Papaya genmodifisert for tilfeldig resistens mot PRSV virus

Papaya (Carica papaya L.) stammer fra Sør Amerika, og varianter blir dyrket over hele verden (Afrika, Asia, Australia, Sentral Amerika) der klimaet er egnet. Papaya dyrkes best ved temperaturer fra 20 °Celsius opptil 30°C. Temperaturer lavere enn 15°C vil skade utviklingen av planten. Papaya kan danne frukter i sitt første leveår og frukten kan plukkes og kokes som grønnsak før den er moden så vel som senere når frukten er blitt moden. En av de mest alvorlige planteskadegjørere mot papayaplanter er en virus som er båret og smittet av bladlus som infiserer papayaplanter. Det er utviklet GMO papaya som er resistent mot dette viruset. GMO-papaya som CUH-CP551-8, CUH-CP631-7, og UFL-X17CP-6 har innsatt resistens mot plantevirus PRSV (Papaya ringspot virus).

Papaya er mye besøkt av trips, møll, fluer, mygg som kan bidra til pollinasjon. Papaya får også besøk av bladlus (Aphis gossypii, A. craccivora og A maidis) som kan bære smittsomme virus som er skadelig for papaya. Papaya ringspot virus (PRSV) er det plantepatogenet som kan gjøre mest skade på papaya. PRSV-infeksjon danner mosaikksirkler på frukten og fører til redusert vekst og fruktutvikling. Hele fruktgårder med papaya kan bli totalt smittet med PRSV innen tre til fire måneder. Overføring av virus forekommer via bladlus som tidligere har spist på virusinfiserte planter. Disse skadegjørere drar opp ernæring med probosis (stikkende sugenebb) fra siktrøret i bladene. Sugenebbet stikkes i bladårer, og vil også kunne dra med seg virus (PRSV) i floem som bærer ernæring i vann. Disse Aphis-insektene kan derved bære smitte over til andre planter gjennom fôring.

Genmodifikasjonen er utviklet ved bruk av biolistisk / partikkelpistol på bakterie- kulturer. Deretter er Agrobacterium tumefaciens med det utviklet genetisk struktur (plasmid pGA482GG/cpPRSV-4) med sammensatte gen for Neomycin Phosphotransferase II (neo), Papaya Ringspot Virus Coat Protein (PRSV CP), Beta-Glucuronidase (uidA) brukt for å overføre genmodifikasjonen inn i papaya kimceller. PRSV CP Coat protein (skalle protein til virus) vil binde sammen for å danne et skall til viruset som vil fullføre deres utvikling i virusinfiserte celler. Denne videre- utviklingen er hindret i genmodifisert papaya med innsatt gensekvens til proteinet PRSV CP, som produserer RNA som vil hindre vellykket virusutvikling. Det kan være at dette genmodifiserte RNA binder seg helt eller delvis til RNA i virus-skallet fra viruset og derved hindrer det videreutvikling av viruset i de infiserte cellene.

Frukten spises umoden som grønnsak i salat og tilberedte retter. Behandlet umoden frukt lagres i bokser med sukkersirup. Industrien bruker papaya for å isolere papain. Papain er en protease enzyme funnet i høye mengder i den grønne skinn (latex) til umoden papaya. Moden papaya frukt er brukt som fersk frukt salg for å spises som melon. Fersk frukt oppbevares lengst på kjølelager mellom 10 og 12°C. Modning fremmes i papaya ved lagrings temperaturer mellom 18 og 25 °C og behandling med etylene gas for 24 timer. Det kan også oppbevares i sukker som syltetøy, gelé, og marmelade. Papaya behandles også for å oppbevares som puré, nektar, drikk, pulver, og barnemat. Fersk frukt er også brukt av industri for å lage kosmetikk. Papayafrø kan bli presset for olje. Produsentene kan hindre spredning av genmodifisertefrø ved å lage olje av det. PSRV er blitt snudd fra trussel til fordel for papaya industrien. Den genmodifiserte papayautviklingen vil trolig være en trussel for småbrukere.

Lenker:

Ulovlig genmodifisert papaya funnet i Norge

Funn av ulovlig genmodifisert papaya

Relaterte artikler

nb_NONorwegian