Må det en katastrofe til?

Av  Kurt Oddekalv, leder og Jan-Hugo Holten, ansvarlig for maritime/marines saker i Norges Miljøvernforbund(NMF)

Siden forliset av det brasilianske bulkskipet Mercantile Marica ved Solund for 30 år siden har Norges Miljøvernforbund (NMF) hatt et sterkt vedvarende fokus på sikkerhet til sjøs.

Dette fokuset har dreid seg bl.a.  om tonnasjekvalitet i den tiden oljetankerne på våre oljeterminaler til tider var av relativt dårlig kvalitet der enkeltbunn og høy alder utgjorde en forhøyet risiko for våre farvann og natur og miljø. Scenariene som ble tegnet opp var et oljesøl som kunne strekke seg til Vestfjorden. Mao asfaltering av Norges kyst. Det ble etterhvert en økt beredskap på terminalene med egne dedikerte slepebåter for tanktonnasjen som etterhvert og ble gitt dobbel bunn og skrog. Underveis har NMF hele veien måttet følge opp Kystverket og andre myndighetsorgan på deres krumpring ifht å effektivisere overvåkningen av kysten vår. Et av stikkordene er fjernlosing, et annet er AIS og andre overvåkningssystemer.

NMF er av den oppfatning at den menneskelige faktor skal ha en ledende rolle ifht styring, drift og oversikt ifht sikkerhet til sjøs. Fremdeles er tanktrafikken en risiko. Men risikonivået er redusert pga nevnte tiltak.

I årene etter flere havarier og oljesøl i Norge ble det et sterkere fokus på en egen statlig slepeberedskap. Da denne ble iverksatt ble det utstasjonert 3 fartøy i nordområdene. Senere kom det til et på Stad og et på Sørlandet. Alle som et resultat av ulykker og hendelser. Idag er slepeberedskapen i nord skåret ned til to fartøy, havgående sådan. På vestlandet er det en havnetaubåt, samme er tilfellet på sørlandet. NMF mener dette er for svakt og må nå under lupen mtp revidering og styrking.

På et seminar i 2005 i regi av Kystverket ble en dimensjoneringsrapport fra Det norske Veritas presentert der  det ble tatt til orde for 6 fartøyer av havgående type. Dette ble aldri fulgt opp av Kystverket. Rapporten hsavnet den gang i skuffen til daværende Kystminister Helga Pedersen. NMF mener årsaken er at det ble vurdert som for dyrt.

I januar 2012 ble NMF sitt fokus på de etter hvert gigantiske cruiseskipene satt på dagsorden i brev til Sjøfartsdirektoratet og Kystverket/Kystdepartementet. Der påpekte vi svakheten ikke bare ved beredskapen rundt disse fartøyene mtp oljesøl og evakuering, men og designet på skipene som vi mente den gang var egnet til å kunne skape katastrofer ved hendelser av typen hull i skroget og vanninntrengning. Sannsynligvis vil skipet velte over,ikke synke. Dette pga at  vanntette skott-prinsippet ikke fungerer i praksis.

Etter MS Viking Sky hendelsen har NMF måttet gjenta en rekke krav i et brev til Sjøfartsdirektoratet og Kystverket. Et av disse er en egen (miljø) risikoanalyse for Cruisetrafikken som vokser uten at myndighetene ser ut til å se på dette som en utfordring. Det er og nødvendig at Kystverket nå tar frem igjen DNV rapporten fra svunne tider og gjør en ny analyse på slepeberedskap.

Slepeberedskapen i Norge er politisk sett bestemt flyttet mtp det operative ansvaret til Kystvakten. Fra januar 2020. Det er en beslutning NMF har imøtegått i brev til Samferdselsdepartementet. Det er en uklok beslutning. Hendelsen med MS Viking Sky gjør vårt krav til Samferdseldepartementet ikke mindre aktuelt.

Det er ikke mer enn 5 måneder siden KNM Helge Ingstad nesten skapte historiens oljekatastrofe mtp utslipp i vår del av Europa. Et utslipp som, om det hadde skjedd, ville vært fullstendig ødeleggende for nasjonen Norge. NMF sitter på informasjon som tyder på at det var engleflaks at dette ikke skjedde.
MS Viking Sky hadde også engleflaks. Vi kan ikke belite oss på denne flaksen. Kystverket har selv uttrykt bekymring for de økende antall hendelser langs kysten der flaks ofte er det som forhindrer verre utfall. (NRK januar 2018 i forbindelse med sak NMF lagde om bl.a. ventende fullastede oljetankere værfaste uttaskjærs.)

Det er en gedigen oppvask å ta på det som handler om å sikre natur og miljø ,mennesker og materielle verdier til sjøs. Nøkkeletater for å gjøre jobben er de nevnte etatene.

Miljøvernforbundet forventer at flere grep gjøres nå.

Relaterte artikler

nb_NONorwegian