Gi rovdyra en framtid i Norge!

Norges rovdyr sliter. I dag reguleres rovdyra etter bestandsmål fastsatt av Stortinget. Dessverre er disse bestandsmål langt fra grunnlag for levedyktige bestander. Nå er det kommet representant-forslag på Stortinget om å senke disse bestandsmålene ytterligere. Samtidig har vi en Mat- og landbruksminister som ivrer etter å skyte bort all ulven i Norge. Dette er uansett et klart brudd på Norges forpliktelser ihht. Bernkonvensjonen.

I Norge er vi så heldige at vi har rovdyr. Foruten ulven, som nesten ble utryddet på 60-70-tallet, har vi alltid hatt rovdyr i skog og fjell. Dog i små bestander. Våre rovdyr har overlevd som følge av innvandrende dyr fra Sverige, Finland og Russland. Ulven har kommet tilbake tiltross for omfattende planløs jakt og krypskyting. Norske myndigheter har forpliktet seg til å ivareta rovdyra gjennom Bernkonvensjonen, Naturmangfoldloven og stortingsforlik. Dette innebærer at vi skal ha levedyktige bestander av rovdyra våre.

Nå jobbes det på flere hold for å senke bestandsmålene, redusere bestandene, for ulv og bjørn. Argumentasjonen er hensynet til bl.a de 2. millioner sau på utmarksbeite. Miljøvernforbundet (NMF) v/undertegnede var den som foreslo soneforvaltning mellom rovdyr og beitedyr på begynnelsen av år 2000.

Ja, alle rovdyr tar sau til tross for denne soneforvaltningen. Men, i 2021 var det “bare” ca. 15 000 sau som ble erstattet for å ha vært tatt av rovdyr. Samme året forsvant det ca. 85 000 sau på utmarksbeite. Disse forsvant uten at rovdyr har vært innblandet. Det synes merkelig for Miljøvernforbundet at slike tap (årlige tap på ca. 100 000 sau) ikke diskuteres høyt blant politikere og byråkrater. Hvorfor? Hvorfor gjøres det ikke noe for å redusere disse tapene? Hvorfor kommer disse dyrelidelsene i skyggen av rovdyrene?

Ulven

De fleste av ulvene i Norge er til en viss grad innavlet. Dette gjelder selvsagt ikke de innvandrende dyr fra Finland og Russland. Med bakgrunn fra faktagrunnlaget for rovviltnemdenes behandling og vedtak i saken om jakt i ulvesonen, er det oppgitt en innavlsgradient for hvert revirmarkerende par og ynglende flokker i 2020/2021. Med mål om å styrke ulvebestanden for framtiden er det viktig at man da tar ut de mest innavlede flokkene om man ser seg nødt til å skyte ut flokker for å holde seg til bestandsmålet iht. Stortingets forlik. Man avler ikke på dårlige gener. Rovviltnemdene hadde gjort et utvalg av ulverevir, som kan være en start på dette arbeidet med å styrke ulvebestanden gjennom jakt.

Med bakgrunn i innavlskoeffisienten for de ulike utvalgte flokkene kunne imidlertid ikke NMF akseptere at Rømskogflokken skulle skytes ned ved vinterens lisensjakt. Flokken har relativt lav innavlskoeffisient og representerer ingen belastning for husdyrholdet i regionen. Flokken har de siste årene fått redusert innavlen etter at 2. og 3. generasjons innvandrer har formert seg i flokken.

Skal man redusere bestanden av ulv innen ulvesonen er det særdeles viktig at de mest innavlede ulvene blir tatt ut over tid ved lisensjakt. Man styrker da bestanden ved en slik strategi. Klima- og miljøministeren valgte dog å gå for felling av denne flokken.

Miljøvernforbundet kan kun akseptere strategisk betinget felling av ulv innen ulvesonen. All eventuell fremtidig lisensjakt innen ulvesonen må ta utgangspunkt i flokkenes innavlskoeffisient.

Gjennom byråkrati og rettssystem

NMF valgte på lik linje med andre organisasjoner å påklage rovviltnemdenes vedtak til Klima- og miljødepartementet.

Departementet vedtok bl.a følgende: “Klima- og miljødepartementet opprettholder rovviltnemndenes vedtak om felling av ulvene i det helnorske reviret Hornmoen og ulv i grenserevirene Rømskog og Bograngen som oppholder seg på norsk side av riksgrensen. Departementet åpner i tillegg for felling av hele Slettåsreviret. Lederparet i Slettås er felt utenfor ulvesonen, men det er registrert årsvalper i reviret”.

Flere organisasjoner saksøkte Staten og vant i Oslo Tingrett og stanset jakta midlertidig. Staten har anket.

Ulven i Norge er beskyttet gjennom Bernkonvensjonen av 19. september 1979 om vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder. Norge ratifiserte konvensjonen i 1986. Vernet er videreført gjennom norsk ulveforvaltning, bl.a. i naturmangfoldloven der vernet er lovfestet i § 18. Hvert land har iflg. Bernkonvensjonen et selvstendig ansvar å ha levedyktige bestander av dyr. For Norge betyr det at man er nødt til å ha en ulvebestand på minimum 340 individer med jevnlig tilførsel av nytt blod. Staten står ikke fritt til å endre unntaksvilkårene i Bernkonvensjonens artikkel 9. Verken Bernkonvensjonen eller naturmangfoldloven åpner for å styre etter nasjonale bestandsmål.

Bjørn

Brunbjørnen i Norge er også et stridstema blant bønder, byråkrater og politikere. Brunbjørnen er på lik linje med ulven utsatt for krypskyting. Bare i 2020 ble det etterforsket 2 grove saker i Trøndelag der til sammen 12 bjørner ble drept (basert på tips og spor i terrenget). Begge sakene ble henlagt. I Troms ble det avslørt aktiv jaging av bjørn sist sommer. Kunne det være årsaken til “bjørneinvasjonen” inn i de beiteprioriterte områdene i Bardu?

Bestanden ligger i dag under bestandsmålet på 13 kull. I 2020 ble det kun antatt å være 8,5 kull. Det er kun i Finnmark at Norge har en sterk bjørnebestand med 59 dyr, påvist i 2020. Det var allikevel bare registrert 2,5 kull i 2020. Bjørnen i Finnmark tilhører den norsk-russiske bestanden.

Norges rovdyrbestander er i vekst. Noen arter klarer seg bedre enn andre. Når enkelte politikere tar til orde for å redusere bestanden av ulv og bjørn i Norge vitner det om mangel på kunnskap om rovdyrenes funksjon i økosystemet. Norge er forøvrig forpliktet ihht. Bernkonvensjonen å forvalte levedyktige rovdyrbestander.

Comments are closed.

WP Twitter Auto Publish Powered By : XYZScripts.com