Når klimaet truer!

Norge og verden for øvrig fikk føle klimaendringene for alvor i 2018.
Lang og intens tørke her i landet førte til bl.a. skogbranner og uttørkede landbruksarealer. Da regnet kom på sensommeren førte det til flom og nok en gang ødelagte landbruksarealer. Her i landet var det områdene sør for Trondheim som ble hardest rammet. Konsekvensene har vært ødelagt produksjon av vinterfor til husdyrene og ødelagt produksjon av poteter og grønnsaker. Klimaendringene er en realitet og vi må forvente ekstremvær hele året. Men, er vi selvforsynt med mat slik at kan takle en langvarig krise?

Norge står overfor store utfordringer i framtiden som følge av klimaendringer. Ekstremvær i form av langvarig tørke eller kulde, voldsomt regnvær og temperaturendringer i havet gjør at matvaresikkerheten er i endring. Kina har kjøpt opp store arealer dyrkbar mark i utlandet og Russland har begrenset eksporten av korn for flere år siden. Hvorfor? Myndighetene i disse landene forventer nok matvaremangel som følge av klimaendringer og/eller befolkningsøkning. Hvor står Norge i denne saken? Handelen i verden har i løpet av relativt kort tid blitt globalisert. Salg av levende kongekrabbe eller døgngammel laks til Japan er ikke noe uvanlig. Denne globaliseringen er svært forurensende og vil også kunne øke omfanget av spredningen av fremmede arter.

Import av for
Norge importerer hvert år ca. 200 000 tonn soya og 153 000 tonn rasp (2015) fra Brasil. Både soya og rasp inngår i produksjonen av kraftfor til våre husdyr eller laksefor. Soyaen blir produsert på arealer der regnskogen er rasert til formålet. Dette i seg selv er en svært alvorlig miljøsak. Som følge av avlingsskader i år må Norge nå importere 60 % av årets forbruk av matkorn. Hva skjer om viktige eksportland av korn og soya stanser eller begrenser eksporten? Selv om vi er et rikt land kan vi jo ikke spise penger om det blir begrensninger på soya eller korn. I tidligere tider var det etablert et stort antall kornsiloer fordelt rundt omkring i landet. Disse ble nedlagt for flere år siden. Kunne det være en ide å gjenopprette disse beredskapslagrene? Norge kan ikke stole på at man får importere korn, soya og rasp om verden går inn i en global hungersnød. Med den befolknings- veksten man har i dag i verden vil klimaendringene raskt kunne påføre verden en global hungersnød. Da må man være selvforsynt.

Matjord
Norge, et land med mange små landbrukseiendommer spredt omkring i hele landet, må ivareta matjorda og ikke bygge den ned. Matjorda er en særdeles viktig ressurs som vil være nødvendig å ha ved en krise.

Fremmede arter
Norske bønder har i år vært nødt til å importere vinterfor til dyrene. Så langt har man fått høre om bønder som har fått muglet for, ødelagt for. Foret var importert fra øst-Europa og kontrollert av Mattilsynet. Selv om det i dette tilfellet var snakk om mugg, kan man jo stille seg svært kritisk til importen. Om Mattilsynet ikke oppdaget muglet, så de vel ikke fremmede arter heller. Det vil være skikkelig krise om bonden ved slik forimport også fikk fremmede arter på kjøpet. Det vil kunne skade landbruket betydelig.

Endringer i havet
Temperaturen stiger i havet. Dette medfører at de marine ressursene vandrer. Noen er mindre varmekjære enn andre og vandrer nordover. Kan dette være årsaken til at silda vandrer nordover. Makrellen, en art som har vært vanlig å finne i Nordsjøen, er blitt vanlig i Norskehavet. Faktisk er det observert store mengder makrell ved Grønland. Den er blitt et problem i nord, da den beiter hardt på både sildeyngel og lodde.

Makrellen må regnes som en regional fremmed art, klimarelatert. Sammen med makrellen er det nok flere Sydlige arter som har inntatt de nordlige havområdene med de konsekvenser de må representere for fiskeriressursene i nord. Det finnes ingen garanti for at vi skal kunne høste så mye fra havet som vi gjør i dag som følge av klimaendringene.

 

Tromsø 01.04.19

Ørjan Holm
Politisk nestleder
Norges Miljøvernforbund

Comments are closed.

EnglishNorwegian