U-864

  • Den tyske ubåten U-864 ble senket utenfor Fedje i 1945 med 67 tonn kvikksølv ombord.
  • Ubåten ble funnet i 2003.
  • 2010: Hevingsalternativet ble tatt bort
  • 2014: Kystverkets anbefaling om miljøtiltak for U-864 er tildekking.
  • 2020: Regjeringen oppnevner ekspertutvalg som skal utrede miljøtiltak for U-864, og åpner for muligheter for heving.

Den norske regjeringen ønsker å være best på opprydding i havmiljøet internasjonalt, samtidig sitter de med en miljøbombe utenfor Fedje. En tildekking av U-864 er en fullstendig avsporing fra dette viktige arbeidet.  Norges Miljøvernforbund har klaget Norge inn for ESA pga. kvikksølvforurensing fra U-864. Les klagen her

Hensyn

Vi må ta hensyn til kommende generasjoner, da er det en god investering å fjerne forurensningen fra havmiljøet.

Informasjon

Informer deg og lær andre. Denne kostnaden har vi råd til i dag, da Norge har nok rikdom til å ta jobben.

Bevisstgjøring

Vi anbefaler at folk forteller videre om miljøbomben utenfor Fedje. Vi må tenke på våre barn og barnebarn!

Underskriftkampanje

Skriv under på vår kampanje.

 

Englesk nettside

Vi ønsker å informere alle, spesielt våre naboland.

 

Internasjonalt

Internasjonal kampanje.

 

For at vi skal klare å gjøre jobben vår, trenger vi din hjelp. Ved å bli medlem hos oss får du muligheten til å bidra til et bedre miljø, du er også med på å påvirke natur og dyrevern her i Norge.

Vi tilbyr ulike medlemskap, finn det som passer for deg. Du kan også gi bort medlemskapet til den som «har alt». Du kan også gi donasjoner helt uten forpliktelser.

Doner til NMF

U-864 må heves fordi:
Langtidsvirkningene av 65 tonn metallisk kvikksølv er katastrofale. Kvikksølv omdannes til Metylkvikksølv ved nedbryting i miljøet, og vandrer da inn i næringskjeden. Skalldyr og fisk vil over tid magasinere miljøgiften, som vil forsterke seg høyere i næringskjeden. Metylkvikksølv har ingen nedre grense for hva som er skadelig i kroppen. Nær 100% av metylkvikksølvet i mat tas opp i kroppen og utskilles meget langsomt (halveringstid ca. 70 dager). Kvikksølv i blod har en kort halveringstid på omtrent 2 måneder, mens kvikksølv i enkelte deler av hjernen som hypofysen har en halveringstid på 15-25 år.

Tildekking ingen garanti
Tildekking av vraket vil ikke være noen sikkerhet mot utlekking over en lang periode. F.eks kan forskyvninger i sjøbunnen, forårsaket av jordskjelv og ras ol. føre til brudd på tildekkingen. En «sarkofag» av betong vil ikke ha «evig» varighet, og vil forvitre over tid, og deretter slippe ut miljøgiften.

Dersom uranoksyden er lagret i ubåten, vil det også være en fare for utlekking over tid. Uranoksyden er i tilfelle lagret i blybeholdere. Dette kan forklare at det ikke kan måles radioaktivitet fra båten pr. i dag. Uranoksyd har en halveringstid på 700 millioner år.

Heving er beste løsning
U-864 kan heves med kran/wirer sikret mot utlekking.  Ref: K-141 Kursk (18100) tonn ble hevet fra 108 meter. U-864 ligger på 150 m. (Type IXD-2, totalt 1804 tonn-eller 1/10 av Kursk) Kystverket har tidlig uttalt (2003) at skrogdelene er i god stand. Metallet i trykkskroget er ekstremt solid. Sjøbunnen rundt de to vrakdelene må etter heving mudres/slamsuges, og materialet må renses og fraktes til egnet deponi. Risiko ved å miste noen flasker på bunnen er mindre miljøbelastende enn om alt skulle bli liggende.

Konklusjon:
Heving av U-864 er eneste løsning for å sikre miljøet og framtidige generasjoner mot utlekking av et stort kvikksølvutslipp som vil være i miljøet i hundrevis av år og forurense Norskekysten. En ubåt (U-534 – IXC-40 1545 tonn) ble hevet utenfor Danmark uten problemer i 1993.