GMO-Soya er en stor klimabelastning

GMO-Soya og annen soya har fått oppmerksomhet pga. tilsynelatende rask ukontrollert avskoging av regnskogen i Amazonas.

Av: Gerard Ridgway

Over halvparten av avskogingen kan være for å dyrke soya, hovedsakelig GMO-Soya.

Dette for å kunne bruke kraftfôr med soya til mer husdyr som; kuer, svin, kylling, laks og torsk. Klimaeffekten er alvorlig. Enorme skogområder som er essensielle for å kunne virke mot uønskede klimagasser blir avskoget med brenning. Deretter vil skogen ikke kunne fungere som en av verdens grønne skoglunger. Den vil slutte å ta opp eller rense klimagasser.

Deretter blir disse områdene hovedsakelig erstattet med soyaavlinger som GMO- Soya, øremerket til fôr for husdyr. Husdyr slipper ut mye metan fra fordøyelsen av dette fôret, som bidrar vesentlig til utslipp av klimagasser og er forbundet med global oppvarming og havstigning. Norge importerte i 2017 nesten 500 000 tonn soyabønner hvorav 300 000 tonn var fra Brasil og ca. 160 000 tonn fra Canada. I tillegg ble det importert 280 000 tonn Soyaprotein- konsentrat til fiskefôr. Soyaolje fra avskoging sto for 1% av det totale salget av biodrivstoff i 2017. Dette kan ha blitt endret siden.

 

Norsk soyafôr skal være GMO-fri.

GMO-fri er bedre for miljø og natur. GMO- avlinger derimot er ment å være permanent de samme vekster, samme sted, for alltid. GMO-soya krever raskest mulig utvikling av nye bakterielle gener med nye insekt -og herbicidresistens for at monokulturer skal fasthold sin posisjon. GMO monokulturer har utviklet seg til å ha flere forskjellige innsatte gener for insekts resistens, og flere innsatte gener for å danne resistens mot flere typer ugressmidler. Resultatet er et miljø der bare GMO skal overleve. Årsaken er kjøttforbruk.

EU har redusert soya importert fra Sør Amerika med over en tredjedel siden 2017 og doblet import av soyabønner fra USA. EU soya import er derved en noe redusert miljøtrussel mot regnskog i Brasil. Det er Kina som må importerer mest GMO-Soya. Der er forbruket av kjøtt fire ganger større enn de kan produsere på egen jord. EU bruker selv 70% av sitt eget jordbruksareal til å fôre husdyr. Forbruk av kjøtt og meieriprodukter er høyt i EU, dobbelt av verdens gjennomsnitt per innbygger. EU får soya til fôr hovedsakelig gjennom import.

Det brukes ca.100 gram soya for å produsere 100 gram kylling, 63g soya for 100g egg, 50g soya for å produsere 100g svinekjøtt, og 25g soya for 100g ost. Det går også ca. 60g soya for å produsere 100g laks. Overgangen fra plante til dyr skaper et protein av mye bedre kvalitet. Tilstrekkelig proteininntak for voksne er 0,8 g / kg kroppsvekt, som er 60 g / dag for et individ på 75 kg. Definert av effekt på vekstrate i menneske er protein fra husdyr av høyest kvalitet sammenlignet med andre kilder for protein.

Protein består av aminosyrer og sammensetningen og fordelingen av aminosyrer i protein fra dyre kilder er nært optimal for mennesker. Optimal proteinkvalitet er avledet fra dyreprotein-effekten på vekst til et menneske. Sammenlignet med andre proteinkilder, som fra planter, er dyreprotein mest viktig for vekst i spedbarn og små barn, men trolig også for eldre mennesker som får reduksjon av muskelmasse i sen alder. Imidlertid kan den cellevekst-stimulerende effekten av overdrevet inntak av animalsk protein også øke kreftrisikoen gjennom det meste av voksenlivet.

Ref:

Soya import dashboard – Focus on EU soya beans imports

Why the EU growing its own soybeans could prevent fires in Amazon

Global meat industry – Where Meat Consumption Is Highest & Lowest

Comments are closed.

EnglishNorwegian
WP Twitter Auto Publish Powered By : XYZScripts.com