Forvaltningsplanområdene – Figur: havforum.no

Fremtidig forvaltning av havområdene

Av: Ørjan Holm

Regjeringen skal i en egen Stortingsmelding i 2020 legge fram en revisjon av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten samt oppdatering av forvaltningsplanene for Norskehavet og Nordsjøen/Skagerrak. Miljøvernforbundet er redd for at petroleums- og havvind-industrien skal etablere seg i nye områder med ulemper for fiskerier, sjøfugl og sårbare områder.

Kampen om arealene

Havområdene utenfor kysten har i uminnelige tider vært brukt til fangst og fiskeri. Norge har store ressurser i form av fisk, sjøfugler, sjøpattedyr og tilnærmet uberørt unik natur, både over og under havnivå. I de siste tiårene har forskere også funnet unike og sårbare kaldtvannskorallrev flere steder langs kysten. Av fuglefjell har vi 20 stykker, der 18 finnes i Nord-Norge. Det er snakk om 100 000-vis av par med flere ulike arter. Sjøfuglbestandene har vært på tilbakegang i mange år. Sjøfuglene er sårbare og flere arter er nå direkte utrydningstruet. Siden 70-tallet har petroleumsindustrien etablert seg langs kysten, spesielt i Nordsjøen. Industrien kryper nordover og krever stadig nye arealer. Industrien fortrenger fiskeriene og forurenser både direkte og indirekte gjennom kroniske utslipp. Fiskeri er ikke forenelig med petroleums-virksomhet. Et oljeutslipp vil være en miljøkatastrofe for både fiskeri og sjøfugl. Havvind er også en industri som krever sine arealer. Fiskeriene presses fra alle kanter

Klimaendringer

Dagens pågående menneske-skapte klimaendringer er allerede blitt en utfordring for de fleste. I havet har også klimaendringene begynt å gjøre seg gjeldende. Økte havtemperaturer har allerede ført til at mer varmekjære fiskearter, som f.eks makrell har endret endrer sine leve-områder og sprer seg nordover. Nordlige arter som f.eks polartorsk blir fortrengt nord-østover og får mindre leve-områder. Dette vil endre de ulike marine økosystemene en for en. Ved fremtidig forvaltning av havområdene og de ressurser som finnes der, er man nødt til å ta hensyn til de endringer man kjenner til vil komme og til usikkerheten dette også innebærer.

Fiskeartenes reaksjon på klimaendringene

Kilde: Climate.gov.

Petroleumsvirksomhet

Petroleumsvirksomheten ønsker seg stadig nye områder for å lete etter olje og gass. Utfordringene starter allerede i letefasen. Seismiske undersøkelser i havet, er en sterk lydforurensning, som vil fortrenge både fisk og sjøpattedyr bort fra sine beite- og gyteområder. I verste fall kan dette gi hørselskader til både fisk og sjøpattedyr. Lydkommunikasjon mellom sjøpattedyr er viden kjent og det vil være en katastrofe for disse om de fikk hørselen skadd. Sjøpattedyr bruker også lyd i forbindelse med næringssøk. En etablering av en boreplattform vil kreve arealer som vil fortrenge fiskeriene.

I Fiskebåts, havfiskeflåtens organisasjons, høringsuttalelse til Regjeringens forslag til forhåndsdefinerte områder (TFO 2019) for leting etter olje og gass, kommer det klart fram at de foreslåtte områdene, spesielt i Norskehavet og Barentshavet ligger i direkte konflikt med viktige fiskeri-områder. Mørebankene er viktig gyteområde for bl.a norsk vårgytende sild. Et oljeutslipp vil i tillegg til å skade silda kunne få konsekvenser for alle de som beiter på arten. Havområdene Lofoten/ Vesterålen og Senja, Nordland VII og Troms II er områder som må vernes mot oljeboring for all fremtid. Lofoten er torskens fødestue. I tillegg har områdene særdeles viktige naturressurser i form av bl.a fuglefjell, korallrev og friluftsområder. Når driften på den eventuelle oljeplattformen er i gang vil det være kontinuerlige kroniske utslipp av miljøgiftig avfall, som f.eks produsert vann og borekaks fra plattformen.

Ved et eventuelt utslipp av olje vil både fiske-egg, fiskeyngel og sjøfugl være skadelidende. Deformering av skjelett og skadet hjerteutvikling er kjente konsekvenser for fiskeyngel utsatt for oljeforurensning. Barentshavet og iskanten Varmere klima i Barentshavet fører til endrede isforhold. Iskanten endrer seg og større havområder blir tilgjengelig til både fiskeri og petroleums-virksomhet. Barentshavet har varierte vær- og isforhold, men mørketiden og dårlige kommunikasjonsforhold gjør at all aktivitet i havområdet er en stor utfordring på vinterstid. Skjer det et havari, er det gjerne flaksen som berger situasjonen. Ingen oljevern-beredskap vil fungere og mørketiden og kommunikasjonsforholdene vil være svært utfordrende. Senest sist vinter havarerte tråleren «Northguider» ved Hinlopen på Svalbard. Flaks gjorde at noen hørte Mayday-melding-ene. Flaks berget mannskapet fra den sikre død i isødet. Ingen ville kunnet håndtere et oljeutslipp der oppe. Vraket er tømt for olje og skal visstnok berges til neste år.

Oljevernberedskap

Ethvert oljeutslipp, enten det er fra et skipshavari eller oljeplattform, er en trussel mot alle økosystem langs kysten. Årsaken er enkel: Norge har ikke en oppegående oljevern-beredskap som kan tåle mørketid og de værforhold man finner langs kysten, spesielt i nord.

Cruisetrafikk

En økende cruisetrafikk i nord gjør at faren for ulykker og havari øker. Norge har ikke nødvendig beredskap for å berge alle passasjerer ved et havari. Hva med oljevern-beredskapen? Å berge et havarert cruiseskip ved Svalbard, Bjørnøya eller på Finnmarkskysten er vel ikke en ønsket situasjon? Er det flaksen som på nytt skal berge oss, eller er det på tide å begrense og/eller stanse denne cruisetrafikken.

Oppsummering:

Norge forvalter store hav-områder. Norskehavet og Barentshavet har i dag store, sterke og bærekraftige ressurser av både fisk, sjø-pattedyr, sjøfugl og til-nærmet urørt natur.

Norges befolkning har høstet av havets og kystens ressurser i uminnelige tider. Fisk, sjøfugl og sjøpattedyr har vært noen av ressursene. I alle havområdene er det de siste snart 50 år vært utvunnet olje og gass. Oljeutvinningen startet i
Nordsjøen og havområdet bærer preg av det. Utvinning av olje og gass har gitt oss velstand, men også viten om at petroleumsvirksomheten har bidratt til klima-endringer og alvorlige miljøskader på de evig-varende fiskeressursene våre.

Nå ønsker næringen å utrede muligheten for virksomhet i Lofoten/ Vesterålen, Senja og det østlige Barentshav. Dette kan vi ikke akseptere. Fiskeri og petroleumsvirksomhet kan ikke leve side om side.

Turiststrømmen øker langs kysten og nord på Svalbard, noe som øker risikoen for alvorlige skipshavari. Uten fullverdig beredskap kan vi ikke basere oss på bare flaks, noe som er uholdbart. NMF ber Regjering og Storting i det videre arbeid med forvaltningen av Nordsjøen/ Skagerak, Norskehavet og Barentshavet å stoppe letearbeidet etter nye olje- og gassressurser. Klimaet tåler det ikke. Bærekraftig forvaltning av fiskeriene er fremtiden.

Fiskeriaktivitet utenfor kysten 2018

Det foregår et allsidig fiske langs kysten – Kilde: Fiskeridirektoratet

Foto: Norges Miljøvernforbund

Fuglefjell langs kysten

Som kartet viser, finner man 18 av de 20 største fuglefjellene i Nord-Norge.
Kart: seapop.no

Lunde. Foto: Wikipedia.org

TFO 2019 – Oljeindustriens ønskeliste

Kart: Oljedirektoratet

Dette (rosa felt) er de forhåndsdefinerte tildelte
områdene for 2019 fra Olje- og energidepartementet.

Til tross for store havområder, er det ikke plass til mer petroleums-virksomhet i havområdene, uten at det kommer i konflikt med fiskerier eller sårbare områder.

Les også Miljøvernforbundets høringsuttalelse på havvind her.