Bisfenol A og mikroplast – Saken fortsetter med nye høringssvar

Det er mange som har begynt å forstå de enorme miljøkonsekvensene med problemstoffene Bisfenol A og mikroplast. Konsekvensene kan faktisk vise seg å være minst like alvorlige som både klimakrisen og tapet av biologisk mangfold.

Bisfenol A (BPA) er blant de mest problematiske stoffene vi står ovenfor. I tillegg til en lang rekke negative helseskader er den kanskje mest kjent som en hormonforstyrrer som ødelegger forplantningen. Ikke bare hos oss mennesker, men etterhvert som mengdene øker i miljøet, også for alle andre organismer. Forsøk med regnbueørret viser at skadene også blir overført videre til neste generasjon.

Det som gjør dette til et av våre største miljøproblem er hvor utbredt bruken av stoffer er, og hvordan det finner veien ut i miljøet og inn i næringskjedene og økosystemer. Ettersom dette stoffet finnes i de fleste plastprodukter får vi det direkte inn gjennom mat og drikke. EFSA, EUs matmyndighet har nettopp foreslått å redusere grenseverdiene (TDI), tolerable daily intake, hele 100.000x lavere enn dagens grenseverdier. Så alvorlig ser EU på dette stoffet. Fra de 4 mikrogram som ble satt som grenseverdier i 2015, foreslår EFSA nå å senke dette til 0,04 nanogram, som er det samme som 0,00004 mikrogram. De nye grenseverdiene til EFSA er nå ute på høring, med høringsfrist 8. februar 2022.

Mikroplast og Bisfenol A – En farlig miks

Altfor mye mikroplast finner veien ut i miljøet. Kildene er mange og mengdene er store. Alle mulige plastmaterialer, epoxy og gummi brytes opp i mindre deler helt til de er nede i mikrostørrelse eller mindre. Disse partiklene brytes praktisk talt ikke ned i naturen. Mye av denne forurensningen vil akkumuleres opp også være et miljøproblem i mange hundre år, om ikke i tusenvis av år fremover. Hvert nytt utslipp kommer i tillegg til alle andre utslipp, og alle tidligere tiders utslipp. Det som slippes ut er praktisk talt umulig å fjerne igjen.

Det som er ekstra problematisk er at mye av disse partiklene også inneholder andre miljøgifter, som Bisfenol A og andre stoffer. Når disse stoffene følger inni disse partiklene er de i stor grad beskyttet mot nedbryting, slik at de blir værende som et gigantisk og voksende miljøproblem i all overskuelig tid. Inntil disse partiklene f.eks kommer inn i eksempelvis sure miljø eller høyere temperaturer. Da vil de beskyttende partiklene kunne løses opp og stoffene frigis til omgivelsene. Det er dette som skjer når vi får disse mikroplastpartiklene inn i fordøyelsessystemet. Ikke bare oss mennesker, men også alle andre organismer kan på denne måten føre stoffet inn i næringskjeden, og til slutt også til oss mennesker. Vi får dermed Bisfenol A og andre miljøgifter inn i oss gjennom plaststoffer som kommer i kontakt med mat og drikke, og også via næringskjeden i den maten vi spiser.

Et annet problem med denne typen forurensing er at den kan forrykke forplantningen til en rekke organismer, som igjen kan gi ubalanse i økosystemene. Mikroplast og Bisfenol A og andre miljøgifter finnes nå i alle deler av verden og i alle økosystemer. Skjell, muslinger, krepsdyr, og andre dyr og organismer har gjerne en eller flere mikroplast partikler i kroppen, uansett hvor i verden de er fanget. Det er flere forskningsrapporter som dokumenterer dette problemet.

Problemet blir ikke mindre, men det øker år for år, både i antall kilder og i volum.

De kildene vi allerede har må vi redusere, og ikke minst så må vi unngå å lage nye utslippskilder.

Problemet er betydelig størren enn det som har vært kjent

I tillegg til bildekk, og diverse plastprodukter er epoxykompositter som er mye brukt i båter og i vingebladene på vindturbiner store kilder til utslipp av mikroplast og Bisfenol A, og andre stoffer. I tillegg så er problemet betydelig større og mer alvorlig enn det industrien selv hevder.

To nye forskningsrapporter, fra Sverige, og fra Sør Korea viser at mye av den tilgjengelige forskningen og kunnskapen er drevet av den samme industrien som lager problemene, og at forskning og kunnskap dermed gjerne er “farget”. Dette er nærmere beskrevet i våre siste høringssvar som du finner lenke til lengre ned på denne siden.

Turbinvinge under en utskiftingsoperasjon med den ytre beskyttelsen slitt av og ødelagt.

Pågående arbeid med høringer

Norges Miljøvernforbund sendte også tidligere i februar 2021 høringssvar til EUs kjemikalieregister ECHA i forhold til Reach lovverket omkring Bisfenol A. Det var opprinnelig Tyskland som hadde bedt om en gjennomgang. Det er dette arbeidet som nå fortsetter i ECHA, både hos norske myndigheter og hos de tyske.

I går, 22. desember 2021, sendte Norges Miljøvernforbund høringssvar både til Miljødirektoratets høring i forhold til ECHA/Reach, og også til Tysklands høringsrunde for deres arbeid opp imot ECHA/Reach. Våre høringssvar er linket opp nedenfor.

Lenker

Comments are closed.

WP Twitter Auto Publish Powered By : XYZScripts.com