Tysklands ambassadør i Norge, Alfred Grannas sendte 26. mars 2020 en ganske utilslørt trussel til den norske stat ved Olje- og energidepartementet.
En ganske utilslørt trussel…
Da den tyske ambassadøren i Norge, Alfred Grannas sendte mail til den norske stat ved Olje- og energidepartementet (OED) den 26. mars, var det en ganske utilslørt trussel. Saken dreier seg om Andmyran Vindkraftverk i Nordland der NVE hadde vedtatt utsatt frist og utvidet konsesjonsperiode, til tross for sterke protester og klager, ble omgjort i OED. Andmyran vindkraftverk har gjennom flere år skiftet eiere en rekke ganger, og den tyske fondsforvalteren Prima Capital AG kjøpte 100% av aksjene på vegne av konsernselskapet Prime Scandic S.à r.l. fra det svenske børsnoterte Wallenstam-konsernet den 26.09.2019. Nå med nye tyske eierinteresser viser altså tyske myndigheter makt…
Jeg tror ikke at en lang rettsak i krisetidene akkurat nå hadde vært til nytte av noen av partene her. Enda mindre hvis dette igjen starter en diskusjon om en eventuelt risiko for utenlandske investeringer i Norge i energisektoren.
Tysklands ambasadør i Norge, Alfred Grannas
Dette kan nepps misforstås. Her truer altså den tyske stat Norge med rettssak, dersom saken ikke kan løses på annen måte. Ambassadøren skriver videre at han ønsker en dialog omkring saken. Dersom dette ikke fører frem, så venter en lang og kostbar rettsak mot Norge fra Tyskland…
Ikke første gang Tyskland truer Norge
Det er ikke lengre tilbake enn til da Frøyasaken var oppe til behandling i Kommunal- og arbeidsdepartementet (KMD) i fjor at Tysklands ambassade forrige gang brøt inn i saksbehandlingen før avgjørelsen falt. Møtet med den tyske ambasaden ble holdt hos KMD den 13.06.2019, men fra dette møtet ble det ikke skrevet noe referat, men det er enkelt å legge samme 2 + 2, spesielt i lys av dette brevet fra Tysklands ambassade…
Men i dag må jeg ta kontakt om et problem, som vi har dessverre ikke for første gang på dagsorden: investeringssikkerhet for utenlandske (her tyske) investorer i energisektoren i Norge.
Tysklands ambasadør i Norge, Alfred Grannas
Utdrag fra regjeringens Tyskland-strategi 2019
10 Energi-, klima- og miljøpolitikk
Mål
Noreg skal halde fram med å vere ein stabil og sikker leverandør av energi til den tyske marknaden og ein viktig bidragsytar og samarbeidspartnar for Tysklands innsats for energiomstilling og klimamåla, med dei føremonene det gir for norsk verdiskaping. Vidareføre dialogen med Tyskland om klima- og miljøpolitikk for å fremje grøn økonomi og ei lågutsleppsutvikling i Europa.Tiltak
- Vidareføre dialogen om energi på politisk nivå mellom Olje- og energidepartementet og det tyske økonomi- og energidepartementet og mellom utanriksdepartementa. Oppfølging: Olje- og energidepartementet, Utanriksdepartementet og ambassaden i Berlin.
- Vidareføre den årlege dialogen på embetsnivå om energi, klima og utanrikspolitikk mellom det norske og det tyske utanriksdepartementet.
Oppfølging:
Utanriksdepartementet, med støtte frå Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet.
– Les om regjeringens Tyskland-strategi-2019
– Les regjeringens Tyskland-strategi 2019 (dokumentet/PDF)
Norge, en koloni under EU
De fleste har nok hørt uttrykket “Norge er Europas grønne batteri”…
Norge har i mange år hatt et godt samarbeid med Tyskland. På mange måter et altfor godt samarbeid. Vi har vært igjennom to folkeavstemninger til EF og EU med klart NEI begge gangene. Til tross for dette har vi gjennom den etterfølgende EØS avtalen og et utall direktiver og avtaler har gjort Norge til et rent lydrike av EU. Vi er ikke lengre herrer i eget hus. Også på energifronten blir all makt og beslutning overført til EUs organer, og vi har ikke lengre råderett over vår egen energipolitikk. EUs Fornybardirektiv, og ACER er bare noen av de mange lover og reguleringer vi har gitt fra oss makten til. I tillegg har regjeringen utarbeidet egen tiltaksplan for Tyskland. På regjeringens nettside for Tysklands-strategien at Tyskland er Norges viktigste partner i Europa.
– Les om regjeringens Tyskland-strategi-2019
– Les regjeringens Tyskland-strategi 2019 (dokumentet/PDF)
Les mer om bakgrunnen for Europas energipolitikk ovenfor Norge, og mye mer i Miljømagasinet:
Lille Norge med alle ressursene, og Tyskland med all industrien og de finansielle musklene.
At Norge nå villig og lydig skal legge seg ned og være Europas batteri har vi nå hørt fra de fleste av våre politikere, både på Stortinget og i Regjeringen. All kraften vår gjøres nå enda mer tilgjengelig, enn den allerede er, for et tørst og umettelig Europa.
Vi er nå endt opp som en simpel koloni under kolonimakten EU, der koloniherrene fritt kan hente ut alt de klarer å bære med seg av de norske naturressursene. Norske myndigheter har mistet all styring og kontroll og kan ikke lengre gjøre vedtak i norske forvaltningssaker før koloniherrene igjen truer med rettsak og erstatningssøksmål i hundremillionersklassen, for hvert vedtak.
Tyske muskler mot norske lokalsamfunn…
Mediebildet i 2019 var klart preget av Frøyasaken, som virkelig var den saken som vekket Norge. Sarepta Energi AS, som sidere ble til Trønderenergi hadde bl.a søkt konsesjon på Frøya og på Sørmarkfjellet i Trøndelag. Konsesjonene var gamle, og konsekvensutredningene bar tydelig preg av dette ved at de både var utdaterte og mangelfulle. I tillegg på skulle turbinhøyden økes fra 130 til 180 meter på Frøya, og på Sørmarkfjellet skulle de bygge i en ny trasé i et område som Miljødirektoratet klassifiserte (05.05-2015) som et naturområde med stor nasjonal verdi.
Og hva gjør man når man skal presse gjennom et konstroversielt vindkraftverk ovenfor norske myndigheter? Jo, man bruker tyske finansielle muskler. Dette er en metode vi finner i en lang rekke vindkraftsaker. Man sørger først for å få en godkjent konsesjon ved å bruke små turbiner, og når konsesjonen er i boks så selger man ut majoriteten av aksjene til et utenlandsk selskap. På denne måten inngår de en dødelig symbiose, der utlendingene sørger for den finansielle og statlig styrken, mens en selv opptrer som fysiske muskelmenn som presser vedtaket gjennom ovenfor lokalbefolkning og ute i terrenget. På mange måter en type lakeivirksomhet der en selv utfører alt det praktiske, mens de utenlandske aktørene bidrar med finansiell styrke, og med sine respektive stater som ryggdekning.
Utenlandske muskler mer vanlig enn en skulle tro…
For Trønderenergi så består dette forholdet av et 70% eierskap fra det offentlige eide regionale kraftverket, Stadtwerke München, men en selv sitter igjen med 30% eierskap og en god slump med penger. Samme modell finner vi over hele landet, og vi nevner her bare noen få;
På Kjølberget i Finnskaogen har Austri Vind 40% og tyske Stadtwerke München 60%. På Vardafjell i Sandnes solgte Nordisk Vindkraft likegodt ut hele 100% til et fransk selskap, mens de selv “leies inn” til å bygge og drifte. Zurich by med sitt energiselskap EWZ Zurich opererer etter samme modellen som Stadtwerke München, der de utnytter andre land for naturressurser, mens de passer på å holde sine egne landskap så fri fra de ødeleggende vindkraftverkene i som overhodet mulig. De er jo glad i landskapet sitt og ønsker jo selvsagt ikke å ødelegge for egen turistindustri.
Også andre selskap arbeider på samme måten. På Haramsøy eier et finsk selskap flesteparten av aksjene. I flere saker bl.a på Vestlandet er det Milano-baserte Falch Renewables aktive i kompaniskap med SFE, Sogn og Fjordane Energiselskap og også bl.a eies av BKK. På Okla (Bremangerlandet) er det gjengen fra Milano som eier hele anlegget. Her er samme model gjennomgående i de fleste vindkraftsaker. Sterkt utenlandsk press kombinert med feige byråkrater og politikere gir ingen trygghet for det norske fellesskapet. Her skal landet vårt serveres på sølvfat og selges ut, bit for bit til det ikke er mer igjen…
Penger, penger, penger…
Det er ingen tilfeldighet at Tyskland gjennom sin norske ambassade viser muskler og opptrer stadig mer og mer aggressivt ovenfor Norske myndigheter. Tar vi energiselskapet Stadtwerke München som et eksempel, så er de offentlig eid av München by. Münchens borgermester Manfred Pretzl, CDU har klart involvert seg i saken. Ovenfor Frøyasaken sa han til tyske Bild, “Vi ønsker en fredelig løsning, men vi kan heller ikke klare oss uten 30 millioner euro. Det er Münchens penger”.
Dette forklarer veldig godt både Trønderenergi og Stadtwerke Münchens urimelig høye 400 millioners-trussel ovenfor kommunestyret i Frøya rett før saken skulle opp til avstemning, og også den tyske ambassadens trussel mot norske myndigheter.
Det er ganske tydelig at vi nå ikke lengre er herrer i eget hus, men på mange måter kun en liten simpel koloni under EU. Det var definitivt ikke dette det norske folket ga tillatelse til da vi stemte NEI til EF/EU i begge folkeavstemningene.
Nå er det viktig at norske politikere og myndigheter bretter opp ermene og viser muskler mot EU. Gjør de ikke dette nå, så kommer et nytt folkekrav på bordet temmelig snart og Norge blir neste land i rekken for et nytt Brexit. Dette finner vi oss ikke i lengre…
- Norges Miljøvernforbund søker politimesteren i Oslo om å sprenge en BMW utenfor den tyske ambassaden
- Les Miljøvernforbundets pressemelding i forbindelse med aksjonen foran den tyske ambassaden 28.09.2020 NMF_pressemelding_demonstrasjon_tysklands_ambassade-3.pdf
- Oddekalv knuste BMW foran den tyske ambassaden
Norwegian 
English 
