentene og i flyndrelever er på et slikt nivå at område utenfor verftet må regnes som meget sterkt forurenset. Utover ubåtbunkeren på Laksevåg finnes ingen andre potensielle kilder til denne forurensningen i nærheten.
Mjellem & Karlsen A/S er derfor, som eier og ansvarlig for forurensningen, forpliktet, i henhold til forurensningsloven, til å fjerne og rense sedimentene for miljøgifter og å betale kostnadene ved dette.
I tillegg er Mjellem Karlsen A/S og BMV Solheimsviken i fellesskap hovedansvarlige for forurensningen av indre deler av Puddefjorden, og derfor også forpliktet til å dele utgiftene ved opprydding her.

Norges Miljøvernforbund forventer at miljømyndighetene straks pålegger de nye eierne eller de gamle eierne av Mjellem & Karlsen A/S å utføre denne jobben og at disse stiller de nødvendige garantier for dette eventuelt ved pant eller lignende, og påser at dette blir gjort.

ALUSCAN A/S har fått en av Norgeshistoriens største bøter for miljøkriminalitet

ALUSCAN A/S har fått en av Norgeshistoriens største bøter for miljøkriminalitet.

I april i år anmeldte NMF aluminiums- gjenvinningbedriften Aluscan A/S i Nesset kommune for alvorlig miljøkriminalitet. Bedriften har nå fått en rekordstor bot av Økokrim på 4 millioner kroner. I tillegg er konsernsjef Gerhard Eide og en tidligere direktør siktet for falske politiforklaringer.

 
(05.07.2002)  Bakgrunn for saken

Aluminium gjenvinningsbedriften Aluscan AS i Nesset kommune, Møre og Romsdal har i flere år drevet med ulovlig dumping av spesialavfall og hatt overutslipp av helse og miljøskadelige forbindelser.
Bedriften er tidligere anmeldt av SFT og NMF for flere brudd på forskrifter om lagring av spesialavfall og andre alvorlige forhold.
Ledelsen av bedriften har tidligere vedgått at det i perioden 1996 - 99 ble lagret betydelige mengder møllestøv ulovlig.

I denne perioden ble det importert betydelige mengder møllestøv hvert år. Ledelsen sendte kvittering til selgerlandet om at støvet var brukt i produksjonen, mens spesialavfallet i virkeligheten ble ulovlig deponert/dumpet.

Produksjonen(behandlingen) av saltslagg startet i 1989. Bedriften mottar importert slagg fra bedrifter i flere land samt fra egen produksjon ved datterbedriften Aluvest (Nesset kommune), Hydro Aluminium i Sunndal, Sør-Norge Aluminium i Kvinnherad kommune og Elkem i Mosjøen. NMF har ved å innhente data over mengde slagg som er bearbeidet samt mottatt slagg fra norske bedrifter beregnet at Aluscan fra 1992 til 1996 må ha akkumulert betydelige mengder slagg. NMFs (omtrentlige) beregninger tyder på at det må ha befunnet seg minimum rundt 50000 tonn saltslagg i området i 1996.


Dette er langt over tillatt grense for deponering. Aluscan har siden 1996 redusert inntaket av slagg samt økt produksjonen betydelig slik at det pr i dag er samsvar mellom produksjonsvolum og tilgjengelig mengde råmateriale (slagg).

NMF har ikke hatt tilgang på nøyaktige mengder mottatt fra samtlige norske bedrifter gjennom hele perioden (1989 til 2001)og har derfor til en viss grad måttet estimere dette ut fra produksjonstall. Dataene indikerer likevel at det over enhver tvil har blitt akkumulert store mengder over tillatte grenser.
Vi vil derfor be Økokrim kontrollere data over mottatt saltslagg opp mot mengden brukt i produksjon for å kontrollere hvor mye som mer eksakt har akkumulert seg opp over tid og hvor dette eventuelt er blitt av.

Bedriftsledelsens vilje til å drive etter gjeldende regelverk er dokumentert så mangelfull at Norges Miljøvernforbund i tidligere anmeldelse til Økokrim og Miljøverndepartementet har bedt om at bedriften pålegges å stenge ned inntil Økokrim har foretatt en total revisjon og gjennomgang av bedriftens totale virksomhet.

Det finnes klare indisier/bevis på at Aluscan fremdeles, og i stor målestokk, driver ulovlig lagring/dumping av møllestøvet og aluminiumoksid-avfall i gruvene innenfor og rundt bedriftsområdet, slik at deler av disse pr. idag er fullt opp av spesialavfall, samt at det finnes flere illegale deponier på bedriftsområdet.
Etterhvert som gruvene er blitt fylt opp har kilder fra bedriften opplyst at denne har startet med å dumpe avfallet ulovlig i fjorden.
NMF har flere uavhengige kilder som opplyser om bedriftens ulovlige dumping.
Mot løfte om å være anonyme kan flere av disse bli viktige kilder for Økokrim i den videre etterforskningen av bedriften.

Mer spesifisert dreier saken seg om ulovlig lagring/deponering av filterstøv, møllestøv og utslipp til sjø av spesialavfall etter behandling av drøss og saltbadekaker. Dette skal etter direktivene gå inn i en nedlagt gruve hvor tungmetaller skal bunnfelles. Det filtrerte prosessvannet skal da kunne pumpes lovlig på sjøen.
Deler av bedriftens renseutstyr har lenge vært ute av drift. En sedimenteringstank som står på bakken for å felle ut miljøgiftene etter prosessen med knusing og maling har fått alle lamellene som skulle felle avfallet fjernet, dette for at støvet og restene som skulle ha bunnfelt skulle kunne gå rett ut i sjø eller gruven
Aluscan maler saltbadekakene i et mølleanlegg og får separert ut aluminiumsgranulat som transporteres til Aluvest for omsmelting.
Alle de ikke-metalliske komponentene i råstoffet, inkludert sporadiske tilsetninger av møllestøv er etter prosessen i slurryen med et faststoffinnhold mellom 10 og 20 %. Denne slurryen skal gå til Alox Nor hvor filtrering, vasking og kalsinering skal skje.
Oppstarten av Alox Nor har tatt veldig lang tid, trass dette har driften hos Aluscan hele tiden gått som normalt. Slurryen ble innledningsvis kjørt inn i det eksisterende gruvesystemet.
Etter en tid ble det klart at slurrymengden var så stor at faststoffmengden var i ferd med å fylle opp gruvegangene.
Denne store mengden faststoff i gruvegangene medfører dannelse av eksplosive gasser (H2) og det har vært mindre eksplosjoner og branner i tilknytning til gruvesystemet. Løsningen var da å divertere slurrystrømmen ulovlig fra gruvesystemet og ut til resipient (sjø). Siden Alox Nor kun kunne motta en marginal slurrymengde medførte dette at så godt som hele produksjonskapasiteten gikk ulovlig til sjø.

Det skal også være dumpet et båtlast på 400 sekker med saltslagg/møllestøv, 350-400 tonn rett i sjøen.
Dykking utenfor kaiområdet sommeren 2001 viste en betydelig mengde sedimenter. Mengden var altfor stor til at det kunne dreie seg om tilfeldig avrenning av prosessvann.
Øyenvitner har også observert utslippet på overflaten under gunstige værforhold. Dette ble sist observert lørdag 6.04.02.

Aluscan oppgir at rundt 35% av slagget blir til restproduktet Aluminiumoksid.
Det er på bakgrunn av oppgitt mengde behandlet slagg derfor mulig å beregne årlig mengde aluminiumoksd. Denne oksiden har så langt hopet seg opp helt tilbake fra 1989 og frem til i dag. Bedriften Alox Nor som skulle videre behandle oksiden er først kommet i drift i år. Meningen har vært at aluminiumoksiden skulle behandles i gruvene for deretter å tas ut og inn i produksjon.
Siden det ikke har vært noe system for viderebehandling er aluminiumoksiden i stedet blitt deponert/dumpet mer eller mindre ulovlig i gruvene.
NMFs beregninger viser at opptil 307.000 tonn på denne måten er dumpet (se vedlegg).
Alox Nor fikk i oktober 1999 tillatelse til å lagre 5000 tonn/år aluminiumoksid i gruvedrosser.
I 2000 ble det produsert 47751 tonn oksid fra behandling av saltslagg som det er grunn til å anta ble lagret eller ulovlig dumpet, altså mer enn 42000 tonn over tillatt mengde !

Dersom vi antar ar bedriften (både Aluscan og Alox Nor) fra og med 2002 går med full kapasitet slik bedriftene selv hevder, dvs. 52.500 tonn aluminiumoksid avfall fra produksjon av 150.000 tonn saltslagg (Aluscan), samt bearbeidelse av 36.000 tonn aluminiumoksid ved Alox Nor, og tillatt lagringsmengde er 5.000 tonn oksid, vil det hvert år fremover bli lagret 11500 tonn mer enn tillatt mengde (52.500 - 36.000 - 5.000).
Det er imidlertid grunn til å anta at bedriften (Alox Nor), i hvert fall de første årene, ikke vil oppnå en maksimal teoretisk kapasitet på 36.000 tonn, slik at den resten oksid som må lagres (ulovlig) vil bli betydelig større.
Alox Nor har nå (oktober 2001) levert ny søknad om lagring av 10.000 tonn/år av aluminiumsoksid. Selv om denne blir innvilget av SFT vil årlig produsert avfallsmengde av aluminiumoksid (52.500) langt overskride summen av dette (10.000) og mengde brukt i produksjoon (maks. 36.000).

Det er derfor grunn til å anta at bedriften vil fortsette med ulovlig lagring, deponering og sannsynlig også ulovlig dumping av dette spesialavfallet, dersom Økokrim ikke griper inn.

Spesiell stor er faren for at avfallet dumpes ulovlig på sjøen, da eksperter med primær kjennskap til gruvene ovenfor NMF har vurdert at muligheten for å dumpe større mengder enn det som allerede er dumpet der ikke lenger er tilstede.
Det må presiseres at det her dreier seg om meget miljøskadelig spesialavfall.

4/5 mai 1994 eksploderte gruvegangen som førte personer ned i gruven og personell heistårnet ble ødelagt, årsaken dengang ble oppgitt å være dumpet avfall. Rapporten på dette sies å være hos Molde politikammer.
NMF har også mottatt flere meldinger om ulovlig deponering av møllestøv i såkalte big bags utenfor godkjent område (på Bergmesteren). I påsken 2001 skal en båtlast eller deler av denne ha blitt kjørt om natten direkte i Bergmesteren og gravd ned der oppe.

Ansatte og eksterne kilder som også kan bli tilgjengelige for Økokrim mener at de tusener av tonn avfall som ligger på Bergmesteren i big bags ikke kan ombrukes i Alox Nor og dermed så har bedriften også ført SFT bak lyset på sine stadige søknader om å få utvide lageret av råvarer, noe de også har fått.

Miljøvernforbundet har tidligere bedt om at det blir foretatt full gjennomgang av alle skipsanløp og laste og losse journaler de siste tre årene for å finne ut hvor mye avfall/spesialavfall som er tatt i mot og hvor dette er blitt av, samt en total gjennomgang av gruvene og dagbruddene.

Dette er spesielt viktig da Aluscans egne tall over importert avfall (saltslagg/møllestøv) stemmer dårlig overens med Tolldirektoratets tall for import av denne type avfall (varetype nr. 2620.4000: Aske/reststoffer - med hovedsakelig innhold av aluminium). Selv om denne kategorien også inneholder noe sink holdig avfall er disse import tallene så høyt over aluminiumsholdig avfall til Aluscan (oppgitt av Aluscan) at dette forholdet må undersøkes.
Eksempelvis ble det i 1995 importert 87477 tonn av varenummer 260.4000, mens Aluscan oppgir å ha importert 62000 tonn, en differanse på omlag 25000 tonn.
Differansen var i 1999 på 22000 og i 2000 på 15511 tonn. (Det finnes kun en annen bedrift i Norge som importerer aluminiumslagg, Hecklet Multiservice på Karmøy, men disse oppgir aldri å ha importert mer enn 900 tonn. Det samme opplyser SFT.
Import av sinkholdigavfall er ifølge SFT helt marginalt).

NMF finner det også både merkelig og mistenkelig at Konsernsjef i ANS Gerhard Eide i en artikkel i Aura Avis 14/3 2001 beviselig lyger om mengde mottatt saltslagg.
Eide sier her at Aluscan i 2000 mottok 130000 tonn saltslagg, hvorav 40000 fra eget smelteverk (Aluvest). Ettersom Aluscan selv har rapportert til SFT at de i 2000 importerte 105000 tonn saltslagg kan dette ikke være riktig.

Siden tallene fra Tolldirektoratet ikke synes å stemme med mengden aluminiumsholdig avfall registrert hos SFT, og siden NMF har fått tips om at hele båtlass med saltslagg er dumpet på sjøen før lossing, vil vi be om at Økokrim innhenter tall over denne type spesialavfall solgt til Aluscan direkte fra leverandørene i Europa, og sjekke dette mot Aluscans oppgitte importtall slik at man er sikker på at farlig spesialavfall ikke er dumpet direkte fra fraktebåt før ankomst til Rausand.

På bakgrunn av de nye opplysningene om alvorlig miljøkriminalitet haster det nå med å gjennomføre disse tiltakene.

Vi kan opplyse om at Santor Shipping eier to frakteskip (trolig Vistafjord og Alutrans) som begge går i oppdrag for Aluscan og Aluvest.

NMF har tidligere stilt seg sterkt tvilende til SFTs rolle rundt miljøforholdene ved Aluscan. Etter vår siste gjennomgang av bedriften synes det imidlertid som om SFT her er ført bak lyset av bedriftsledelsen som bl.a. har forsøkt, og langt på vei klart, å skjule de påpekte ulovlighetene. Vi ser det derfor ikke lenger som nødvendig å granske SFTs rolle i denne saken slik vi tidligere har bedt om.

Kurt Oddekalv
Leder NMF

Miljøvernforbundet krever total støyskjerming
Publisert: 16.01.2004

I et brev til komite for teknikk og miljø i Askøy kommune krever Norges Miljøvernforbund (NMF) støyskjerming av virksomheten i alle relevante retninger i 6-8 meters høyde og at dette er utført før driftsstart . Videre kreves oppfølging av bedriften på driften generelt
for å sørge for at de retningslinjer og konsesjoner som er gitt overholdes.

 
(16.01.2004)  Norscrap AS - støyskjerming mm av virksomheten ved Hanøytangen
Norges Miljøvernforbund (NMF) krever støyskjerming av virksomheten i alle relevante retninger i 6-8 meters høyde og at dette er utført før driftsstart . Videre kreves oppfølging av bedriften på driften generelt for å sørge for at de retningslinjer og konsesjoner som er gitt overholdes.


Ad vedtak i komité for Teknikk og Miljø, den 13.11.03 saksnr. 0241/03

Vi har blitt gjort kjent med sak vedrørende Norscrap West AS ref. vedtak fattet den 13.11.03, oversendt fra Askøy kommune.

Etter NMFs skjønn kan ikke Askøy kommune utstede ferdigattest inntil avklaring på klagebehandlingen er avsluttet med hensyn til støy og innsynskjerming.

Etter NMF skjønn ivarertar ikke Komité for Teknikk og Miljø sitt vedtak miljøhensyn men gjør
et heller dårlig og ufullstendig miljømessig fundert vedtak.

NMFs vurderinger
Etablering av bedriften er i NMFs øyne positivt da det dreier seg om gjennvinning av stål. Derimot er de forhold som har rådet området den tid NMF har vært orientert om saken med på å sette hele ideen om et fragmenteringsverk et særdeles skjemmende lys. Dette beklager vi. Dette tyder på at bedriften så langt ikke klarer å følge opp sine lovnader om å være en møsterbedrift.
Norscarp har allerede brutt de retningslinjer som er gitt for virksomheten bla ved å lagre skrap for behandling i mengder og høyder som bryter med de tilsagn som er gitt. Den estetiske forurensningen er skjemmende og skal få konsekvenser.

Etablering av et industriverk i randsonen til et område regulert for friluftsliv krever varsomhet og at en tar hensyn til sine naboer. Det er åpenbart at driften som vil være fra tidlig morgen til kveld supplert med åpning for skiping av virke utover dette, i seg selv er en virksomhet ingen i utg.pkt ønsker som nabo. I så måte krever Norges Miljøvernforbund at støyskjerming i 6-8 meters høyde utføres i alle retninger som er relevante forhold til skjerming av støy herunder også i retning mot seilsportanlegget.

NMF krever at dette tiltaket er på plass før driftsstart.


Fylkesmannens vurderinger
NMF anser fylkesmannens uttalelser om støy som svært retningsgivende for saksbehandlingen på kommunalt nivå. Det kan her anføres følgende uttalelserpå støy/forurensning, uttalelser som må tillegges betydelig vekt:

"Det er viktig å være oppmerksom på at bedriftens forurensinger isolert sett er uønsket…."
"Støy er en hovedutfordring ved gjenvinning av metall. Dette stiller krav til lokalisering og utforming av anlegg og støytiltak. …."
"Fylkesmann forutsetter derfor at støydempende tiltak vurderes kontinuerlig slik at støynivået blir så lavt som mulig. ….."
"Ytterligere krav til utforming og bruk av industriområdet vil også bli vurdert av Askøy Kommune i forbindelse med behandling av byggesøknaden."

Vi kan ikke se at det gjennom kommunens saksutredninger på noe sted er gjort spesifikke vurderinger av støydempende tiltak.Således er saksutredningen i beste fall mangelfull.
NMF vil også hevde og ivareta interessene for andre brukere av de store areal som er avsatt til friluftsformål, samt boligområder som ligger nordøst for anlegget. .

NMF krever 6 til 8 støyskjerming som regel, det går frem at Fragmenteringsverket mener at det er behov for en 6 til 8 meter høy skjerming i nord mot bebyggelsen på Hanøy slik den allerede nå er bygget, mens de mener at mot annen boligbebyggelse, friområder og idrettsanlegg ikke er behov for skjerming og kun i begrensede deler av leden er behov for 3,0 meters skjerming. Dette vil NMF på det sterkeste imøtegå.

Videre må bedriften følges opp i forhold til overholdelse av konsesjoner på støy og utslipp ohsamt megnder omsatt skrap årlig. NMF ber om en redegjørelse på hvorvidt det allerede nå foreligger forhold som gjør at konsesjon ikke overholdes, da det oppsamlede vrakberg estimert til 45-55 000 tonn supplert med innkommende mengder vil bryte konsesjonsvilkårene i starten av driften. Er dette tilfelle må ny revidert konsesjon vurderes.

PCB-veileder for utskiftning av lysstoffarmaturer

Norsk handlingsplan for utskiftning av lysarmaturer, som Norges Miljøvernforbund tok initiativet til, har utgitt en veileder om utskiftning av PCB-holdige lysrørarmaturer, samt mye informasjon på PCB.NO

 
Les saken er: http://www.pcb.no/tekst.cfm?id=35392

Mattilsynet: Svolværpostei inneholder for mye PCB
Publisert: 10.02.2004

Mattilsynet advarer barn og kvinner i fruktbar alder å spise torskelever og Svolværpostei pga. dioksin- og PCB-nivåene. Kroppsbelastningen øker med 80% hvis du spiser en skive med Svolværpostei hver dag, i forhold til gjennomsnittet i befolkningen.

 
(10.02.2004)  Les artikkelen i Dagsavisen her: http://www.dagsavisen.no/innenriks/2004/02/779527.shtml

Det haster for MS Hamen!
Publisert: 02.11.2011
Det norske skipet MS Hamen ligger ille tilredt i Iddefjorden på svensk side. Stiftelsen MS Hamen som eier skipet har ikke infridd, fremdeles ligger skipet utsatt til for is. Forrige vinter var det nære på at båten gikk ned. Skipet skulle egentlig hugges før det ble fanget opp av ildsjeler som ville restaurere det. Stiftelsen MS Hamen har ikke satt fartøyet i stand og heller ikke fjernet det slik de har lovet en rekke ganger. Norges Miljøvernforbund frykter at skipet nok en gang vil få hard medfart av isen i Iddefjorden og at det kan synke med de miljøproblemene dette vil medføre.
 
 
 
 
      
                        
                                                                                                                 Foto: Rune Karlsson (C)
Stiftelsen MS Hamen har nått fått et ultimatum. Länstyrelsen i Sverige har gitt eierne av skipet seks uker på seg til å fjerne skipet, ellers tar de selv affære. Norges Miljøvernforbunds Jan Hugo Holten reagerer sterkt, og mener seks uker er alt for lang tid. -På seks uker kan det skje mye, båten kan synke på denne tiden, sier han. Flere ganger i forrige vinter holdt båten på å synke, -det er ingen grunn til å tro at dette ikke vil skje igjen, sier Kurt Oddekalv, leder av NMF. Norges Miljøvernforbund har sendt krav til Vestre Gøtaland Länsstyrelse om umiddelbar fortgang i saken. Les brevet her!
Norsk oppdrettslaks inneholder mer miljøgifter enn annen fisk!
Publisert: 02.03.2004
Uansett hva myndighetene sier, ER det mer PCB i norsk oppdrettslaks enn i annen fisk, skriver NMFs saksbehandler Åge Simonsen i en artikkel i BT i dag. - Spis heller annen fisk, er hans oppfordring. (09.02.2004) Det er norsk lobbyvirksomhet som har ført til at det ikke finnes EU-regler for PCB-innhold i oppdrettslaks. Men miljøgiftene er der likevel. Les hele artikkelen i Bergens Tidende her: http://www.bt.no/meninger/debatt/article232940

Milliard-opprydding pga. PCB
Publisert: 02.03.2004

Reglene om at gamle lysarmaturer med PCB skal tas ut av drift innen 31.12.2004 skaper big business for leverandørene. Det er antatt at dette betyr en utgiftspost på 1,4 milliarder for huseierene.

 
(07.02.2004)  Utskiftning av lysarmatruer med PCB-holdige kondensatorer er et miljøtiltak av dimensjoner. Miljøgiften vil bli destruert, og samtidig vil man spare inn store mengder energi hvert år, pga. at nye lysarmaturer er mye mer effektive.
Les artikkel i Stavanger Aftenblad her: http://aftenbladet.no/nyheter/innenriks/article.jhtml?articleID=188812

Sjekk også PCB.NO for nyheter om PCB!


Oljerenskning er for profesjonelle!
Publisert: 27.01.2004

- Å renske opp etter oljeutslipp er ingen jobb for amatører. Frivillige bør holde seg unna. Dette er en jobb for profesjonelle, i hvert fall bør frivillige sørge for skikkelig verneutstyr. Dette sier Kurt Oddekalv til Bergens Tidende i dag.

 
(27.01.2004)  Olje er en miljøgift, som SFT og Arbeidstilsynet har laget mange regler rundt for å forhindre at folk får helseskader av det. Da nytter det ikke å sette frivillige til å rydde olje - frivillige som ikke har den nødvendige opplæring og verneutstyr.

-Erfaringene fra Exxon Valdez-ulykken i Alaska viser at frivillige og proffe oljeryddere ble syke etter jobben. Mange hadde lidelser i årevis etterpå, sier Oddekalv.

-Det er flott at frivillige ønsker å gjøre en innsats, men vi advarer mot dette pga. helsefarene ved arbeidet. Det er særlig behov for å bruke gassmaske med riktig filter, samt ha rutiner for renhold, slik at man ikke får olje på brødskivene osv. Forholdsvis elementært, men uhyre viktig, sier Oddekalv. I tillegg er det ikke godt nok å bruke regndress; Det eneste kjemikaliet denne virker mot er vann.

Som også understreker at i tillegg til at selve oljen er giftig, er det livsfarlig å gå rundt på speilglatte svaberg,

Han ønsker også at det blir testet hva bunkersoljen egentlig inneholder. «Rocknes» hadde 50 tonn bunkersolje igjen. Hvis skipet hadde bunkret i for eksempel Rotterdam før den kom til Norge, kan den bunkersoljen ha vært det vi i Norge kaller for spesialavfall, sier Oddekalv.

Og mener at det dermed er store muligheter for at slik utlekket olje inneholder bl.a. giftstoffet PCB.

Artikkelen i BT: http://www.bt.no/lokalt/bergen/rocknes/article229231

- I Tilfellet Exxon Valdez ble ca. 40% av arbeidsstyrken som jobbet med opprenskning så syke at de oppsøkte lege. Mange av disse hadde problemer med pust, noe som kan være en indikasjon på kjemisk påvirkning, sier Eirik Wærner, nestleder i Miljøvernforbundet. I Alaska var det råolje som slapp ut. Råolje inneholder mindre mengder flyktige, giftige stoffer enn raffinert olje. Utslippet fra Rocknes var raffinert olje. Løsemidlene som brukes er ofte farligere enn selve oljen.

Exxon lobbet kraftig for at utslippet i Prince William sundet skulle karakteriseres som et forurenset grunn-problem. Dette ville ha ført til at spesialarbeidere med minst 40 timers kurs måtte settes på jobben. Uten dette kunne ufaglærte brukes, med 4 timers kurs. NIOSH (det amerikanske arbeidstilsynet) konkluderte med at det var ingen helserisiko med arbeidet, så lenge man brukte påkrevd verneutstyr. Men problemet var at verneutstyr ikke alltid var tilgjengelig, eller praktisk å bruke. Uten gassmaske puster man inn PAH og andre flyktige stoffer, som er kreftfremkallende. Uten vernebriller kan man få olje i øynene, og dette blir tatt opp av kroppen. Kjemikaliehansker er nødvendig for at man ikke skal få olje på hendene, fordi dette fører til at olje-komponenter går gjennom huden.

Damprensing av verneutstyr må gjøres hver dag, og dette krever enda bedre verneutstyr.

- Konklusjonen er at oljerenskning er arbeid for faglærte miljøsanerere, og dette arbeidet krever at man følger Arbeidstilsynets regler, sier Wærner.

Det er også en fare for at oljerenskere med så tungt verneutstyr faller i vannet og drukner. Det skjedde ikke i tilfellet Exxon Valdez.

Kilde: Los Angeles Times, 5 november 2001.


Hugging av skip drepte femten! i India
Publisert: 28.02.2003

En henvendelse fra Greenpeace er gått til FNs skipsfartsorganisasjon IMO etter at det er bekreftet at seks arbeidere ble drept i en eksplosjon i forbindelse med huggingen av oljetankeren Amina i Alang regionen i India.Greenpeace krever at skipsrederne rengjør skipene før de går til hugging.
Norges Miljøvernforbund støtter kravet fra Greenpeace.

 
(28.02.2003)  Liste over skrapingsmodne skip
Tankeren Amina tilhørte det greske rederiet Chandris. Sistnevnte var ført opp på en liste over 50 rederier som driver skip som er moden for hugging.
Ifølge GP ble en henvendelse fra GP til Chandris vedrørende rengjøring av skipet før hugging aldri besvart.

Norges Miljøvernforbund(NMF) har fulgt problem stillingen rundt hugging av tonnasje i 3. verden kontinuerlig siden slutten av 90 tallet. Idag foregår hugging av over 90 % av all gammel skipstonnasje i det en kan kalle det giftige triangel, India,Bangladesh og Pakistan. Huggingen skjer under til dels svært primitive,uansvarlige og uregulerte forhold, krever stor arbeidskraft pga lite automatisering av arbeidet, noe som betyr en del for sysselsetting av lokale arbeidere.

For snart 4 år siden,12 april 1999, krevde NMF i brev til daværende Miljøvernminster Guro Fjellanger sterke reguleringer på huggingen i triangelet, ved at myndighetene måtte kreve at rederne fulgte Basel-konvensjonen. Sistnevnte forbyr dumping av spesialavfall i tredje verden. Vedlagte artikkel(under) i den ledende shippingavisen LLoyds List omtaler saken.

Idag, 4 år etter, er det etter det NMF får opplyst fra Sjøfartsdirektoratet lite bevegelse i prosessen i IMO i fht å jobbe fram et regelverk, sistnevnte kan komme på plass, evt ikke. Blir retningslinjer iverksatt kan en se bort fra et regelverk, i motsatt fall kan det bli nødvendig å prøve å få til et bindende regelverk.

sak fra Lloyds List;
Ship scrapping row erupts in Norway: Environmentalists slam shipowners for wanton behaviour and double standards
RAJESH JOSHI
Tuesday April 13 1999


A conflict is brewing in Norway over ship scrapping in third world countries. As the country"s major owners start scrapping some of their oldest tankers, the environmental lobby is crying foul over its view that ship scrapping amounts to the export of hazardous waste and worker exploitation.

Matters reached a head this week. The Bergen-based Norges Miljovernforbund, an environmental lobbyist, issued an official communique yesterday decrying what the organisation sees as Norwegian shipowners" wanton behaviour and double standards.

Last week"s high-profile tanker scrapping deals involving Asia were the apparent flashpoints. First Olsen Tankers" Knock More was reported sold for scrapping in China, and Mosvold Shipping"s Mosking is to be demolished in Bangladesh. The Mosking joins Bergesen"s Berge Duke and Berge Lord, both of which were sold for demolition in Bangladesh last autumn.

"These are typically Norwegian examples of doing one thing and promising another," said the Miljovernforbund"s Jan-Hugo Holten. "In Bergesen"s case, the company is economically very sound, and so presumably has no need for such deals. They are clearly not acceptable." Mr Holten listed the normal complaints about such scrapping destinations, including unregulated work regimes and environmental and health dangers.

He believed scrapping in a country such as China could be acceptable, because it was done in a shipyard and under supposedly regulated conditions, taking an average of six weeks per job.

On the other hand Bangladesh, India and Pakistan beached vessels, which took up to six months for each demolition job, and caused numerous deaths and injuries among the hapless shipbreakers.

Mr Holten also complained about the standard practice of selling the ship to a middleman before she was sent to the scrapheap, allowing the shipowners to evade direct responsibility. He wanted to see such loopholes plugged.

But state secretary Jesper Simonsen from the Norwegian Ministry of the Environment sought to pick up this thread to prove his government"s inability to act. He said the definition of "exporting toxic waste" did not include an environmentally "foul" ship going to a third world scrapyard directly from a third country.

"As long as the ship is not in Norwegian territory at the moment when her owner decides to scrap her, we cannot consider the matter as falling within our jurisdiction," said Mr Simonsen. "So we cannot punish the shipowner either. All we can do is fall back on the moral argument.

"Ultimately, it is up to every shipowner and private person not to evade their moral responsibilities." Mr Simonsen said the Norwegian government was "alarmed" about the third world scrapping situation, and had been working very hard since last summer to address it.

He went on to outline what he said was a well-researched and well-received exercise to create an international regulatory framework to govern ship decommissioning, and improve scrapyard work conditions.

The Norwegian Shipowners" Association and the Research Council of Norway were also involved in this exercise. Mr Simonsen described the working relationship with both parties as "excellent".

The first step involved asking classification society Det Norske Veritas to prepare a detailed report on the matter, including aspects such as which toxic materials were involved, the market shares of various scrapping countries and work conditions.

The report was submitted by Det Norske Veritas earlier this year. It reported that 80% of the world"s fleet was decommissioned in Bangladesh, India and Pakistan taken as one, while China accounted for another 10%. The society added that these countries had "limited regulations with regard to environmental and working conditions".

About 35,000 people were estimated to work at India"s Alang beach, the world"s largest decommissioning site. About 200 ships were said to lie along a 10 km stretch. An estimated 100 industrial accidents were believed to occur each day, and four accidental deaths each month.

Det Norske Veritas also documented insufficient treatment of hazardous materials. It found that no such system was in place except when the waste had commercial value. Asbestos was simply dumped into the sea. Oil deposits were left on the beach, and a lot of waste was burned on the beach as well.

A large tanker that formed a case study was said to contain seven to eight tonnes of asbestos, 1,800 cu m of oil deposits, 50,000 m of copper cables, heavy metals, lead and PCB.

Apart from setting up a common international ship scrapping code, Det Norske Veritas" recommendations included an environmental analysis of one of the beaches, an assessment of the world"s total decommissioning capacity and the effects of moving scrapping activities to Organisation for Economic Co-operation and Development nations.

Armed with this report, the environment ministry"s Mr Simonsen said the next step was to prepare a "judicial report" on how international law stood on decommissioning, and an assessment of whether decommissioning would be better regulated through the Basle Convention or through the International Maritime Organisation.

"It was clearly established that routeing it through the Basle Convention was not the proper way," said Mr Simonsen. "It had to go through the IMO." To this end, he said a formal proposal had been submitted to the IMO. The environment ministry said this proposal, "Scrapping of Ships", was available from the IMO under document number MEPC 43/18/1. The document is to come up for discussion at the IMO"s meeting in June.

Mr Simonsen said the objective of the proposal was to "start a process to determine how to make decommissioning better". He said the intention was not to "turn around ship scrapping market shares", but just eliminate bad conditions.

"We believe it is okay for countries like Bangladesh, Pakistan and India to continue to employ people in this kind of work," Mr Simonsen said. "But one knows from history that if one wants to solve anything in shipping, multilateral agreements are needed." He claimed that the Norwegian initiative had generated a lot of enquiries, interest and support from European Union countries. The June IMO meeting is being seen as the starting point of a larger and longer process.

The Miljovernfobund"s Mr Holten, however, was more sceptical. He said the organisation"s sources within the IMO had indicated that the affair was more along the "all talk no action" lines.

"We do not believe the government"s talk," Mr Holten added. "What"s more, Norway is a very important maritime nation, and their actions do not reflect too well on our shipowners either.

"What they do not understand is that this (third world ship scrapping) is a boomerang.

"If they do not do something about it while there is still time, it will come back and hit them." Mosvold Shipping"s Mosking is to be demolished in Bangladesh, joining Bergesen"s Berge Duke and Berge Lord, sold for scrapping last autumn


Hva er PCB?

Publisert: 07.04.2002
202
202

PCB Hva er PCB? PCB er et industrikjemikalie som ble utviklet på 20-tallet. På grunn av sine enestående egenskaper ble det brukt i en rekke produkter som skulle gjøre hverdagen enklere i velstandsøkningen etter siste verdenskrig. Disse produktene, som omfattet selvkopierende papir, elektronisk utstyr, byggprodukter og annet, avga PCB til omgivelsene mens de var i bruk. Når de ble kastet, utgjorde de en varig forurensningskilde.

 

(07.04.2002)  (Foto: Kim Borgen)

PCB er et industrikjemikalie som ble utviklet på 20-tallet. På grunn av sine enestående egenskaper ble det brukt i en rekke produkter som skulle gjøre hverdagen enklere i velstandsøkningen etter siste verdenskrig. Disse produktene, som omfattet selvkopierende papir, elektronisk utstyr, byggprodukter og annet, avga PCB til omgivelsene mens de var i bruk. Når de ble kastet, utgjorde de en varig forurensningskilde.

Skadevirkninger

På seksti- og syttitallet ble de første skadevirkningene synlige på dyr. Senere er det kartlagt alvorlige konsekvenser også for menneskers helse. Derfor bedømmes PCB som en av verdens farligste miljøgifter, og i Norge står stoffet på listen over prioriterte miljøgifter der utslippene skal stanses innen år 2005.

Egenskaper

PCB er i sin naturlige form et oljelignende stoff med god isolasjonsevne, lang holdbarhet, lav brennbarhet og god kjøleevne. PCB brytes langsomt ned, og har derfor meget lang oppholdstid i naturen. PCB-stoffene har følgende egenskaper:
Fettløselig:
PCB-molekylet kan fraktes gjennom vann og luft, men det binder seg først og fremst til fettvev.

Bioakkumulasjon:

Ettersom PCB binder seg til fett, vil konsentrasjonen i et levende individ være større enn i dets omgivelser. En fisk inneholder altså mer PCB enn vannet den svømmer i.

Lang oppholdstid:

PCB har stor motstandskraft mot biologisk eller kjemisk nedbrytning. Når miljøgiften er tilført omgivelsene, brytes den svært langsomt ned av naturlige prosesser.

Biomagnifikasjon:

PCB vandrer gjennom næringskjeden, ved at rovdyret "samler opp" PCB-innholdet fra byttedyrene sine. Selen får derfor høyere konsentrasjoner enn fisken den spiser. Inntak av animalsk fett kombinert med lang levetid (som hos mennesker og isbjørn) gir mulighet for oppkonsentrering av PCB.

Gjennomtrengende:

Inntak av animalsk fett er den viktigste PCB-kilden hos mennesker. I tillegg kan man få i seg PCB gjennom huden (ved berøring av PCB-holdig materiale) og via åndedrettet. Den som puster inn forurenset luft, virker som en luftrenser: Luften man puster ut igjen, er renset for PCB.
Konsekvens
Man regner med at det er produsert om lag 2 millioner tonn PCB i forrige århundre. En del av dette er forbrent på forsvarlig vis, en del er i produkter som omgir oss, mens resten har havnet i kretsløpet. Resultatet er at dyr og mennesker vil bli eksponert for disse stoffene i generasjoner fremover.

Mer info:
Miljøvernforbundets hjemmelekse til byggebransjen og avfallsbransjen for håntering av PCB
Hjemmelekse som presentasjonsfil
Hjemmelekse som PDF-fil

Kilde:
http://www.pcb.no
Norges Miljøvernforbund


Dom i Vest Tank-saken
Publisert: 26.03.2010
Tidligere daglig leder Jostein Berland og tidligere styreleder Trond Emblem i Vest-Tank er i Nordhordland tingrett dømt til halvannet års fengselstraff etter norgeshistoriens verste kjemikalieeksplosjon.
 
- Vi er fornøyd for at det nå foreligger en dom i saken, men vi skulle egentlig ønsket den var strengere. Dette er tross alt norgeshistoriens styggeste giftutslipp, uttaler Kurt Oddekalv.
 
Der var to tanker som eksploderte 24. mai 2007 ved Vest Tank sitt anlegg i Gulen kommune. Eksplosjonen var et resultat av et ulovlig og ukontrollert forsøk på å rense en del ukjent giftcocktail. Eksplosjonen førte til en giftsky som ble spredt utover et stort område, og mange av innbyggerne plages den dag i dag fortsatt med helseplager.
Norges Miljøvernforbund har vært en sentral aktør og leverte flere anmeldelser i Vest Tank-saken. Vest Tank mottok 7 måneder før eksplosjonen en ukjent giftlast fra kjemikalieskipet Probe Emu.
- Dessverre har ikke retten funnet mottak av denne ukjente kjemiske cocktaillasten som ulovlig, sier Kurt Oddekalv. 
 
Retten har konkludert med at Vest Tank ikke hadde lov til å motta og rense seks tankskipslaster med svært svovelholdig bensin, såkalt coker gasoline. Avfall fra denne rensingen ble lagret på tanker, og det var da avfallet ble forsøkt renset ved tilsetting av saltsyre at eksplosjonen oppsto.

I dommen heter det at retten ser alvorlig på den virksomheten med mottak av coker gasoline som Berland har drevet. Den ble drevet uten tillatelse, og den satte ansatte og andre som befant seg i nærheten i fare.

Retten kritiserer også daglige leder for å forsøke og skyve ansvaret over på de ansatte og andre.
Retten sier at Berland har handlet med forsett, og at motivet hans har vært profitt ved at han skulle få en andel av fortjenesten ved salg av anlegget.
 
 
Miljøvernforbundet fremsatte tidlig under etterforskningen krav om at eksplosjonen måtte etterforskes av Økokrim grunnet omfang, fagligkomplisert og alvorlighet, et krav som ble tatt til følge.
 
Aktor Hans Tore Høviskeland fra Økokrim ba etter hovedforhandlingene om fire års ubetinget fengsel for både Trond Emblem og Jostein Berland. Retten har kommet frem til at begge dømmes til halvannet års fengsel, en dom som er varslet å ville bli anket.

Rotenonutslipp fører til helseskader via brønnvann.
Publisert: 16.08.2011
Rotenon innebærer fare for å utvikle skader tilsvarende parkinsons syndrom. Tar helseministeren vår sjansen på å tillate forgiftning av drikkevann?
Norges Miljøvernforbund krever i alle fall stopp i rotenonutslipp I Vefsnregionen inntil myndighetene har oversikt og kontroll på  vannstrømmen til brønnene.
Det er nødvendig å ha oversikt over hvem som er tilkoblet til offentlig drikkevannsforsyning og hvem som får vann fra private brønner. I Vefsn synes det å være overvekt av private brønner, og det vil derfor være totalt uforsvarlig å sette igang rotenonutslipp uten at man har kontroll og oversikt over drikkevannsressursene.

Forskning viser at eksponering av rotenon dreper hjerneceller og utløser fysiske symptomer i hjernen tilsvarende parkinson´s syndrom;

I forskningsarbeider har rotter fått rotenon intravenøst i 1 til 5 uker. De fikk da skader i hjernen tilsvarende det en finner hos pasienter med parkinsons syndrom. Dette er skremmende da parkinsons er et veldig skadelig syndrom og er den mest vanlige nevrologiske skade som oppstår hos mennesker etter alzheimers.

I Norge er det anslagsvis ca 1% i gruppen 50-70 år, økende til drøye 3 % ved alder over 85 år som rammes av parkinsons symptomer. Hvorav gradvis redusert evne til å bevege alt fra armer og bein kontrollert til ansiktsmimikk er blant kjennetegnene.

Dette faremomentet kommer i tillegg til en rekke andre giftstoffer som inngår i rotenonblandingene. Rotenonblandinger er reelt sett petroleumsblandinger.

Det er villedende markedsføring å kalle blandingen for rotenon. Ved å se på hva disse såkalte rotenonblandingene inneholder går det tydelig fram at det er en petroleumscocktail tilsatt litt rotenon.

Innhold i såkalt rotenonblanding;
Rotenone 5 % ,
Naftalene 9,9 % ,
trimethylbenzen 1,7 % ,
Acetone inntil 7,5 %
Emulsifier 1: 1,5 % ,
Emulsifier 2: 4,5 % ,
Aromatisk petroleum solvent skal ikke overstige 80 %.

Når NMF går imot bruk av rotenon av hensyn til biomangfold er det på
bakgrunn av disse stoffenes skadevirkninger på miljøet. Vi vil derfor i det
påfølgende vise til skadevirkningene til noen av disse stoffene.


Rotenon

Giften spres i vannet og blokkerer fiskens oksygenopptak. Rotenon er et vegetabilsk insektmiddel som utvinnes fra røttene av planteslekten Derris. Ingen plantevernmidler som er tillatt brukt i det norske landbruket i dag, inneholder rotenon. Død fisk kan uten risiko spises av mennesker, men fisken vil ofte ha en ubehagelig lukt fra det dispergeringsmiddelet som brukes for å få rotenon til å løses i vann. I tillegg har mus som har fått rotenon fått symptomer ala parkinsons syndrom.

Trimethylebenzen
Er et hydrokarbon med formelen C6H3(CH3)3. Dette stoffet skader vannlevende organismer. Stoffet kan irritere huden, gjøre den irritabel og rød. Medfører smerte i øynene og kan forårsake at man blir trøtt og forvirret. Kan også føre til hodepine.
Muligens kan stoffet forårsake andre symptomer som angst, nervøsitet, astmatisk bronkitt og leverforandringer i følge handbook of green chemicals Trimethylbenzen brukes i impregnering av treverk, white spirit, pestisider
(sprøytemidler), avfettingsmidler, blekemidler, parfymer, skjerm rensemidler, sko impregnering.
Trimethylbenzen kan forårsake magesmerter, kvalme, diaré, nyrebetennelse, symptomer på løsemiddelskader, svette tokter, svimmelhet, irritasjon av slimhinner, hodepine, tretthet etc.

Naftalene
Er et aromatisk hydrokarbon C10H8, hvitt krystallinsk stoff. Naftalen er et viktig utgangsstoff i kjemisk industri, og har en karakteristisk lukt, er antiseptisk, blir bl.a. også brukt i skålene på pissoarer og som møllkuler. Møllballer laget med naftalen er giftige og høye nivåer av eksponering kan forårsake kvalme, oppkast, diaré, blod i urin og gulsott som er gulalktig utseende på huden. Naftalen dreper også røde blod celler. Naftalenforgiftning ødelegger de røde blodcellene slik at de ikke bliristand til å frakte oksygen i blodet.
Naftalen har også vært knyttet til nese kreft.

 
Aceton (CH3)2CO
Aceton er en gjennomsiktig brennbar væske. Brukes mye i rengjøringsmidler pga at det er godt oppløselig i vann. Årlig produseres det over 3 millioner tonn. Acetone produseres naturlig i kroppen.

Konklusjon

Norges Miljøvernforbund synes det er totalt uforsvarlig at myndighetene våre med vilje forurenser vassdrag med en blanding av kreftfremkallende stoffer som også kan forårsake parkinsons syndrom symptomer.  Helsemyndighetene må stoppe bruken av rotenon som miljømyndighetene ønsker å gjennomføre. Miljømyndighetene har ikke relevant og tilstrekkelig fagkompetanse på dette feltet. Miljømyndighetene har i år gått inn for å forgifte med rotenon i Vefsnvassdraget, Grønsanddammen i Buskerud og Nome i Telemark. Tidligere har en rekke andre vassdrag blitt forgiftet med rotenon. Allerede i 1998 var så mye som 25 vassdrag forgiftet med rotenonblandinger i Norge. Noe som blant annet ødela Lærdalselven som fiskeelv, og det er fremdeles gyrodactulus salaris i vassdraget. Mange arter har blitt utryddet i vassdrag som følge av slik forgiftning. NMF frykter at vi i tillegg har fått store helseskader på folk av disse forgiftningene. Derfor må det foretas en uavhengig granskning av om hyppigheten av diagnoser med parkinsons syndrom er høyere ved “rotenonbehandlede” vassdrag. Rotenon blandes ut i store mengder bensin/petroleum før det slippes ut i vassdrag. Dette ytterligere underbygger det faktum at det er totalt uforsvarlig og i strid med biomangfoldsloven å forurense norsk natur med rotenonblandinger. På grunnlag av alt dette krever vi at helseministeren griper inn ovenfor miljømyndighetene og stopper denne farlige og uforsvarlige forgiftningen av drikkevann.

Coop Nord tar miljøet på alvor

Publisert: 08.06.2007

Coop Nord skal i samarbeid med Norges Miljøvernforbund og en rekke avfallsselskap i Troms etablere miljøstasjoner for småelektrisk avfall i tjue av samvirkelagets butikker. Dermed blir miljøstasjonene mer tilgjengelige. Pål Wilhelmsen, assisterende direktør i Coop Nord, er svært fornøyd med å ha fått i stand denne ordningen. - For oss er det viktig at kundene får et forutsigbart system å forholde seg til og at vi etablerer skikkelige løsninger som viser at vi tar dette på alvor, sier han til nyhetssiden/www.coop.no.

Mer om miljøstasjonene.

(KILDE: Dagligvarehandelen, 5.juni 2007)


Veisalt ødelegger matjord
Publisert: 28.01.2011
Veisalt gjør at spesielt leirholdig åkerjord blir dårligere, konkluderer forskning ved Sveriges landbruksuniversitet.Det gjør det vanskeligere å så, og vekstene får problemer med å trenge gjennom jorda og komme opp til overflaten.
- saltets innvirkning på naturen er ødeleggende, kutte saltet, sier Snorre Sletvold, nestleder i Norges Miljøvernforbund.
Veisalt gjør at spesielt leirholdig åkerjord blir dårligere, konkluderer forskning ved Sveriges landbruksuniversitet, ifølge A-magasinet. Leirholdig jord har en finkornet struktur, og saltet gjør at den tettes igjen og får en hard skorpe. Det gjør det vanskeligere å så, og vekstene får problemer med å trenge gjennom jorda og komme opp til overflaten. Det er spesielt under våronna dette merkes. Dersom problemene fortsetter, kan en løsning være å sette av åkerland nær vei til gressmark, foreslår SR Vetenskapsradioen.

- En mer logisk konsekvens ville være å kutte saltet, sier Snorre Sletvold, nestleder i Norges Miljøvernforbund. Her kjøper man seg ellers bare tid i forhold til saltets innvirkning på naturen.
Norges Miljøvernforbund (NMF) har tatt et prinsipielt standpunkt mot bruken av veisalt og mener den må opphøre på grunn av alle skadene saltingen påfører natur, miljø, dyr, mennesket, infrastruktur og materiell.
 
 
Fakta:
Norge ble det vinteren 2008/2009 brukt neste 200 000 tonn salt på riks- og fylkesveinettet, eller ca 14 tonn per kilometer som har ”bar vei” standard. De senere år er det brukt betydelig mer. Dette er derimot gjennomsnittstall, og saltmengden variere mye på forskjellige veistrekninger.

Hensikten med salting av veibanen er å oppnå bar vei og derved økt friksjon, noe som igjen skal gi færre ulykker. Men i motsetning til is og snø som smelter og forsvinner, forsvinner ikke saltet, og dette får klare miljøkonsekvenser.
Grovt sett er miljøkonsekvensene av veisalting omtrent like store for både natriumklorid og magnesiumklorid. Kloridene er drepende, de er lettløselig i vann med ionebinding og de tar med seg tungmetallene og andre forurensinger.

Det er tidligere dokumentert at veisalting forårsaker skader på vegetasjonen i minst 50 meter fra de saltede veiene. Skadene oppstår på grunn av oppvirvling av saltholdig vann som legger seg på vegetasjonen og påfører skade. Likevel trenger ikke Statens Vegvesen søke om tillatelse til å forurense vei, privat grunn eller statlig grunn utenfor veien ved salting.

Det er registrert mer enn 30 000 små innsjøer som ligger mindre enn 200 meter fra veier som saltes. En tredjedel av undersøkte innsjøer (18 av 59) er sterkt forurenset av veisalt, og har blitt eller er i ferd med å bli oksygen- og livløse brakvann.

Stoffer som inneholder klor akselererer korrosjon på jern og stål, og dette rammer både bilparken generelt, samt bremseskiver, stålbekledninger og armert betong som korroderer. Konsekvensene av utforkjøringer og andre trafikkulykker risikerer dermed å forverres når ”forsvarsverkene” svekkes.
Veisalting gir økt veislitasje, både fordi is og snø fjernes og asfalten blottlegges dermed for slitasje, men også fordi våt asfalt slites raskere enn tørr asfalt. Som følge av dette oppstår betydelig nedsmussing av veiens sidearealer, med støv som utgjør et alvorlig helseproblem for astmatikere og andre personer med luftveisproblemer.

Ikke nok med at saltet forurenser på veiene, men pga oppvirvling av saltgjørme øker bilistenes forbruk av vindusspylevæske, og dermed øker utslippet av kjemikalier også. Bilistene vasker bilene sine oftere, både for bevare bilens ytre estetikk men også for å forebygge rustskader. Her får man også økt utslipp av kjemikalier. Beregninger som tidligere er gjort anslår at den norske kjøretøyparken årlig påføres skader eller økt slitasje på om lag 3 milliarder kroner

Stadig flere norske biler har teknisk utstyr som ABS og antiskrens, utstyr som alene kraftig reduserer behovet for at norske veier saltes, det forutsettes at sjåfører igjen lærer seg å avpasser hastigheten etter forholdene.

Som et alternativ til veisalting, som har mange klare skadevirkninger, foreslår NMF at man i større grad benytter mekanisk brøyting, gjeninnfører tradisjonen med å strø veiene med sand og/eller oppvarmet sand, innfører variable fartsgrenser tilpasset forholdene.

(Kilde til inledning : A-magasinet, 28.januar 2011, Foto: Berit Roald/SCANPIX)

SFT og Folkehelsas sviktet i Vest-Tank saken

Publisert: 03.07.2008
Norges Miljøvernforbund ber Masfjorden og Gulen kommuner ved de fremste tillitsvalgte på vegne av berørte innbyggerne etter Vest-Tank ulykken stevne staten ved Folkehelseinstituttet og SFT med krav om erstatning for den helseskade og ekstra som er påført fra det giftige stoffet som ble spredt fra anlegget den 24 mai i fjor. De nevnte statlige instanser må på bakgrunn av sin uhyre sendrektighet, bagatellisering , handlingslammelse og svikt ta ansvar for at berørte innbyggere i de to kommuner,flere hundre, har lidd og levd i uvisse i 13 ½ måned etter at anlegget gikk i luften.

Allerede i dagene etter Vest-Tank ulykken 24 mai i fjor skulle SFT og folkehelsa inntatt en helt annen holdning og seriøsitet til ulykken og ikke minst de rammede enn det som er blitt disse til del de siste snart 14 månedene som er passert siden store mengder hydrogensulfid og Metylmerkaptan samt ukjente tildels hyperfarlige klorforbindelser "tåkela" disse kommunene og en god del av innbyggerne her. Den 28. og 29. juni i fjor ble Vest-tank fra Miljøvernforbundet sin side anmeldt til Økokrim. Disse anmeldelsene ble supplert i november s. å . med et krav til Økokrim om å fradømme både Styreleder Trond Emblem og daglig leder Jostein Berland muligheten til å drive tilsvarende virksomhet på livstid.

Den 6. august anmeldte Miljøvernforbundet SFT for brudd på Straffeloven kapittel 11 § 120 forbrydelser i den offentlige tjeneste.. I anmeldelsen kan en lese følgende;

Sitat ; Anmeldelse av SFT etter Straffelovens kapittel 11 § 120 forbrydelser i den offentlige tjeneste. for tilsløring av straffbare forhold i forbindelse med ukontrollert spredning av giftige gasser og mottak og lagring av ulovlige giftige kjemiske laster fra utlandet ved Vest Tank sitt anlegg i Sløvåg i Gulen kommune der eksponeringen overfor mennesker i både vertskommune Gulen og nabokommune Masfjorden har medført helseplager og alvorlige helse-effekter for et hundretalls mennesker.
Denne alvorlige eksponeringen har grunnet SFT sin svikt og tilsløring med stor sannsynlighet skadet en rekke mennesker i større omfang enn det som ville vært tilfelle ved enn annen håndtering fra SFT sin side. Sitat slutt.

Befolkningen i kommunene ikke tatt alvorlig Tidlig etter eksplosjonen var bla Folkehelsa sin representant ute og synset uten en gang å ha vært på stedet eller møtt den rammede befolkningen i de to respektive kommunene. Det ble antydet at det var på det mentale plan problemet lå. Et slag i løse luften fra Folkehelsa og en fullstendig ignoranse og arroganse i forhold til dem folkehelsa er satt til å tjene, folket. Videre var Kommunalminister Åslaug Haga ute og lovde granskning. Ingenting skjedde i kjølvannet av dette.

Ingen statsråder, hverken helseminister, miljøvernminister eller justisminister har satt sin fot i de rammede områdene siden 24 mai i fjor. Når Erik Solheim i neste uke ankommer er det 14 måneder for sent og en fallitt-handling fra den sittende regjering. Det er særdeles legitimt å stille spørsmål ved hvordan de nevnte statsråder ved et slikt politisk svik fra deres side likevel sitter trygt på taburettene sine.

Miljøvernforbundets Vest Tank rapport av 6. august 2007
Miljøvernforbundets rapport av 6 august i fjor dokumenterer mener vi bl.a. en alvorlig svikt i håndteringen av Vest-Tank saken først og fremst fra Statens Forurensningstilsyn sin side. Denne svikten strekker seg i tid til før eksplosjonen den 24 mai, men hovedsakelig er det SFT sin opptreden i tiden etter eksplosjonen Miljøvernforbundet ønsker etterforsket. Det er slik vi ser der svært alvorlig at et statlig forurensningstilsyn ikke følger opp sitt ansvar og håndhever sin myndighet men heller er mest opptatt av å tilsløre fakta i saken som også berører SFT sin rolle som tilsyn.

Grunnlag for krav om erstatning Anmeldelsen av SFT omfatter forhold Miljøvernforbundet mener er vesentlig å tufte et krav på fra innbyggerne i Gulen og Masfjorden.

Sitat fra anmeldelsen av SFT, ;Paragraf 120 i Straffeloven håndterer tilfeller der en offentlig tjenestemann forsøker å skjule sannheten. Miljøvernforbundet mener å ha belegg for å hevde at SFT først og fremst frontet av Bjørn Bjørnstad fra dag 1. etter eksplosjonen har jobbet for å frikjenne Vest-Tank for å ha mottatt og lagret annet enn slopvann. Dette må forstås utfra at SFT ikke har hatt oversikt over hverken hva Vest Tank har hatt på sine tanker eller hva de har mottatt historisk sett. SFT har tvert imot hvilt seg på bedriften sin egenkontroll og har med dette unnlatt å ta sitt ansvar. SFT burde etter vårt skjønn gitt Vest Tank en helt annen oppfølging og selv umiddelbart klarlagt årsaken til eksplosjonen i stedet for å vente på at bedriften selv skal dokumentere egne feil. Denne trenering mener Miljøvernforbundet er gjort med overlegg. Dessverre. Den dokumentasjon bedriften gjør på seg selv er selvfølgelig heftet med en begrenset grad av troverdighet. Spesielt etter en slik eksplosjon vi opplevde 24 mai.

Det er objektivt sett ingen logikk i at SFT i 6 uker etter en slik eksplosjon med meldte helseskader og plager ikke skal foreta seg noe. Dette er et annet springende punkt. Dette forhold er og med på å bygge under SFT sin adferd som ble preget av å dysse ned, og der involverte fra SFT sin side bevisst eller ubevisst la seg på en defensiv linje i forhold til å gripe fatt i saken. Denne defensiviteten medførte fra SFT sin side tilsløring av faktiske forhold.

Sitat; Slik vi kjenner til SFT sine rutiner og metoder i fht å gjøre jobben sin er det oppstått et stort behov fra SFT sin side for via Vest-Tank å røyklegge omstendigheter rundt Vest-Tank sin virksomhet. Dette er et forhold det er viktig at blir etterforsket.. Sitat slutt.

Skadene og plagene folket i de to kommunene er utsatt for er vanskelig å omsette i pengeverdi. Skjønnsmessig sett er det selvfølgelig mulig å beregne en erstatning for de tap ikke bare ervervsmessig men også mht livskvalitet og sosialt liv som for mange mennesker i Gulen og Masfjorden er påført. Kravet om dokumentasjon må i denne saken påligge myndighetene og ikke ofrene slik vi har sett det i andre saker der privatpersoner som allerede er rammet har kjempet mot staten.


Nedgravde fyllinger utgjør en miljøfare.

Publisert: 30.09.2008

Gamle fyllinger inneholder ofte giftig industriavfall som gjennom tid siver ut i vannkilder rundt fyllingene. Miljøvernforbundet ser nærmere på den gamle, nedgravde fyllingen ved Store Lundgårdsvann i Bergen og peker på miljøtrusselen slike fyllinger utgjør.

Bergen har rundt 50 nedgravde fyllinger som vi vet om, og det er vanskelig å vite hva som finnes i slike miljøbomber under jorden.

Mange av disse vet vi har svært giftig industriavfall under et lag med jord og/eller asfalt. Ofte er det hus som ligger på de giftige avfallsfyllingene og våre barn leker på idrettsplasser som er bygget oppå slike giftgraver.

Det er ikke bare Bergen som har et slikt problem. Hele landet har gamle synder nedgravd på steder som vi bor på idag. Kommunene ordner svært sjeldent opp i nedgravde fyllinger, det som er nedgravd er ofte «ut av syne ut av sinn» hos politikerne.

Det som er ute av syne, er ikke alltid ute av sinn. Giftstoffene som siver ut i vann, som ved eksempelet i videoen, blir tatt opp i børstemakken som filtrerer bunnmudderet på havbunnen. Fisken spiser børstemakken, og vi spiser fisken som svømmer i fjordene våre. Giftstoffene akkumuleres dermed i oss, og vi får allskens mystiske sykdommer.

Miljøvernforbundet mener det bør ryddes opp i miljøgiftene, slik at vi ikke etterlater en giftarv som blir våre barn sitt ansvar å rydde opp i.


Det haster for MS Hamen!
Publisert: 02.11.2011
Det norske skipet MS Hamen ligger ille tilredt i Iddefjorden på svensk side. Stiftelsen MS Hamen som eier skipet har ikke infridd, fremdeles ligger skipet utsatt til for is. Forrige vinter var det nære på at båten gikk ned. Skipet skulle egentlig hugges før det ble fanget opp av ildsjeler som ville restaurere det. Stiftelsen MS Hamen har ikke satt fartøyet i stand og heller ikke fjernet det slik de har lovet en rekke ganger. Norges Miljøvernforbund frykter at skipet nok en gang vil få hard medfart av isen i Iddefjorden og at det kan synke med de miljøproblemene dette vil medføre.