Kampanje Miljøgifter og avfall
Miljøgifter
Betydelige mengder miljøgifter har gjennom de siste 100 år blitt tilført naturen. Tilførselen til naturen har bl.a skjedd gjennom direkte utslipp fra industrien, ved bruk av bekjempingsmidler mot skadeinsekter, lekkasjer fra avfallsdeponier og som biprodukter ved forbrenning av avfall. Norge er også nedfallsområde for en rekke miljøgifter som kommer fra andre deler av kloden via luft- og havstrømmer.
Organiske og uorganiske miljøgifter
Miljøgifter kan grovt deles i 2, organiske og uorganiske miljøgifter. Uorganiske miljøgifter omhandler tungmetaller som f.eks kvikksølv, kobber, arsen, bly og kadmium. Disse miljøgiftene er ikke fettløslige men kan oppkonsentreres i spesielle organ i kroppen på dyr og mennesker. Miljøgiftene er farlige for økosystemene ved høye konsentrasjoner og kan føre til lokale miljøproblem. Organiske miljøgifter er eksempelsvis Polyklorerte bifenyler (PCB), Dioksiner, Brommerte flammehemmere (BF) og Tributyltinn (TBT). Organiske miljøgifter er fettløslige og brytes sakte ned i naturen. Miljøgiftene representerer et betydelig miljøproblem både nasjonalt og internasjonalt. Giftvirkninger relatert til klorerte organiske miljøgifter (organokloriner), blir ofte først oppdaget etter oppkonsentrering i toppen av næringskjeden. Slike effekter kan være reproduksjonsforstyrrelser, reduksjon av immunforsvar, reduksjon av tykkelse på eggskall hos fugler, sammenvoksing av livmor hos sel, økt abortering hos ulike pattedyr eller skader på skjelett hos fisk.