AMS-gebyrer: ikke la deg lure!

Nå tror mange nettselskap at de har en dom å slå i bordet med.
Men ikke la deg lure.

Mange som har nektet gebyr, får i disse dager mail fra sine nettselskap/inkassoselskap om en tingrettsdom som visstnok taler mot vår sak. Selv fikk jeg mail fra Maik Inkasso: et nettselskap har vunnet en sak om gebyret, i Trondenes Tingrett. Denne dommen ville kreditor bruke i en forliksklage, skrev de. Maik Inkasso er forøvrig eid av Fredrikstad Energi, og det samme er tilfellet med flere inkassobyråer, blant annet Solvencia og Kredinor: de eies av nettselskaper.

Hadde jeg tapt nå? Jeg leste dommen – den overbeviste meg ikke helt. Ingen av de juridiske problemstillingene jeg hadde stilt nettselskapet, og som står her, ble besvart i dommen heller.

Så jeg ringte «kverulantene i nord», de som fortsatt ikke betaler gebyr, og som ikke nettselskapet ser ut til å komme noen som helst vei med. De som mente dette var så urettferdig at de hadde satt seg ned og lest hva forskriftene egentlig sier. Og, for å si det sånn, «kverulant» er stadig oftere synonymt med å ta samfunnsansvar. «Du trenger ikke å bekymre deg for den dommen der,» sa de. Her er hovedgrunnene til at nettselskapet bommer dersom de tar deg for retten for manglende innbetalt gebyr, og tror denne dommen kan underbygge deres sak:

En dom i en småkravsprosess, som ikke er rettskraftig

Saken ble behandlet etter reglene om småkravsprosess, etter felles enighet om dette. En «småkravsprosess» er betegnelsen på en behandlingsform som kan brukes i Tingretten når det gjelder små krav, f.eks. krav på under 125 000 kr. Tidsrammen for saksforberedelser er halvparten så lang i småkravsprosesser, som i en ordinær rettssak. Kravene til domsgrunnlag er også forenklet.

Det framgår av Tvisteloven hvilke saker som kan behandles som småkravsprosess, og hvilke som ikke kan det.  Ifølge Tvistelovens §10-1, tredje ledd, skal blant annet følgende saker ikke behandles som småkravsprosess:

  • «Saker med tvistesum på under kr. 125000, hvor saken har vesentlig betydning for en part utenom den konkrete tvisten, eller hvor det av andre grunner ikke er forsvarlig å behandle saken etter reglene om småkravprosess.»

Det burde nok vært argumentert med at saken er såpass komplisert, at det ikke er forsvarlig å behandle den som en småkravsprosess. Spesielt når denne dommen brukes av nettselskapene for alt den er verd. En slik dom kan styrke nettselskapenes sak, men ikke mye. En ny dommer vil måtte foreta sin egen vurdering. Blir det derimot mange slike dommer, kan det styrke deres sak, så vår anbefaling er, ikke ta nettselskapet for retten. Vent og se om de virkelig saksøker deg.

Kunden var saksøker, og anker dommen på grunn av saksbehandlingsfeil: det viste seg at dommeren ikke hadde lest den juridiske utredningen om AMS-gebyret, som var lagt ved. Det virker jo litt merkelig, men det er alltid best å være tydelig på hvilke sider man sikter til, dersom det er et langt vedlegg. I vår mal for bestridelse av AMS-gebyr har vi tatt med det utdraget vi mener er relevant.

Pass på å legge ved dette utdraget avgebyrutredningen til Østby Aarskog.
PDF: Utdrag av Gebyrutredning

Selv om kunden tapte i denne omgangen, får vedkommende en ny sjanse neste gang gebyret innkreves, og kan starte en ny sak med flere juridiske anførsler. Det er heller ikke for sent å ta med slike i den anken som nå eventuelt går til Lagmannsretten, man kan fremme nye argumenter helt til hovedforhandlingen står.


Det er flere juridiske argumenter som ikke er tatt med i denne saken, og som burde vært med. De står å lese i vår mal, og i vedlegget fra advokatfirmaet Østby Aarskog.

Når det gjelder resten av dommen, så har retten lagt til grunn at både NVE og Olje- og Energidepartementet støtter nettselskapets rett til å ta gebyr for å ikke ha AMS. 

Det er vel enten de forenklede kravene til domsgrunnlag i småkravssaker, eller mangel på gode argumenter fra saksøker, som gjør at ett av mange sentrale spørsmål ved saken ikke blir behandlet: Hvor er paragrafen som gir NVE og OED rett til å gripe inn og forandre innhold og definisjoner i en privatrettslig avtale, som nettleieavtalen jo er?

Nettleieavtalen ble oppdatert i 2007, og de forskriftene som gjaldt på det tidspunktet, gjelder for avtalen. AMS-forskriften kom i 2011, og pålegger nettselskapene å installere AMS, men den pålegger ikke kundene å gjøre det.

NVE: «Vi svarer etter beste evne!» og det gjør Distriktsenergi også

En av nordlendingene har sendt bekymringsmelding til NVEs leder, Kjetil Lund, om 6 av deres ansatte: Seksjonssjef Guro Grøtterud, konsulent Ole Martin Juul Slyngstadli, seniorrådgiver Runa Haave Andersson, seniorrådgiver Velaug Mook, rådgiver Hanne Alette Hillestad og konsulent Andreas Bjelland Eriksen. «Hva er det som feiler dem,» klager han. «De kan jo ikke svare på hvordan forskriftene skal tolkes?» Etter flere purringer svarer avdelingsleder Ove Flataker: «De svarer etter beste evne».

«Hvorfor har dere ikke opplyst om at dommen var en småkravssak?» ble daglig leder i Distriktsenergi, Knut Lockert, spurt da han skrev at kunden i Tingretten ble dømt til å betale.  Knut Lockert, som selv er jurist, spurte hva en småkravssak var for noe. Videre i samtalen ble han spurt om hvordan man kan kreve avlesningsgebyr, når dette etter forskriften inngår i fastleddet. Da la han på røret. Og saken, som kan villede folk til å betale gebyret, står fremdeles på deres sider.

Brudd på god inkassoskikk?
Klag til Finansklagenemnda!

Et krav som er bestridt, skal ikke sendes til inkasso, og dersom det likevel skjer, så er det en sak for Finansklagenemnda.

Dersom inkassobyrået har prøvd å vise til småkravsprosessen, og presentert det som en ordinær dom, så har de gjort en feil som hjelper dem å presse deg eller andre for penger. De gir inntrykk av å ha et rettslig grunnlag som de ikke har. Dette er noe man bør forvente at de har juridisk kompetanse til å unngå. De utsetter deg for urimelig press, og bruker villedende informasjon. Det bør klages inn for Finansklagenemnda.


På nemndas sider står det hvaslags klagesaker de behandler:

Hvilke saker kan behandles av oss? 

  • Inndrivelse av et krav du har gitt beskjed om at du er uenig i.
  • Kravet er ikke korrekt varslet (ikke mottatt varsel/formfeil i varsel).
  • Du har vært utsatt for inkassometoder som har utsatt deg for urimelig påtrykk, skade eller ulempe.
  • Du har blitt avkrevd for høyt inkassosalær.

Vil du klage, så er det flott, slik at nettselskap og inkassoselskap forstår at de ikke kan tillate seg hva som helst. Som våre venner i nord sier, vi må ta disse bandittene, nok er nok!

Klagen består i et enkelt skjema som du får ved innlogging i ID-porten. Her er den aktuelle siden til Finansklagenemnda, og klageskjemaet finner du i en link litt ned på siden. En enkel tekst hvor du forklarer hva du klager på, skal fylles inn, og dokumentasjon lastes opp, og vipps, så er det gjort. Her er min tekst, som såklart må tilpasses dine forhold, men som kanskje hjelper deg å få det fortere unna:

Les mer…

«Saken gjelder et krav fra Norgesnett, som jeg har bestridt, men som er oversendt Malik inkasso. De lar kravet stå i bero, men sendte meg den 23. januar følgende mail:

“Til informasjon er det nylig avsagt en dom i Trondenes tingrett i Harstad der domsslutningen sier at Hålogaland Kraft Nett AS har hjemmel til å ilegge avlesningsgebyr for manuell avlesning av målerutstyr. Vedlagt følger kopi. Denne dokumentasjonen vil vi ta med som underlag ved et evt. møte i forliksrådet.”

Dommen var vedlagt, men etter mine opplysninger er den ennå ikke rettskraftig. Saksøker har anket på grunn av saksbehandlingsfeil. Dommen falt etter forenklet saksbehandling, etter reglene for småkravssaker. Disse tingene burde inkassoselskapet ha opplyst om.  Maik Inkasso bruker urimelig påtrykk når de sender meg dette og omtaler det som en rettskraftig dom.»

Hvis nettselskapet har så rett, hvorfor tar de ingen kunder til Tingretten?

En av nordlendingene har 3 ganger bedt nettselskapet sitt på sine knær:
«Vær så snill, ta meg for retten. Dere mener jo at dere har så rett. Hvorfor kan dere ikke bare ta meg for retten?». Men nettselskapet svarer ikke på hvorfor.

Men det kan en av de andre svare på. Han er selv advokat og har satt seg inn i jussen. «Du skjønner det,» forklarer han, «at hvis nettselskapet foreviser denne saken til sin jurist, så vil de bli frarådet å gå videre med den. Ingen advokat med vettet i behold vil kjøre en sak med så svakt juridisk grunnlag, for det ville svekket hans eller hennes omdømme.»

Likevel er det mange nettselskap som fortsetter å presse sine kunder for penger de ikke skal ha.

Kanskje ikke alle bestridelsesbrev tegner paragrafene opp like isende klart, som de nord for polarsirkelen?

Nordlys i Lofoten.

Vår oppfordring er, ikke betal. Klag, bestrid gebyret, og hold det tilbake inntil det eventuelt sendes til inkasso. Isåfall gir du beskjed til inkassoselskapet om at kravet er bestridt, og legger ved dokumentasjonen på det. De skal da henlegge kravet inntil nettselskapet tar det for retten, og en dom har falt.

Dersom inkassobyrået fortsetter å kreve inn gebyret likevel, bryter de med god inkassoskikk. Det er lite trolig at de gjør. Men isåfall har du to valg, enten ekstremsport med et raskt voksende gebyr, eller, enkelt og greit, å betale.  Du bør uansett klage inn inkassoselskapet for Finansklagenemnda for å innkreve et gebyr som er bestridt, og regelverket praktiseres med hard hånd – i verste fall mister inkassobyrået bevilgningen.

Denne framgangsmåten er helt avhengig av at du bruker de rette argumentene. Slik vi ser det, er det ikke spesielt relevant å nevne helserisiko, og vi anbefaler å utelate det slik at det ikke kompliserer det bildet juristene må forholde seg til.


Dersom du mener du har brukt argumentene som anbefalt, og likevel opplever at nettselskapet tar deg for retten, så kan du fortsatt gi deg, og betale, og vil ikke ha tapt penger på det. Ta da kontakt med oss – vi vil gjerne se hvordan saken ser ut.

Og har du flere spørsmål om dette, så kan du sende en mail til ragna@nmf.no, jeg kan ikke love at jeg kan hjelpe deg, men skal svare….etter beste evne.

Comments are closed.

WP Twitter Auto Publish Powered By : XYZScripts.com