Krever endringer i den statlige slepeberedskapen

Av: Jan-Hugo Holten

Havaririsikoen er økt i norske farvann siste 15 årene – når kommer den store smellen med massivt oljesøl og tap av menneskeliv?

I et brev til sjøforsvaret og Kystvakten krever Norges Miljøvernforbund (NMF) endringer i den beredskapen etatene legger opp til da NMF mener tonnasje som er innleid er uegnet. Videre mener NMF at Kystvakten ikke er kompetent til å spesifisere innleide skip.

NMF har tidligere gått imot at Kystvakten skal overta det operative ansvaret for slepeberedskapen fra 2020. NMF står fast ved dette.

I 2018 bestemte regjeringen ved Ketil Solvik Olsen at den operative delen av slepeberedskapen skulle overføres til Kystvakten ,mens det administrative nivået skulle være igjen i Kystverket. Slepeberedskapen i Norge er en vesentlig del av å sikre vår kyst mot havarister og større utslipp av olje ved grunnstøtinger.


Cruisegiganter utfordrer beredskapen – fatalt havaripotensiale


I mars 2019 hadde vi ett nestenhavari med Viking Sky som også dokumenterte manglende tonnasje dedikert for større skip langs vår særdeles langstrakte kyst. NMF har siste 8 årene fokusert på de stadig større cruiseskipene og at disse er bygget som selvreddende enheter. NMF mener dette er et feilspor og at vi før eller siden vil få en katastrofe mtp tap av menneskeliv og utslipp av bunker fra en av gigantene. Dette ble adressert norske myndigheter i januar 2012.

Flere hendelser og nestenhavarier – flaks ofte avgjørende for utfallet
Frekvensen på hendelser er ifølge Kystverket sin beredskapsavdeling økende og nå øker og størrelsen på oljetankskip på våre største teminaler etter åpningen av Johan Sverdrup feltet.


Strenge krav til kompetanse og erfaring


NMF mener at i den grad Norge skal ha en slepeberedskap som kan ta høyde for hendelser som vil kunne skje så må fartøyene være egnet, mannskapet topptrent for oppgaven og utstyret ombord likeså. NMF er redd det som nå kommer av løsninger den 1 januar 2020 ikke er i nærheten av å dekke behovet.

Vinteren 2019 protesterte NMF mot flyttingen av beredskapen i et brev til ansvarlig statsråd Jon G. Dale.


Innleid tonnasje uegnet


De to skipene Kystvakten nå har leid inn fra BOA er i NMF sine øyne ikke de rette for jobben da de har begrensinger i operasjonsområde pga. høyde og at de simpelthen er for “kraftige”. NMF stiller også spørsmål om hvorfor Kystvakten bruker skip fra en leverandør som ikke har spesielt mye erfaring fra den type oppgaver som nå skal løses.

Økt oljeproduksjon øker størrelsen på tanktonnasje, gir større oljesølpotensiale
Mongstad oljehavn vil få en vesentlig økning i skipning av råolje pga. Johan Sverdrup feltet i tiden fremover tilsvarende ca 100 000 tonn i døgnet eller 300 skip tilsvarende TS Sola i året. NMF registrerer nå at frekvensen på supertankere, dvs VLCC på 300 000 tonn dødvekt øker. Selv om disse skipene er moderne, dobbelskrog og har en god beredskap rundt seg til og fra terminal,vil de og være enda mer krevende å håndtere ved en hendelse i våre farvann. Noen av disse vil anløpe både Sture og Mongstad for å hente last. Dette er en risikoøkende aktivitet i seg selv.


Frykter en større oljesølhendelse


NMF har lenge fryktet et større oljesøl i våre farvann. Et oljesøl som kan strekke seg til Vestfjorden og asfaltere kyststripen vår. Det vil isåfall være en katastrofe av ufattelige dimensjoner. Kollisjonen mellom KNM Ingstad og Ts Sola var en hårsbredd fra at dette scenariet ble en realitet.
NMF har jobbet med oljevern siden Mercantile Marica i 1989 grunnstøtte og slapp ut flere hundre tonn bunkers.


Les brevet til Kystvakten og Sjøforsvaret her (9 desember 2019).

Les brevet til Kystverket og Sjøfartsdirektoratet her (25 mars 2019).

Les brevet til Samferdselsdepartementet her (25 februar 2019).

Les brevet til Sjøfartsdirektoratet her (18 januar 2012).

Les brevet til Fiskeri- og kystdepartementet her (16 januar 2012).

Comments are closed.

WP Twitter Auto Publish Powered By : XYZScripts.com