fbpx

Manglende kunnskap om spredning av kvikksølv i sjøvann

 

– Det er forskjell på Mjøsa og Nordsjøen.

Metallisk kvikksølv er praktisk talt uløselig i ferskvann. I sjøvann derimot reagerer metallisk kvikksølv med kloridioner og danner kvikksølvklorid som er relativt lett løselig og blir transportert ved hjelp av sterk bunnstrøm ut i Nordsjøen. Kvikksølvklorid blir metylert i sediment og i vannsøylen og danner metylkvikksølv som er en sterk nervegift. Metylkvikksølv er lipofilt (elsker fett) og blir lett absorbert i plankton som går inn i næringskjeden. Fisken svømmer over store områder og er dermed en dårlig indikator på status for kvikksølvnivået ved ubåten.

Kystverket bygger på beregninger utført av NIVA som finner en teoretisk utlekkingstid gjennom tildekkingslaget på 3400 år. Her er det kun er tatt hensyn til diffusjon av kvikksølv. Dette er en meget langsom prosess. Langt viktigere er (adveksjon) utvasking gjennom dekklaget pga. sterke eroderende strømmer. Situasjonen er helt forskjellig fra f.eks. en rolig fjordarm, som Puddefjorden i Bergen der forurenset sjøbunn kan egne seg for tildekking. I NIVA sin U864-rapport 5278/2006 innrømmer de at det aldri er gjort tildekking på så store dyp som utenfor Fedje. Det innrømmes i samme rapport at beregning av transport inn i dekklaget gir et fysisk umulig resultat pga. en artefakt i programmet!

Konklusjon: NIVA sine beregninger, som Kystverket bygger på, har gitt politikerene et feilaktig beslutningsgrunnlag. Utlekking av kvikksølv og spredning av kvikksølvklorid går raskere enn beregnet pga. sterk bunnstrøm.

Comments are closed.

EnglishNorwegian