Heving av U-864 er eneste miljøtiltak på lang sikt

Norges Miljøvernforbund (NMF) krever at tildekking og heving av last må strykes som miljøtiltak for U-864. Heving er eneste løsning som må utredes av Ekspertutvalget for U-864.

Fakta: Det er ikke lov til å etablere et mikset og giftig «sjødeponi», tildekket med ren masse. Slik praksis er et direkte brudd på EØS-avtalens rettsakter. Politikerne skal være klar over at Norge er formelt og materielt forpliktet til å gjennomføre i norsk rett forordninger som innlemmes i EØS-avtalens vedlegg, på samme måte som direktiver. Jeg anbefaler Statsminister og Samferdselsminister til å sette seg godt inn i følgende:

  • 2017/852 (Kvikksølvforordningen).
  • 1999/31/EC (Deponidirektivet).
  • 2008/98/EC (Avfallsdirektivet).
  • 2000/60/EC (Vanndirektivet).

«Kvikksølvforordningen 2017/852/EC». Artikkel 13 tillater korttidslagring av flytende kvikksølv over bakkenivå (ikke under vann) i strengt regulerte lokaler, inntil forstørkning (fast form) av kvikksølvet er utført. Deretter kan kvikksølvet i fast form langtidslagres, men også her stilles det meget strenge krav til lagring på land.

«Deponidirektivet 1999/31/EC». Artikkel 5 tillater ikke å lagre flytende avfall eller eksplosiver i et deponi. Sirkulærøkonomi har en sentral betydning.

«Avfallsdirektivet 1998/98/EC». Direktivet regulerer type avfallsdeponi, setter krav til forebyggelse av forurensning til omgivelsene, sirkulærøkonomi og kontrollert avslutning av deponier. Mikset avfall er bannlyst, og det er ikke tillat å tildekke urene masser med rene masser. «Vanndirektivet 2000/60/EC». Myndighetenes tiltak og/eller tillatelser kan kun resultere i bedret tilstand av vannkvaliteten, og ikke forverre den.


Støtt oss – Bli medlem

Konklusjon:
Tildekking strykes som miljøtiltak for U-864
350 000 tonn menneskeskapt kvikksølv er i omsetning i luft, vann og jord. 67 tonn i U-864 kan tas ut av dette regnskapet, og ut av det globale kretsløpet. En tildekking av vraket er å betrakte som et ulovlig deponi for kvikksølv i sjøvann.

Heving av last strykes som miljøtiltak for U-864
Å ta ut kvikksølvflaskene fra lastekjølen på 150 meters dyp er kostbart, tidkrevende og risikabelt mht. utlekking av kvikksølv til havmiljøet. Dessuten er det mye annet farlig materiale i vraket, bl.a ammunisjon og torpedoer som også inneholder kvikksølv. Det befinner seg også hydraulikkolje, trykkluftflasker og sannsynligvis Uranoksyd i lasten. Det kan også være lagret mer kvikksølv inni ubåten. Heving av kvikksølv fra lastekjølen er dermed ikke aktuelt som miljøtiltak for U-864.

Heving av skrog og opprydding er eneste alternativ som miljøtiltak på kort og lang sikt for U-864

Heving av vrak med sikring mot utlekking, lokalisere og grave opp løse kvikksølvflasker.
Grave opp forurenset sjøbunn (hotspots). Lastekjølen på U-864 er i bedre stand enn den som ble testet for rusting av DNV-GL på U-534. U-864 ligger på oksygenfattig dybde (150 m), sammenlignet med U-534 (67 m) og kjølen er nedgravd i mudder. Det betyr at kjølen er som ny, og det er meget lav risiko å heve skrogdelene.

Utrede og bestille heving

Norges Miljøvernforbund (NMF) krever at det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget for U-864 kun bør vurdere det som kommer på bordet på grunnlag av anbud på heving. Det er ikke utvalget sin jobb å velge metode. Tilbyder med det beste konseptet får oppdraget, og ekspertutvalget kan kvalitetssikre hevingen for minst mulig forurensing og minimalisering av utlekking under en hevingsoperasjon.Rapporten til ekspertutvalget bør munne ut i en kravspesifikasjon på heving, slik at prosessen ikke strekker seg videre ut i årevis. 

NMF foreslår en betalt anbudskonkurranse, der de 5 beste får en sum, f.eks kr.500 000.

ESA-klage U-864

Samleside U-864

Støtt vårt arbeid på Levende Hav – Bli medlem i dag!!!

Comments are closed.

WP Twitter Auto Publish Powered By : XYZScripts.com