Genredigerte kalver fikk innsatt antibiotika-resistente gener

Da produsenten av hornløse insemineringsokser skulle sette seg tilbake etter alt arbeidet, var det andre som oppdaget at ikke alt var sånn det skulle være med de genredigerte kalvene. Firmaet som produserte hornløse storfe, hadde innsatt for mye DNA. De gjorde dette med TALEN metoden som, i likhet med CRISPR metoden, er omtalt for å være en perfekt måte å genredigere på. Data fra offentlig tilgjengelige data i Sequence Read Archive (SRA), som er tilgjengelig gjennom National Center for Biotechnology Information (NCBI), ble tilfeldig undersøkt av interesserte for data om DNA for hornløse gårdsdyr. I databanken var det registrert informasjon om DNA-sekvensene til Polled (P) genet, som fører til “polledness” eller fravær av horn.

CRISPR-entusiaster har vært ivrige etter å formidle at, ulikt gammeldagse GMO metoder, skal disse nyere redigeringsmetodene være risikofrie. Uansett hvor det blir brukt, skal det ikke være noen risiko for at uønskede, fremmede gener oppstår – f.eks. Antibiotikaresistente gener, eller andre uforutsigbare gener som stammer fra mikrober. Men antibiotikaresistente gener hadde blitt innsatt i kalver ved genredigering, og dette har farlige implikasjoner.

Det som ble oppdaget tilfeldig var at et firma hadde innsatt vesentlig mer enn en liten endring. De hadde også innsatt genene AmpR og NeoR/KanR. Disse er antibiotikagener som gir resistens mot Ampicillin, Neomycin og Kanamycin. Disse ble opprinnelig brukt av firmaet for å utvikle rene bakteriekulturer som innehold Polled Celtic allele gen (Pc) for arvelig fravær av horn.

Dersom sekvensen for fravær av horn først er koblet til disse antibiotikaresistente genene, da vil det være mulig å dyrke rene bakterielinjer med sekvensen for å hindre hornvekst i dyr. I et laboratorieglass med noe antibiotika for å drepe andre bakterier vil bare de som er genmodifisert lykkes i å vokse.

Teknologisk innført antibiotikaresistens hos storfe kan utgjøre en ekte risiko for menneskehelse, dyrehelse og miljø. Storfe med innsatt fungerende gen for antibiotikaresistens vil trolig kunne tåle høyere konsentrasjoner med antibiotika i dietten. Dette kan derfor også føre til høyere bruk av antibiotika. Intensivt oppdrettede gårdsdyr får antibiotika tre ganger om dagen for å bekjempe bakterielle sykdommer.

Det er i dag dokumentert ca. 50% økning de siste 10 år med antibiotikaresistente mikrober som Escherichia coli, Salmonella, Campylobacter, og Stafylokokker i storfe, kylling og gris, i Afrika, Asia og Amerika. Det er globaløkning i antaller tilfeller E. coli og Salmonella med antibiotikaresistens (quinolone, gentamycin, colistin). Det er opptil 60% økning i Campylobacter antibiotikaresistens (tetracycline, quinolones). For Staphylococcus aureus er resistensraten over alle antibiotika (penicillin, erythromycin, tetracycline og oxacillin) i gårdsdyr blitt høyest i Asia.

Det er en ekte mulighet for at antibiotikaresistente gener fra bakterier i gårdsdyr vil bli overført gjennom plasmid (sirkulært stykke DNA i bakterier, som kan inneholde gen for antibiotikaresistens) til bakterier i mennesker og føre til at disse bakteriene også blir antibiotikaresistente. Det er tilfeller i Kina av colistinresistens i prøver fra både dyr og mennesker som antyder at resistens i bakterier mot colistin i dyr har spredt seg til mennesker.

Lenker:
Kunnskap om genredigering
Alarm as antimicrobial resistance surges among chickens, pigs and cattle

PDF-artikler:
Norris A.L., Lee S.S., Greenlees K.J., Tadesse D.A., Miller F.M., 2019. Template plasmid integration in germline genome-edited cattle

Global trends in antimicrobial resistance in animals in low- and middle-income countries.

Comments are closed.

EnglishNorwegian
WP Twitter Auto Publish Powered By : XYZScripts.com