Midtfjellet vindpark – En norsk suksesshistorie? …eller absolutt ikke…

Midtfjellet vindpark

– En norsk suksesshistorie? …eller absolutt ikke…

Det høres så flott ut med vind”park” og grønn energi, ihvertfall om en skal tro på energiselskapene. Midtfjellet Vindpark (Fitjar kommune, Hordaland) var i sin tid Norges største anlegg og skulle levere strøm til 175.000 husstander, og utbyggingene på Midtfjellet gikk fra Fase I og II fra anleggstart i 2011 og driftsstart i 2013 til Fase III igangsatt i 2018.

Konsesjonssøknaden ble sendt i 2005 med konsekvensutredninger som var enda eldre. I 2013 var det Fitjar Kraftlag, Vardar, EB Kraftproduksjon og Østfold Energi som stod på eiersiden, og i 2015 var det tyske Aquila Capital som stod som majoritetseier, mens Proff.no opererer med det Luxembourg registrerte Albatros Projects II Sàrl som majoritetseier. Hva som er riktig er imidlertid ikke sikkert da Midtfjellet vindkraft fremdeles oppgir Aquila capital som majoritetseier på sine nettsider.

 

Uoversiktlige eierstrukturer og utenlandske oppkjøp

Når det gjelder eierstruktur på vindparker så er det med skiftende forholdet med utenlandske majoritetseiere ingen ny situasjon. Det har gjennom en årrekke tegnet seg en trend med åpne og mer skjulte utenlandske oppkjøp, og det har nå blitt mer en regel enn et unntak. Når det kommer til tryggheten for befolkning og det norske samfunnet så er dagens konsesjonsordning og trenden med å selge ut til utenlandske selskaper når konsesjonen er innvilget eller satt i drift mer vanlig enn uvanlig.

På samme tid som den ansvarlige eierstrukturen både er uoversiktlig og uklar for de fleste vindkraftanlegg, så er det også et faktum at så nær som samtlige vindkraftanlegg eies og drives av et eiendoms, og driftsselskap. I mange tilfeller gjerne med minimum aksjekapital. Det hjelper ikke om eierselskapene er aldri så så store og kapitalsterke når det enkelte driftsselskapet ikke har mer midler enn det som er absolutt nødvendig. Rushet etter å få bygget så mye som mulig og så raskt som mulig for å få kloa i subsidiemidlene har ofte vært den store drivkraften blant utbyggerne. Klimaargumentet har ofte bare vært et vikarierende motiv blant utbyggere, myndigheter og enkelte politikere og samtidig også et effektivt virkemiddel for å stoppe alle som ytrer skepsis mot de massive naturødeleggelsene som kommer i kjølvannet av vindkraften.

 

Store statlige subsidier til stråselskap gir stor risiko for samfunnet

Når vi kombinerer enorme mengder offentlige subsidiemidler med vindkraftverk som eies og drives gjennom små stråselskap, så sier det seg selv at den sikkerheten som samfunnet skulle hatt for opprydding etter endt konsesjonsperiode (25 år) ikke er til stede. I motsetning til praksis i andre land, kreves det i Norge ingen som helst form for økonomiske garantier av utbygger ved konsesjonssøknad. Heller ikke ved anleggsstart. Og heller ikke når anlegget er satt i drift. Det er først innen utgangen av det tolvte året etter at NVE krever at utbygger skal legge frem en økonomisk plan. For det er kun en plan de krever. Ingen garantier, kun en liten skarve plan.

 

Risikoen veltes over på neste generasjon

Nå kommer vi til det som blir problemstillingen for både grunneiere, kommunene og samfunnet. Det finnes absolutt ingen garanti for at utbygger har noen som helst penger når en har kommet frem til det tolvte året, turbinene begynner å bli utslitt og kassen er tømt for både subsidiemidler og alle andre verdier. For vi har jo absolutt ingen garanti. Kostnaden for fattige kommuner og grunneiere er betydelig når anlegget skal fjernes og tilbakeføres. Gleden over noen lysløyper, varmestuer og noen mindre utbetalinger på konto kan bli kortvarig når regningen for opprydding veltes over på neste generasjon. En 25 års konsesjon varer ikke lenge.

 

Alt samfunnet sitter igjen med er risiko, stor risiko

Hvilket forhandlingsgrunnlag har våre norske myndigheter når utbygger legger frem en dårlig plan fordi selskapets økonomi ikke kan dekke en senere opprydding? Vi har absolutt ingen valg og vi derfor nødt til å godta den første og beste avtaleteksten utbygger legger frem, der de begrunner den dårlige avtalen med at selskapet er på grensen til insolvens, og det ikke finnes noen verdier som kan betale for en opprydding. Opprydding og tilbakeføring er både kostbart og tidkrevende, og regningen kommer nok derfor i de fleste tilfellene til å havne hos både grunneiere og kommuner. Med ca 100 gitte konsesjoner og over 30 allerede bygd kommer nok langt de fleste til å bli stående igjen som gigantiske landskapskirkegårder med utslitte ødelagte vindturbiner, som gigantiske monumenter over et øyeblikks dumskap og idioti.

 

Miljøargumentet til vindkraften smuldrer bort

I en situasjon der utbyggerne burde ha handlet på en slik måte at befolkningen ble trygge på deres intensjoner, hva gjør de? Jo, de tar ut alle subsidiepengene rett i egen lomme ved første mulighet og tømmer selskapet for alle tilgjengelige midler. På Høg-Jæren fikk vindbaronene Tore Ivar Slettemoen og Lars Helge Helvig i Norsk Vind Energi AS (tidl.Jæren Energi AS) 511,6 millioner i statsstøtte fra ENOVA i 2009. Når milliardgevinsten ble et faktum havnet de i en bitter strid i retten.

Når det kommer til klimaargumentet for å bygge disse vindkraftanleggene så forteller Helvig med klare og tydelige bokstaver hvor det egentlige miljøengasjementet ligger når overskuddet fra vindkraften er investert i kryptomining gjennom sitt selskap Kryptovault. Den grønne energien som han såkalt tilfører samfunnet forbrukes av store dataparker som skal generere Bitcoin og andre kryptovalutaer. Denne virksomheten forbruker energi tilsvarende et kraftkrevende smelteverk. Og hvor ble det da av miljøargumentet og samfunnsansvaret?

 

Midtfjellet Vindpark tappes for midler

Tilsvarende fikk Midtfjellet Vindpark i Fitjar 346,5 millioner i statsstøtte fra ENOVA i 2010. I regnskapet for 2018 oppgir de en omsetning på 130 millioner med et driftsoverskudd på 29 millioner. Samtidig tok de ut et ordinært utbytte på 28 millioner og et ekstraordinært utbytte på 308 millioner. Er det rart vi er urolige?

 

 

Vindkraftbransjen bruker store ressurser på glansbilder og propaganda

Samtidig er det nok også derfor vindkraftbransjen bruker såpass mye midler på markedsføring, propaganda og lobbyvirksomhet. For Midtfjellet Vindpark skinner dette så klart og tydelig gjennom på nettsidene og i selskapets profilmanual. Her skal det vektlegges å bruke bilder som kan “vekkja kjensler hos publikum“.

I profilhåndboken kan vi ved siden av en bildesamling av glade lekende barn og “vindmøller” lese følgende;

Profilerande bilete – Uttrykk i bileta

“For å vekkja kjensler hos publikum, må bileta visa glede – me fangar det særskilde augneblink. Reine og ryddige omgjevnadar med friske og fargerike menneske, helst i aktivitet på fjellet rundt vindmøllene. Spennande vinklar og dybde må prioriterast, slik at me får levande motiv.”

Midtfjellet vindkraft er stolte, ærlege, samfunnsbevisste og engasjerte. Desse verdiane må visa igjen i bileta.”

 

Bukken og havresekken

Samtidig er det heller ikke så merkelig at det akkurat er Fitjar som fikk det første(og foreløpig eneste) vindkraftanlegget i Hordaland. Landssammenslutninga av Norske vindkraftkommuner, LNVK er vindkraftkommunenes egen interesseorganisasjon som jobber for mer utbygging. Samtidig er det også selveste Fitjar-ordføreren som er styreleder (har satt i styret siden 2013).

Utbyggerne og deres villige løpegutter synes mer opptatt av sin egen berikelse enn av sitt samfunnsansvar. I deres kommunikasjon finnes det nok av fagre løfter og fagre ord, men samtidig bryr de seg nesten ikke om å vise hva de egentlig bryr seg mest om, når de benytter enhver anledning til å tømme selskapene for penger. Men pytt, pytt, hva gjør vel noen hundre millioner kroner fra fellesskapets kasse fra eller til? Når myndighetene viser større iver etter å hive subsidiepenger etter de første og beste utbyggerne som melder seg enn å investere i gode løsninger som ikke ødelegger, så er det bare tape igjen låsen inn til forvaltningen for godt. De er virkelig på ferie når det gjelder som mest.

 

Miljøvernforbundets viktige rolle i vindkraftsaken

Vindkraftens herjinger i det norske landskapet er en av vår tids viktigste miljøsaker. Norges Miljøvernforbund har kjempet mot dette i mer enn 15 år. Dette er bare en liten del av de konsekvensene vi advarer imot. Det er trist å oppleve de massive miljøødeleggelsene rundt omkring i landet samtidig som våre egne forvaltningsmyndigheter ofte synes mer utbyggingsvennlige enn utbyggerne. Miljøvernforbundet er bygd opp rundt dypøkologiske prinsipper der vi tar vare på naturen og vårt felles miljø til glede for oss alle og for våre etterkommere. Vi er miljøets utrettelige vaktbikkje og kanskje den mest faglig grundige og handlingskraftige miljøorganisasjonen i landet. Vi er samtidig også fast bestemt på at dagens enorme naturrødeleggelser til fordel for vindkraften skal stoppes, både når det gjelder gitte konsesjoner og for nye.

Comments are closed.

EnglishNorwegian
WP Twitter Auto Publish Powered By : XYZScripts.com