Norskekysten tåler ikke et nytt «oppdrettseventyr» i form av torskeoppdrett

Norges Miljøvernforbund (NMF) har med økt bekymring sett at oppdrett av torsk igjen kommer som det nye store satsingsområdet innen oppdrett.

Flere og flere søknader om oppdrett av torsk havner nå på kommunens bord for behandling. Bare hos Senja Kommune ligger det nå hele 9 søknader på bordet som gjelder oppdrett av torsk. Også inne i nasjonale laksefjorder ser oppdretterne nå at det er mulig å komme inn med torskeoppdrett, da disse fjordene kun har et forbud av oppdrett av laksefisk. Dette ser vi nå et eksempel på hvor slik oppdrett er inne som forslag til nye akvakulturområder inne i Trondheimsfjorden, hos Levanger Kommune. Her hopper man glatt bukk over, og overser alle de påfølgende miljøproblemene oppdrett i åpne anlegg medfører og som også pårører verneverdiene i de nasjonale laksefjordene.

Torskeoppdrett er og blir en fare for miljø og villfisk langs kysten vår. Forrige gang en prøvde oppdrett på torsk for 10-15 år siden gikk det ikke så bra, blant annet fordi fisken hadde en for aggressiv adferd, med mye rømninger og skader på fisken som resultat. Disse problemene hevder de om driver med torsk nå at de har klart å avle bort igjennom flere generasjoner. Men selv om dette stemmer forblir problemene for natur, miljø og villfisk de samme som forrige gang oppdrett av torsk var et satsingsområde innen akvakultur. Forurensing fra anleggene, sykdommer som smitter til villfisk, spredning av torskelus, kjemikaliebruk til fjerning av lusa, og ikke minst gen påvirkning av den lokale kysttorsken fordi oppdrettstorsken både rømmer og gyter direkte i merdene.

Oppdrettstorsk forskningsstasjonen på Austevoll – Foto – Arnbjørg Aagesen – Havforskningsinstituttet

NMF har sett nærmere på problemene for natur og artsmangfold som fremdeles følger med torskeoppdrett.

Og de er som følgende:

Gyting i Merdene 

Oppdrettstorsk er kjent for å gyte i merdene, trolig på grunn av de uvanlige miljøforholdene med høye temperaturer og mye lys. (se link) Dette fører til at store mengder rogn og melke fra oppdrettstorsken strømmer ut i fjorden, og den stedegne kysttorsken vil da bli gen innblandet med en type torsk som overhodet ikke hører til i fjorden. Dette vil igjen over tid, føre til at den stedegne kysttorsken kan dø ut.

Fisken i ett eneste oppdrettsanlegg kan slippe ut flere titalls milliarder torskeegg – Kyst og Fjord

Forskjellen og de negative følgene for den ville torskestammen, er de samme som ved innblanding av oppdrettslaks i den stedegne villaksstammen. Kysttorsk er stedegen i samme grad som villaks.

Oppdretterne forsøker etter fattig evne å styre kjønnsmodning og gyting ved bruk av og manipulering av lyset fisken utsettes for. Når styring av lys er et av de viktigste verktøyene for å unngå at torsken blir kjønnsmoden og gyter ligger mye til rette for at både teknisk og menneskelig svikt vil kunne føre til gyting og sterk genetisk forurensing av den unike kysttorsken.

Det hevdes fra oppdrettshold at den torsken man i dag ønsker og drive oppdrett på er genetisk tilpasset/avlet frem slik at den er «litt latere, dummere og slappere». Dette er kunstige egenskaper man absolutt ikke vil ha innblandet i den unike ville fjord og kysttorsken.

Her er dei norske torskane (forskning.no)

Rømming av Torsk fra merdene

Produksjon og utsetting av torskeyngel 2008 – Foto: Kjartan Mæstad / Havforskningsinstituttet

Rømning av torsk i åpne merder var også et stort problem ved tidligere forsøk på oppdrett av torsk, da den gnagde seg ut av merdene med de samme negative problemene med gyting for den stedegne torskestammen.

Selv om dagens oppdrettstorsk er avlet frem for en «roligere» adferd, vil selvsagt rømninger skje også i dagens oppdrett av torsk. Rømt torsk vil raskt tilpasse seg de lokale forholdene og vil delta i den sessongstyrte gytingen sammen med sine ville artsfrender. Denne rømte torsken vil da spre sine gener år etter år blant den stedegne torskestammen, med store negative følger og med høyere overlevelsesgrad en ved gyting i merdene.

Hvis man drar paralleller til oppdrett av anadrom laksefisk som rømmer i stort antall hvert eneste år kan også rømming av torsk hevdes å være enda mer dramatisk. Anadrom fisk må tross alt i tillegg til å rømme ta seg opp i et lakseførende vassdrag og forsere den hindringen elvevandring kan utgjøre, mens oppdrettstorsken jo faktisk rømmer rett ut i fjordene som brukes til gyting av den lokale kysttorsken.

Dyremishandling

Å oppdrette torsk er dyremishandling på lik linje med oppdrett av oppdrettslaks og oppdrettsørret.

Fra oppdrett av laks vet man at 20% av utsatt fisk dør som følge av dårlig dyrevelferd før de når slakteklar størrelse. Dette er oppsiktsvekkende høye tall, særlig tatt i betraktning at oppdrettsindustrien har «finpusset» metodene sine over 60 år med oppdrett av laksefisk. Hvordan vil dette tallet bli for torsken som de egentlig kan veldig lite om? Nylig døde det 48000 tusen torsk fra et anlegg eid av Statt Torsk. (se link)

Torsken er ingen utpreget stimfisk og vil oppleve trengselen i merdene som et stressmoment. Når arter som ikke er stimfisk går tett i tett øker sjansene for sår, skader, og påfølgende sykdom og smitteutbrudd. I tillegg til problemene dette skaper for fisken i merdene, er dette også smitte som vil spre seg til vill torsk i fjorden.

Torsk er en bunnfisk, og i oppdrett blir den tvunget til å leve tett sammen i overflaten. Dette gir økt eksponering for sykdommer, smitte, og betydelig sjanse for fysiske misdannelser som følge av trykkforskjell etc. Tidligere forsøk på torskeoppdrett viste store utfordringer med misdannelser hos fisken, hvor så mye som 50% kunne ha store fysiske skavanker.

Torsk dør i merdene :   48.000 fisk døde hos Statt Torsk | Finansavisen

Forurensing

Forurensingen fra merdene i torskeoppdrett vil komme i tillegg til, og vil være proporsjonalt sett være den samme som ved, annet oppdrett av fisk. Her vil det strømme fiske skit og forrester i tonnevis ut i fjorden hver dag hele året igjennom, med nedslamming av bunnforholdene i store områder rundt slike anlegg som resultat.

Eventuelle korallforekomster er meget sårbare for bare små forandringer ved bunnforurensing. Også tang, tare, og annen vegetasjon er sårbare ved slam på avveie, og disse eksponeres ved at slammet fraktes rundt med strømforholdene. At vegetasjonen ikke tåler selve slammet påvirker ofte store områder rundt anleggene, men også havbunnen under og rundt anlegget blir sterkt forringet, tildekket med slam og kvelt. Oksygennivået i området vil også gradvis synke ved slike utslipp av organiske stoffer, slik at en risikerer at livet i en stadig større del av området sakte men sikkert vil dø ut.

Torskeoppdrett vil selvsagt pøse ut like mye fiskedrit og forspill som annet oppdrett av fisk.

Sykdommer

Mange av aktørene i oppdrettsbransjen har en tvilsom miljøstandard. – Foto: NMF

Torsken kan rammes av ulike patogener, både bakterier, virus og parasitter. For eksempel er det påvist nodavirus på torsk, men man vet ikke om det utgjør noen stor fare for fisken. Vi vet ellers svært lite om patogener og sykdom i torsk, og dersom oppdrett av torsk vokser i omfang vil nye sykdomsutfordringer helt sikkert dukke opp. I 2004 forårsaket en bakteriesykdom stor dødelighet i norsk torskeoppdrett.

Bakterien Francisella noatunensis ble etter hvert hovedproblemet i torskeoppdrett. Den gir sykdom hos torsken og kan ikke behandles med antibiotika, fordi den lever inne i cellen hos fisken. Det finnes heller ingen vaksine mot sykdommen. Bakterien ble også observert hos rømt torsk, med potensiale til å spre seg til ville torskestammer. (se link) Et intensivt oppdrett av torsk kan på sikt føre med seg betydelige problemer med smittsomme sykdommer. Disse kan være forårsaket av allerede velkjente smittestoff (agens), kjente agens med endret uttrykksform (f.eks. mer aggressive varianter), agens som er kjent fra andre arter og som tilpasser seg torsk, eller hittil ukjente agens. De forventes hovedsakelig å representere en trussel for næringa selv, men vil også kunne true ville bestander. Akutte problemer forventes i første omgang å bli bekjempet med kjemiske midler der dette er mulig (bakterie og parasittsykdommer). På sikt vil dette ikke være en akseptabel strategi.

For endel sykdommer, særlig sykdommer forårsaket av virus, kan man under ingen omstendighet basere seg på kjemiske kontrollmetoder. Virussykdommer kan bli en alvorlig trussel for et bærekraftig oppdrett av torsk. Det fryktes at kontroll med virussykdommer vil bli svært vanskelig med mindre man allerede i dag etablerer fornuftige rutiner for å begrense omfanget. (Veterinærinstituttet) (Se vedlagt link til rapport)

Hos oppdrettslaks og oppdrettsørret i åpne merder sliter man med ikke mindre enn 16 kjente sykdommer. Sykdommer som alle kan spre seg til villfisk som også vil bli syk og dø. Disse sykdommene behandles med en rekke forskjellige medikamenter, som igjen vil strømme ut i sjøen ved avføring fra den behandlede laksen. Disse medikamentene blir tilsatt via foret som også vil bli spist av villfisken som følge av fòrspill. I gjennomsnitt opererer et oppdrettsanlegg med så mye som 7 % fòrspill. Dette er enorme mengder, som vil synke igjennom merdene. Og som igjen vil bli spist av villfisken som står og beiter under merdene.

Det er ingen ting som tilsier at ikke torsken også må behandles med flere ulike medikamenter mot en rekke sykdommer, slik at problemene for villfisken med inntak av slike medikamenter blir de samme som når villfisk spiser spillfòr fra laks og ørret oppdrett.

En medisinert fisk er ikke lov å selge til mat for mennesker, men må stå i en god del tid og sulte etter medisinering for å gå seg «fri» for medikamentene. Villfisken har selvsagt ikke denne muligheten før vi mennesker fisker den til mat. På den måten vil også vi som fisker oss en matfisk til middag, få i oss disse ulike medikamentene som var tiltenkt den syke oppdrettstorsken. NMF er sikker på at sykdommer som oppstår i merdene vil spre seg til villfisken i området med mulige dødelige følger for flere sorter fisk enn torsk, noe som også støttes fra flere forskere. (se link under)

Bakterien Francisella noatunensis :    

Torskeoppdrett | Havforskningsinstituttet (hi.no)

Rapport sykdom og virus:

Miljøproblemer i forbindelse med oppdrett av torsk (vetinst.no)

Spredning av virus og sykdom:

Forsker: Ikke tvil om spredning av dødelig virus fra oppdrettsfisk til villfisk | DN

Torskelus og Skottelus

Torsk fanget i Troms med blandet luseinfeksjon i munnen. Lusen er ikke identifisert med sikkerhet til art, men det er høyst sannsynlig skottelus i tillegg til enkelte torskelus. Foto HI innsendt av Åge C. Heimland.

Som laksen har også torsken lus, både Skottelus og Torskelus er vanlige på Torsk. Særlig skottelus sprer seg også fritt til andre arter, dette gjør at lusespredning til den lokale kysttorsken og andre arter i fjorden fra oppdrettstorsken kommer til å generere de samme problemene som spredning av lakselus til den ville laksefisk fra de åpne merdene som produserer laks og ørret. Faktisk kan man forvente at forekomsten av lus knyttet til oppdrettstorsken blir enda mer dramatisk enn lusesituasjonen for laks. Lakselus trenger tross alt laksefisk for å eksistere mens lusene knyttet til torsken vil kunne ta til takke og spre seg fritt blant et langt større antall potensielle verter, som attpåtil «henger» rundt anleggene for å beite spillfor og avføring.  Når luseproblemene blir for store, må også torsken behandles med lusegifter lik i oppdrett av laks og ørret. Lusegifter som igjen vil spre seg i fjorden og drepe skalldyr som kommer i befatning med disse giftene. Lusegifter og medikamenter vil også spre seg i næringskjeden, hvor den kan ende opp på matfatet til de som fisker i fjorden for matauke.

Fakta om torskelus og skottelus:

Skottelus og torskelus | Havforskningsinstituttet (hi.no)

Foringssystem i åpen merd. Foto: Eivind Senneset/Havforskningsinstituttet

Villfisken beiter på oppdretts for

NMF er også bekymret for villfisken som samles under anleggene for å beite på fòrspill. Fisk som beiter under oppdrettsanleggene får redusert kvalitet, og både lokale hobbyfiskere og yrkesfiskere vil berøres negativt av dette. Tidligere studier har dokumentert at det i snitt står 10,2 tonn villfisk representert av 16 forskjellige arter rundt hvert oppdrettsanlegg. Påvirkningen på det lokale økosystemet er massiv.

Fisk fisket i nærheten av oppdrettsanlegg vil heller ikke kunne selges som matfisk av de lokale fiskerne, både grunnet forringet kvalitet, men også som følge av usikkerhet rundt medisinering, lusegifter og tilbakeholdelsestid. Villfisken spiser seg rett og slett feite og dvaske ved å spise oppdretts for. Noe det finnes flere eksempler på fra fisk som har beitet under merdene med oppdrettslaks og ørret.

Villfisk mettes av oppdrettsmat: – Jeg blir rett og slett forbanna – NRK Nordland

Arbeidsplasser ved oppdrettsanlegg

Utsetting av torskeyngel 2008 – Foto: Kjartan Mæstad / Havforskningsinstituttet

Oppdretterne lokker alltid med masse lokale arbeidsplasser. De tallene de kommer med viser seg gang på gang å være helt urealistiske. På et normalt oppdrettsanlegg med 4-8 merder jobber det kun 3-5 personer som også ofte røkter flere anlegg. Det meste av arbeidet er digitalisert i forhold til hva en trengte av arbeidskraft til f.eks. foring av fisken tidligere. Nå er det automatiserte fòrmaskiner som gjør jobben. I tillegg så ser man at det ofte at det er innleide sesong arbeidere gjennom EØS avtalen som blir ansatt, da disse har helt andre krav til lønn og arbeidstider enn det norske arbeidere har.

En faktor man heller ikke skal se bort ifra er at etablerte oppdrettsanlegg også har en negativ effekt på andre næringer, som eksempelvis lokale fiskere, turistnæring ol. Disse arbeidsplassene blir ofte negativt påvirket i så stor grad at de i praksis fordrives fra områdene. Samdrift mellom oppdrett og andre næringer er ofte vanskelig i praksis.

Konklusjon og krav

NMF har på bakgrunn av dette krevd at alle nye omsøkte konsesjoner for oppdrett av torsk i åpne anlegg avslås/forbys og at man snarest pålegger eksisterende konsesjoner å innfri en driftsform som er utslippsfri. Torskeoppdrett kommer i tillegg til de miljøproblemene vi allerede har langs kysten med med oppdrett av laksefisk. Norskekystens økosystemer tåler ikke et nytt «oppdrettseventyr».

Skal torskeoppdrett bli den neste økokatastrofen for våre fjorder?

Miljøvernforbundet jobber iherdig for å forhindre at dette brer om seg. Vår største frykt er at vi får rett i spådommen: først ødela de villaksbestanden, nå vil de ødelegge kysttorsken...

Comments are closed.

WP Twitter Auto Publish Powered By : XYZScripts.com