Miljøvernforbundets høringsinnspill til ny forskrift om skadefelling

Miljøvernforbundet ikke udelt positive til foreslåtte endringer av viltforskriften.

Miljøvernforbundets høringsinnspill til ny forskrift om skadefelling, om dødt vilt og om bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (Viltforskriften)

Miljødirektoratet sendte i sommer på̊ høring ny forskrift om skadefelling, om dødt vilt og om bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (Viltforskriften). Høringsversjon av viltforskriften kan leses her: Miljodirektoratet – Viltforskriften

Miljøvernforbundet er ikke udelt enige i at den foreslåtte forskriftsendringen vil være et gode, hverken for fauna, jegere eller norsk viltforvaltning.

Høringsnotatet fra Miljødirektoratet, som hadde frist for innspill først 01.10.2019 ble utvidet til 15.10.2019 og kan leses her: Miljodirektoratet – Høringsnotat viltforskrift

Forskriften er ment å være en samling av fire eksisterende forskrifter som regulerer innfangning, uttak, hold og utsetting av vilt, og handtering av dødt vilt. I tillegg regulerer forskriften uttak av vilt som er delegert fra Miljødirektoratet til kommuner og fylkesmenn. Dette punktet er nok det NMF reagerte aller mest på, hvor man lemper på skadefellingskravene og åpner for skadefelling av en rekke nye arter. Forskriften samler alle bestemmelsene som omhandler forvaltning av vilt, unntatt bestemmelsene om høsting (jakt og fangst), om forvaltning av rovvilt og om fremmede organismer.

Utgangspunktet er at bestemmelsene og prinsippene i viltforvaltningen videreføres i den nye forskriften, og at gevinsten ved samling av forskriftene først og fremst er en mer systematisk, harmonisert og moderne forskrift. Det er også̊ innarbeidet et skille mellom vilt som forekommer naturlig i Norge og vilt av fremmede arter. Bestemmelsene om hold av fremmede viltarter flyttes til forskrift om fremmede organismer.

Miljøvernforbundets høringsuttalelse kan leses her: NMF Høringsuttalelse

1. 1. NMF kan ikke akseptere at vilt skal brukes til preging av jakthunder.
   2. Å fange vilt til bruk til fremvisning eller oppdrett er ikke akseptabelt.
   3. Jakt på̊ småvilt som foreslått er ikke akseptabelt, NMF krever egen fellingstillatelse for hvert tilfelle.
   4. Å sette ut vilt til jaktformål er ikke akseptabelt.

1. Innfangning av vilt og hold for fremvisning.
   NMF kan ikke akseptere at det åpnes for innfangning av vilt til fremvisning i dyreparker.
   Dyr og fugler i norsk fauna har en egenverdi og funksjon i vår fauna noe som må̊ respekteres. Å sette vilt i bur eller innhengning vil være svært stressende for viltet, og langt mer stressende for ville dyr og fugler en for dyr som er født og oppvokst i fangenskap.

   Unntaket kan være vilt som har vert skadet og i gjennom sin rekonvalesens har blitt vant til mennesker, fremmede arter, som f.eks. mink, mårhund og kanadagås, der viltet kan brukes i forskningsøyemed og for å øke kunnskapen om artene blant folk. Disse artene er til stor skade for vår fauna, og økt kunnskap om artene vil være positivt for vår fauna. Å studere en fremmed art i virkeligheten er bedre enn å kun se de på̊ bilder eller film.

2. Hold av rev for trening av hund
   Formålet med forslaget er å trene opp hihunder, for bruk i ettersøk av skadd rev og ved annen jakt/uttak av rev. NMF foreslår at rev fra revefarmer eller annet oppdrett foreslås brukt i den grad man har behov for å trene jakt og ettersøkshunder på̊ levende dyr, noe man i størst mulig grad bør unngå̊ av dyrevelferdsmessige årsaker. NMF kan ikke se at en slik opptrening samsvarer med det høye etiske fokuset man har oppnådd hos norske jegere og viltmyndigheter. En slik praksis i utstrakt grad vil kunne skade omdømmet til alle som driver jakt i Norge, noe man bør ta på̊ alvor i en tid hvor jakt stadig taper terreng ovenfor en stadig mer urban befolkning.

3. Skadefelling og annet uttak av vilt
   Det åpnes i saken for muligheten for skadefelling av en rekke arter i vår fauna. Ola og Kari Nordmann, enten de er bønder, fiskere eller A4-mennesker, må̊ akseptere at de har en levende og gjerne høylydt fauna rundt seg, Man skal være fornøyd med at man kommer så nært dyr og fugler som man gjør her i landet. Norge har i dag en rik fauna, men også̊ her hjemme begynner vi å se konsekvenser av menneskelige aktiviteter. Klimaendringer, ødelagte leveområder, dårlig mattilgang og f.eks. utilsiktet bifangst i fiskeriene har ført til en nedgang av en rekke norske arter, deriblant en rekke fuglearter. Svært mange av småfuglbestandene har de senere årene vist tilbakegang i bestandene. Er det da rett å åpne for jakt og/eller fri skadefelling av disse foreslåtte artene? Man flytter stadig grensene for dyr og fuglers egenverdi, og samfunnet tar i stadig mindre grad hensyn til naturen rundt oss. Hver gang menneskelige interesser krasjer med natur, fugler, dyr eller øvrig fauna er det de menneskelige interessene som trumfes igjennom. Hva er skade? Når kan man med rette hevde at småfugler utgjør en så stor skade at man har et absolutt behov for å skyte disse? NMF mener alle må̊ kunne ha høy nok terskel i forhold til faunaen vår, til å akseptere den faunaen som måtte finnes i nærmiljøet. Å legge til rette for skyting av våryre måker eller sultne dyr og fugler er uakseptabelt. NMF er stygt redd for at det skal gå sport i å jakte disse artene. Det finnes fremdeles enkelte som liker å ha skytetrening på̊ alt som rører seg, å åpne for jakt/skadefelling som foreslått vil gjøre det både enklere og mer akseptert å drepe våre medskapninger til egen forlystelse.

   Man bør i stedet kreve en søknad om fellingstillatelse i hvert tilfelle om nødvendig. NMF kan ikke akseptere at det åpnes for jakt/skadefelling av flere arter småvilt jfr. forslag i saken.

4. Utsetting av vilt i naturen
   NMF har helt siden oppstarten i 1993 vert en forkjemper for å bevare Norges svært lange jakt, fangst og sanker kultur. Dette fordi vi anser og anerkjenner høsting av naturens overskudd som den aller mest miljøvennlige måten å skaffe en middag på̊, selvsagt forutsatt at jakten foregår på̊ bærekraftige bestander som tåler beskatning og at jakten foregår så humant og etisk som mulig. Vi har således ingen innvendinger mot jakt på̊ ville bestander som tåler beskatning og ser jakt på̊ ender og annet høstbart småvilt under naturlige forhold som et godt bidrag til en sunn jaktkultur som kan bedrives av jegere fra alle samfunnslag, uten at man nødvendigvis må̊ betale så alt for mye for jakten. Andejakt og annen småviltjakt er således en fin ”nybegynnerjakt”, som er og vil være et verdifullt alternativ for rekrutering av nye generasjoner jegere. NMF ser utsetting av oppdrettet vilt for nedskyting som en direkte trussel mot den relativt positive holdningen folk i Norge har til jakt sammenlignet med svært mange andre land i Europa. Etter det NMF kjenner til har det også̊ vert snakk om å sette ut villsvin for jakt, ettersom vi har blitt fortalt ble denne ideen stoppet, men dette viser at den industrielle tilnærmingen til jakt som man kan spore andre steder i Europa også̊ banker på̊ døren i Norge.

   NMF kan ikke akseptere utsetting av vilt i naturen til «jaktformål». Enhver utsetting av vilt vil kunne føre til genetisk forurensing i vår fauna. Dyr som utsettes er gjerne oppdrettede dyr. Disse dyrene er ikke vant til å lete etter mat selv og vil kunne lide ved utsetting i naturen. Utsetting av fremmede arter i vår fauna, f.eks. fasan til jaktformål kan ikke aksepteres. At grunneiere leier ut jakt er i seg selv helt uproblematisk, det er når man blir grådig og ikke lar naturens og artenes bæreevne regulere jakten og begynner å importere oppdrettsvilt bare for å ha noe å skyte på̊ det hele krasjer så monumentalt med den etiske plattformen norsk jakt og norske jegere opererer utfra. Å importere vilt, sette ut vilt i større mengder en naturlig for et område, drive såkalt ”klappjakt for rikinger” som er stasjonert rundt på̊ spesiallagde skyteramper ute i vann, våtmarksområder og terreng for deretter å leie ut dette ut som en eksklusiv jakt, er ikke noe mindre en hån mot lange tradisjoner i Norge. NMF anerkjenner at personer i ”høyere sosiale lag” har en anstrengt tidsplan, og at tradisjonell jakt kan være tidkrevende, men denne jaktformen, på̊ utsatt oppdrettsvilt, ofte skremt rett i fanget på̊ posterende ”jegere” på̊ spesialbygde skyteramper, minner så mye om vanlig leirdueskyting at man like gjerne kan stille seg opp på̊ en skytebane og skyte leirduer med pålimte fjær. Dersom denne jaktformen får etablere seg som vanlig praksis i Norge, er vi bekymret for at hele jegerstanden i Norge blir skadelidende, og man vil raskt få en nedadgående holdning til jakt blant befolkningen. Dette betyr på̊ sikt at man får mer aktiv motstand mot generell jakt uansett form og man vil raskt få synkende rekrutering i det som helt frem til i dag har vert en sunn, miljøvennlig, bærekraftig tradisjon som folket har vert med på̊ å beskytte og ivareta. Når jakt går fra og være høsting av naturens overskudd kombinert med naturopplevelse og rekreasjon, til ren skytesport bør Norske forvaltningsinstanser være på̊ vakt og stoppe denne utviklingen før det skader omdømmet til flere hundre tusen jegere og deres utøvelse av jakt, som i de aller fleste tilfeller er preget av høy jaktmoral og følger gode etiske retningslinjer.

Det er for NMF helt grunnleggende at jakt primært skal være matauke, rekreasjon og naturopplevelse, samt ha en bestandsregulerende funksjon på̊ godt reproduserende og følgelig bærekraftige bestander. Ikke en ren skytesport, hvor grådigheten går utover den naturlige bæreevnen til den enkelte bestand, og man tilnærmer seg jakten som en sportslig øvelse hvor målet er å skyte flest mulig individer. Naturen skal ikke være rike menneskers lekegrind, hvor de kan betale, manipulere bestander, oppdrette og importere individer i pengenes og grådighetens navn. Bestandsøkende tiltak utover vanlig tilrettelegging og viltstell hører ikke hjemme i det Norske jegermiljøet, Norske tradisjoner og samsvarer ikke med den gjengse oppfatning av hva som er forsvarlig jaktetikk.

NMF kan ikke se at de omtalte endringer er av et gode, hverken for fauna, jegere eller norsk viltforvaltning. NMF håper på̊ bakgrunn av overstående at Miljødirektoratet snur i tide slik at man ikke utilsiktet svekker norsk dyrevelferd, bidrar til svekket jaktetikk eller setter norsk viltforvaltning tilbake i tid.