Foto: Sveinulf Vaagene. Her fra utbyggingen av et annet vindkraftverk i Egersund, Rogaland med lignende naturtype som i Kvinesheia.
Norges Miljøvernforbund leverte innsigelse på Statkrafts endringssøknad 1. mars 2019. De hadde søkt om økt turbinhøyde og rotordiameter uten at dette hverken er nærmere spesifisert eller dokumentert fra utbygger. I tillegg så søkte de også om utvidelse av konsesjonsfristen. Det er flere tungtveiende grunner til at opprinnelig konsesjon aldri burde vært gitt, og ny utvidelse av dagens konsesjon må avvises.
Statkraft Vind Utvikling DA har søkte om å øke installert effekt i vindkraftverket fra 60 MW til 90 MW, samtidig også søkt om utsatt frist for idriftsettelse fra 31.12.2020 til 31.12.2021.
NVE ga 26.4.2012 SAE Vind DA konsesjon for å bygge og drive Kvinesheia vindkraftverk med tilhørende infrastruktur. Vedtaket ble påklaget. Olje- og energidepartementet meddelte endelig konsesjon til prosjektet 30.4.2015. NVE har fastsatt en rekke vilkår til konsesjonen, herunder krav om utarbeidelse av detaljplan og miljø-, transport- og anleggsplan. I klagebehandlingen satte OED vilkår om reduksjon av planområdet.
Søknaden fra Statkraft inneholder ingen beskrivelse av den omsøkte endringen i hverken høyde, rotordiameter eller plassering annet enn at de beskriver det hele som “ny teknologi der høyde og rotordiameter økes“. Ingen tall, målestokk eller spesifikasjon. Ingen plassering eller ny arealplan. Ingen oppdatert eller ny konsekvensutredning. Kun de tomme ordene “ny teknologi der høyde og rotordiameter økes“..(!)
Større turbiner medfører gjerne også endrede krav til adkomstveier og oppstillingsplasser der større deler skal fraktes inn i et meget kupert terreng. Fra andre utbygginger ser vi at ødeleggelsene blir omfattende i hele terrenget der de skal bygges og i hele dens nettverk av anleggs- og adkomstveier. Kvinesheia består av et veldig kupert fjellterreng med fjellknauser og dype skjæringer. Man blir derfor sittende igjen med et varig ødelagt landskap, og for hva? 25 års konsesjon, bruk og kast.
De sørlige delene av landet fra Rogaland og nedover hele Sørladskysten er tett utbygd med bebyggelse, veier, kraftreguleringer og andre inngrep, og større urørte naturområder (INON) finnes praktisk talt ikke. Kun noen få spredte områder er igjen og Kvinesheia vindpark er plassert midt i et slikt INON område, og både synlighet og refleksblink vil samtidig forringe verdien av flere slike omkringliggende INON områder. Det er trist at de siste urørte naturområdene blir fjernet fra landskapet i et rekordstort omfang og tempo som siste tids vindkraftutbygging representerer.
Norge har nok ren energi, og er årlig netto eksportør av slik kraft til Europa. Vi trenger ikke flere slike ødeleggende utbygginger. Vest-Agder er et av de fylkene som allerede har ofret mye til den rene kraftforsyningen gjennom omfattende vannkraftutbygging. Det vil være urimelig at de som har ofret så mye nå står for tur for ytterligere ødeleggelser og tap i de siste urørte naturområdene i form av vindkraftutbygging.
Hverken i opprinnelig konsesjonsbehandling eller i den senere klagebehandlingen ble noen av naturverdiene vektlagt av NVE/OED. De ble kun kort beskrevet, og deretter glatt avfeid.
Allemannsretten er nedfelt i lovverket fordi alle innbyggere i dette landet skal kunne ha tilgang til å bruke våre felles naturområder uavhengig av hvem som er grunneier. Nå blir denne retten fratatt alle oss ved et enkelt pennestrøk på et kontor i Oslo, og våre kjøre naturområder blir omgjort til varig ødelagte industriområder.
Norges Miljøvernforbund har i snart 15 år jobbet mot vindkraftens herjinger i landskapet. Vi trenger ikke denne energien. Mennesker i dette landet har i stedet behov for naturen og landskapet i sine nærmiljø, mye mer enn industrianlegg på annenhver knaus og fjelltopp. Vi leverte klagen på Statkrafts konsesjonsendring til NVE den 1/3-2019.
Støtt oss i kampen for våre siste gjenværende naturlandskap før det er for sent.
Meld deg inn på nmf.no/medlem
Norwegian 
English 
