Varsler aksjoner mot statlig vinterjakt etter villrein med helikopter og snøskuter!

La de allerede stressede og svake dyrene få den ro de behøver for å komme seg gjennom vinteren i best mulig forfatning. Villreinen må forvaltes på naturens premisser og en økologisk balanse må derfor gjenskapes.

“Revolverforvaltningen” må avsluttes! 

Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på villreinen. Dette gjør vi svært dårlig ved å fortsette gjennom vinteren å skyte ut genetisk viktige dyr og redusere stammen til et ekstremt minimum. Villreinen trenger absolutt ingen flere forstyrrende elementer i vinter. De er da på sitt svakeste og energibehovet er størst. Dyrene trenger ro!  

For å ha det sagt: Norges Miljøvernforbund er tilhengere av en kunnskapsbasert forvaltning. Slik vi ser det mangler man dessverre den kunnskapen som må ligge til grunn. Man har på Hardangervidda 2 positive prøver, av 7000 dyr analysert samt 19 av 2500 avlivede dyr i Nordfjella.  
Vi mener dette ikke danner grunnlag for de dramatiske tiltakene som nå legges på bordet. Ingen kan svare på hvor smitten kommer ifra, hvordan den oppstår eller tilbakevise og forklare alle historiene hvor folk har fortalt om reinsdyr med lignende symptomer. Vår påstand er at CWD er en sykdom som alltid har fantes hos villreinen og at årsaken til at den er påvist nå er at man for første gang har undersøkt.

Vi er fullstendig klar over at skrantesyke eller CWD er en svært farlig/dødelig sykdom for hjortedyr. Likevel er en nedslakting av store bukker og “eldre” dyr helt forkastelig. Spesielt om man har et håp om å beholde nødvendig genetisk variasjon og styrke å gjenopprette den nødvendige økologiske balansen. Genmaterialet og dynamikken i flokkene vil svekkes/forstyrres vesentlig og kanskje i så stor grad at hele bestanden vil trues av utryddelse. Villreinen er nær truet i henhold til norsk rødliste. Nedslaktingen i Nordfjella har dessuten vist oss med all mulig tydelighet, at denne metoden var ekstremt brutal og heller ikke effektiv nok til å “utrydde” CWD i området. 

Det burde være unødvendig å peke på det, men vi velger å gjøre det likevel: De største og sterkeste bukkene har uten tvil det beste genmaterialet. Storbukkene må følgelig bevares og ettersom en storbukk i snitt kun bedekker ca. 10 simler så må man selvfølgelig ta vare på et stort nok antall av dem. Der må selvfølgelig være nok yngre bukker igjen, til å overta når de gamle storbukkenes tid er omme. Videre er det også sånn at de mest erfarne simlene leder flokkene. Deres erfaring med hensyn til trekkruter, beiteområder, farer og kalvings områder, er nøkkelen til flokkenes overlevelse på sikt.

Ytterligere momenter for ikke å bruke skytevåpen som forvaltningsverktøy i  områder der skrantesyke oppstår. 

NMF mener tilfeller av skrantesyke oppstår spontant (sporadisk Prionsykdom ) og kan oppstå hvor som helst, når som helst. Vi er av den oppfatning av at denne sykdommen har vært til stede i naturen siden tidens morgen, en «Ursykdom”, som ikke er blitt oppdaget før en begynte å screene spesifikt etter nettopp denne sykdommen. Det er allerede konkludert at det syke dyret blant villreinstammen på Hardangervidda ikke ble smittet av dyr fra Nordfjella før stammen der ble skutt ut. Det er også oppdaget sporadiske tilfeller i etterkant av nedskytingen i samme område, og også hos elg i Selbu i 2016. Det at det er forskjellige varianter av sykdommen tilsier, at slike sykdommer spontant kan dukke opp i flere områder fremover.  

Sykdommen har en lang inkubasjonstid på 1-2.5 år før sykdommen bryter ut hos et dyr og blir dødelig.. Dette betyr at sykdommens «dødsrate» på en bestand er avhengig av hvor stor reproduksjonen hos arten er.  Vinterjakten vil selvfølgelig stresse de allerede svekkede dyrene, hindre dem i å få ro til å beite, øke energiforbruket og svekke reproduksjonsevnen til våren. 

Ingen vet med sikkerhet hva som vil skje om skrantesyke får spre seg i Norge. Effektene av skrantesyke må vurderes i et 100-200 års perspektiv. Om skrantesyke får utvikle seg fritt, er det fullt mulig vi da ikke har jaktbare bestander av villrein på lang sikt. I verste fall får vi generelt lite hjortedyr i isolerte bestander, som dør ut og som så rekoloniseres av friske hjortedyr. En slik tilstand er sannsynlig i USA om 100 år i hvert fall for mulhjort. Hvitehalehjorten har veldig høyt reproduksjonspotensial og vil klare seg bedre. Her snakker en altså om et hundre år perspektiv, og hvor usikkerheten på følgende for en bestand er meget stor. Naturen har sine egne metoder for å holde populajoner livskraftige og friske selv om enkelte individer blir smittet selv om enkelte individer skulle bli syke. Erfaringene fra Nordfjella viser at det er flere av genkombinasjonene til villreinen som viser større motstandskraft (lite mottakelige) mot CWD enn andre genkombinasjoner i samme populasjon. Dette underbygger antakelsen om at reinsdyrene evolusjonsmessig har vært utsatt for dette tidligere også. Det er kun i de senere årene at man har begynt å teste. Ref.: VKM Vitenskapskomiteen for mat og miljø – Rapport 2021-01 (kapittel 2.8) (PDF)

Å gjenoppbygge økosystemer med alle dens arter – inkludert topp-predatorer – er blant hovedstrategiene for å imøtegå naturkrisen. Dette ble stadfestet av FNs naturpanel (2019), er et av 13 tiltak anbefalt av 15 000 miljøforskere i Bioscience (2017) og ble gjentatt som en av de tre viktigste strategiene mot naturkrisen i den FN-støttede Chatham House-rapporten «Food system impacts on biodiversity loss» (2021). Det er ingen vitenskapelig tvil om at naturlig hjemmehørende arter, herunder topp-predatorer, har en udiskutabel positiv effekt på økosystemene de hører hjemme i. 

En naturstridig naturforvaltning

Norsk naturforvaltning opptrer bakstreversk og i utakt med råd fra både norske og internasjonale eksperter på natur. Deres råd og bekymringer blir rett og slett neglisjert!  Norge MÅ snarest begynne å gjenoppbygge det naturlige økosystemet som villreinen trenger. Menneskelig påvirkning må begrenses slik at villreinens naturlige livsstil og vandringsmønster igjen blir mulig. 

Varsler aksjoner

Norges Miljøvernforbund har respektert den ekstraordinære utskytingen som har funnet sted, selv om vi mener at bestandsnivået på Hardangervidda nå er for lavt. Vi mener derfor at nok er nok. Villreinen på Hardangervidda skal ikke skytes på i vinter, verken til fots, på ski, med helikopter eller snøscooter. Slik jakt i statlig regi vil i så fall utløse aksjoner fra Norges Miljøvernforbund. 

Comments are closed.

WP Twitter Auto Publish Powered By : XYZScripts.com