Miljøvernforbundet protesterte under fremleggingen av NVEs Nasjonal Plan for Vindkraft

Bilde: Kurt Oddekalv i samtale med NVEs vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund

 

Norges Miljøvernforbund var til stede på NVEs lansering av Nasjonal Plan for vindkraft den 1. april 2019. Det vi ble presentert for skulle vi håpet var en aprilsspøk, for dette var virkelig deprimerende. Først etter at de nå har delt ut et enormt antall konsesjoner som om det var sukkertøy på 17. mai kommer de med en plan. Genialt…

NVE har nå kartlagt hele landet og har plukket ut 13 områder som de mener er særlig gunstig for å bygge ut vindkraft. Selvsagt skjer dette etter at mye allerede et utbygd eller har blitt gitt konsesjon. Flere steder er slike områder som allerede er ødelagt av vindkraftutbygginger ekskludert fra de nye områdene de har siktet seg inn på. Nå er det den siste gjenværende «indrefileten» som står for tur. Se for eksempel på Trøndelag, et av de stedene i landet som allerede er kraftigst belastet av utbygginger. Her faller de nye områdene fint inn mellom de som allerede nå er ødelagt.

Miljøvernforbundet protesterer under NVEs nye vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund remlegging av Nasjonal Ramme for Vindkraft.

Se NVEs 13 utvalgte områder her. I menyen oppe til venstre kan dere velge kartlag og se både det som allerede er bygd og det som skal bygges (gitt konsesjon) i tillegg til de nye områdene. Dette er deprimerende og svært sterke scener, og det advares mot sjokk når derevirkelig får se hvor mye av landet vårt som nå faktisk ødelegges med den fantastiske vindkraften.

Oslo og det sentrale Østland
All vindkraft bygges ute i distriktene og vedtas i Oslo. Det blir derfor nesten en selvfølgelighet at hele Oslo og Akershus nå blir «fredet» for utbygginger. Først når en kommer ned i Østfold og Vestfold finner vi områder de ønsker å bygge ut.

Rogaland, Agder og Nord-NorgeI Rogaland og Agderfylkene som også allerede er kraftig berørt og under et enormt press, så er det markert et betydelig område som dekker store deler av disse fylkene. Dette synes å ha klar sammenheng med de berømte eksportkablene til Europa og Tyskland, da det er en bekreftelse på at nærhet til markedet er viktig for å redusere avstand og effekttap i linjenettet nå som vi må eksportere alle den nye kraften. En annen bekreftelse på dette er at store deler av Nordland og Troms er utelatt, da overføring over lange avstander nedover til Sør-Norge og Europa herfra ikke er lønnsomt eller fornuftig med hensynet på effekttapet.

NVE Blåser i miljøet står det på banneret til Miljøvernforbundet.

Vestlandet
I tillegg til de massive utbyggingene som allerede er godkjent i Rogaland i sør, og i Sogn og Fjordane/Sunnmøre er det lagt opp til betydelige nye områder i sørlige Rogaland, Nord Rogaland/Sunnhordaland, på begge sider av Sognefjorden fra Nord Hordaland/Stølsheimen og til Høyanger/Sunnfjord, og videre nordover ved Nordfjord/Sunnmøre. Dette er massive områder som representerer noe av den fineste landskapsnaturen vi har igjen. Og igjen ser vi at de områdene som allerede er kraftigst utbygd er utelatt fra de nye områdene. Nå går de for den siste restrerende indrefileten…

Hva er effekttap?
Effekttapet ved overføring kan veldig enkelt sammenlignes med å frakte vann i en bøtte som lekker. Mengden vann som er igjen i bøtta når vi kommer frem er mindre enn det vi fylte oppi den før vi dro. Det samme prinsippet har vi når vi bygger ut i Trøndelag for å overføre kraften til München, eller når vi i Rogaland har to vindkraftverk som skal produsere kraft til Zurich. Dess lenge avstanden er, dess mer mister vi underveis. Trenger de mer strøm i Europa, bør de heller bygge ut mer fornybar kraftproduksjon i Europa. Hvor mange Altakraftverk i størrelse må vi bygge ut ekstra med vindturbiner her i Norge på grunn av det som sløses bort i strømnettet fordi de trenger mer strøm i Europa? Denne galskapen har ingen fornuft…

Kurt Oddekalv intervjues om vindkraftsaken og Nasjonal Plan på NRK Dagsrevyen.

Preikestolen i Rogaland
Preikestolen i Rogaland er et av våre aller fremste turistmål og den brukes aktivt for å markedsføre Norge som en turistdestinasjon over hele verden. Under spørsmålsrunden etter presentasjonen kunne de fortelle at området rundt Preikestolen i Rogaland var tatt ut og ikke skal utbygges. Det de imidlertid elegant har utelatt er det faktum at Gilja vindpark i Gjesdal kommune, Rogaland ligger midt i utsikten fra selve Preikestolen, og NVE har ikke bare gitt konsesjon til anlegget, men i tillegg også godkjent at de også kan øke både størrelse og høyde betraktelig på turbinene. Når anlegget blir bygget så vil turistene altså få store turbiner i synsfeltet foran seg med kraftige blinkende lys fra morgen til kveld. Det er kun i Norge vi klarer å ødelegge vår viktigste turistdestinasjon og severdighet for noen skarve kilowatt. Kun i Norge…(!).

Nå kan vi også legge til at det i flere år har vært arbeidet aktivt for å få vernet selve indrefileten av vill og vakker fjordnatur i området rundt Preikestolen som en ny Nasjonalpark. Nå blir det store turbiner og blinkende lys synlige i store deler av dette området midt. Er det virkelig noe poeng i å opprette en Nasjonalpark der opplevelsen av storslått og uberørt natur lir ødelagt med kraftige blinkende lys og gigantturbiner i horisonten? Vindkraftens ødeleggelser kjenner ingen grenser…

Vindkraft og friluftsliv
De har nå utredet en rekke områder som vil bli påvirket av vindkraftutbygginger, men har utelatt kanskje den aller viktigste, friluftslivet. NVE har utelatt friluftsliv i sine analyser og utredninger. Hvorfor? Er de redd de hadde blitt for negativt om de utredet dette? Regjeringen har tidligere laget en rapport «Naturopplevelse, friluftsliv og vår psykiske helse» (03.06.2009). Når NVE nå har utredet konsekvenser ved vindkraftutbygginger så har de altså utelatt dette. Kan dette være bevisst?

I denne apporten står det bl.a sfølgende; «Prosjektets forankring: Prosjektet “Friluftsliv og psykisk helse” har sin forankring i Nordisk Ministerråds “Miljøhandlingsprogrammet 2005-2008” der “Miljø og sundhed” er et gjennomgående tema. Ministerrådet har valgt å fokusere på fire hovedtemaer i denne perioden. Hovedtema 1, “Miljø og sundhed” har i sitt underkap. 1.3 “Folkesundhed og naturopplevelse” bl.a. et mål om å analysere sammenhengene mellom friluftsliv og folkesundhed. Hensikten med prosjektet har vært å følge opp miljøhandlingsprogrammet på dette punktet. Videre har hovedtema 2, “Natur, kulturmiljø og friluftsliv” i sitt underkap. 3.3 mål om å sikre det tradisjonelle nordiske friluftsliv.»

Vindkraft og reiseliv
I Nasjonal ramme for vindkraft – Temarapport om reiseliv (NVE Rapport Nr 14/2019), en temarapport som NVE selv har forfattet så står det ganske så bråkjent i Sammendraget: «Ingen av studiene som er presentert dokumenterer en negativ påvirkning på reiselivsnæring som følge av eksisterende vindkraftutbygging.»

Miljøvernforbundet puster myndighetene i nakken. Olje- og energiminister Freiberg, her blir det konflikt.

Legg merke til at det er NVE som selv har utarbeidet denne rapporten, mens de under Metode og medvirkning kan opplyse at «Rapporten er drøftet med NHO Reiseliv, Den norske turistforening og Innovasjon Norge.» Det fremstår her som ganske merkelig at NVE kan påstå at «Ingen av studiene som er presentert dokumenterer en negativ påvirkning på reiselivsnæring som følge av eksisterende vindkraftutbygging.»

NHO Reiseliv uttrykker imidlertid en stor skepsis til vindkraftutbyggingen, og sier klart at «– Naturbasert reiseliv har hatt en mangedobling de senere årene og representerer tusenvis av arbeidsplasser. Vi er bekymret om det viser seg at mye natur kan gå tapt i områder som allerede er viktige, eller som kan ha en fremtidig viktig betydning for norsk reiseliv, sier kommunikasjonsdirektør Merete Habberstad i NHO Reiseliv.» Dette står i sterk kontrast til NVEs påstand.

NHO Reiseliv har også tidligere ropt et varsko mot vindkraftutbyggingers negative følger for reiselivsnæringen. I sin Politisk sak: Vindkraft må legges til egnede områder for industri skriver de bl.a. «– Det er nettopp opplevelsesbransjen som kan være med å gi en bærekraftig vekst og nå reiselivsmeldingens mål om å bruke «hele landet, hele året» og det uten at det vil synes i naturen etter at de har reist hjem. Hvis man bygger digre vindmøller på de stedene denne bransjen potensielt kunne vokse i, setter man en effektiv stopper for det for all fremtid, sier Krohn Devold.» Les hele denne saken hos NHO Reiseliv.

Den Norske Turistforening DNT, som NVE også påstår de har drøftet denne rapporten med, uttrykker seg i minst like sterke ordelag når det gjelder vindkraftens ødeleggelse av naturlandskapet og befolkningens tap av naturopplevelser når flere og flere av våre flotteste områder nå blir omgjort til industriområder. Smak gjerne på NVEs påstand i rapporten deres enda en gang… «Ingen av studiene som er presentert dokumenterer en negativ påvirkning på reiselivsnæring som følge av eksisterende vindkraftutbygging.»..(!?)

Hvor går veien videre?
Det er selvsagt mye materiale som nå skal gjennomgås, men det førsteinntrykket som nå er presentert er deprimerende. En ting er det som presenteres, men minst like viktig er alt som mangler eller er utelatt. Dette brygger opp til klar konflikt og massiv folkelig motstand…

Kjære NVE og Olje- og Energiminister Kjell-Børge Freiberg
Dere er her fullstendig i utakt med folket og viktige næringsinteresser her i landet. Vi kan ikke fortsette å ødelegge det siste vi har av våre viktige og umistbare naturområder til en industri som kun henter ut kortsiktig profitt i en 25 års konsesjonsperiode, med sine enorme anlegg og evige ødeleggelser. Dette er hverken bærekraftig eller til vår egen gevinst da vi allerede produserer mer ren grønn fornybar energi enn vi bruker selv. Vi har mye å gå på, nok til en betydelig elektrifisering i flere år fremover. Allikevel ønsker dere utenlandske energiselskap velkommen, og nærmest som en arvesynd skal skal vi alene bære ansvaret for Europas enorme energiforbruk. Vi altså ofre vår vakre natur for at byer som München og Zurich skal slippe å bygge ut sitt eget landskap. Vi skal gi bort selve arvesølvet vårt for deres energihunger og «grønne» samvittighet, bedre deres konkurransekraft med billig strøm samtidig som vi selv betaler en høyere pris for energien og svekker vårt eget konkurransefortrinn. Om vi nå ofrer vår verdifulle natur for deres glupske behov, hva skal vi da gi videre til våre barn og til kommende generasjoner?

Comments are closed.

EnglishNorwegian