Når gamle vindkraftverk nærmer seg slutten av konsesjonsperioden og turbinene begynner å svikte er det på tide å pakke kofferten og restaurere naturen. Dette har visst ikke denne konsesjonæren helt skjønt, så de forventer seg ny konsesjon med større tubiner.
Sandøy vindkraftverk ligger på Harøya, en av naboøyene til Haramsøya ytterst ute på Mørekysten. Konsesjonen som ble gitt i 1999 utløper 1. april 2024. Mulig NVE en gang i tiden så for seg at denne utløpsdatoen skulle være en dårlig aprilsspøk, og at dette vindkraftverket aldri skulle legges ned? Mulig det er derfor de nå behandler en søknad om en ny 25 års konsesjonsperiode med større turbiner for dette anlegget?
Det føles på ingen måte riktig at gamle konsesjoner på denne måten skal bli såkalte “evighetskonsesjoner”.
Hva skal folket på Haramsøya, like ved, nå tenke, dersom de gitte konsesjonene ikke får en endelig utløpstid? Hva med alle de andre konfliktfylte anleggene som nå har presset seg frem? Fosen som ble dømt ulovlig i Høyesterett, men som regjeringen lar fortsette på ubestemt tid? Øyfjellet, Kjølberget på Finnskogen? Okla på Stadlandet? Frøya? Sørmarkfjellet? Tysvær? Buheii? Lillesand? Er det rart det koker rundt omkring i landet?
Når en konsesjon gis er dette ikke bare en kontrakt mellom konsesjonæren og forvaltningsmyndigheten, men minst like viktig, en kontrakt mellom konsesjonæren, myndighetene, og ikke minst folket. Betingelsene som er gitt forplikter og må overholdes. Det som har skapt mye av konflikten rundt vindkraft er at en i altfor stor grad har tillatt konsesjonæren å gjøre gjentatte og betydelige endringer underveis etter første konsesjonssøknad, og i tillegg har delt ut fristforlengelser og utvidede konsesjonsperioder ganske rundhåndet. Fra NVEs side, gjerne med unnlatt høring eller offentliggjøring av søknad.
Se eksempelvis Tingrettsdommen for Sandhaugen vindkraftverk der en har gitt gjentatte utvidelser og forlengelser uten å legge noe av dette ut til høring. Tingretten bemerket også spesielt forvaltningsmyndighetens iver etter å gi slike vedtak; «NVE var ekstraordinært effektive, og innvilget søknaden dagen etter – 30. juni 2015. Det fremgår i vedtaket at endringen ikke ville føre til endrede virkninger for omgivelsene, og at høring ikke var nødvendig».
Et annet grelt eksempel er Smøla, der over 100 havørn, mer enn 200 av den svært sårbare og genetisk viktige smølalirypa og en rekke andre truede og rødlistede fuglearter er dokumentert drept i anlegget. NVE forlenget konsesjonen for anlegget fra sluttdato 01.01.2026 og frem til 01.09.2035 uten at dette ble lagt ut til høring eller offentliggjort. Konsekvensen var at når organisasjonene klaget på dette «skjulte» vedtaket, så ble klagene avvist fordi klagefristen var gått ut.
Mulig ting har bedret seg hos forvaltningsmyndigheten for den nye konsesjonssøknaden for Sandøy vindkraftverk ble ihvertfall lagt ut til høring.
Miljøvernforbundets høringssvar
Norges Miljøvernforbund leverte inn høringssvar innen fristen som var 2. desember 2021. Vi fremsatte et klart krav om at søknaden måtte avvises, anlegget nedlegges ved endt konsesjonsperiode, og naturen (torvmyr) må tilbakeføres og restaureres (0-alternativet). Les mer i høringssvaret vårt (PDF under).
Linker..
Norwegian 
English 
