Her er du:
Norges Miljøvernforbund har gått imot omsetning av den genmodifiserte oljeraps GT73.
Publisert: 21.02.2017

 

Det er to sentrale innsatte sekvenser i oljerapslinjen (Brassica napus oleifera L.) GT73. Disse er cp4 epsps-gen som hindrer glyfosat fra å stanse celleproduksjon av nødvendige aminosyrer, og goxv247-gen som kan fjerne glyfosat som er kommet i plantens celler. Disse to genene gir oljerapsplanten GT73 beskyttelse mot glyfosat plantevernmidler. GT73 er herved genmodifisert for både å kunne tåle høye konsentrasjoner med glyfosat og for å fjerne disse høye konsentrasjoner med glyfosat fra ugressmiddel fra planten.

 

Les mer...
Norges Miljøvernforbund har gått imot omsetning av den genmodifiserte maishybrid MON 89034 x 1507 x NK603 x DAS-40278-9.
Publisert: 09.02.2017

Det er syv sentrale innsatte sekvenser i den genmodifiserte maishybrid MON89034 (cry1A.105., cry2Ab2) x 1507 (pat, cry1F) x NK603 (cp4 epsps, cp4 epsps l214p) x DAS-40278-9 (aad-1). Disse er for å danne resistens mot de larver til enkelte nattfly arter (cry1A.105, cry2Ab2, og cry 1F) og for å danne toleranse mot de ulike ugressmidler; glufosinat-ammonium (pat), glyfosat (cp4 epsps, cp4 epsps l214p), 2,4-D og enkelte aryloksyfenoksypropionater (aad-1).
Les mer...
Norges Miljøvernforbund har gått imot omsetning av den genmodifiserte maisplanten DAS-59122-7.
Publisert: 19.01.2017

Den genmodifiserte mais (Zea mays) DAS-59122-7 har tre sentrale innsatte sekvenser. Disse er laget for å gi hele planten en økt toleranse mot ugressmiddel med glufosinat, og beskyttelse mot enkelte insektarter i Coleoptera-ordenen. Det er innsatt cry34Ab1-gen og cry35Ab1-gen fra en bakterie (Bacillus thuringiensis strain PS149B1) i denne maisplanten. Det cry34Ab1-gen og cry35Ab1-gen danner Cry34Ab1-protein og Cry35Ab1-protein.  Tilsammen danne disse proteinene den Cry34/Cry35Ab1 toksin. Corn rootworm biller (Diabrotica virgifera) kan og har utviklet resistens mot denne Cry34/Cry35Ab1 toksinen.

Les mer...
Norges Miljøvernforbund har gått imot omsetning av den genmodifiserte rapsplanten MS8xRF3xGT73.
Publisert: 12.01.2017


Den genmodifiserte rapsplanten (Brassica napus oleifera) MS8 x RF3 x GT73 har seks sentrale innsatte gensekvenser. Disse er MS8 (barnase, bar) x RF (barstar, bar) x GT73 (gox247, cp4 epsps). Tilsammen danner disse i bunn og grunn olje raps som er genmodifisert for å kunne tåle både glufosinat-ammonium og glyfosat ugressmidler. Denne ugressmiddel kombinasjonen er for å kunne bekjempe den resistens utvikling av mange ugressplanter.

Les mer...
Norges Miljøvernforbund har gått imot omsetning av den genmodifiserte bomull GHB614 x T304-40 x GHB119.


Bomull (Gossypium hirsutum L) linje GHB614 x T304-40 x GHB119 er genmodifisert for å danne en økt toleranse mot ugressmidler med glyfosat og glufosinat-ammonium, og beskyttelse mot insektarter i Lepidoptera-ordenen; sommerfugl og nattfly. GHB614 (2mEPSPS) x T304-40 (Cry1Ab/PAT) x GHB119 (Cry2Ae/PAT) er en bomullshybrid med ekstra ugressmiddel toleranse og ekstra resistens mot nattflylarver. Dette er utviklet for å bekjempe den økte ugress resistansen og den økte insektsresistansen imot genmodifiserte bomullsplanter.

Les mer...
Norges Miljøvernforbund har gått imot omsetning av den genmodifiserte maisplanten MON 87427.
Publisert: 02.12.2016

Mais (Zea mays) MON 87427 har to sentrale innsatte sekvenser som tilsammen gir planten glyfosat toleranse i vegetative og kvinnelige vev. Det er innsatt et cp4-epsps gen fra en bakterie (Agrobacterium sp. strain CP4.). Dette genet koder for CP4 EPSPS-protein som kan gi cellen glyfosat toleranse. Det er også innsatt det innsatt e35S-hsp70 promoter som fører til at det er svært begrenset EPSPS protein i to viktige mannlige reproduktive vev: pollen mikrospores som utvikler seg til pollenkorn, og tapetum celler som leverer næringsstoffer til pollen.

 

Les mer...
Norges Miljøvernforbund har gått imot omsetning av den genmodifiserte oljeraps GT73.
Publisert: 23.11.2016

Oljeraps (Brassica napus) har to sentrale innsatte sekvenser som tilsammen kan danne varig toleranse mot glyfosat. Det er innsatt Cp4-epsps-gen som stammer fra en bakterie (Agrobacterium tumefaciens stamme CP4). Det er også innsatt et goxv247-gen som stammer fra en bakterie (Onchobactrum anthropi). Dette innsatte genet kan prosessere for et glyfosat-oksidoreduktase enzym som kan bryte ned glyfosat i denne rapsplanten. Tilsammen vil disse to genmodifikasjonene danne oljeraps med høy toleranse for ugressmiddel med glyfosat.

Les mer...
Miljøvernforbund har gått imot omsetning av den genmodifiserte maisplanten MON87427 x MON89034 x 1507 x MON88017 x 59122.
Publisert: 25.10.2016

Den genmodifiserte maisplanten MON87427 x MON89034 x 1507 x MON88017 x 59122 har ti sentrale innsatte gensekvenser. Tre av disse innsatte sekvenser er for å danne insekticider mot Lepidoptera (sommerfugl) og tre andre innsatte sekvenser er  for å danne insekticider mot Coleoptera (biller). Det er også fire innsatte sekvenser som danner toleranse mot ugressmidler. To av disse er for å danne toleranse mot glufosinat-ammonium og to andre er for å danne toleranse mot glyfosat.

Les mer...
Norges Miljøvernforbund har gått imot utsetting av genmodifisert nellik linje FLO-40644-6.
Publisert: 19.10.2016


Nellik (Dianthus caryophyllus) FLO-40644-6 har tre sentrale innsatte gensekvenser. To av disse innsatte gener gjør at plantene produserer blå pigmenter (delfinidiner). Ett gen er innsatt for å danne planteresistens mot ugressmiddelet klorsulfuron. Det er innsatt et dfr-gen som stammer fra en blomst (Petunia x hybrida) og et f3´5´h-gen som stammer fra en stemorblomst (Viola). Tilsammen kan disse to genene prosessere for to enzymer som vil føre til mer blå farge i nellikblomsten. Dette resulterer i at denne nelliken har blomster med en lilla farge.

Les mer...
Norges Miljøvernforbund har gått imot omsetning av den genmodifiserte maisplanten MON87427 x MON89034 x MIR162 x NK603.
Publisert: 18.10.2016

 

Mais (Zea mays) MON87427 x MON89034 x MIR162 x NK603 har seks sentrale innsatte gensekvenser. Det er innsatt et cry1A.105-gen som er syntetisk og uten forekomst i naturen. Det er også innsatt et cry2Ab2-gen som stammer fra en bakterie (Bacillus thuringiensis subsp. kumanmotoensis), og et vip3Aa20-gen som stammer fra en bakterie (Bacillus thuringiensis sp. linje AB88). Tilsammen vil disse tre genmodifikasjoner føre til produksjon av biocider som er høyt giftig mot møll insektslarver (Lepidoptera Noctuidae). I tillegg til det er det innsatt et cp4 epsps-gen i MON87427 og i NK603 som stammer fra en bakterie (Agrobacterium sp. linje CP4). Tilsammen danner de CP4 EPSPS-enzymer som gjør maisplanten tolerant ovenfor plantevernmidler som inneholdende glyfosat. 

 

Les mer...
Norges Miljøvernforbund har gått imot omsetning av den genmodifiserte maisplanten MON89034x1507xNK603.
Publisert: 30.09.2016

 
Mais (Zea mays) MON89034x1507xNK603 har fem sentrale innsatte sekvenser. Det er innsatt tre forskjellige genmodifikasjoner som danner giftstoffer mot lepidoptera. Det er også innsatt et gen for å gi denne maisplanten økt toleranse mot glufosinat-ammonium og et for å gi planten toleranse mot glyfosfat. Det er funnet klare bevis for at ugressmiddel brukt av de som adopterte glyfosat tolerant mais øker, trolig som følge av utviklingen av glyfosat resistent ugress. Derimot ble det ikke funnet en lignende mønster for bruk av mais insekticider over tid. Dette kan være fordi det stadig utvikles nye typer biocide gener. Disse blir innsatt mais for å drepe insektslarver som kan ha utviklet noe resistens mot tidligere genmodifikasjoner.
Les mer...
Norges Miljøvernforbund har gått imot omsetning av den genmodifiserte maisplanten VCO-Ø1981-5.
Publisert: 20.09.2016


Den genmodifiserte maisplanten VCO-Ø1981-5 (Zea mays) har en sentral innsatt sekvens som kan gi hele planten en økt toleranse mot glyfosat. Det er innsatt et epsps grg23ace5-gen for å prosessere EPSPS ACE5 protein. Dette innsatte genet er en modifikasjon av grg23 epsps-genet som stammer fra en bakterie (Arthrobacter globiformis). Glyfosat hemmer naturlig EPSPS-enzym og dette fører til stans av produksjon av aromatiske aminosyrer i planter som; fenylanin, tyrosin og tryptofan. Dette fører videre til mangel av essensiell proteinproduksjon og mange sekundære metabolitter viktige for plantevekst. Glyfosat vil på denne måten drepe alle planter det kommer i kontakt med, unntatt genmodifiserte planter med innsatt glyfosat toleranse.

Les mer...
Norges Miljøvernforbund har gått imot omsetning av den genmodifiserte soyahybrid MON 87708.
Publisert: 13.09.2016
 
Soya MON 87708 har innsatt sekvenser for å gi planten toleranse mot plantevernmidler med dikamba. Det er innsatt dmo-genet som stammer fra en bakterie (Stenotrophomonas maltophilia). Denne genmodifikasjonen fører till at MON87708 kan prosessere produksjon av DMO-enzymet (dicamba monooksygenase) som kan spleise dikamba. Den fører også til at soya MON 87708 kan sprøytes over med dicamba ugressmiddel uten å drepe de avlingene til produsenten. Derimot nærliggende soya avlingene uten denne genmodifikasjonen kan bli drept av dicamba ugressmiddel drift.
Les mer...
Norges Miljøvernforbundet har gått imot omsetning av den genmodifiserte oljerapsplanten MON88302.
Publisert: 06.09.2016

Den genmodifiserte oljeraps (Brassica napus) MON88302 har et sentral innsatt sekvens som danner økt resistens mot plantevernmidler med glyfosat. MON88302 uttrykker cp4 epsps i alle celler tilsammen, også i pollen celler. Dette vil bidra til spredning av MON 88302 og bruk av plantevernmidler med glyfosat. Dette betyr at hele denne genmodifiserte rapsplanten kan tåle ugressmiddel med glyfosat. Det mannlige pollen og kvinnelige egget vil også ha innsatt et modifisert cp4 epsps gen. Dette betyr at denne genmodifiserte oljerapsplanten kan formere seg gjennom insektens pollinering. Potensial for etablering av denne GMO i naturen er vesentlig høy. Bruk av ugressmiddel med glyfosat i semi-natur kan skade alt annet enn disse oljerapsplantene som vil spre seg raskere hvis de får denne fordelen.
Les mer...
Norges Miljøvernforbund har gått imot omsetning av den genmodifiserte soyaplanten MON87769 x MON89788.
Publisert: 29.08.2016
Den genmodifiserte soyaplanten MON87769 x MON89788 har tre sentrale innsatte sekvenser. Det er innsatt Pj. D6D-gen som stammer fra en blomst (Primula juliae) og NC.FAD3-gen som stammer fra en rød brød mugg (Neurospora crassa). Pj. D6D-genet prosesserer for delta-6-desaturase enzym mens NC.FAD3-genet prosesserer for delta-15-desaturase enzym. Naturlig soya er fri for disse enzymer som tilsammen skal produsere økt stearidonsyre i denne genmodifiserte soyaplanten. Stearidonsyre er en vegetabilsk omega-3 fettsyre, som betyr at det kan være forbundet med god helse. 
 
Les mer...
Miljøvernforbundet har gått imot omsetning av den genmodifiserte bomullplanten GHB614 x LLCotton25 x MON15985.
Publisert: 22.08.2016

Den genmodifiserte bomull (Gossypium hirsutum) GHB614 x LLCotton25 x MON15985 har syv sentrale innsatte gensekvenser. Det er to innsatte sekvenser for å gi planten toleranse mot ugressmiddel med glyfosat og glufosinat-ammonium. Det er to innsatte sekvenser for å danne insektsresistens og to eller tre sekvenser som ble brukt i den tidlige utviklingen for å danne proteiner. Disse proteinene brukes for å kunne identifisere, selektere og spore de to innsatte Cry-gener fra deres posisjon i bakterier. Dette skjer gjennom deres overføring fra bakterie plasmid til planteceller via bombardering med DNA-belagt gullpartikler ved hjelp av elektrostatisk utladning metode. 
Les mer...
Norges Miljøvernforbund har gått imot omsetning av den genmodifiserte maisplanten 1507 x MIR162 x MON810 x NK603.
Publisert: 16.08.2016

 
Den genmodifiserte maisplanten1507 x MIR162 x MON810 x NK603 har seks sentrale innsatte gensekvenser. Tre av disse sentrale genmodifikasjonene er for å gi maisplanten beskyttelse mot forskjellige larver innenfor artene Lepidoptera. To er for å skape plantetoleranse mot ugressmiddelvirkestoffer glyfosat og glufosinat-ammonium. Det er også innsatt et gen som gir denne maisplanten evnen til å vokse på en mannose sukkerkultur, og som kan videre brukes for å selektere, identifisere og spore genmodifisert mais. 
Les mer...
Norges Miljøvernforbund har gått imot omsetning av den genmodifiserte soyaplanten FG72.
Publisert: 16.08.2016


Denne soyaplanten er innsatt et hppdPfW336-gen som koder for HPPD W336 enzymet. Dette fører til at denne soyaplanten kan tåle høye konsentrasjoner med ugressmiddelet IFT (isoxaflutole). Dette fører også til at multiresistent ugress som tall waterhemp (Amaranthus tuberculatus) som er resistent mot HPPD hemmere og EPSPS hemmere kan etablere og spre seg der det dyrkes soyaplanten FG72 og der det sprøytes med kombinasjoner av ugressmiddel med isoxaflutole og glyfosat. Palmer amaranth (Amaranthus palmeri) har også utviklet resistens mot isoxaflutole.


Les mer...
Norges Miljøvernforbund har gått imot omsetning av den genmodifiserte maisplanten MON89034x1507xNK603.
Publisert: 23.06.2016
 
Den genmodifiserte maisplanten (Zea mays) MON89034x1507xNK603 har fem sentrale innsatte sekvenser. Det er innsatt tre sentrale sekvenser for å danne giftstoffer mot alle de forskjellige sommerfuglene og møll larvene som vil spise denne type mais. Det er også innsatt to sentrale sekvenser for å gi denne maisplanten økt toleranse mot to typer ugressmiddel; både glufosinat-ammonium og glyfosat.
Les mer...
Norges Miljøvernforbund har gått imot omsetning av den genmodifiserte soyaplanten MON87705 x MON87708 x MON89788.
Publisert: 14.06.2016

 
Den genmodifiserte soyaplanten MON87705 x MON87708 x MON89788 har fem innsatte sekvenser. To av disse genmodifikasjoner gir soyaplanten økt produksjon av monoumettede fettsyrer. Det er tre genmodifikasjoner som tilsammen gir høy plantetoleranse mot plantevernmidler med virkestoffer dicamba og glyfosat. Det er også innsatt noe gendeler som kan hindre produksjon av mettet fettsyrer (palmitinsyre og stearinsyre) og som fører til økt olje og redusert linoleic umettet fettsyre sammensetning i oljen.
Les mer...
Miljøvernforbundet har gått imot omsetning av den genmodifiserte soyaplanten DAS-68416-4.
Publisert: 12.05.2016


Den genmodifiserte soya (Glycine max) DAS-68416-4 har to sentrale innsatte sekvenser. Disse gir soyaplanten DAS-68416-4 økt toleranse mot ugressmiddeler som inneholder 2,4-diklorfenoksy-eddikesyre og glufosinat-ammonium. Denne genmodifiserte soyaplanten er innsatt aad-12-genet som stammer fra en bakterie (Delftia acidovorans) for å danne 2,4-D resistens. Den er også innsatt pat-gen som stammer fra en bakterie (Streptomyces viridochromogenes) for å danne resistens mot ugressmidler med glufosinat-ammonium.

Les mer...
Norges Miljøvernforbund har gått imot omsetning av den genmodifiserte bomullsplanten 281-24-236 X 3006-210-23 X MON88913.
Publisert: 28.04.2016
 
Den genmodifiserte bomull (Gossypium hirsutum L. - Cotton) 281-24-236 X 3006-210-23 X MON88913 har seks sentrale innsatte sekvenser. Fire av disse sekvensene er genkoder som kan gi denne soyaplanten høyt toleranse mot ugressmidler med glyfosat og glufosinat-ammonium. Denne bomullen har også blitt genmodifisert til å prosessere to andre innsatte sekvenser. Disse sekvensene er genkoder for to forskjellige proteiner som er giftige mot de møllarvene, som også spiser denne bomullsplanten.
Les mer...
Miljøvernforbund har gått imot omsetning av den genmodifiserte maisplanten Pioneer-4114.
Publisert: 20.04.2016
 
Den genmodifiserte mais
Pioneer-4114 har fire sentrale innsatte gensekvenser. En av disse er for å danne proteiner som kan gi hele maisplanten økt resistens mot larver til maisengmott (Ostrinia nubilalis) og nattflyarten mediterranean corn stalk borer (Sesamia nonagrioides). To av de innsatte gener beskytter mot biller og larver til corn rootworm (Diabrotica virgifera virgifera).
Et gen er innsatt er for å danne et protein som er tolerant mot ugressmiddel med glufosinat-ammonium. 
Les mer...
Miljøvernforbundet har gått imot omsetning av den genmodifiserte maisplanten MON87411
Publisert: 14.04.2016

Genmodifisert mais (Zea mays L.) MON87411 har tre sentrale innsatte gensekvenser. Disse genmodifikasjonene kan gi hele maisplanten egenskaper for beskyttelse mot plantevernmidler med glyfosat og mot biller (Diabrotica) arter. MON87411 har to innsatte gensekvenser for å danne planteresistens mot western corn rootworm (WCR, Diabrotica virgerifera virgerifera) og southern corn rootworm (SCR, Diabrotica undecimpunctata howardi). Disse gensekvensene er DvSnf7p og CS-cry3Bb1 som har en additivt effekt mot corn rootworm-overlevelse dersom de spiser på MON87411.

Les mer...
Miljøvernforbundet har gått imot omsetning av den genmodifiserte maisplanten Bt11xMIR604.
Publisert: 18.03.2016

Den genmodifiserte maisplanten Bt11xMIR604 har innsatt to modifiserte gener som danner to giftstoffer målrettet mot to ulike skadeinsekter. Bt11xMIR604 har også innsatt et modifiserte gen for å kunne danne toleranse mot ugressmiddel med det aktive virkestoff glufosinat som er giftig mot planter ved lavere konsentrasjoner enn de som denne maisplanten Bt11xMIR604 kan tåle.

 

Les mer...
Miljøvernforbund har gått imot omsetning av den genmodifiserte soyaplanten CV127.

Genmodifisert soya (Glycine max) CV127 (BPS-CV127-9) har innsatt genet Csr1-2. Genet stammer fra vårskrinneblom (Arabidopsis thaliana). Genet Crs1-2 gir soya CV127 toleranse mot ugressvernmidler med det aktive stoff imidazolinone. Dette betyr at bøndene kan behandle disse soyaplanter med konsentrasjoner imidazolinone i ugressmidler (f.eks Clearfield) som ellers vil ha vært skadelig for soyaplanten og som kan også påføre skade for ugressplanter.

Les mer...
Miljøvernforbundet har gått imot den genmodifiserte maisplanten MON87403.
Publisert: 25.02.2016

 
Mais (Zea mays L.) MON 87403 har en sentral innsatt sekvens som danner en protein som kan endre fototropisme og auxin-reaksjonene til maisplanten. Dette fører til økt vekst og utvikling i maiskolber. I den genmodifiserte maisplanten MON 87403 blir maiskolben større enn vanlig, trolig fordi effekten av den innsatte gensekvensen ATHB17∆113 er at plantehormoner forblir mer aktive over lengre tid. 
Les mer...
Miljøvernforbundet har gått imot omsetning av den genmodifiserte maisplanten MON 89034 x NK603.
Publisert: 23.02.2016

Den genmodifiserte maisplanten (Zea mays) MON89034 x NK603 har tre sentrale innsatte sekvenser. To av disse er for å danne insekticider (cry1A.105 og cry2Ab2). Disse dreper  larvene til nattfly (Noctuidae) som ellers kan skade maisplantene. En innsatt sekvens er for å kunne tåle glyfosat som er i mange herbicide produkter. En «cp4-epsps» sekvens er innsatt, som fører til produksjon av CP4-EPSPS proteinet. Denne genmodifikasjonen danner toleranse mot glyfosat og de ugressmidlene som bruker glyfosat som aktiv stoff mot ugress.

Les mer...
Miljøvernforbundet har gått imot omsetning av den genmodifiserte soyaplanten FG72xA5547-127.

Den genmodifiserte soyaplanten FG72xA5547-127 har fire gensekvenser innsatt. Tre av disse innsatte gener er for å danne proteiner for beskyttelse mot plantevernmidler med glyfosat, glufosinat-ammonium og isoxaflutole. En innsatte gensekvens stammer fra det beta-lactamase (bla) genet som kan føre til antibiotikaresistens. Denne hybriden består av to transformasjonshendelser: FG72 (Soya modifisert for toleranse mot to typer plantevernmidler; glyfosat og HPPD hemmere) og A5547-127 (Liberty Link Soybean tolerant mot glufosinat-ammonium).

Les mer...
Miljøvernforbundet har gått imot omsetning av den genmodifiserte maisplanten DAS-Ø15Ø7-1.
Publisert: 26.01.2016
 
Den genmodifiserte mais-planten DAS-Ø15Ø7-1 (1507) har fått innsatt de gensekvensene Cry1F og PAT som stammer fra bakteriekulturer. Genet-Cry1F koder for delta-endotoksin som er giftig mot larvene til møll-artene (Noctuidae) som vil spise denne maisplanten. Genet-PAT koder for phosphinothricin-acetyltransferase, et enzym som kan uskadelig gjøre glufosinat-ammonium, en plantegift som brukes i ugressmidler.
Les mer...
Miljøvernforbundet har gått imot omsetning av den genmodifiserte maisplanten Bt11 x MIR162 x 1507 x GA21.
Publisert: 25.01.2016
 
Mais (Zea mays) Bt11 x MIR162 x 1507 x GA21 har seks sentrale innsatte sekvenser som til sammen; danner giftstoffer mot møll larver (Noctuidae), danner toleranse mot både glyfosfat og glufosinat-ammonium, og danner PMI-enzyme som kan gi denne maisplanten evnen til å bruke mannose som karbonkilde i spiringskultur.
 
Les mer...
Miljøvernforbundet har gått imot omsetning av den genmodifiserte maisplanten Bt11 x 59122 x MIR604 x 1507 x GA21.
Publisert: 16.12.2015

Den genmodifiserte maisplanten Bt11 x 59122 x MIR604 x 1507 x GA21 har åtte sentrale innsatte sekvenser. Disse sekvensene er for å danne proteiner som er høyt giftig mot møll (Lepidoptera: Noctuidae) og biller (Coleoptera: Chrysomelidae) som vil spise denne maisplanten. Denne maisplanten er også genmodifisert for å danne to enzymproteiner som kan gi maisplanten toleranse mot ugressmidler som inneholder glyfosat og glufosinat-ammonium. 

Les mer...
Miljøvernforbundet har gått imot omsetning av den genmodifiserte maisplanten Bt11xMIR162xMIR604xGA21.
Publisert: 01.12.2015


Mais (Zea mays) Bt11xMIR162xMIR604xGA21 har seks sentrale innsatte sekvenser som tilsammen danner giftstoffer mot biller (Diabrotica) og sommerfugler (Lepidoptera), og gir planten økt toleranse mot plantevernmidler med glufosinat-ammonium og glyfosfat. I tillegg, er de kimcellene i stand til å utnytte mannose som den eneste primære karbonkilde.
 

Les mer...
Miljøvernforbundet har gått imot omsetning av den genmodifiserte maisplanten MON87427 x MON89034 x 1507 x MON88017 x 59122.
Publisert: 19.11.2015
 
Den genmodifiserte maisplanten MON87427 x MON89034 x 1507 x MON88017 x 59122 har åtte sentrale innsatte gensekvenser. Disse sekvensene gir hele planten økt resistens mot forskjellige larver innenfor artene møll (Noctuidae) og biller (Coleoptera). De fører også til toleranse mot plantevernmidlene glyfosat og glufosinat-ammonium. Disse genmodifikasjonene er dannet for å lage en maistype som er mer toksisk mot de insektslarver som vil spise denne maisplanten. Toleranse mot to typer plantevernmidler er også dannet for å kunne bruke to forskjellige typer ugressmiddel.
Les mer...
Miljøvernforbundet har gått imot omsetning av den genmodifiserte maisplanten Bt11xMIR604.

 
Den genmodifiserte maisplanten Bt11xMIR604 har blitt genetisk modifisert for å være giftig mot biller (Diabrotica) og sommerfugl (Lepidoptera) arter. Det er innsatt to modifiserte gener som kan danne toksiner (protein krystaller), som er insekticider aktivt mot larvene til møll (Noctuidae) som spiser Bt11xMIR604. I tillegg inneholder denne maisplanten genmodifikasjon for å tåle høyere forbruk av ugressmiddel med glufosinat-ammonium. Denne maisplanten har også innsatt et gen for å kunne kime på mannose sukker. Mais uten dette gen vil som de fleste planter vokse dårlig på en kultur med mannose.
Les mer...
Miljøvernforbundet har gått imot utsetting av den genmodifiserte nellik FLO-11363-1 (1363-A)
Publisert: 27.10.2015
 
Den genmodifiserte nellikplanten (Dianthus caryophyllus) linje 1363-A har tre sentrale innsatte sekvenser som tilsammen fører til toleranse mot et sprøytemiddel og endring av blomst farge.  Det er innsatt SuRB-genet som er kodesekvensen for SuRB-enzymet (Acetolactate synthase, ALS) som kan gi den genmodifiserte nellikplanten en økt kunstig toleranse mot sulfonylurea sprøytemiddel med aktiv virkestoff chlorsulfuron.
Les mer...
Miljøvernforbundet har gått imot omsetningen av den genmodifiserte soyaplanten MON 87751
Publisert: 14.10.2015

Den genmodifiserte soyaplanten (Glycine max) MON87751 har to sentrale innsatte gener sekvenser som koder for to forskjellige delta-endotoksiner. Disse er  Cry2Ab2- og Cry1A.105-endotoksinene. Cry2Ab2-genet stammer fra en bakterie (Bacillus thuringiensis subsp. kumamotoensis). Dette genet danner et protein som er en endotoksin og binder seg til porer i den midttarmen til de insektene som vil spise denne soyaen. Cry1A.105 er laget fra kombinasjonen av gendeler fra de kodesekvensene til Cry1Ab, Cry1F og Cry1Ac som stammer fra bakterie (B. thuringiensis)Disse to Cry proteinene (Cry2Ab2 og Cry1A.105) er også i den genmodifiserte maisplanten MON89034 og bomullsplanten MON15985. Resistens utvikling kan derfor skje på flere forskjellige GMO avlinger på mange steder.

 

Les mer...
Norges Miljøvernforbund går imot omsetning av genmodifisert soyahybrid FG72xA5547-127 under EU-forordning 1829/2003.

Soya FG72xA5547-127 har fire sentrale innsatte gensekvenser. Disse vil gi hele planten egenskaper for beskyttelse mot plantevernmidler med glyfosat, glufosinat-ammonium og isoxaflutole, samt latent bærer av et antibiotikaresistent gen. Norges Miljøvernforbund går imot omsetning av den genmodifiserte soyahybriden FG72xA5547-127.

Les mer...
Norges Miljøvernforbund går imot omsetning av den genmodifiserte bomullhybriden GHB614xLLCotton25xMON15985 under EU-forordning 1829/2003.
Publisert: 14.10.2015

 

Bomull GHB614xLLCotton25xMON15985 har syv sentrale innsatte gensekvenser. Disse vil gi hele planten beskyttelse mot forskjellige larver innenfor artene Lepidoptera, i tillegg til plantevernmidler med glyfosat og glufosinat-ammonium. To av de innsatte gensekvensene er årsak til dannelse av antibiotikaresistens, og en annen gensekvens er satt inn for å skape en synlig markør. Norges Miljøvernforbund går imot omsetning av den genmodifiserte bomullhybriden GHB614xLLCotton25xMON15985.

 

Les mer...
Miljøvernforbundet går imot omsetning av den genmodifiserte maisplanten MIR604xGA21.
Publisert: 23.09.2015
 
Den genmodifiserte maisen (Zea mays) MIR604 x GA21 har tre sentrale innsatte sekvenser. Disse er: mCry3A, pmi, og epsps. Disse genmodifikasjonene gir denne maisplanten egenskapene av å være tolerant mot western corn rootworm (Diabrotica virgifera virigifera) og relaterte Diabrotica arter. Western corn rootworm (WCR) er en bille som stammer fra Sentral-Amerika og som har spredt seg i Nord Amerika der de er alvorlige skadedyr på dyrket mais. Arten har spredt seg til Europa der den også kan bli en plage på maisplanter. De små larvene til disse billene lever i jorden og spiser  røttene til maisplantene. De skadde røttene blir svakere og disse maisplantene faller lettere for vinden. Arten har blitt funnet på flere steder i Europa.
Les mer...
NMF har gått imot omsetning av MON810
Publisert: 10.09.2015

Den genmodifiserte maisplanten, mais (Zea mays) MON 810, har innsatt Cry1Ab-genet fra en bakterie (Bacillus thuringiensis). Denne genmodifikasjonen er for å danne en maisplante som er resistent mot larvene til insekter som sommerfugl og møll (Lepidoptera). Det Cry1Ab-genet koder for et protein som er giftig for Maispyralide (Ostrinia nubilalis) og Mediterranean stem borer (Sesamia nonagroides).
 
Disse artene forekommer i land som Spania, Portugal og Den Tsjekkiske Republikk, der MON810 dyrkes.
Les mer...
Miljøvernforbundet har gått imot omsetning av den genmodifiserte soyaplanten DAS-444Ø6-6.
Publisert: 01.09.2015
 
Den genmodifiserte soyaplanten (Glycine max) DAS-444Ø6-6 har innsatt tre sentrale sekvenser. Til sammen gir de en økt toleranse mot tre forskjellige typer ugressmidler. DAS-444Ø6-6 har økt toleranse mot glyfosat, 2,4-diklorfenoksy-eddiksyre og glufosinat-ammonium ugressmidler. Deres samlede effekter er synergisk mot plantelivet.
 
Les mer...
Norges Miljøvernforbund har i senere tid sendt inn 3 høringsuttalelser om genmodifiserte maisplanter.
 
To høringsuttalelser om søknader for å godkjenne GMO i juli var på søknader fra Monsanto og ett fra Pioneer. Monsanto og Pioneer har sendt inn en søknad for såkalte "stacked" eller stablede genmodifikasjoner. Disse blir kalt "stacked" fordi de har flere genmodifikasjoner for å kunne danne forskjellige egenskaper. Disse egenskapene stammer fra de innsatte genene og består av insektsresistens og ugressmiddel toleranse. Allikevel vil ikke disse egenskapene nødvendigvis fungere. De kan fremme utvikling av resistens i både insekt og ugress arter samtidig som deres egen resistens og toleranse kan være svært variabel.
Les mer...
Miljøvernforbundet har gått imot omsetning av den genmodifiserte maisplanten Bt11xMIR162xMIR604x1507x5307xGA21.
Publisert: 23.07.2015
 
Den genmodifiserte maisplanten (Zea mays) Bt11 x MIR162 x MIR604 x 1507 x 5307 x GA21 har tilsammen elleve sentrale innsatte sekvenser. Den har tre genmodifikasjoner som er gjort for å danne toleranse mot sprøytemidler; ett med en sekvens for epsps-enzymet, to med sekvenser for pat-enzymet. 
Les mer...
Miljøvernforbundet har gått imot omsetning av den genmodifiserte maisplanten 59122.
Publisert: 16.06.2015
 
Den genmodifiserte maisen 59122 har fått innsatt gensekvensene Cry34Ab1 og Cry35Ab1 som begge stammer fra bakterium (Bacillus thuringiensis strain PS149B1). Disse genene gir maiskoden egenskapen til å kunne produsere delta-endotoksiner. Disse genmodifiserte sekvensene stammer fra Bt-bakterium (Bacillus thuringiensis). Disse endotoksinene er satt inn i maisen 59122 for å gi denne maisen resistens mot enkelte typer insekter. Mais 59122 har resistens mot biller (Coleoptera) som har larver som spiser røttene eller andre plantedeler. Målinsekter for denne genmodifikasjonen er Western corn rootworm (Diabrotica virgifera virgifera), Northern corn rootworm  (D. barberi), Mexican corn rootworm (D. virgifera zeae) og Southern corn rootworm (D. undecimpunctata howardi). Resistensutvikling mot Cry34Ab1 og Cry35Ab1 kan oppstå for western corn rootworm.
Les mer...
Miljøvernforbundet har gått imot omsetning av den genmodifiserte soyaplanten MON 87705 X MON 89788.
Publisert: 04.06.2015
 
Den genmodifiserte soyaplanten, soya (Glycine max) MON 87705 X MON 89788, har tilsammen seks sentrale innsatte sekvenser. Det er ett gen fra en bakterium (Agrobacterium sp. strain CP4) satt inn i MON 87705 for å danne toleranse mot glyfosat. I dette tilfellet ble en genetisk modifikasjon for glyfosat toleranse også brukt som selekterbar markør. Plantene som overlevde den første behandlingen med glyfosat hadde trolig også fått innsatt genkoder for å undertrykke enzymene som prosesserer linolsyre og palmitinsyre. Det er innsatt fire delsekvenser for å danne en såkalt undertrykkelseskassett. Denne kassetten er satt sammen av flere sammensatte sekvenser for å kunne fungere. Alle disse innebærer en risiko av genetisk art. Funksjonen til kassetten er å kunne produsere delsekvenser som vil binde seg til gen-FAD2-1A og gen-FATB1-A og hindre at de blir produktiv i denne GMO soyaen.
Les mer...
Miljøvernforbundet har gått imot omsetning av den genmodifiserte maisplanten MON 89034 x 1507 x MON 88017 x 59122.
Publisert: 21.05.2015
 
Denne genmodifiserte maisplanten har ni innsatte genmodifikasjoner som tilsammen danner og bidrar til insektsresistens og toleranse for sprøytemidler. Det er tre genmodifikasjoner for sprøytemiddeltoleranse; to for glufosinat-ammonium toleranse og ett for glyfosat toleranse. Det er seks genmodifikasjoner for insekts resistens; tre for resistens mot insekter i orden Lepidoptera (møll og sommerfugl) og tre genmodifikasjoner mot insekter i orden Coleoptera. Mais dyrkes best mellom breddegradene 30º og 47º. Det trengs også minst 15cm regn om sommeren. Disse begrensningene medfører at det vil være usannsynlig at mais skal dyrkes i stor skala i Skandinavia. Derimot er det økende press for å importere det for å bruke det til fôr på gårdsbruk.
Les mer...
Miljøvernforbundet har gått imot omsetning av den genmodifiserte maisplanten Bt11xMIR604xGA21.
Publisert: 05.05.2015
 
Genmodifiserte Bt11xMIR604xGA21 har tilsammen fem sentrale innsatt sekvenser for å gjøre planten i stand til å kunne tåle høyere konsentrasjoner av sprøytemidler og å være resistent mot insekter. Denne genmodifiserte maisplanten har fått innsatt gener for å kunne tåle sprøytemidler med glufosinat og herbicid med glyfosat. Den genmodifiserte maisplanten Bt11xMIR604 xGA21 har også fått innsatt gensekvenser for å danne protein som er høyst giftig for larver fra sommerfugl og møll (Lepidoptera) samt larver fra biller (Diabrotika) som spiser mais. 
Les mer...
Miljøvernforbundet har gått imot omsetning av den genmodifiserte oljerapsplanten MON88302xMS8xRF3.
Publisert: 23.04.2015
 
Den genetisk modifiserte oljerapsen (Brassica napus) MON88302xMS8xRF3 har fire sentrale innsatte DNA sekvenser. Disse sekvensene ble selektert i bakterie kulturer og satt inn i vertplantens kimeceller gjennom bakteriens (Agrobacterium tumefaciens) mulighet for å sette sitt DNA inn i kimecellene til oljeraps. CS-cp4 epsps genet er innsatt i oljerapslinjen MON88302. Dette genet fører til dannelse av epsps enzym som kan tåle glyfosat i MON88302. Genmodifiserte planter som MON88302xMS8xRF3 vil derved kunne tåle økt bruk av sprøytemidler med glyfosat som f.eks ugressmiddelet Roundup. IARC (International Agency for Research on Cancer) har forklart at det er tilstrekkelig bevist at herbicidet glyfosat er kreftfremkallende på forsøksdyr.
 
 
 
Les mer...
Miljøvernforbundet har gått imot omsetning av den genmodifiserte oljerapsplanten GT73.
Publisert: 16.04.2015
 
Oljeraps (Brassica napus) GT73 har to sentrale innsatte sekvenser. Denne Oljerapsplanten GT73 inneholder de innsatte sekvensene cp4epsps og goxv247. Samlet kan disse to genmodifikasjonene danne varig toleranse mot høye konsentrasjoner med sprøytemidler som inneholder glyfosat. Oljeraps pollineres av bier (Apis mellifera) og humler (Bombus sp). I en undersøkelse av effekten glyfosat har ved realistiske konsentrasjoner på pollinerende bier ble det dokumentert at glyfosat kan redusere evnen til å sanse nektar og nedsatt assosiativ læringsevne i bier. Det ble også observert at de hentet inn fôr som vanlig. Dette kan føre til at spor av glyfosat bli lagret i bikuben; noe som kan ha negative langtidskonsekvenser på biekolonienes evne til å overleve.
Les mer...
Miljøvernforbundet har gått imot omsetning av den genmodifiserte maisplanten NK603 x T25.
Publisert: 07.04.2015
 
Mais (Zea mays) NK603 x T25 har tre innsatte sekvenser som til sammen gir denne genmodifiserte maisplanten økt toleranse mot herbicidene glyfosfat og glufosinat-ammonium samt resistens mot seleksjonsmiddelet beta lactamase som er avledet fra bakterien Escherichia coli. Den genmodifiserte maisplanten NK603 har fått innsatt to litt forskjellige epsps-gener fra en bakterie (Agrobacterium tumefaciens) som gir NK603 og hybriden NK603 x T25 høyere toleranse mot glyfosat (Nphosphonomethyl-glycine) som er den aktive ingrediensen i herbicidet Roundup. 
Les mer...
Miljøvernforbundet har gått imot omsetning av den genmodifiserte maisplanten LY038.
Publisert: 26.03.2015
 
Mais (Zea mays) LYO38 har to sentrale innsatte sekvenser som til sammen gir hele planten en økt oppsamling av aminosyren lysine. Cordap A-genet koder for DHDPS (dihydrodipicolinate syntase). Dette modifiserte genet stammer fra en gjær-type bakterie (Corynebacterium glutamicum). DHDPS-enzymet i planter er opptil hundre ganger mer følsomt for lysin hemming en det DHDPS-enzymet fra det innsatte cordapA-genet fra C. glutamicum. Dette betyr at cellene vil produsere mer lysine også i frø kjernene. Dette blir gjort fordi lite lysine i maisfrøkjernene kan overføre vekst begrensende mangel på lysin aminosyren i kostholdet. Denne aminosyren (lysin) er viktig i dietten for dyr fordi de ikke kan produsere det naturlig selv. Både lysin og metionin er essensielle aminosyrer som må tilføres gjennom kosthold. Effekten av DHDPS-enzymet er en økning av lysin nivåer i den genmodifiserte maiskorn LY038. DHDPS proteinet er hovedsakelig i kimen av kornet.
Les mer...
Miljøvernforbundet har gått imot omsetning av den genmodifiserte maisplanten MIR 604.
Publisert: 18.03.2015
 
Den genmodifiserte maisplanten MIR 604 har to sentrale innsatte sekvenser som gjør planten resistent mot Western corn rootworm (Diabrotica virgifera virgifera). MIR 604 er også tolerant mot en kultur bestående av mannose typen sukker. Denne kulturen er brukt i utviklingen av MIR 604 for kunstig seleksjon av bare MIR 604 avlinger som er selektert for videre avl. Billearten som denne maisplanten MIR 604 er resistent mot er Western corn rootworm (Diabrotica virgifera virgifera) ved å produsere delta-endotoksin som er giftig mot larvene til disse billene. Denne arten er ellers i stand til å desimere åkrene med den genmodifiserte maisen. 
Les mer...
Miljøvernforbundet har gått imot omsetning av den genmodifiserte maisplanten MON810.
Publisert: 05.03.2015
 
Den genmodifiserte maisplanten MON 810 har en innsatt sekvens som gir plantene toleranse mot enkelte arter i orden Lepidoptera. MON 810 har fått innsatt Cry1Ab-genet. Dette genet stammer fra en bakterie (Bacillus thuringiensis subsp. kurstaki). Dette Cry1Ab-genet er satt inn i den genmodifiserte maisen MON 810 for å kunne produsere et delta endotoksin. Det genmodifiserte maisplanten MON 810 produserer et delta endotoksin som er høyst giftig mot European corn borer larver fra møll arten Ostrinia nubilalis. Dette Cry1Ab toksinet skader midttarmen til disse insektene når de spiser denne genmodifiserte maisen MON 810. Til vanlig har denne møllen overlevd på burot (Artemisia vulgaris). Der mais har blitt introdusert er det oppstått opportunistisk maisengmott larver som spiser denne maisen. Disse kan påføre mye skade på mais der de kan oppstå med epidemisk vekst i antallet.
Les mer...
Miljøvernforbundet har gått imot omsetning av genmodifiserte maisplanten MIR604 x GA21
Publisert: 03.03.2015
 
Den gen modifiserte maisplanten MIR604 x GA21 har innsatt mCry3A-genet og epsps-genet. Genet mcry3Aa2 stammer fra en bakterie (Bacillus thuringiensis subsp. tenebrionis) og er i den genmodifiserte forelderlinjen MIR604. Genet mepsps er også fra en bakterie (Agrobacterium tumefaciens) og er i den genmodifiserte forelderlinjen GA21. Tilsammen gir disse to forelderlinjene denne genmodifiserte maisplanten MIR604 x GA21 som har resistens mot western corn rootworm (Diabrotica virgifera) og northern corn rootworm (Diabrotica barberi) samt toleranse mot biocidet glyfosat.
 
Les mer...
Miljøvernforbundet har gått imot omsetning av den genmodifiserte maisplanten 1507x59122xMON810xNK603.
Publisert: 19.02.2015
 
Den genmodifiserte maisplanten 1507x59122xMON810xNK603 har innsatte sekvenser som kan gi planten resistens mot enkelte arter i orden Lepidoptera, Corn Rootworm, og toleranse i plantevernmidler med glyfosat  og glufosinat. Denne maisplanten har flere egenskaper fra flere ”hendelser”. Det er innsatt flere gener og genmodifikasjoner som er hendelser eller "events" fra foreldre linjene som vil gi toleranse på forskjellige måter mot flere sprøytemidler. Det er også satt inn flere forskjellige insekticider fra to forskjellige foreldrelinjer som vil gi resistens mot forskjellige arter insekter. Disse hendelsene danner toleranse i denne genmodifiserte maisen mot høyere konsentrasjoner med de herbicidene glyfosat og glufosinat-ammonium. Disse genmodifiserings hendelsene skaper også resistens mot en bred gruppe insekter der det er innsatt flere typer Cry-gener som koder for forskjellige endotoksiner som er giftig mot sommerfugl, møll og biller.

Les mer...
Miljøvernforbundet har gått imot utsetting av genmodifisert nellik FLO-40685-1.
Publisert: 12.02.2015
 
Nellik (Dianthus caryophyllus) FLO-40685-1 har to sentrale innsatte sekvenser som gjør at disse genmodifiserte plantene produserer blått pigment, og en innsatt sekvens som kan gi denne nelliken resistens mot sulfonylurea-herbiciden klorsulfuron. Nellik FLO-40685-1 har de innsatte genene dfr  (kilde petunia-planten) og f3´5´h (kilde viola-planten) som koder for  to forskjellige nøkkel enzymer i anthocyanin biosyntese. Disse fremmer konvertering av pigmentene videre til delphinidin som er den blå fargen i kronbladene. Blomstene kan inneholde 1.8mg delphinidin per gram fersk vekt.
 
Les mer...
Miljøvernforbundet har gått imot omsetning av den genmodifiserte soyaplanten MON 87705.
Publisert: 03.02.2015
 
Soya (Glycine max.) MON87705 har satt inn to sentrale sekvenser som vil gi den genmodifiserte soyaplanten økt produksjon av oleic syre. Soya har i fordelingen i oljer et gjennomsnitt på palmitinsyre (12%), stearinsyre (4%), oljesyre (23%), linolsyre (53%) og linolensyre (8%). Soya vil vanligvis kunne produsere en fettsyre komposisjon med oljesyre (17-30%) og linoleicsyre (51%). Genmodifisert soya MON 87705 har en høyere andel oljesyre (76%) og en vesentlig lavere andel linoleicsyre (10%). Denne økte komposisjonen av oleinsyre er skapt ved å redusere genproduksjonen av enzymer FATB1-A og FAD2-1A. Produksjon av disse enzymene blir hemmet med genetisk modifikasjon MON87705 FAT1-A/FAD2-1A.
 
Les mer...
Miljøvernforbundet har gått imot omsetning av den genmodifiserte maisen Bt11xMIR162xGA21.
Publisert: 22.01.2015
 
Bt11xMIR162xGA21 er modifisert med fem forskjellige sentrale innsatte gener. Disse er tilført for å gi denne genmodifiserte maisplanten nye egenskaper som tilpasser seg til stor industriens krav for masseproduksjon av monokulturer. Denne genmodifiserte maishybriden har Bt11 med Cry1ab-genet satt inn, er skapt for å bli tolerant hovedsakelig mot maisengmott (Ostrinia nubilalis) men også mot corn stem borer (Sesamia nonagroides).
 
 
Les mer...
Miljøvernforbundet har gått imot omsetning av den genmodifiserte maisplanten GA21.
Publisert: 13.01.2015
 
Disse genmodifiserte mais GA21 plantene har satt inn en modifisert versjon av epsps genet (mepsps). Dette genet kan gi denne mais den egenskapen av å være tolerant mot herbicide glyfosat. GA21 ble utviklet gjennom å bombardere inntakt regenererbar mais (Zea mays) celler med DNA belagte mikroprosjektiler. En populasjon med transformerte celler ble identifisert eller selektert. En fruktbar transgenplante ble regenerert derfra. Denne transgene egenskapen for herbicid resistens ble overført ved en fullstendig livssyklus til dens avkom. Syngenta markedsfører denne maisen som Touchdown Ready Maize - Maize GA21. Denne genetisk modifiserte maisplanten er resistent mot glyfosat herbicider.
Les mer...
Miljøvernforbundet har gått imot omsetning av den genmodifiserte maisplanten MON 89034 x MON 88017.
Publisert: 02.01.2015
 
GMO Mais (Zea mays) MON 89034 x MON 88017 har tilsammen fire sentrale innsatte sekvenser som tilsammen danner flere giftstoffer for å kunne være giftig mot larver som spiser mais. MON 89034 er produsert for å danne mais som er resistent mot maisengmott (Ostrinia nublilalis), corn earworm, bollworm (Helicoverpa zea) og fall armyworm (Spodoptera frugiperda) og stort jordfly (Agrotis ipsilon) samt andre typer møll. MON 88017 er produsert for å danne mais som er resistent mot larvene til corn rootworm (Diabrotica virgifera virgifera). Mais MON 89034 x MON 88017 skal ha alle disse egenskapene dvs. resistens mot disse typene møll og de corn root worm larvene. 
Les mer...
Miljøvernforbundet har gått imot omsetning av den genmodifiserte maisplanten MON 89034.
Publisert: 23.12.2014
 
GMO mais planten MON 89034 har to innsatte sekvenser som tilsammen kan gi denne maisen resistens mot enkelte arter i orden Lepidoptera. MON 89034 mais produsere proteiner Cry1A.105 og Cry2Ab2 som er insekticider. Cry1A.105 er en videre modifisert versjon av det Bt Cry1A proteinet. Dette Cry1A.105 proteinet er sammensatt av forskelige endotoksin deler fra; Cry1Ab, Cry1Ac og Cry1F som stammer fra bakterie (B. thuringiensis. underart aizawai). Disse ble brukt for å danne et chimeriske protein som er svært giftige mot møll fall-armyworm (Spodoptera frugiperda.), European corn borer (Ostrinia nubilalis) og Asian corn borer (Ostrinia. furnacalis). Et chimerisk protein er dannet ved å sette sammen gendeler fra to eller flere hele eller deler av gener. Dette er gjort for å skape nye proteiner med lignende egenskaper. 
 
Les mer...
Miljøvernforbundet har gått imot omsetning av den genmodifiserte soyaplanten MON 87769.
Publisert: 11.12.2014
 
Soya MON 87769 har to sentrale innsatte sekvenser som tilsammen konverterer alfa linolenic syre (ALA) og linoleic syre (LA) fettsyrene til stearidonic syre (SDA). Alfa linolenic syre er en vegetabilsk omega-3-fettsyre og linoleic syre er en omega-6-fettsyre. Stearidonic syre er en vegetabilsk omega-3-fettsyre. SDA er også en forløper for den langkjedede flerumettede omega-3 fettsyren dokosahexaensyre (DHA) i mennesker og dyr. DHA er kjent som en nødvendig fettsyre i menneske. Ett høyere nivå av omega-6 i kroppen i forhold til omega-3 kan forbindes med økt risiko for enkelte kreftformer. Et lavere forhold av omega-6/omega-3 fettsyrer er ønskelig for et sunnere kosthold i det som i dag er et gjennomsnittlig kosthold i vestlige land. Lave nivåer med ALA er forbundet med økt risiko av brystkreft.
Les mer...
Norges Miljøvernforbund har gått imot omsetning av den genmodifiserte bomullsplanten GHB614xLLCotton25.
Publisert: 04.12.2014
 
Bomull GHB 614 har den innsatte sekvensen 2mepsps fra mais (Zea mays). Genet 2mepsps koder for den sekvensen som ble dannet gjennom å introdusere to punkt med mutasjoner på et naturlig mais epsps-gen som siden ble klonet gjennom DNA teknologi. Genet er overført fra mais til bomull gjennom en bakterie (Agrobacterium tumefaciens). Denne bakteriestammen kan komme fra  dyrking av bakterier på den glyfosat resistente mutantmaisen og deretter via seleksjon med hensyn på glyfosatresistens for å kunne identifisere glyfosat resistente bakterier som deretter ble overført til bomullstamceller for å infisere dem med disse glyfosat resistente egenskapene. På denne måten er dette genet tatt fra mais og satt inn i bomullsplanter for å gi bomullsplanten høyere toleranse mot ugressmiddel med virkestoffet glyfosat som er å finne i produkter med navnet Roundup.
Les mer...
Økonomiske problemer i kjølvannet av GMO
Publisert: 27.11.2014
 
Bruk av frø som vil øke avkastningen fra avlinger må også ta mer vann ut av jorden. Der vann allerede er en begrensende faktor med hensyn på økt avkastning fra bomull, blir dyrere frø og avlinger veien mot voksende og dyrere gjeld. Klimaendringer bidrar også stor til disse problemene, mer uforutsigbare vannforsyninger grunnet mer tørke og mer flom enn det som har vært vanlig kaster de fattige bøndene ut i store økonomiske problemer som også har medført en rekke selvmord. 
Les mer...
Norges Miljøvernforbund har gått imot omsetning av den genmodifiserte maislinjen NK603.
Publisert: 25.11.2014
 
Mais (Zea mays) NK603 har blitt genetisk modifisert gjennom partikkel akselerasjon transformasjon metode. Dette er en genetisk modifisert mais linje, det samme er de hybridene som er laget gjennom krysninger med den. Hybrider med NK603 stammer derfor også fra denne genetisk modifiserte linjen. Modifikasjonen er laget for å gi hele planten en økt toleranse mot glyfosfat som er i produsentens egne ugressmidler. NK603 har innsatt cp4-epsps-genet i to forskjellige kassetter fra en vektor plasmid (PV-ZMGT32) som tilsammen med de andre gen eller gen deler i plasmidet gir mais NK603 høyere motstand mot plantevernmiddeler med det aktive stoffet glyfosat. 
Les mer...
Norges Miljøvernforbund har gått imot omsetning av den genmodifiserte mais linjen T25
Publisert: 20.11.2014
 
Mais (Zea mays) T25 har blitt genetisk modifisert for å kunne tåle høyt forbruk av ugressmiddel med virkestoffet glufosinat-ammonium som Liberty og Basta. Ammonium er giftig for planter og glufosinat hindrer detoksifikasjon av ammonium. Planter (og dyr) som får disse plantevernmidlene på seg blir forgiftet. Forgiftning med glufosinat-ammonium fører til døden for de fleste planter. Mais T25 som er genetisk modifisert til å kunne tåle produsentens egne ugressmiddeler. Mais T25 ble godkjent av EU kommisjonen for å være på det europeiske markedet i 1998.
Les mer...
Miljøvernforbundet har gått imot omsetning av den genmodifiserte raps linjen T45.
Publisert: 11.11.2014
 
Oljeraps (Brassica napus oleifera) har en innsatt sekvens som heter pat fra bakterien Streptomyces viridochromogenes. Det syntetiske pat-genet er introdusert i T45 for å danne toleranse mot høyere nivåer av ugressmiddelet glufosinat-ammonium. Det modifiserte pat-genet i oljeraps T45 føre til dannelse av enzymet PAT (fosfinotricin-acetyltransferase) for å bryte ned glufosinat-ammonium. Glufosinat er det aktive stoffet i ugressmiddel som Liberty. Produsentene av T45 glufosinat-ammonium toleranse markedsfører det som LibertyLink trekk. Det er de samme produsentene som produserer oljerapsen LibertyLink med PAT protein og ugressmiddelet Liberty med glufosinat ammonium som aktivt virkestoff. 
Les mer...
Regjeringen er grovt uansvarlig som tillater giftig genmodifisert mais
Publisert: 30.10.2014
 
Regjeringen vil tillate de genmodifiserte maistypene NK603 fra Monsanto og T25 fra Bayer CropScience. Dette er mais som er genmodifisert for å kunne tåle ekstremt store mengder med sprøytemidlene glyfosat og glufosinat. Glufosinat-ammonium er forbudt i Norge og skal fases ut i EU innen 2017 på grunn av høy giftighet! Regjeringen er altså så uansvarlig at den vil tillate salg av matvarer som er sprøytet med midler som ville vært ulovlig i Norge. 
Les mer...
Norges Miljøvernforbund har gått imot omsetning av soyahybriden MON 89788.
Publisert: 30.10.2014
 
Soya (Glycine max) MON 89788 har en sentral innsatt gensekvens cp4 epsps som er laget for å gi planten økt toleranse mot plantevernmiddelet med glyfosat. Soya MON 89788 er utviklet for å tillate forhøyet bruk av glyfosat. Dette er den aktive ingrediensen i Roundup som skal brukes på "Roundup Ready2YieldTM Soybeans". Denne genetisk modifiserte soyatypen har fått innsatt glyfosat toleranse fra enzyme 5-enolpyruvylshikimate-3-phosphate synthase (CP4-EPSPS) isolert fra en bakterie (Agrobacterium sp. strain CP4) som kan gi høyere toleranse mot glyfosat. Det er brukt flere fremmede gendeler i linje MON 89788 for å øke eller forsterke produksjonen av epsps enzymet og derved glyfosattoleranse.
 
Les mer...
Norges Miljøvernforbund har gått imot omsetning av den genmodifiserte maisplanten 5307.
Publisert: 23.10.2014
 
Mais (Zea mays) 5307 har en innsatt sekvens ecry3.1.Ab som har som formål å drepe Western Corn rootworm (Diabrotica virgifera virgifera). Det er en syntetisk form for et gen laget med en del fra Cry3A og et del fra Cry1Ab. Disse stammer fra bakterien Bacillus thuringiensis. Det fører til produksjon av et hybrid protein eller kimært protein som er dannet delvis av en del fra Cry1Ab og delvis av en del fra Cry3A. Dette skaper et syntetisk gen som koder for vegetative insecticidal proteiner eller Vip.
 
Les mer...
Norges Miljøvernforbund har gått imot omsetning av den genmodifiserte maisen MIR162.
Publisert: 14.10.2014
 
Mais (Zea mays) MIR162 har den sentrale innsatte sekvensen vip3Aa20 fra bakterien Bacillus thuringiensis. Denne endringen kan gi maisplanten resistens mot enkelte Lepidoptera arter. Genet-vip3Aa20 kan danne et protein som er høyst toksisk mot møll som: maisengmott (Ostrinia nubilalis), fall army worm (Spodoptera frugiperda), armyworm (Pseudaletia unipunctata), beet armyworm (Spodoptera exigua), corn earworm (Helicoverpa zea), stort jordfly (Agrotis ipsilon), western bean cutworm (Striacosta albicosta) og stalk borer (Papaipema nebris).
 
 
Les mer...
Norges Miljøvernforbund har gått imot omsetning av den genmodifiserte bomullen GHB 119
Publisert: 02.10.2014
 
Bomull (Gossypium hirsutum ) GHB 119 har innsatte sekvenser som gir planten toleranse mot høye konsentrasjoner glufosinat-ammonium og resistens mot enkelte insektslarver fra heliothine møll (Lepidoptera: Noctuidae: Heliothinae) som tobacco budworm (Heliothis virescens), corn earworm (Helicoverpa zea), og old world cotton bollworm (Helicoverpa armigera). Derimot er GMO GHB 119 utsatt for sykdommer og andre insekter på samme måte som andre bomulls linjer. Effektene av tap pga. sykdom i bomull kan være mye dyrere der det dyrkes GMO bomull, fordi disse koster mye mer enn vanlige bomullsplanter. Samtidig er GMO bomull utviklet i et miljø som kan være svært fremmed for miljøet der det markedsføres og er utsatt for fremmed klima, sykdommer og insekter. 
Les mer...
Miljøvernforbundet er imot omsetning av den genmodifiserte soyaplanten (Glycine max) DAS-81419-2.
Publisert: 25.09.2014
 
Soya DAS -81419-2 har en genetisk modifikasjon for å drepe flere arter insektslarver i orden lepidoptera. Det brukes hovedsaklig mot møll larver. Denne soyaplanten har en syntetisk versjon av Cry1F genet (Cry1Fv3t). Endotoksin fra Cry1Fv3t-genet i DAS-81419 er laget fra tre forskjellige DNA kodesekvenser som stammer fra to forskjellige typer bakterium Bacillus thuringiensis. Det er tilsammen over 100 hundre registrerte plantevernmiddel produkter som inneholder B. thuringiensis som aktiv ingrediens. 
Les mer...
Norges Miljøvernforbund har gått imot omsetning av den genmodifiserte maisplanten (Zea mays) MON 87460.
Publisert: 12.09.2014
 
GMO MON 87460 selges som Genuity® DroughtGard™ Maize. Den inneholder genet CspB som har som funksjon å gi bedre tørketoleranse. Genet CspB stammer fra cspB genet fra Bacillus subtilis (Bacteria Firmicutes Bacilli) som koder for cspB-Kaldtvannsjokk proteinet B. Bacillus subtilis kaldtvannsjokk proteinet B, beholder normale cellulære funksjoner under vann stress situasjoner. Ved å bevare stabilitet og oversettelse av RNA ved lave temperaturer kan dette proteinet fremme syntese ved lavere temperaturer. Derimot er det registrert at MON 87460 er fremdeles følsom for tørke stress. 
Les mer...
Norges Miljøvernforbund har gått imot omsetning av den genmodifiserte soyahybriden SYHT0H2.
Publisert: 02.09.2014
 
Soya (Glycine max) genetisk modifiserte linjen SYHT0H2 har tre sentrale innsatte sekvenser. Tilsammen danner disse stoffer som gir resistens mot HPPD (Hydroxyfenylpyruvat dioxygenase) hemmende plantevernmidler som mesotrione i Callisto herbicide, og glufosinat-ammonium som i Liberty. Denne kombinasjonen er for å kunne styrke det antallet forskjellige ugressmidler som kan brukes. Det er registrert mange typer ugress som er resistente mot de mest brukte ugressmidlene med glyfosat. Men det er også dokumentert mesotrione resistente ugress waterhemp (Amaranthus rudis) i Soya åkrer. 
Les mer...
Norges Miljøvernforbund har gått imot omsetning av den genmodifiserte maishybriden Bt11xMIR604.
 
Maishybriden Bt11xMIR604 har blitt genetisk modifisert for å bli giftig mot to typer insekter; biller som corn rootworm (Coleoptera: Chrysomelidae Diabrotica virgifera virgifera) og møll og sommerfugl (Lepidoptera). i tillegg er den modifisert til å tåle høyere forbruk av giftstoff med glufosinat-ammonium som finnes som virkestoff i plante drepende midler som Liberty.
 
Western corn root worm (Diabrotica virgifera virgifera) er en bille med larver som spiser røttene til maisen. GMO mais eller genetiske modifisert mais med den innsatte gensekvensen Cry3A-gen produserer et delta-endotoksin som er laget for å drepe disse larvene spesifikt. Der den samme typen GMO mais brukes år etter år har det utviklet seg resistente biller som er i stand til å redusere produksjon og avkastning på gårdsbruk med mais som MIR604 med det modifiserte Cry3A fra en bakterie, (Bacillus thuringiensis subsp. tenebrionis).
Les mer...
Norges Miljøvernforbund har gått imot omsetning av den genmodifiserte bomullen T304-40
Publisert: 29.07.2014
 
Bomull (Gossypium hirsutum) T304-40 har den innsatte sekvensen Cry1Ab for å  gi planten resistens mot bomull bollworm (Helicoverpa zea), rosa bollworm (Pectinophora gossypiella), tobakk budworm (Heliothis virescens), fall armyworm (Spodoptera frugiperda) og beet armyworm (Spodoptera exigua).  Cry1Ab Bomull er blant en rekke Bt-toksin produserende innovasjoner. Bt-toksin egenskapen stammer fra et bakterium (Bacillus thuringiensis subsp, berliner) der genmodifiserte vekster som bomull har fått innsatt det samme genet slik at de også produserer Bt-toksin(er).
Les mer...
Norges Miljøvernforbund har gått imot omsetning av den gen modifiserte bomullen MON 88701.
Publisert: 03.07.2014
 
MON 88701 har innsatte sekvenser som kan gi disse bomull plantene toleranse mot høyere konsentrasjoner av ugressmidlene dicamba og glufosinat-ammonium. Et syntetisk CS-dmo-gen er introdusert i bomull MON 88701 for å kunne tåle høyere nivåer av dicamba. Dette dmo-genet stammer opprinnelig fra bakterien Stenotrophomonas maltophilia. Dmo-genet enkoder for et dicamba mono-oksygenase enym (DMO) som inaktiverer dicamba, et benzosyre herbicid. CS-dmo genet gir bomullen MON 88701 egenskapen av toleranse mot høyere konsentrasjoner av plantevernmidler som inneholder dicamba. 
Les mer...
Norges Miljøvernforbund har gått imot omsetning av den genmodifiserte potet hybriden SYN AV43-6-G7.
Publisert: 26.06.2014

Poteten (Solanum tuberosum) AV43-6-G7 har sentrale innsatte sekvenser som tilsammen hindrer at det dannes amylose. Potet typen AV43-6-G7 inneholder genetiske sekvenser utledet fra gbss-genet  som prosesserer enzymet GBSS (Granule Bound Starch Synthase). En sekvens består av hele gbss-genet plassert omvendt inn i potet cellens genom. Dette fører til at påvirkningen av det endogene gbss genet (det opprinnelige potet gbss-genet) blir hindret. Dette fører igjen til at cellens produksjon av amylose hindres. Dette fører til meget reduserte mengder av amylose i stivelse til den genmodifiserte potet hybriden SYN AV43-6-G7.
Les mer...
Norges Miljøvernforbund har gått imot omsetning av den genmodifiserte maishybriden Bt11xGA21
Publisert: 19.06.2014
 
Maishybriden Bt11xGA21 fra Syngenta har genetisk modifikasjon med det innsatte genet Cry1Ab fra maislinjen Bt11 for å prosessere delta endotoksin. Maishybriden Bt11 x GA21 har også genetisk modifikasjon med det innsatte genet epsps fra GA21 for å prosessere glyfosat. Glyfosat er virkemiddelet i Roundup produkter som blir brukt for å drepe alt annet plante liv enn i dette tilfellet den genmodifiserte maishybriden Bt11xGA21. 
Les mer...
Norges Miljøvernforbund har gått imot omsetning av genmodifisert soyahybrid MON 87701 X MON 89788.
Publisert: 27.05.2014
 
Soya (Glycine max) MON 87701 X MON 89788 har to sentrale innsatte sekvenser som tilsammen gir hele planten økt toleranse mot sprøytemiddelet glyfosat og insekt og insektslarver fra ordenen Lepidoptera. Cry1Ac er et modifisert bakterie-gen fra arten Bacillus thuringiensis ssp kurstaki. Dette genet kan prosessere produksjon av Cry1Ac proteinet som er en delta-endotoksin som er svært giftig mot minst fire typer møll med bladspisende larver. Soya MON 87701 proteinet Cry1Ac påvirker bladene, pollen, frø og grovfôr. Monarksommerfuglen er også følsom for Cry1Ac protein. De kan bli forgiftet dersom de kan spise pollen fra planter med Cry1Ac protein. Disse effektene kan bli vesentlig større idag en det som ble rapportert for 15 til 20 år siden. Spredning av GMO planter som nå dominerer store deler av verdens jordbruk, - med Bt-toksiner (gift) som Cry1Ac har økt mye i senere år. 
Les mer...
MON (MONSANTO) 87427 vil bidra til utbredelse av patogener og sykdom.
Publisert: 13.05.2014
 
Norges Miljøvernforbund har gått imot omsetning av mais MON 87427. Denne GMO veksten har en innsatt kode sekvens cp4-epsps som gir planten økt toleranse mot glyfosat som er den aktive ingrediensen i Roundup®. MON 87427 har en gen komposisjon som gir redusert produksjon av cp4-epsps proteinet i to vev som utvikler pollen og vev som gir forsyning til pollen. Derimot blir vevet til korn og frø produsert med høyere nivåer cp4-epsps proteiner. Ved å behandle denne maisen med glyfosat vil veksten miste evnen til å pollinere og få økt glyfosat toleranse i maiskolben og bladene. Uttrykket av cp4-epsps proteinet som gir resistens mot glyfosat er vev spesifikk i mais MON 87427. Det blir produsert i reproduktive vev av hunkjønn som ovuler men ikke i reproduktive vev av hankjønn som pollen på sine duskene. MON 87427 er til for å føre videre en høyere toleranse i maiskorn mot ugressmiddelet glyfosat som i produsentens egne Roundup produkter i nye hybrider med disse maisplantene. 
Les mer...
GMO Soya FG72 har det som kan føre til både ett vitamin mangel og svekket stoffskifte.
Publisert: 29.04.2014
url(http://www.nmf.no/CuteSoft_Client/CuteEditor/Load.ashx?type=style&file=SyntaxHighlighter.css)
Les mer...
MS8xRF3 (GMO) kan føre til økonomisk ruin dersom det spres blant naturlige avlinger.
 
Norges Miljøvernforbund har gått imot omsetning av den genmodifiserte oljerapsen MS8xRF3 fra Bayer CropScience GmbH. Denne har innsatte sekvenser som gir planten arvet sterilitet og toleranse mot plantevernmidler med høyere konsentrasjoner glufosinat-ammonium. Krysning med disse modifiserte eller syntetiske linjene med naturlig raps vil redusere avkastning fra disse avlingene. Kostnaden for å ha fått GMO krysset med sine avlinger har medført økonomisk ruin for veldig mange. Selv om mengden GMO blant avlinger er minimal blir bøndene dømt til å betale GMO produsentene. Linjen oljeraps (Brassica napus) MS8 er modifisert for å produsere oljeraps uten pollen. Den inneholder barnase-genet som stammer fra bakterien Bacillus amyloliquefaciens. Genet fører til produksjon av barnase enzymet. Dette gjør at alle pollen celler bryter sammen. MS8 som er uten pollen er krysset med RF3 som kan produsere pollen. Oljeraps linjen RF3 kan produsere barstar i pollentapetum. Barstar stammer også fra Bacillus amyloliquefaciens. Det er en type proteinhemmer som kan binde seg sterkt med enzymet barnase. Dette gjør barnase inaktivt og hybriden MS8 med RF3 kan igjen danne fungerende pollen som i hybriden MS8xRF3.
Les mer...
Resistente biller dannes av genetisk modifikasjon for å forgifte biller
Publisert: 25.03.2014
 
Norges Miljøvernforbund har gått imot omsetning av den genmodifiserte maishybriden MON88017 som er i hybriden MON89034xMON88017 . Mais MON 88017 fra Monsanto har en innsatt sekvens som gir planten resistens mot Corn Rootworm (se bildet). Den inneholder det genmodifiserte genet Cry3Bb1. Denne innsatte sekvensen koder for en variant av Bt-toksin. Cry3Bb1 toksinet er giftigere mot de larvene til biller som spiser på mais røtter. Funksjonen til denne innsatte sekvensen er å være høyst giftig mot corn rootworm. Dette er biller eller trådbladbiller i arten Diabrotica virgifera virgifera. Arten ble introdusert i Europa rundt 1990. De første observasjonene kan ha vært i Sør Øst Europa. Det er blitt en av de største plagene som da den forhindrer mais dyrking.
Les mer...
200 tusen bomullsdyrkere har tatt selvmord i indisk delstat i kjølvannet av GMO bomull
Publisert: 21.03.2014
 
I løpet av det siste tiåret har 200 000 bomullsbønder avsluttet sitt eget liv som følge av økonomisk ruin i delstaten Maharashtra. Prisen på bomull har sunket drastisk i denne perioden. Alle indiske bomullsfrø produsenter er kjøpt opp av Monsanto som produserer genmanipulerte bomullsfrø. Det er nå nesten bare mulig å få tak i GMO bomullsfrøene i India. Disse er over 8 ganger dyrere og forplanter seg heller ikke. Dermed tvinges bøndene til å kjøpe nye dyre frø hvert år.
Les mer...
NMF har gått imot omsetning av Soya MON 87708 og hybriden Soya MON 87708 x MON 89788
Publisert: 20.03.2014
 
Soya MON 87708 har innsatte sekvenser som gir planten toleranse for høyere bruk av plantevernmidler med dikamba. Det er introdusert syntetiske CS-dmo gen i soya MON 88708 for å kunne tåle høyere nivåer av ugressmiddelet dikamba. Det dannes et enzym som heter dikamba mono-oxygenase (DMO), kjent for å bryte ned dikamba i bakterien Stenotrophomonas maltophilia (tidligere kjennt som Pseudomonas maltophilia). Denne genetiske modifikasjonen er laget for å gi soya (Glycine max.) dikamba toleranse, der de ugress plantene har utviklet glyfosfattoleranse. Dikamba er som et uspesifikt hormonlignende auxin som kan forårsake ukontrollerte plantevekst. 
Les mer...
Norges Miljøvernforbund har gått imot omsetning av den genmodifiserte maishybriden DAS-40278-9 Enlist™ Maize.
Publisert: 13.03.2014
 
Denne har innsatte sekvenser for å kunne tåle høyere konsentrasjoner av plantevernmidler med 2,4-D som aktivt virkestoff. Ugressmiddelet 2,4-D skader planter fra artstypen Dicotyledonae og forfremmer derved uhindret vekst av monokulturer med Zea mays DAS-40278-9. Ved høyere konsentrasjoner er 2,4-D også nevrotoksisk på dyr og mennesker. DAS-40278-9 gir økt toleranse mot ugressmiddeler med 2,4-D  så vel som aryloksifenoksipropionat (AOPP). Det er ugressmidler til "fop" familien som haloxyfop, cyhalofop og quizalofop som trolig kan brukes i tillegg til 2,4-D. Disse ugressmiddlenes toleranse stammer fra den genetiske modifikasjon med innsatte gen aad-1. Kilden til kodesekvensen aad-1 er fra den bakterie Sphingobium herbicidovorans. Uten aad-1 gener blir mais plantene trolig alvorlig skadet av disse ugressmidler. 
Les mer...
2,4-D Soya DAS-68416-4
Publisert: 04.03.2014
 
Norges Miljøvernforbund har gått imot omsetning av den genmodifiserte soyahybriden  DAS-68416-4 med genmodifikasjoner for å tåle 2,4-D (2,4-diklorfenoksy-eddiksyre) i tillegg til glufosinat-ammonium, som kan føre til alvorlige endringer i miljøet. Den nye soyaplanten har fått innsatt genet aad-12 (aryloksyalkanoate dioxygenase enzyme). Denne kan katalysere nedbrytningen av sidekjeden til 2,4-D og konvertere det til 2,4-diklorofenol. Genet stammer fra bakterium Delftia acidovorans (Pseudomonas acidovorans).

Les mer...
Biene fôres med GMO pollen og i honningen er det bare 0,1-0,5% pollen.
Publisert: 20.02.2014
 
Norges Miljøvernforbund har gått imot oljeraps hybriden 73496 som er genetisk modifisert for å danne toleranse mot ugressmiddel som har glyfosat som virkestoff. Denne GMO-rapsen har fått innsatt et gen fra en bakterie som kan føre til produksjon av et enzym som deaktiverer glyfosat i vertsplanten Raps 73496. Denne kan bidra til spredning av glyfosat resistens og økt bruk av plantevernmidler med glyfosat.
Les mer...
De nye GMO maisene
Publisert: 06.02.2014
 
Halvparten av GMO mais inneholder en eller flere Cry gener. Disse genene kan utrykke forskjellige typer endotoksin. Endotoksinerne virker som insekticider. De skal drepe insektslarver som kan spise maisen. Toksinet eller insekticidet er vanligvis mot møll. Nyere typer av GMO mais kan bruke flere forskjellige linjer insekticide produserende mais for å danne mais med toleranse mot mange typer insekter gjennom hele planten i hele vekstsesongen.
Les mer...
Økt forbruk av ugressmidler fortsetter i takt med økt GMO bruk.
Publisert: 21.11.2013
 
Norges Miljøvernforbund har gått imot omsetning av den genmodifiserte soyahybriden MON 87708 X MON 89788. Denne hybriden har sentrale innsatte sekvenser som gir plantene toleranse mot ugressmiddel som inneholder dicamba og resistens mot ugressmidler som inneholder glyfosat. Dicamba er svært likt 2,4-D. Det dreper mest effektivt når plantene har nådd nær full høyde. Den raske anormale veksten deretter resultere i plantenes død. 
Les mer...
"Stablet" bomull gir økt miljørisiko.
Publisert: 14.11.2013
 
Norges Miljøvernforbund har gått imot omsetning av den genmodifiserte bomullhybriden 281-24-236X3006-210-23XMON88913. Denne bomull hybrid typen har stablet GMO. Den innehar egenskapene for å bli tolerant mot plantevernmidler med glyfosat og glufosinat ammonium. Denne hybriden kan også produsere insekticider som gjør den resistent. Dette gjelder hovedsakelig mot enkelte typer møll larver. Egenskapene av både ugressmiddel toleranse og insektsmiddel produserende kalles "stacked" som betyr stablet.
Les mer...
De fleste GMO sakene kommer fremdeles fra Monsanto
Publisert: 05.11.2013
 
Norges Miljøvernforbund har besvart mange søknader de seneste fem år fra produsentene av genmodifiserte (GMO) planter. De fleste søknadene kommer fremdeles fra Monsanto, men stadig flere andre GMO søknader blir sendt fra andre selskaper. Monsanto forbindes først og fremst med plantevernmiddelet Round-up men også med middelet 2,4-D. Selskapet Monsanto har produsert såkornavlinger med en genetisk modifikasjon som gir dem toleranse mot de plantevernmidlene som de selv produserer.
Les mer...
Hvor uskyldig er en blå eller purpur nellik?
Publisert: 29.10.2013
 
Norges Miljøvernforbund (NMF) har gått imot omsetning av genmodifiserte nellik linjer. NMF har i høringsuttalelser advart mot import og omsetning av avskårne blomster fra GMO nelliken SHD-27531-4. Denne genlinjen er en nellik med sentrale innsatte sekvenser for å gi disse plantene resistens mot sprøytemiddelet klorsulfuron. Genetiske modifikasjoner fører også til at disse plantene produserer blått pigment. Nellik linjen dyrkes i Sør Amerika og er godkjent for eksport til Nord Amerika. GMO nelliken har fått innsatt et gen utledet fra tobakksplanten (Nicotiana tobacum).
Les mer...
Den ensidige bruken av Roundup fører til "superugress"
Publisert: 26.09.2013
 
Planter som Raps, Soya og Mais har blitt spesialmodifisert av Monsanto for å bli mer motstandsdyktig mot ugressmidler med virkemiddelet glyfosat som i f.eks Roundup. NMF er kjent med at det dessverre brukes Roundup langs veier og kraftlinjer i Norge. Vi er bekymret for de endelige konsekvensene. Glyfosat er et virkemiddel i Roundup fra produsenten Monsanto.
De rammede områdene i USA er over en million hektar store og problemområdene øker. Dette er et forvarsel for at ekstreme ugressutviklinger kan bli et vanlig fenomen i framtiden. Allerede nå sprer ekstremugress seg raskt gjennom åkrer langs veier og over grenser i Midtvesten i USA. Dette kan ha den effekten at det må mobiliseres store manntall for å luke åkrene hvis en ikke skal se på at store deler av jordbruksåkre går tapt
Les mer...
Flere giftige kjemikalier der det dyrkes GMO bomull
Publisert: 17.09.2013
 
Norges Miljøvernforbund er imot omsetning av den nye GMO bomullen fra Monsanto med innsatte sekvenser for å gi bomullen toleranse mot høyere nivåer av ugressmidler. Kombinasjonen av økt toleranse mot to typer ugressmiddel er laget for å kunne bekjempe ugressmiddel tolerant ugress og spontan voksende planter.  
 
Bruk av multi-tolerante planter eller GMO bomull kan føre til økte bruk av disse forstyrrende kjemikaliene. Toleranse og resistens mot disse ugressmidler vil etter hvert oppstå. De to typene ugressmiddel som denne nye GMO bomullen er tolerant mot er glufonisat-ammonium og dicamba toleranse. Egenskapene er trolig tilsatt bomullplanten for å kunne bekjempe glufosinat tolerante ugress typer. 
Les mer...
Glyfosat GMO har kreft risiko.
Publisert: 15.08.2013
 
Mais (Zea mays) NK603 har to sentrale innsatte sekvenser som til sammen gir hele planten større toleranse mot glyfosfat. Dette medfører for høyt bruk av produkter som Roundup som har glyfosat som virkestoff mot ugress. Langtids studier på mus, rotter og griser har vist alvorlige skader fra en diett med genmodifiserte NK603 maisen. Glyfosat kan føre til alvorlige toksikolgiske effekter (giftig). Nyere forskning viser at glyfosat får kreftceller til å formere seg raskere på den hormon-avhengige brystkreft typen hos mennesker. 
Les mer...
Nei takk til mulig reproduksjonsskadelig genmodifisert soyahybrid DAS-68416-4
Publisert: 13.08.2013
 
Soya hybrider (transgenetisk soya) som DAS-68416-4, glufosinate-ammonium og 2,4-D har alle tre en ting tilfelles som er at de alle har vist seg å kunne være skadelig for reproduksjon og de er alle tilstede der det dyrkes og fôres med DAS-68416-4. Tilsammen dannes det kombinasjon som kan være toksisk mot reproduktiv funksjon og som kan endre fruktbarheten til dyr. Ved å lage Soya hybrider med resistens mot flere forskjellige herbicider går jordbruk et steg lenge inn i den kjemiske mørket. Ved å lage planter resistent mot 2,4-D, glufosinat-ammonium og i tillegg glyfosat legges det opp til at hva som helst kan pøses på avlinger der de vil tåle høyst unaturlige og store mengder giftige midler. 
Les mer...
Gode grunner til å være imot Glyfosat resistent GMO som MON88302
Publisert: 30.07.2013
 
Raps (Brassica napus) dyrkes i både Canada og Vest-Europa. Gapet  mellom produktiviteten til raps avlinger fra Canada og Vest Europa har økt de siste 25 år. Det er i den verden der GMO ble satt ut i praksis at utbyttet er svakt! Mellom 1986-2010 valgte Europa det GMO frie alternativet og deres avlinger i forhold til areal har økt med 48%. Dette til sammenligning med en avlingsvekst på 39% for kanadiske avlinger der det ble tillatt og valgt å dyrke GMO raps.
Les mer...
Genmodifiserte MON 810 kan drepe viktige nyttedyr!
Publisert: 23.07.2013
 
Norges Miljøvernforbundet er imot fornyelse av godkjenning for omsetning av genmodifisert maislinjer MON810. I Europa dyrkes det mest MON810 mais i Spania følget av Portugal,  Den Tsjekkiske Republikk, Slovakia og Romania. Totalt ble det drevet jordbruk for MON810 på 129,000 hektar i 2012. MON810 inneholder Bt (Bacillus thuriengiensis) Cry (Crystal) gen som koder for delta-endotoxin cry1Ab.  Pollen fra MON 810 kan drepe arter i Lepidoptera (sommerfugler), både beskyttet sommerfugl og møll i bikuber.
 
Les mer...
Hvorfor NMF er mot genmodifisert Soya BPS-CV127-9 med imidazoler
Publisert: 17.07.2013
 
Norges Miljøvernforbund har tidligere gått imot GMO Soya som for eksempel genmodifiserte BPS-CV127-9. Denne soya typen ble genmodifisert for å være tolerant mot fungicider (sopp) som er laget fra imidazoler. Senere forskning på fiskearter og andre vertebrater, bekrefter at imidazoler kan forårsake betydelige miljø effekter. Den er  igjen bekreftet å være reproduksjonsskadelig for organismer som fisk i vannmiljøet og mot andre vertebrater (dyr med ryggvirvel/indre skjelett) samt mennesker.
Les mer...
Er GMO toksinene i mais så arts spesifikke?
Publisert: 05.07.2013
 
Strategien med å gi insekts toleranse til vekster som mais gir planten et konkurranse fortrinn, - genmodifiseringen gjør det mulig for mais å bli insektsresistent. Mais er for det meste vind pollinert, men kan ha pollen med insekticide konsentrasjoner fra svært lave til svært høye doser. GMO giganten Monsanto produserer sine variasjoner av mais med insekticider. Der det er insekticid og plantevernmiddelresistens i den samme maistypen blir egenskapen kalt for "stacked". Det kan føre til vesentlige forskjeller i dødelighet for insekter som ikke er mål for produsentene. GMO maisen MON89034x1507xNK603 er et eksempel på en mais med flere typer insekticide gjennom planten.
Les mer...
Nei til GMO Soya, Nei til DAS-444Ø6-6.
Publisert: 20.06.2013
 
Norges Miljøvernforbund har tidligere uttalt seg mot GMO Soya og GMO glyfosat resistent soya. De nye utviklingene av multitolerant og multiresistente planter mot flere typer plantevernmidler fører til en miljømessig farlig og uakseptabel situasjon. Nyere GMO Soya kan føre til vesentlig store endringer som fører til sykdomsfremkallende fungi (sopp) i rhizosfæren (rotstengelmiljøet) til Soya. Konsekvensene kan være økt avhengighet på penicillin spp i jordbruk. GMO jordbrukere kan få sådd pencillin spp for å skifte patogene arter fra rhizosfæren. Fusarium spp kan også oppstå som patogen i dyr og mennesker.
Les mer...
Glyfosat / Round up og genmanipulering henger sammen
Publisert: 21.05.2013

Norges Miljøvernforbund har uttalt seg imot økende glyfosat bruk i over tjue høringer de siste fem år. Glyfosat som er det aktive virkemiddelet i Roundup® skaper et unaturlig miljø som krever genmanipulasjon av planter for at de skal overleve. Både dyr og mennesker kan være utsatt for kunstig seleksjon som foretrekker dem som skal overleve den nye gen modifiserte verden.
 
Les mer...
Genmodifisert oljeraps kan bidra til sykdomsutvikling hos mennesker.
Publisert: 04.04.2013

Oljerapsen MS8XRF3XGT73 trenger plantevernmidler med glyfosat og glufosinat-ammonium. Dette kan bidra direkte og indirekte til sykdoms utvikling i mennesker. Norges Miljøvernforbund har derfor i en høringsuttalelse gått imot omsetning av den genmodifiserte rapshybriden MS8XRF3XGT73.Å tillate genmodifiserte planter som lages for å tåle større mengder giftige sprøytemidler er ikke bærekraftig. På lang sikt vil det redusere forsyningssikkerheten og skade jordsmonnet.
Les mer...
NMF krever avslag på genmodifisert bomull
Publisert: 20.02.2013
 
Glyfosattolerant bomull er laget for å tåle høye verdier av det plantedrepende giftstoffet glyfosat som er virkestoffet i Monsantos  Round-up sprøytemiddel. Denne genmodiserte bomullen er laget ved å sette inn et gen fra en maistype. NMF har i en høringsuttalelse nylig gått klart imot omsetning av den genmodifiserte bomullslinjen GHB614. 
Les mer...
Genmodifisert laks – en rasktvoksende bløff
Publisert: 31.01.2013
 
Amerikanske myndigheter er kanskje i ferd med å godkjenne genmodifisert (GM) laks fra selskapet AquaBounty. Om laksen blir tillatt, blir dette det aller første genmodifiserte dyret vi kan få på vår middagstallerken. Laksen er genmodifisert til å vokse fortere, og selskapet påstår derfor at fisken vil bidra til å mette en sulten verden. Dette er Miljøvernforbundet sterkt uenig i - oppdrett av fiskespisende fisk kan aldri og vil aldri bli bærekraftig!
Les mer...
Miljøvernforbundet har gått imot omsetning av den genmodifiserte maisplanten MON87427 x MON89034 x NK603.

Den genmodifiserte mais (Zea mays) MON87427 x MON89034 x NK603 er en maisplant som har blitt endret med fem sentralt innsatte sekvenser. Disse genmodifikasjoner er innsatte for å danne høy plantetoleranse mot ugressmidler med det aktive stoffet glyfosat som i Roundup. De vil også gjøre planten motstandsdyktig imot nattflylarvene, som maisengmott og stort jordfly.

Les mer...
Kampanje Trygg Mat GMO

GMO = Genmanipulerte organismer
Norges Miljøvernforbundet jobber mot all utplanting/utsetting av GMO. GMO er og blir i dag plantet/utplassert uten vitenskapelig grunnlag for hvordan de kommer til å virke på miljø og menneskelig helse og uten mulighet til å hindre spredning og naturlige mutasjoner.

Kampanje: Vil du sende en faxmelding til ledelsen i Monsanto?  Trykk her

 

Les mer...

Ressurser GMO
Les mer...

GMO

GMO = Genmanipulerte organismer
Norges Miljøvernforbundet jobber mot all utplanting/utsetting av GMO. GMO er og blir i dag plantet/utplassert uten vitenskapelig grunnlag for hvordan de kommer til å virke på miljø og menneskelig helse og uten mulighet til å hindre spredning og naturlige mutasjoner.

Les mer...

Miljøvernforbundet forventer at retten opprettholder eller øker boten til miljøverstingen Sjøtroll AS.
Publisert: 04.03.2014
 
Miljøvernforbundet politianmeldte Sjøtroll AS for rømning av minst 70 000 oppdrettslaks 11. oktober 2010. Sjøtroll har fått en bot på tilsammen 2,5 millioner kr. Med et anslag på 80 000 rømte laks blir det altså kun 31 kr og 25 øre i bot pr rømt laks. Frekke som de er har Sjøtroll anket boten og mener de ikke bør straffes for sin miljøkriminalitet. Miljøvernforbundet mener at miljøskaden er så stor når PD-smittet fisk rømmer at boten burde være atskillig høyere. I politianmeldelsen vår i 2010 oppfordret NMF til å gi 100 kr i bot pr rømt fisk. 
Les mer...
Faktaene om store miljøkonsekvenser av oppdrettslaks lar seg ikke tilbakevise
Publisert: 12.07.2013
 
Det har vært skrevet mye om miljøproblemene med oppdrettslaks i norske medier i de siste ukene. Alle miljøproblemene som NMF tok opp i vår Faktarapport om miljøproblemene med oppdrett av nordatlantisk laks har blitt bagatellisert av næringen og deres lakeier. Men sannheten lar seg ikke lenger skjule. Til det har de blitt avslørt for ofte som villedere og faktaforvrengere. Noen av disse avisartiklene er særdeles godt skrevet og det er hyperkoblinger til dem lenger nede.
Les mer...
Bør ikke spise oppdrettslaks
Publisert: 10.06.2013
 
Vg og senere en rekke andre aviser skriver det NMF har sagt i årevis; det er ikke sunt å spise oppdrettslaks eller annen norsk oppdrettsfisk. Dette har vi skrevet mye om blant annet i vår faktarapport om oppdrett av nordatlantisk laks som ble gitt ut for 3 år siden: www.nmf.no/files/dokumenter/PDF/NMFrapportFiskeOppdr2011.pdf
Les mer...
NMF advarer igjen mot søknader om å tillate genmodifisert soya fra Monsanto
Publisert: 06.02.2013
 
Monsanto har i disse tilfellene søkt om tillatelse til å omsette og selge soya innsatt med gensekvenser som gir plantene resistens mot glyfosat. Glyfosat er virkemiddelet i det giftige sprøyemiddelet round up. Soya produseres over flere titalls millioner hektar med landbruksjord globalt. Faren ved frislipp er dermed stor.
Les mer...
Regjeringen har forbudt genmodifisert soya, men fremdeles kan fiskeoppdrettsnæringen fôre fisken med GMO - fôr
Publisert: 17.12.2012
 
Regjeringen har heldigvis forbudt den genmodifiserte oljerapslinjen GT73 fra Monsanto forbudt etter genteknologiloven. NMF har i en årrekke advart mot farene ved genmodifiserte arter i høringsuttalelser. Vi er også en del av sammenslutningen for GMO fri mat. Samtidig som vi kan glede oss over en seier så er vi bekymret over at fiskeoppdrettsnæringen fremdeles kan fôre fisken med GMO - fôr uten at noen får vite det.
Les mer...
Norges Miljøvernforbund har i senere tid sendt inn 3 høringsuttalelser om genmodifiserte maisplanter.
Publisert: 11.08.2015
 
To høringsuttalelser om søknader for å godkjenne GMO i juli var på søknader fra Monsanto og ett fra Pioneer. Monsanto og Pioneer har sendt inn en søknad for såkalte "stacked" eller stablede genmodifikasjoner. Disse blir kalt "stacked" fordi de har flere genmodifikasjoner for å kunne danne forskjellige egenskaper. Disse egenskapene stammer fra de innsatte genene og består av insektsresistens og ugressmiddel- toleranse. Allikevel vil ikke disse egenskapene nødvendigvis fungere. De kan fremme utvikling av resistens i både insekt og ugressarter samtidig som deres egen resistens og toleranse kan være svært variabel. 
Les mer...

Norges Miljøvernforbund

Besøksadresse:
Ludeboden,
Skuteviksboder 24,
5035 Sandviken
Postadresse:
Postboks.593, 5806 Bergen

Kontaktinformasjon

Tel: 55 30 67 00
Faks: 55 30 67 01
Epost: nmf@nmf.no
Org.nr: 871 351 082
Kontonr: 3633 41 17116
fb_liten twitter_liten

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på nyheter fra NMF.
Registrer deg med din e-postadresse:
Epost :
Liste :