Norges Miljøvernforbund (NMF) leverte i går, 18. juni 2026, sin offisielle høringsuttalelse til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Høringen gjelder utredningsprogrammet for de planlagte havvindprosjektene i prosjektområde 2 og 3 ved Utsira Nord. Miljøvernforbundet er prinsipielt svært negative til havvind generelt, og slakter de fremlagte planene som et grovt angrep på fugletrekk, sjøfugl, levende kystnatur og marine økosystemer. Det såkalte «grønne skiftet» viser seg nok en gang som et rent påskudd om inntjening og penger for noe få mektige aktører på naturen, miljøet og lokalsamfunnets bekostning.
Grovt politisk hastverk og lukkede prosesser
Miljøvernforbundet reagerer sterkt på det lutfattige kunnskapsgrunnlaget og det voldsomme tidspresset som preger saken lokalt. Lokalpolitikere på Karmøy forventes å ta stilling til store, industrielle inngrep før den formelle høringsfristen i det hele tatt er utløpt. NMF krever at NVE setter foten ned for utbyggernes forsøk på å utsette kritiske feltundersøkelser til etter at konsesjonen er gitt.
Dette prinsippet ble nylig juridisk spikret i den ferske Øyfjellet-kjennelsen fra Hålogaland lagmannsrett den 5. juni 2026, som slo fast at det er et klart brudd på utredningsplikten å bruke en trinnvis saksbehandling der naturen gjøres til «prøvekaniner» på et uavklart grunnlag. Reell kunnskap må ligge på bordet *før* det fattes vedtak.
Katastrofale følger for fugl, hval og det marine liv
Utbyggerne baserer seg på en urovekkende statisk og mangelfull forståelse av Nordsjøens økologi. NMF understreker med styrke at de to prosjektområdene vil ligge midt i en av Nord-Europas aller viktigste trekkruter for fugl. Utbyggernes planer preges av dype kunnskapshull om disse komplekse migrasjonsrutene, som årlig brukes intensivt av en lang rekke truede og sårbare arter. I tillegg ligger planområdene midt i matfatet til internasjonalt viktige hekkekolonier for truede sjøfugler som krykkje og lomvi. Hvis havstrømmer og temperaturer endrer seg, vil også nøkkelarter som tobis og brisling flytte seg, og turbinenes barriereeffekt vil føre til akutt sult og hekkesvikt.
Under havoverflaten ignoreres langtrekkende lavfrekvent støy (helt ned til 1 Hz) som vil maskere hvalers kommunikasjon og jage marine pattedyr unna. I tillegg vil det planlagte nettet av undersjøiske kabler skape en barriere av elektromagnetiske felt (EMF). Dette truer navigasjonsevnen til bruskfisk og den sterkt truede europeiske ålen, som risikerer å miste orienteringen på sin livsviktige gytevandring til Sargassohavet. Det kreves også full utredning av sumvirkningene opp mot METCents demonstrasjonsanlegg i samme område.
Kronisk giftspredning i kyststrømmen
Havvindsatsingen bringer med seg en skjult forurensningsfare. For å hindre korrosjon over 30 år planlegges det en massiv bruk av offeranoder i sink, som vil gi et kontinuerlig utslipp av tungmetaller. Siden kyststrømmen beveger seg nordover, vil dette komme som en ren tilleggsbelastning på toppen av forurensningen fra resten av Europa.
Anleggsarbeidet til havs vil dessuten virvle opp historiske forekomster av kvikksølv og bly som Mareano-programmet har påvist i sedimentene. NMF krever også svar på om turbinene skal bruke åpne kjølevannssystemer med kontinuerlige utslipp av biocider og groehemmende kjemikalier.
Rasering av landskapet på land
Virkningene på land er minst like destruktive. Transformatorstasjoner, muffeanlegg og gigantiske ryddebelter for 300/420 kV luftledninger vil rasere truede naturtyper som kystlynghei og semi-naturlig myr på Utsira og Karmøy. Karmøy er allerede maksimalt belastet med høyspentlinjer, og nye traseer vil fragmentere kystnaturen totalt. Dette vil gå direkte ut over den nasjonalt viktige og fredede hubrobestanden på Karmøy, som utsettes for livsfarlig kollisjons- og elektrokusjonsfare.
NMF krever at landbaserte stasjoner på Utsira skrinlegges til fordel for offshore-løsninger som beste tilgjengelige teknikk (BAT). Dersom Karmøy tvinges gjennom som landfall, krever NMF at det settes ufravikelige krav om fullstendig jordkabling for hele traseen. Private, kommersielle utbyggere kan ikke fritas fra miljøkrav og BAT-prinsippet bare for å beskytte sine egne profittmarginer på bekostning av uerstattelig natur.
NMF krever at hele naturmangfoldloven, og spesielt føre-var-prinsippet og samlet belastning, legges til grunn når NVE skal behandle saken videre. Kampen mot denne naturødeleggelsen har bare så vidt begynt.
Read more
English 
Norwegian