Ny NVE-rapport om konsekvensutredninger for vindkraft

Mye bra, men flere år for sent…

NVE publiserte i dag (20/1-2020) sin nye rapport om konsekvensutredninger for vindkraft på land. Her gjennomgår de hele konsesjonsprosessen og rapporten avdekker store mangler med dagens konsesjonssystem, og kommer med flere forslag til forbedringer.

Norges Miljøvernforbund gjenkjenner flere av de omtalte punktene fra våre høringsinnspill og fra rapporter overlevert NVE direktøren i møte.


Miljøvernforbundet gir NVE direktør Kjetil Lund stor honnør for arbeidet med å rydde opp i konsesjonsprosessene for vindkraft.

Han startet jobben som NVE direktør samme dag som Nasjonal Ramme for Vindkraft ble fremlagt 1.april 2019, og har ganske tydelig lagt mye av sin prestisje i å rydde opp i det som gjennom en lang årrekke har vært et skakkjørt forvaltningsregime. Det kan neppe ha vært enkelt med en konsesjonsavdeling som nærmest har operert som en stat i staten med sine egne systemer og årelange innarbeidede kulturer og gjerne også i mange sammenhenger ukulturer. Byråkratiet har en egen evne til å beskytte seg selv mot ytre påvirkning.

NVE direktør Kjetil Lund har her tydelig tatt et riktig grep og nedsatt en egen arbeidsgruppe der han med all sannsynlighet personlig har deltatt og overvåket direkte. At dette arbeidet har vært direkte i konflikt med konsesjonsavdelingens ledelse kom nå nylig klart frem i lyset da hele to MTA planer (Øyfjellet og Tysvær) ble godkjent på samme dag som ny olje- og energiminister ble innsatt (Listhaug). Her skulle konsesjonsavdelingens makt demonsteres. På oss virker det like mye som et spark til NVE direktøren som nå våger å blande seg inn i konsesjonsavdelingens interne strukturer og arbeidsmetoder som det var en klar maktdemonstrasjon ovenfor den nye ministeren. To godkjente MTA planer på samme dag er både ekstraordinært og uvanlig. Her skulle det tydeligvis demonstreres hvem som egentlig sitter med makten i NVE.

Norges Miljøvernforbund er meget fornøyd med mye av det som nå er lagt frem, men samtidig er det en veldig lang vei før vi får ryddet opp i de mange sakene som allerede ligger inne i systemet. Det arbeidet som ligger i rapporten og de svakhetene som avdekkes og med de foreslåtte endringene burde vært grepet tak i av tidligere ministere og NVE direktører. I så måte er dette kommet på bane flere år og ca 100 godkjente konsesjoner for sent.

At NVE direktøren så tydelig har stukket neven rett inn i vepsebolet for å rydde opp i disse gamle systemene står det stor respekt av. All honnør til Kjetil Lund for at han så tydelig har lyttet til våre innspill (les mer om dette lengre ned i artikkelen), og for det arbeidet han har igangsatt og tydelig har en sterk hånd på rattet i.


Les også: NVE skjerper rutinene etter møte med Miljøvernforbundet


NVE har merket motstanden

NVE skriver bl.a i sitt oversendelsesbrev til OED:

  • …Arbeidsgruppen ble bedt om å vurdere tiltak for forbedringer i lys av de erfaringene NVE har opparbeidet fra konsesjonsarbeidet og utbygginger de siste årene, og i lys av det folkelige engasjementet som har vært og er om vindkraft.
  • Men det er alltid mulig å forbedre prosesser, og de siste årene har NVE høstet mye erfaringer fra denne relativt nye virksomheten i Norge. Vi tror at de tiltakspakkene vi her foreslår, samlet eller hver for seg vil bidra enda høyere kvalitet, mer legitimitet og mindre konflikter rundt konsesjoner og utbygginger av vindkraft på land.

Mer legitimitet og mindre konflikt?

Norges Miljøvernforbund har gjennom de siste 15 årene arbeidet mot vindkraft vi tidlig innså problemene dette ville medføre og at de som klimatiltak ikke kunne leve opp til de forventningene de var annonsert å gi. Gjennom vårt pågående arbeid med vindkraftsaker har vi gjentatte ganger sett at vi har hatt rett helt fra starten. Det er heller en klimabelastning enn et klimatiltak, og det ødelegger både naturmangfoldet, landskapet, lokalmiljø og lokalsamfunn.

Å få bekreftelser på at vi hadde rett gjennom alle disse årene løser imidlertid ikke dagens problemer. Det er samtidig også derfor Miljøvernforbundet også har økt kapasiteten og styrken i arbeidet med å få stoppe denne største enkeltstående naturraseringen gjennom tidene.

Nå som subsidieordningen med de “grønne sertifikatene” (elsertifikatene) nærmer seg slutten i 2021 så har også samtlige utbyggere fått et enormt hastverk med å få i gang alt som kan oppdrives av gravemaskiner og dynamitt rundt omkring i hele landet. Alt skjer nå, på en gang. Nå har de hastverk.


Anleggsveiene sprenges innover i landskapet på Vardafjellet, Sandnes

Konfliktene intensiveres…

Det er en myte at det var arbeidet med Nasjonal Ramme for Vindkraft som var årsaken til den store oppvåkningen og mobiliseringen. Dette var noe som myndighetene og næringsinteressene fortalte oss. Nei, dette var noe helt annet. Panikken og hastverket med å få bygge ut mest mulig på kortest mulig tid var det som fikk folket til å våkne. Samtidig sviktet media tidlig sin rolle som nøytral formidler. Her opptredde de oftere som mikrofonstativ for utbyggerinteresser og lobbyister enn for de motsatte syn. Det store presset fra folk og lokalsamfunn iblandet den store informasjonsflyten på sosiale medier har gjort at også den vanlige mann og kvinne har fått si sin mening og dele fakta.



NVE svikter

En lang rekke svært gamle konsesjoner fikk plutselig godkjent anleggsplan (MTA) og skulle nå igangsettes. I praktisk talt alle tilfellerne var utredningsmaterialet både gammelt, ufullstendig og utdatert. I tillegg så ble det fra NVE hverken tatt hensyn til oppdatert kunnskap, høringsinnspill eller innkommede klager. Her skulle det godkjennes over en lav sko. Hensyn til naturmangfold, landskap, folkehelse (støy), andre næringer eller lokalsamfunn var uvesentlig. Her skulle NVE banke gjennom så mange godkjennelser på så kort tid som overhodet mulig. Ingen former for fornuft nådde inn til forvaltningen. Samfunnsnytten ble i alle tilfellene større enn ulempene i følge NVE. Og når anleggsarbeidet startet så nyttet det ikke å klage til NVE på feil og ulovligheter fra utbygger. Nei, NVE var sporløst borte når de trengtes som mest…


NVE blåser i miljøet… Fra aksjon på Kjølberget i Finnskogen 2019 – Foto: NMF

Motstand og konflikt er det eneste som nytter

Det er tydelig at det folkelige opprøret mot vindkraften har fått følger. Nasjonal Ramme for Vindkraft ble som kjent skrotet i høst. At det ble laget en samlet plan var bra, men den kom dessverre altfor sent. Den skulle vært på plass lege før de ca. 100 konsesjonene ble tildelt, ikke etterpå. Store deler av landet er allerede blitt ødelagt, og flere steder langs vår langstrakte kyst og innover i landet er det ikke lenger mulig å stå på et høydedrag uten å se ett eller flere vindkraftverk samtidig. Kveld og natt står nå hele fjelltopper og blinker med sine kraftige lys. NRK konseptet Hurtigruten minutt for minutt kunne aldri vært gjennomført i dag. Nå er store deler av vår vakre kystlinje allerede blitt rasert og ødelagt av vindkraft.


Norges Miljøvernforbund aksjonerte 1. mars 2019 på, CICERO og NVEs møte om påvirkning av folks aksept for vindkraft ved å vise frem en turbindrept havørn fra Smøla fra podiet – Foto: Skjermbilde CICERO
Miljøvernforbundets leder Kurt Oddekalv i samtale med ny NVE direktør Kjetil Lund under fremleggingen av Nasjonal Ramme for Vindkraft 1. april 2019. – Foto: NMF

Miljøvernforbundet får gjennomslag

Med så sterke krefter som samlet arbeidet for å bygge ut så mye vindkraft som mulig kreves det aktivt arbeid på på mange fronter. Vi arbeider med klager, høringsuttalelser, folkemøter, informasjonsarbeid, aksjoner og opplæring av aksjonister og mye annet. I tillegg arbeider vi aktivt med politikere og beslutningstakere. 28. juni 2019 møtte vi NVE direktør Kjetil Lund der vi bl.a la frem våre rapporter om klimaregnskap for vindkraftverk, uheldige koplinger mellom forvaltning og utbyggere, smølalirypa som trues av vindkraftutbygginger på alle dens leveområder (Smøla, Hitra og Frøya), Miljødirektoratets “hemmeligholdte” rapport fra 2015 der de kritiserte konsesjonsprosessene. I tillegg så tok vi opp en rekke uheldige sider i konsesjonsprosessene og mangelen på oppsyn med byggeplassene og mye annet. Dette møtet var på en fredag, og allerede onsdagen påfølgende uke gikk det ut et brev fra NVE til alle utbyggere om skjerpede rutiner.

Ikke bare ble dette brevet om nye skjerpede rutiner sendt ut fra NVE rett etter Miljøvernforbundets møte, men denne arbeidsgruppen som nå har utarbeidet denne nye rapporten ble også startet på samme tid.

NVE direktøren har tydeligvis arbeidet godt i bakgrunnen med opprydding.


Hva kjenner vi igjen fra den nye NVE rapporten?

I Miljøvernforbundets høringssvar til Nasjonal Ramme for vindkraft satt vi opp 15 punkt for god forvaltning, der vi gikk gjennom punkt for punkt og tok frem vesentlige feil og mangler med dagens system. Mye av dette finner vi igjen i NVE rapporten, og det er samtidig også flere forhold vi har tatt opp i andre høringssvar og klager som vi nå finner at NVE nå har beskrevet og grepet fatt i.

I kapittel 2.17 Kunnskap om virkninger av vindkraftverk skriver de;


I flere av fasene er det en utfordring at vi til dels har for lite grunnleggende kunnskap om enkelte temaer. Dette gjelder både kunnskap om virkninger av vindkraftverk, og forekomster av viktige verdier. Utfordringer knyttet til dette er særlig relevant i utredningsfasen og NVEs behandling av konsesjonssøknader. For eksempel har vi lite kunnskap om både hvor flaggermus finnes og hvordan vindkraftverk påvirker flaggermus i Norge. Virkninger for fugletrekk og TV-signaler er andre temaer med stor usikkerhet. Når slik grunnleggende kunnskap mangler, kan konsekvensutredninger for konkrete vindkraftprosjekter bli både mangelfulle og omdiskuterte.I tillegg til at det er behov for ny kunnskap, er det i mange tilfeller også forskjellig kunnskap hos de ulike aktørene i konsesjonsprosessen. Dette kan føre til uklarheter og konflikter i forskjellige deler av prosessen, for eksempel når det gjelder vurderinger av støy. Det fører også til at ufullstendig og feilaktig kunnskap kan bli delt.

I vårt høringssvar på MTA søknad for Bremangerlandet tok vi i tillegg til en rekke viktige konfliktområder som bl.a fugletrekk m.m, som eneste organisasjon spesielt opp sårbarheten for flaggermus og Norges internasjonale ansvar for å bevare arter og bevaring av deres leveområder. Flaggermus var overhodet ikke utredet for vindkraftverket på Bremangerlandet til tross for at Miljødirektoratet hadde inntatt nettopp flaggermus som en av flere tungtveiende grunner til å innlemme Bremangerlandet som eksklusjonsområde i forarbeidet til Nasjonal Ramme for Vindkraft. I tillegg har vi

Les hele Miljøvernforbundets høringssvar for Bremangerlandet her (PDF).


Rapporten er en klar forbedring fra dagens system, men mye gjenstår

Nå er denne rapporten rykende fersk i dag, men av det vi kan se så er det store forbedringer på en rekke områder som vi hilser velkommen. Samtidig er det viktig å være klar over at det meste av dette bare kommer til å gjelde for nye vindkraftverk som enda ikke er konsesjonssøkt. Noe vil nok imidlertid kunne gjelde for eksisterende konsesjoner som skal søke om endringer eller anleggskonsesjon (MTA).

Også viktig å være klar over er at dette kun er lagt frem som forslag til tiltak, oversendt til Olje- og energidepartementet, der det blir mulig å komme med innspill til rapporten og de nevnte innspillene. Miljøvernforbundet vil studere hvert av punktene svært nøye og legge frem våre synspunkter til departementet.

Når dette er sagt så er vårt generelle standpunkt for vindkraft ikke endret. Vi er fremdeles klare og tydelige på vår motstand samtidig som vi arbeider for at Norge må utnytte mer skånsomme tiltak og energikilder før et eneste nytt vindkraftverk overhodet kommer på tale. Dette inkluderer også alle konsesjonsgitte vindkraftverk som ikke er bygget, og også vindkraftverk under bygging som aldri skulle vært igangsatt.

Det er fullstendig uakseptabelt at gode enøktiltak, oppgraderinger i eksisterene vannkraftverk, gode skånsomme energikilder som jordvarme, fjordvarme og geotermisk energiproduksjon skal ligge som uvirksomme verktøy nederst i verktøykassen mens landet ødelegges av vindkraftutbygginger.



Last ned Miljømagasinet 2019 Vindkraft

Støtt oss – Bli medlem

Miljøvernforbundets 15 punkt for god forvaltning.

Disse 15 punktene ble listet opp og gjennomgått i vårt høringssvar til Nasjonal Ramme for Vindkraft. Miljøvernforbundets høringssvar kan lastes ned fra Olje- og energidepartementets sider her (PDF).

Premiss 1 – Forvaltning

God ressursforvaltning er å administre våre nasjonale ressurser på oppdrag for fellesskapet og i tråd med fellesskapets interesser.

Premiss 2 – Kunnskap og kompetanse

Forvaltningen må til enhver tid inneha den høyeste kompetanse og kunnskapsnivå innen de berørte fagfelt.

Premiss 3 – Klima og energi

Klimaproblematikken må løses med de beste tiltak. En god løsning kan ikke være belastende for det problemet det skal løse.

Premiss 4 – Bærekraft og biodiversitet

Gode løsninger må være bærekraftige og fornuftige, både på et nasjonalt og på et internasjonalt nivå.

Premiss 5 – Alternative tiltak og rekkefølge

En fornuftig og god energipolitikk utnytter de kildene og tiltakene som gir best utbytte og som har færrest negative konsekvenser. Man må starte med de beste og mest skånsomme løsningene først.

Premiss 6 – Lovverk

En godt fungerende rettsstat har et godt fungerende lovverk. Lovene er gitt for å sikre fellesskapets interesser. Forvaltningen er ikke selv hevet over loven og må følgelig rette seg etter vedtatte lover.

Premiss 7 – Tillit

Tillit er en uskrevet kontrakt mellom myndighetene og dens oppdragsgiver, folket.

Premiss 8 – Folkehelsen

Sikre alle et godt miljø, god helse, og fremme livskvalitet slik at alle kan leve friske og sunne liv.

Premiss 9 – Natur, miljø og landskap

Natur, miljø og landskap skal betraktes og verdsettes som en ressurs som skal sikres på vegne av naturmangfoldet, biodiversiteten, alle innbyggere og for kommende generasjoner.

Premiss 10 – Retten til naturen som en ressurs

Alle skal ha like rettigheter til å kunne høste av, og utnytte de felles ressursene på en slik måte at de ikke fratar andre de samme rettigheter.

Premiss 11 – Faser i konsesjonsprosessen, åpenhet og demokrati

All ressursforvaltning skal følge et gitt sett av faser der hver fase inneholdet gitte betingelser og prosedyrer. Befolkningen skal gis innsyn i de kriterier som til enhver tid ligger til grunn for forvaltningens vekting og beslutninger.

Premiss 12 – Inngrep og skånsomhet

Alle tiltak skal gjennomføres på en slik måte at de negative konsekvensene for natur, miljø, biodiversitet, mennesker og samfunn aller best kan unngås eller at de blir så minimale som overhodet mulig.

Premiss 13 – Opprydding og tilbakeføring

Ingen tillatelser må gis eller tiltak igangsettes før det foreligger gode konkrete løsninger for miljøhåndtering og opprydding, og der tiltaket har en begrenset varighet skal også konkrete planer og løsninger for en god tilbakeføring være på plass.

Premiss 14 – Tilsyn, kontroll og oppfølging

Alle tiltak skal gis en tilstrekkelig og god oppfølging ved tilsyn og kontroll i alle nødvendige faser. Uregelmessigheter skal ha konsekvenser, påtales og bringes tilbake til en ideell tilstand.

Premiss 15 – Nasjonale og internasjonale forpliktelser

Norge er en del av et globalt fellesskap der Norge forvalter ressurser av både nasjonale og internasjonale verdier. Norge plikter derfor å etterfølge sine internasjonale avtaler og konvensjoner landet er tilsluttet.


Støtt oss – Bli medlem

Comments are closed.

WP Twitter Auto Publish Powered By : XYZScripts.com