I følge lusedata.no er Nord Trøndelag et av de fylkene med høyest antall voksne lakselus pr fisk i landet. Med mellom 0,5 til 2 lus pr fisk er man langt over hva som er bestemt av Mattilsynet. Selv om det nå er vinter, og det er lite villaks ved kysten, må man fremdeles ta hensyn til at den multiresistente lusen ikke forsvinner av seg selv. I ett oppdrettsanlegg med 6 merder med 200 000 laks i hver merd, som har 0,25 hunnlus per fisk, vil det hver dag bli produsert ca 15 000 000 lakseluslarver. Ser man på tallene fra Nord Trøndelag hvor det er mellom 0.5 til 2 voksne lus pr fisk, er dette ikke et vakkert regnestykke. Norges Miljøvernforbund krever derfor at de anleggene med resistente lus må slakte ned all biomasse for å forhindre en masseproduksjon av resistente lakseluslarver til våren.
Norges miljøvernforbund krever at aktørene med resistente lus må slakte ned hele biomasen. Ved at oppdrettsanleggene ligger så tett som de gjør langs kysten kan man konkludere med at om et anlegg har resistente lus har nabo anlegget det også.Når man har vært heldig nok til å oppdage dette før våren når villaks smolten trekker ut i fjordene må drastiske tiltak skje nå. Det nytter ikke å vente på tiltak som bare blir borte i en langtekkelig prosess. Lakseluslarvene kan overleve flere uker før de må finne seg en vert og kan derfor spres med havstrømmene. Slik vil resistente lakseluslarver kunne spres flere mil opp og nedover kysten. Da hjelper det ikke å vente for å se hvordan det går. Resultatet vil da bli resistente lus over hele landet.
Med dagens struktur på oppdrettsnæringen ser Norges Miljøvernforbund på saken som å be om resistanse mot lakselusmiddel. Ved å velge åpne merder med så stort antall fisk i hver pose at man effektivt har eliminert andre avlusnings midler enn SLICE. Og når man da pøser på med dette medikamentet vil man garantert bli møtt med resistens fra lusen, det er bare et spørsmål om tid.
Kart over nivå av lakselus funnet ved oppdrettsanlegg langs kysten.
(kilde lusedata.no)
Parasitter er generelt veldig tilpassningsdyktige og vil kunne utvikle resistens i løpet av forholdsvis kort tid ved ensidig medisinbruk. ”Her har man den samme situasjonen som vi hadde med supertankerne på 450 til 500 tonn, de er nå ikke å se langs våre kyster lengre fordi størrelsen satte alt liv ved kysten i fare.” sier Kurt Oddekalv leder av Norges Miljøvernforbund. ”Oppdrettsanleggene blir så store at det ikke lengre er forsvarlig for kystlivet og villfisken.” Norges Miljøvernforbund krever derfor mer systematikk i forvaltningen når det gjelder oppdrettsnæringen og et større hensyn til føre var prinsippet.
Lakselus som art har en biologi som tilsier at den er ett av de største problemene oppdrettsnæringen står ovenfor. Fra ett oppdrettsanlegg i Hardangerfjorden finnes det til en hver tid mellom 22 og 26 millioner oppdrettslaks. Lakseluslarvene kan overleve flere uker før de må finne seg en vert og kan derfor spres med havstrømmene. Slik vil resistente lakseluslarver kunne spres flere mil opp og nedover kysten. Oppdrettsnæringen i dag er derfor ikke bare oppdrett på laks, men slik teknologien blir brukt i dag også yngleplass for lakselus. Og med oppdrettsanlegg i nesten hver eneste nasjonale laksefjord i Norge, kan man tenke seg hvilke konsekvenser dette vil ha for den norske villaksen. Dagens bestand er på rundt 600 000 individer og opp mot oppdrettsnæringens 300 millioner. Og opp mot oppdrettsnæringens store antall oppdrettslaks kan man ikke annet enn å se mørkt på fremtiden til en nasjonal skatt som laksen.
Oppdrettsnæringen slik den er i dag er ikke forsvarlig eller bærekraftig med tanke på oppdrettslaksen og for ikke å snakke om alt annet liv på kysten. Dersom næringen vil følge sine egne regler om at næringen skal drives på bærekraftig vis må store forandringer skje.
Lusesituasjonen er i dag ute av kontroll langs hele kysten fra Nordland og sørover. Norges Miljøvernforbund krever full nedslaktning av all laksebiomasse med multiresistanse mot lakselusmiddel.
