Geotermisk kan gi flere norske arbeidsplasser. Erna Solberg, du har fått en oppgave i Madrid.

Fra Equinors geotermiske anlegg på Reykjanes, Island – Foto: Equinor

Miljøvernforbundet mener at norske myndigheter gjør ikke nok for å holde kontinuitet i kompetanse som er opparbeidet i offshoreaktivitetene i Nordsjøen. Det er en skam at Norge lar flere tusen offshorearbeidere gå uten arbeid. De kunne brukt kompetansen sin på geotermisk elproduksjon.

Av: Anders Løberg

Verden trenger annen energi enn olje og gass for å oppnå klimamålene. Norge har en unik mulighet til å bruke dyphulls boreteknologi innenfor geotermisk elproduksjon, som er ren energi med lite beslag på natur og ødeleggelse av fugle og dyreliv.

Istedet for å satse på å utvikle norske industriarbeidsplasser innenfor ren energiproduksjon, blir nå denne muligheten skuslet bort.

Ny norsk internasjonal industrimulighet

Norsk industri må slå sine klynger sammen og utvikle den beste energiproduksjonen, både på elproduksjon og varme. Vi kan hjelpe hele Europa med geotermisk elektrisitet. Japan, som ikke vil ha norsk olje og gass, kan bruke vår teknologi til geotermiske løsninger, og det kan også produseres hydrogen til transportbehov.

Geotermisk elproduksjon har mye mindre belastning på naturarealer og habitater for dyr og fugler. Det gir lavere støynivå og mindre utslipp til omgivelsene.

Norge kan bruke sin enorme kompetanse på boring til hav og landbaserte varme brønner som kan fase ut kullkraft, gasskraft og atomkraft globalt.

Norge kan selv bruke varme brønner i Nordsjøen for å elektrifisere sokkelen med geotermisk elektrisitet. Det vil stabil strømleveranse, som plattformene er avhengig av. Vindkraft er for ustabilt, og er avhengig av balansekraft, og offshore betyr det gasskraft eller strøm fra vannkraft på land.  Equinor har allerede et dyp geotermisk boreprosjekt igang på Island, og er også aktiv i Indonesia

Geotermisk energi er en evigvarende kilde til ren, fornybar energi.

Sjekk ut Equinors prosjekt på Island her.

Les også om geotermisk energi i Miljømagasinet 1-2019.

Relaterte artikler

nb_NONorwegian