Ekspertutvalget bør utrede heving av kvikksølvubåten U-864

U-864 på 150 meters dyp. Illustrasjon: NMF

Norges Miljøvernforbund (NMF) krever at det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget for U-864 kun bør vurdere det som kommer på bordet på grunnlag av anbud på heving. Det er ikke utvalget sin jobb å velge metode. Tilbyder med det beste konseptet får oppdraget, og ekspertutvalget kan kvalitetssikre hevingen for minst mulig forurensing og minimalisering av utlekking under en hevingsoperasjon. Rapporten til ekspertutvalget bør munne ut i en kravspesifikasjon på heving, slik at prosessen ikke strekker seg videre ut i årevis. Et kvalifisert subseaselskap på Vestlandet skulle være istand til å gjøre denne jobben, med topp kompetanse hos de utvalgte underleverandørene. Det er fullt mulig å konkurrere med verdenseliten. Det er nok glupinger her på øyene og i fjordene. Kortreist kompetanse og rask beslutning med høy kvalitet er resepten, sier Kurt Oddekalv.

Vi vil at ubåtvraket heves i to store pakker, og havbunnen renses for alt kvikksølv som er i sedimentene, og at flasker nede i mudderet graves opp og heves. Ut fra kvikksølvmålinger ser det ut som mesteparten av de 67 tonn med kvikksølv fortsatt befinner seg i stålflaskene, og den største ansamlingen er i lastekjølen.
Kystverket har ikke greid å rydde opp i forurensingen siden de overtok ansvaret for U-864.
Kystverket har greid å hente opp ca. en liter kvikksølv fra U-864, på 17 år og 160 millioner kroner i kostnader for utredninger og unødvendig støttefylling, er det et elendig resultat. 
Kystverket har ikke gravd for å lete etter de 300-400 flaskene som falt ut av midtdelen av 1857 flasker totalt som var i båten.
Kystverket har ikke gravd seg fram til kjølen der resten av flaskene er lagret. Sjøbunnen ved kjølen er ikke mer forurenset enn havbunnen ellers omkring båten. Hotspots/forurenset sjøbunn stammer fra flasker ble ødelagt i torpederingen og landet på sjøbunnen, og som har rustet og lekket kvikksølv siden 1945. Argumentet til Kystverket om faren for spredning av kvikksølv ved graving/sugemudring rundt skrogdelene er ubegrunnet.


Tildekking er ulovlig

Tildekking er ulovlig, og bryter blant annet med Vanndirektivet om krav om forbedring av vannmiljøet, kvikksølvforordningen EU 852/2017 om deponering av kvikksølvholdig avfall. i tillegg til OSPAR-konvensjonen der det er krav til medlemslandene om opprydding av forurensing, og ikke minst Minamatakonvensjonen om kvikksølv. Det er direkte ulovlig og farlig å deponere 67 tonn kvikksølv i saltvann. Derfor må U-864 og løse flasker heves. Bare å ta ut kvikksølvet fra lastekjølen er komplisert, tidkrevende og risikabelt mht. utlekking, og dermed ikke aktuelt som miljøtiltak for U-

864. Det befinner seg ammunisjon, hydraulikkolje, trykkluftflasker og sannsynligvis Uranoksyd i lasten. Det kan også være lagret mer kvikksølv inni ubåten. Alt farlig innhold vil komme opp ved en heving, og det er best for miljøet i det lange løp.
Kvikksølvet må opp! Skrog og flasker må heves, og sjøbunnen må renses.

U-534

Bildet viser U-534 som ble tatt opp utenfor Danmark i 1993 på 63 meters dyp, praktisk talt som ny. Se hvordan skroget ser ut etter at vekster/groe ble tatt bort. U-864 er i bedre stand, fordi den ligger på mindre oksygenrik dybde. Derfor: heving er løsningen.

Relaterte artikler

nb_NONorwegian