Hjertesukk fra Miljøvernforbundet!

Av: Ruben Oddekalv

I dag 15.november, er vi åtte milliarder mennesker på jorden…….

Vi i Miljøvernforbundet ser liten grunn til å feire. Overforbruk og overbefolkning er årsaken til så godt som alle våre klima- og miljøproblemer.

_______

FNs befolkningsfond har regnet ut at verden passerer 8 milliarder innbyggere 15. November. Befolkningen er dermed doblet siden 1974 og firedoblet siden 1927. Antallet ville virveldyr har i samme periode blitt redusert med 63% …

I 2050 vil det trolig være 9,7 milliarder mennesker på jorden. Jorden viser allerede i dag at den sliter med å forsørge oss alle, menneskeheten skrur stadig opp forbrukskarusellen og verdens natur og ville arter betaler prisen.

Tap av biologisk mangfold, klimaendringer, forurensning, avskoging, matmangel og mangel på rent vann – alle disse problemene forverres av vårt enorme og stadig økende antall. Vår innvirkning på miljøet er et produkt av vårt forbruk og vårt antall. Vi må ta tak i begge deler.

“8 milliarder sterke, 8 milliarder muligheter, 8 milliarder innovatører”. Det er budskapet som har kommet fra FN de siste ukene etter hvert som vi har nærmet oss 8 milliarder mennesker på planeten. Men virkeligheten bak positiviteten er dessverre en virkelighet av begrensede muligheter og bortkastet potensiale for hundrevis av millioner. Det er også 8 milliarder mer, mer, mer og det er lite som tyder på at det ligger i menneskets natur å begrense seg i tilstrekkelig grad.

8 milliarder er en viktig milepæl for menneskeheten, sier lederen for FNs befolkningsfond, Natalia Kanem, som videre gleder seg over at stadig færre barn dør under eller rett etter fødsel, og at den gjennomsnittlige levealderen i verden øker. Hun sier videre at hun innser at kanskje ikke alle feirer denne milepælen. Noen er bekymret over at verden er overbefolket, men det er ikke antallet mennesker som gir grunn til bekymring, sier hun.

Langt fra alle deler hennes syn. Sir David Attenborough, sier det på denne måten:

“All our environmental problems become easier to solve with fewer people, and harder – and ultimately impossible – to solve with ever more people.”

På norsk: “Alle våre miljøproblemer blir lettere å løse med færre mennesker, og vanskeligere – og til slutt umulig – å løse med stadig flere mennesker.”

De grove ulikhetene som eksisterer mellom nasjoner og noen ganger også innad i nasjoner, er en uhyrlighet som må tas tak i.

Mange av oss forbruker langt mer av jordens ressurser, og bidrar langt mer til miljøproblemer som klimaendringer, enn milliarder av fattigere mennesker i verden.

I en verden der hundrevis av millioner har for lite å spise og nesten to milliarder er overvektige, er fordelingen av ressurser helt klart en alvorlig urettferdighet.

Men omfordeling uten å bremse og etter hvert avslutte befolkningsveksten vil ikke føre til bærekraft. Jorden kan ganske enkelt ikke tilføre nok ressurser til at det går rundt.

Vi er ikke pessimistiske av natur, men kan ikke si at vi liker den “hyklerske svulstige” språkbruken rundt milepælen på 8 milliarder mennesker. Slik vi har handlet til nå har vi allerede stjålet mulighetene til, eller ødelagt milliarder av menneskeliv, og Moder Jord er i elendig forfatning som følge av den «moderne» verdens levestandard og stadige forventinger om økning. Vi frykter at denne språkbruken/retorikken oppmuntrer pro-natal regjeringer til å øke innsatsen sin for å gjøre unge jenter og kvinner til “babymaskiner”. (pro-natal – politikken eller praksisen med å oppmuntre til å føde barn, spesielt statlig støtte til høyere fødselsrate. Norge er på noen områder en sånn stat. Norge har nå den høyeste fertilitetsraten i Europa.)

Vi er realistiske når vi hevder at det er minst en milliard mennesker uten «framtidsutsikter» som bør trekkes fra de forestilte “8 milliarder mulighetene”. Selvfølgelig, FN sier videre at vi bare kan realisere mulighetene “hvis vi alle opptrer ansvarlig og tar hensyn til de vitale interessene til både mennesker og planeten “. Vel, vi mener det er nettopp her det er grunn til bekymring: Det har vi ikke gjort så langt og det gjør vi heller ikke nå! Så både mennesker og planeten er allerede uhyggelig sterkt belastet.

Sannheten er, at selv om vi skulle klare det FN antyder, så er det allerede for sent for milliarder av mennesker og mange andre av klodens arter. Vårt handlingsmønster har vært som en kronisk sykdom/pandemi over flere tiår, som spesielt har rammet lav- og mellominntektsland hvor faktisk flere milliarder bor!

Et av de mest effektive virkemidlene vi kan ta i bruk for å redusere vår kollektive miljøpåvirkning, er å velge en mindre familiestørrelse, og å støtte og styrke de som ikke kan ta det valget fritt, slik at de kan muligheten til å velge.

Men også:

Vi må utfordre den konvensjonelle “kunnskapen” om at flere ting, mer forbrukeraktivitet og mer økonomisk vekst er bra for oss,
Vi oppfordrer de av oss, som allerede har nok, til å konsumere/forbruke på måter som gir planeten vår og våre etterkommere en sjanse.
Vi må kjempe mot det sosiale-, økonomiske- og markedsføringspresset, som oppfordrer oss alle til å kjøpe mer enn planeten har råd til.

Vi mener på ingen måte at vi sitter med alle svarene på hvordan problemet med overbefolkning kan skal om må løses. Det vi derimot er veldig overbeviste om er at vi som verdenssamfunn må tørre å starte debatten, slik at de forskjellige nasjoner og verdensdeler kan begynne å gjøre de gode valgene som på sikt vil fremme en litt bedre verden, med litt bedre plass og ressursfordeling for våre etterkommere. Befolkningsproblematikken går garantert ikke over av seg selv.

Det er nå vi må ta debatten, for menneskers, naturen, klimaet og klodens skyld!

MER OM LØSNINGENE FOR Å OPPNÅ EN BÆREKRAFTIG BEFOLKNING

Vi må:

1) STYRKE KVINNERS OG JENTERS RETTIGHETER

Der kvinner og jenter selv har mulighet til å velge hva som skjer med kroppene og livene deres, stuper fruktbarhetsratene. “Empowerment” betyr frihet til å velge utdanning og karriere, økonomisk uavhengighet, ha enkel tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester og avslutte forferdelige urettferdigheter som barneekteskap og kjønnsbasert vold.

Samlet sett er det å fremme kvinners og jenters rettigheter en av de kraftigste løsningene på våre største miljømessige og sosiale kriser. Løsning 2 og 3 nedenfor er begge tett knyttet til kvinnelig Empowerment.

2) FJERNE BARRIERER FOR PREVENSJON

For tiden bruker mer enn 200 millioner kvinner som ønsker å unngå graviditet, ikke moderne prevensjon. Det er en rekke årsaker til dette, inkludert mangel på tilgang, bekymringer om bivirkninger og sosialt press (ofte fra mannlige partnere) for ikke å bruke det. Disse kvinnene bor for det meste i noen av verdens fattigste land, hvor befolkningen skal stige med 3 milliarder innen 2100. Oversjøisk bistandsstøtte til familieplanlegging er viktig og nødvendig – både for å sikre at mengden er tilstrekkelig, at levering av tjenesten er effektiv, går hånd i hånd med å fremme likestilling og å engasjere menn.

Over hele verden velger noen mennesker å ikke bruke prevensjon fordi de er påvirket av antagelser, praksis og press i sine hjemland eller lokalsamfunn. Noen steder anses svært store familiestørrelser som ønskelige; I andre er bruk av prevensjon motarbeidet eller forbudt. Arbeid med kvinner og menn for å endre holdninger til prevensjon og familiestørrelse har vært en sentral del av alle vellykkede familieplanleggingsprogrammer.

Religiøse barrierer kan også bli veltet eller satt på sidelinjen. I Iran ble det satt i gang en svært vellykket familieplanleggingskampanje da landets religiøse leder erklærte at bruk av prevensjon var i samsvar med islamsk tro. I Europa har noen overveiende katolske land som Portugal og Italia noen av de laveste fruktbarhetsratene.

3) GOD UTDANNING FOR ALLE

Å sikre at alle barn får en god utdanning er en av de mest effektive grepene man kan ta for å oppnå en bærekraftig utvikling. Mange barn i utviklingsland er uten skolegang og jenter rammes hardere enn gutter på grunn av kjønnsforskjeller. Utdanning åpner dører og gir vanskeligstilte barn og unge en “vei ut”. Det er en direkte sammenheng mellom antall år en kvinne bruker på utdanning og hvor mange barn hun ender opp med å få. Ifølge en studie har afrikanske kvinner uten utdanning i gjennomsnitt 5,4 barn; Kvinner som har fullført videregående skole har 2,7 og de som har høyskoleutdanning har 2,2. Når familiene er mindre, gir det også kvinner mulighet til å få mer utdanning, ta arbeid og derved forbedre sine økonomiske muligheter.

En FN-undersøkelse viste at jo mer utdannede respondentene var, jo mer sannsynlig var det at de aksepterte at det er en klimakrise. Det betyr at høyere utdanningsnivå kan føre til at man velger politikere med sterkere miljøpolitiske agendaer.

4) GLOBAL RETTFERDIGHET OG BÆREKRAFTIGE ØKONOMIER

FN anslår at befolkningsveksten det neste århundret vil bli drevet frem av verdens aller fattigste land. Å unnslippe fattigdom er ikke bare en grunnleggende menneskerettighet, men en viktig måte å få fødselsratene ned på. Løsningene bidrar fremfor alt til å redusere fattigdom. I tillegg fører lavere barnedødelighet gjennom bedre tilgang til helsetjenester og bedrede økonomiske muligheter, til mindre familier også. Internasjonal bistand, rettferdig handel og global rettferdighet er alle verktøy som bidrar til å bringe den globale befolkningen tilbake mot bærekraftige nivåer. En mer lik fordeling av ressurser og overgang bort fra våre skadelige vekstavhengige økonomiske systemer er nøkkelen til en bedre fremtid for både mennesker, planeten og dens øvrige “innbyggere”.

5) GJENNOMFØR VALGET

I den rike del av verden, har de fleste av oss muligheten til å velge størrelsen på familiene våre – selv om vi også her kan møte press av alle slag. Når du tar et valg om dette, er det viktig å huske at folk i de rike delene av verden har en uforholdsmessig stor innvirkning på det globale miljøet gjennom vårt høye forbruk og tilhørende klimagassutslipp – i Storbritannia, for eksempel produserer hver enkelt person 70 ganger mer karbondioksid enn noen fra Niger. Når vi forstår konsekvensene av en voksende befolkning for vårt miljø og våre barns fremtid, kan vi innse at valg av mindre familier er et positivt valg vi kan gjøre og bør gjøre.