Villreinen på Hardangervidda trues av gondolheis

Norges Miljøvernforbund (NMF) krever full stans i planene fra Hardanger Skylift om å bygge gondolheis fra Odda opp på Rossnos-platået.

Dette vil åpne en frem til nå svært utilgjengelig og viktig del av villreinens områder Hardangervidda for ferdsel og vil derfor fortrenge villreinen fra enda en viktig del av dens leveområder.

NMF leverte i går inn Miljøvernforbundets høringssvar til Ullensvang kommune.

Miljøvernforbundets høringssvar

Norges Miljøvernforbund (NMF) vil i denne uttalelsen utelukkende uttale oss om det som
etter detaljreguleringsplanen skal skje på selve Rossnos og Hardangervidda. Vårt fokus er å
beskytte Hardangervidda Nasjonalpark med sin sårbare høyfjellsnatur og den etter hvert
utrydningstruede villreinstammen der. En art Norge har et særlig internasjonalt ansvar for.
Villreinen fortjener å kunne overleve som art selv mot menneskers griskhet og pengebegjær.
Villreinens rike er Hardangervidda og dyrene har ikke råd til å miste så mye som
kvadratmeter areal.

Villreinen er en nasjonal ansvarsart Norge har en internasjonal forpliktelse til å ta vare på, og
det er kun i noen avgrensede områder i Sør-Norge vi finner villreinstammer. Blant de største
truslene mot villreinen er reduksjon av dens leveområder. For villreinstammen på
Hardangervidda har den over tid mistet stadig mer av sine leveområder fra alle sider via både
veier, utbygginger og økt turisme og annen menneskelig påvirkning. Hardangerviddakommunene
som burde samarbeidet om å sikre gode levekår for villreinen har gang på gang
sviktet dette ansvaret ved å tillate flere og gjentatte arealinngrep inn i villreinens viktige
leveområder.

Hver av kommunene har gjennomført store arealinngrep uten å ta hensyn til samlet belastning
av alle slike inngrep i sin kommune. I Eidfjord presser man stadigt frem Eidsfjord Resort til
tross for at dette vil føre til en betydelig reduksjon i villreinens samlede leveområde rundt
Hardangervidda. I samme kommune er også Tinnhølvegen, som går langt innover og inn i
nasjonalparkens vernegrense åpnet for bobiler og fotturister.

Tilsvarende inngrep finner vi i alle kommunene som har et ansvar for å ivareta villreinens
leveområder på Hardangervidda. Dette medfører også at når villreinen presses lengre og
lengre bort fra sine tidligere leveområder i andre deler av Hardangervidda, så blir også
beitetrykket større i de sentrale områdene, noe som sterkt påvirker hele villreinstammens evne
til overlevelse. Samtidig betyr dette også at de mer skjermede beiteområdene og randsonene
blir stadig viktigere for villreinen i årene som kommer, både som beiteavlastning og som
viktige områder for dens overlevelsesmuligheter. Å åpne opp Rossnos for tilgjengelighet vil
være en katastrofe og en direkte trussel mot hele villreinstammen på Hardangervidda sin
fremtid og overlevelsesmulighet.

En ny gondolbane fra Odda sentrum, som frakter 100 000 vis av nye turister fra sentrum og
rett opp i den sårbare høyfjellsnaturen, i randsonen til en av Norges mest pressede
nasjonalparkområder er intet mindre en katastrofe for både Hardangervidda, villreinen og
nasjonalparken, men også på litt sikt, en katastrofe for turistnæringen i regionen. Turistene
kommer for å se urørt og levende natur!

Selv en faglig “noe tynn”/mangelfull Villreinutredning, gir klar beskjed om at konsekvensene
for villreinen er: “svært stor negativ konsekvens”. Dette alene burde få øynene opp på alle!
Spesielt dem som hevder de ønsker å bevare villreinen og som har forvaltningsmyndighet.

Det er også helt normalt at reinsdyrene bruker slike randsoner mer sporadisk enn de mer
sentrale områdene. Alle som kjenner reinsdyrenes biologi og vandringsmønster vet at de som
oftest trekker mot vinden. Dette er også grunnen til at det enkelte år kan være lite
observasjoner i et randområde, mens i andre år under andre værforhold kan det være mye dyr
og store flokker. De årene reinsdyrene benytter beitene i et randområde så får de sentrale
beiteområdene en mye tiltrengt hvile og vegetasjonen får en mulighet til restitusjon og
gjenvekst. Avhengig av vindretninger og vær kan det gjerne gå flere år mellom hver gang
villreien tar et randområde i bruk uten at dette reduserer verdien av området for villreinen på
noen måte. Ettersom presset via arealtap og større menneskelig aktivitet har økt betraktelig
rundt alle sider av Hardangervidda nasjonalpark, så har et område som Rossnos som følge
blitt enda viktigere for villreiens fremtidige overlevelse på Hardangervidda.

Det vil være et svik å gjennomføre prosjektet, mot villreinen, mot fremtidige generasjoner og
mot våre internasjonale forpliktelser. (Samla vurdering – ikkje prissette
konsekvenser/miljøkonsekvenser av planen 7.3.7) For ordens skyld viser vi til at det får “stor
negativ konsekvens” både for naturmangfold u/villrein og for landskapet.

Kommentarer om kilder man har brukt i utredningen som: “Mange av kildene til informasjon
om reinens arealbruk er også motstandere av prosjektet.” Samt hele avsnittet etterpå er, slikt
vi oppfatter det, sjokkerende lesning! Dette er ren mistenkeliggjøring av erfarne, kyndige
mennesker

NMF anser videre denne saken som så omfattende og av så stor betydning for en av våre
største og mest folkekjære nasjonalparker, at vi betrakter saken som en nasjonal sak, som
angår alle som er glade i Norsk natur.

Vi finner det derfor naturlig å vise til: Forskrift om vern
for Hardangervidda nasjonalpark – Odda, Ullensvang og Eidfjord kommunar, Hordaland,
Vinje og Tinn kommunar, Telemark, Hol, Nore og Uvdal kommunar, Buskerud
.

§ 2.Føremål
Føremålet med Hardangervidda nasjonalpark er å verne ein del av eit særleg verdfullt
høgfjellsområde på ein slik måte at landskapet med planter, dyreliv, natur- og kulturminne og
kulturmiljøet elles vert bevart, samstundes som området skal kunne nyttast for landbruk,
naturvenleg friluftsliv og naturoppleving, jakt og fiske og undervisning og forsking.

§ 4.Vernereglar
4.1.1

Landskapet skal vere verna mot utbyggingar, anlegg og andre inngrep av alle slag, medrekna
vegbygging, nydyrking, gjødsling, drenering og anna form for tørrlegging, parkering av
campingvogner, brakker, o.l., bergverksdrift, massetak, vassdragsreguleringar, framføring av
kraft- og telefonliner, taubaner, heiser og oppføring eller ombygging av bygningar. Det er
heller ikkje tillate å utføre forundersøkingar for tekniske inngrep. Opplistinga er ikkje
uttømmande.

Store flokker på Hardangervidda. Her en flokk på ca 300 dyr fra sommeren 2021, nord for Songadammen. Foto: Arnfinn Nilsen

Å åpne en ny del av vidda for masseturisme vil få dramatiske konsekvenser for flere titalls
kvadratkilometer av det som i dag er tilnærmet urørt og i dag fungerer som en livsviktig
randsone for villrein. Randsoner som dette er av stor viktighet og fungerer som friområder
reinsdyrene kan trekke seg tilbake til når påtrykket blir for stort i områdene rundt. Dette blir
stadig viktigere på Hardangervidda ettersom området som helhet er under et stadig økende
press fra menneskelig aktivitet som forstyrrer reinens naturlige forflytting og
variasjonsmuligheter i opphold, beite og fødeområder. Her må man også ta med i
betraktningen at man kun en mils vei unna allerede har massiv fottrafikk inn til Trolltunga.

Mennesker på fottur fortrenger reinsdyr, og det skal ikke mer en 25-30 mennesker daglig som
bruker en sti før denne stien blir et alvorlig hinder for reinsdyr. Med 100 000 turister til
Rossnos snakker vi ikke lengre om 25-30 fotturister på stiene hver dag, man vil kunne legge
på både en og to nuller. Hardanger Lift vil ikke ha noen myndighet over de menneskene som
vil videre inn i terrenget og man fjerner effektivt den naturlige barrieren en bratt tur til 1400
meter over havet gir et område. Når man kan begynne turen på 1400 meters høyde vil en
vanlig fotturist med letthet kunne ta seg både en og to mil innover i terrenget på en dagstur.
En tur som uten gondolbane kun ville være gjennomført av et ytterst fåtall svært fjellvante
mennesker som ferdes i naturen på ganske andre premisser en den typiske «gondol bruker».

Sett i lys av dette er det liten trøst i at Hardanger Lift ser ut til å ville fremstå som beskjedne
og reduserer det fysiske fotavtrykket ute på kanten av platået. Problemet er jo som nevnt
dessverre at det slett ikke er installasjonenes kvadratmeter som er det største naturinngrepet
her, men alle de titalls kvadratkilometerne som blir massivt berørt.

Et så grovt naturinngrep i randsonen av Hardangervidda Nasjonalpark, vil underminere
verneforskriften for nasjonalparken fullstendig. Sumvirkningene av alle inngrep og økt ferdsel
rundt og i Hardangervidda de senere tiårene er heller ikke lagt grunn for
konsekvensutredningen. Området som vil bli berørt av gondol på Rossnos blir et betydelig
inngrep i et stort område i denne delen av Hardangervidda

På grunn av sin, frem til nå, utilgjengelighet er Rossnos et av de minst trafikkerte på hele
Hardangervidda, og er i så måte svært viktig for den helhetlige sammensetningen av
verneområdet. Økt tilgjengelighet via gondolbane vil ikke bare øke den menneskelige
aktiviteten i nærområdet, men vil også åpne for økt fotturisme og menneskelig aktivitet langt
innover landskapet og inn i selve nasjonalparken til fortrengelse av villreinen. Når til og med
DNT har begynt å periodestenge sine hytter andre steder i nasjonalparken for å redusere det
menneskelige presset mot villreinstammen, er det direkte uansvarlig å samtidig åpne enda en
del av Hardagerviddaområdet for økt ferdsel. Å tillate dette vil være tilnærmet like ille som
om inngrepet ble utført i selve nasjonalparken.

Norges Miljøvernforbund krever på bakgrunn av dette øyeblikkelig stopp i og skrinlegging av
planen!

Hardangervidda Nasjonalpark med tilstøtende soner “angripes” av kommuner fra alle
kanter og er allerede i ferd med å ødelegges fullstendig av menneskelig påvirkning!
Stopp galskapen!

La Rossnos forbli uberørt og gi villreinen en sjanse!

Linker og vedlegg:

Comments are closed.

WP Twitter Auto Publish Powered By : XYZScripts.com