Lær Mer om plast

Bildet viser plast søppel som flyter rundt i havet.

Lær mer
om plast

Hvorfor lære om plast?

Plastforurensning er en betydelig miljøtrussel som kan komme til å ha katastrofale utfall for hele næringskjeder og økosystemer planeten over. For å begrense plastforurensning er ansvarliggjøring av individer en av de viktigste tingene vi kan gjøre, og dette er noe som krever pålitelig informasjon som vi kan handle etter.

En stor del av arbeidet vi gjør mot forurensning skjer dermed igjennom opplæring og bevisstgjøring. Det å ha kunnskap om kilder til forurensning og effekter av plast i miljøet et et vesentlig element for å styrke samfunnet med motivasjon, ansvarsfølelse og muligheter. På denne siden kan du lære mer om både plast og mikroplast og hvordan disse påvirker alt i hele næringskjeden, også oss mennesker.

Plasten ødelegger

Større plastgjenstander er de som står for hoved omfanget av ødeleggelsen vi ser rundt oss i dag. Det er i all hovedsak gjennom tre måter vi ser at organismer blir påvirket på av denne plasttypen, enter igjennom at de blir viklet inn i plast, spiser plast eller har sammenstøt med plast.

Vi ser ofte fugler og sjøpattedyr(Hvaler, delviner osv.)som får plastartikler viklet rundt munnen sin, eller spiser så mye plast at de lenger ikke føler sult, dette fører til at de dør pga. mangel på næring. Hvert år tar plast livet av bla rundt 1,000,000 sjøfugler og 100,000 Sjøpattedyr på dette viset.

Større plastgjenstander har også vist seg å kunne gjøre store skader på våre allerede utsatte korallrev igjennom sammenstøt.

Bildet viser en havskilpadde som er i ferd med å kveles i plast

Bildet viser en haug med plast som skal til resirkulæring

Hvordan skjer forsøplingen?

Feilhåndtering av avfall er en av hovedårsakene til at det ender opp i naturen. I Norge blir plast som blir levert til de riktige instansene i all hovedsak riktig håndtert. I Norge er derfor noe av det viktigste vi kan gjøre for plast problemet å rydde avfallet som allerede ligger i naturen for å få det riktig behandlet, samt ikke bidra til videre forsøpling.

Igjennom våre strandryddinger finner vi at 60-70% av forsøplingen kommer fra Norske kilder. Dette viser at det er vi, våre konsumerings vaner og avfallshåndtering som står til hovedansvar for skaden som skjer på den Norske natur.

Veien fremover

Når plasten driver rundt i havet eller synker til bunnen blir den ekstremt vanskelig, og i noen tilfeller også umulig å rydde. Noe av det viktigste vi kan gjøre er derfor å stoppe så mye plast fra å komme dit med det første. Riktig håndtering av avfall er derfor absolutt nødvendig for å kunne hamse med plast problematikken.

Det er selvfølgelig også nyttig å rydde så mye som mulig. Derfor driver Miljøvernforbundet arbeid på flere fronter. Vi opplyser mennesker og forsøker å motvirke feilhåndtering av avfall, mens vi også driver opprydding av forsøplingen som alt har oppstått.

Bildet viser en av Miljløvernforbundets frivillige som sørger for at avfallet ryddet blir riktig sortert.

Mikroplast

Hva er egentlig mikroplast?

Hver år havner rundt 8-12 millioner tonn plast i havet, og som vi har lært er ikke plast noe som forsvinner av seg selv. Plasten brytes opp i mindre og mindre deler som gir den en unik mulighet til å tre inn i hele næringskjeder i alt fra makro til mikro plan.

Plastproblematikken stopper dermed ikke bare ved at fugler og hvaler mister livet til større plastartikler, men også ved at plasten blir så liten at den trer inn i alle ledd igjennom hele kretsløpet, helt til den ender opp på tallerken din, som illustrert i bildet ved siden av.

Bildet viser plastens kretsløp, fra plastartikkel til mikroplast.

Bildet viser hvordan plast spres over alt i økosystemet.

Mikroplastens utbredelse

Mikroplastens evne til å bare bli mindre gir den en unik mulighet til å kunne oppstå og spre seg overalt. Det er ikke bare i havet plasten går i oppløsning. Mikroplast har blitt bevist både i luften og i planter sine rotsystemer langt under bakken. Det er til og med noen biter som har blitt så små at moderne vannfiltreringssystem i industrialiserte land ikke klarer å filtrer ut all plasten. Dette er spesielt bekymringsverdig når man allerede har funnet mikroplast i 82% av alle europeiske drikkevann.

Toppen av Isfjellet

Mikroplast er ørsmå partikler som kommer fra plast, for eksempel mikrofiber som utskilles fra bla. klær og fiskegarn. Mikroplast kan også komme gjennom partikler som er et resultat av nedbrytning av større plastgjenstander, for eksempel vannflasker.

Mye av plastsøppelet som ligger ute i naturen i dag har enda ikke hatt muligheten til å gå i fullstendig oppløsning, dermed er mikroplasten som allerede er i kretsløpet bare toppen av isfjellet. Men dette betyr at vi også har en unik mulighet til å stoppe så mye som mulig fra å tre inn i økosystemet.

Bildet viser forekomsten av mikroplast i stillehavet, nå og i fremtiden.

Videoen viser et dyreplankton som er viklet inn i mikroplast.

Ukjente farer

Videoen viser et dyreplankton med størrelse på rundt en millimeter (mindre en de fleste regndråper) som er viklet inn i plast. Som nevnt tidligere blir plasten bare mindre og forskere beviste nå i 2022 for første gang plast i blodet til mennesker. Vi vet nå at plasten kan bli så liten at den trenger helt inn på cellenivå.

Akkurat hvilken effekt dette vil ha på alle i økosystemet, mennesker inkludert, er det ingen som vet. Men forskning gjort i laboratorier hvor mikroplast har blitt tilført menneskeceller har vist seg å kunne føre til blant annet celledød og allergiske reaksjoner

Kilde: Plymouth Marine Laboratory