Norskekysten tåler ikke et nytt «oppdrettseventyr» i form av torskeoppdrett (oppdatert 2023)

Norges Miljøvernforbund (NMF) har med økt bekymring sett at oppdrett av torsk igjen kommer som det nye store satsingsområdet innen oppdrett.

Oppdatering mars 2023

Svar på henvendelse om torskeoppdrett
Vi viser til e-post 25. januar 2023 fra Norges Miljøvernforbund. Norges Miljøvernforbund uttrykker bekymring, særlig for rømming av oppdrettstorsk og for gytemoden oppdrettstorsk. Norges Miljøvernforbund støtter et forslag om at behandling av nye tillatelser og lokaliteter for torskeoppdrett inntil videre stilles i bero, og ber om opphør av tildeling av vederlagsfrie tillatelser til torskeoppdrett, samt at eksisterende anlegg tømmes og brakklegges raskest mulig.

Regjeringen ønsker å legge til rette for vekst i torskeoppdrett. Det er krav i regelverket om at torskeoppdrett skal være miljømessig forsvarlig, og hver enkelt lokalitetssøknad vurderes i lys av bl.a. påvirkning på miljøet. I tillegg er det ulike forskriftskrav rettet mot miljøpåvirkning i alle stadier av produksjonen av oppdrettstorsk. Havbruksutvalget skal foreta en helhetlig gjennomgang av dagens tillatelsessystem i havbruksnæringen. Utvalget skal blant annet vurdere målsettingene for tillatelsesreguleringene og hvordan det kan tilpasses eksisterende og nye utfordringer.

Regjeringen skjønner tydeligvis ikke alvoret med å ha en overhengende risiko for innblanding av gener fra degenerert oppdrettstorsk inn i våre ville torskebestander. Nå har det vært massive rømninger der bransjen med all tydelighet har bevist at de ikke er modne nok til å håndtere en så viktig art som torsk. 87.000 gyteklar oppdrettstorsk rømte fra et anlegg i Volda, og i Meløy ble det fisket opp mengder med rømt gyteklar oppdrettstorsk samtidig som selskapet ikke ville vedkjenne seg at det hadde rømt fisk fra deres anlegg. Først da Fiskeridirektoratet gentestet torsken til å stamme fra Norcod sitt anlegg i Meløy innrømmet de at fisken kunne være fra deres anlegg, men fremdeles benekter de at fisk kan ha rømt fra deres anlegg.

Det er nettopp i en slik setting at regjeringen nå i et brev til Miljøvernforbundet den 07.03.2023 sier at “Regjeringen ønsker å legge til rette for vekst i torskeoppdrett”. Det har tatt hundretusener av år for torsken å tilpasse seg, og det tar bare et lite øyeblikk å ødelegge de ville torskestammenes genetikk. Det er kun en løsning som er akseptabel, og det er et umiddelbart totalforbud mot all oppdrett av torsk.

Oppdatering februar 2023

Den katastrofen vi fryktet for torskeoppdrett har dessverre nå blitt en realitet. I løpet 2022 var det største antallet rømt fisk langs kysten ikke lenger laks men oppdrettstorsk. Rømninger av oppdrettslaks har allerede blitt en stor katastrofe dere flere unike laksestammer allerede har blitt ødelagt av innblanding av genetisk materiale fra degenerert oppdrettslaks.

Nå står våre viktige torskestammer (torsk, skrei og kysttorsk) i ferd med å bli ødelagt på samme måten. Ingen fiskeslag har vært viktigere for Norge og bosetningene langs kysten enn nettopp torsken. Den har gitt mat og livsgrunnlag gjennom tusenvis av år og har i tillegg vært selve grunnsteinen for våre mange kystsamfunn og også en viktig økonomisk næring for hele landet. Også for økosystemene i havet og i fjordene våre er torsken særdeles viktig for den økologiske balansen. Nå risikerer vi at vi å miste torsken vår.

Titusenvis av års tilpasning til et liv i våre farvann kan gå tapt når degenerert oppdrettstorsk nå gyter i åpne merder, rømmer og blander seg med de ville torskestammene. Alt dette for kortsiktig profitt av en særdeles kynisk bransje som gjennom de siste tiår har bevist at de ikke klarer å håndtere miljøproblemene med oppdrett. Antallet rømninger viser at denne bransjen ikke er moden for å håndtere oppdrett av fisk, og nå ødelegges også de ville torskestammene våre. Fiskere som får rømt oppdrettstorsk forteller om fisk som ser syk ut, misdannet og enkelte klager på at fisken lukter kloakk.

(2010) – Kurt Oddekalv holder frem deformert torsk fra gjenfangst etter at hele 40.000 oppdrettstorsk rømte fra Frengen Havbruk på Ytterøy i Levanger høsten 2009. Foto: NMF

Torsken som oppdrettes nå har mange generasjoner videre degenerering fra den oppdrettstorsken man prøvde seg på for 15-20 år siden. Det er absolutt ikke slik fisk vi ønsker skal gyte sammen med våre ville torskestammer. Når oppdrettsgenene først har kommet inn i kysttorsk og skrei er det ingen vei tilbake. Torsken kan fort være ødelagt for alltid.

Det har aldri noensinne vært så ille som nå..

Rømninger av degenerert oppdrettstorsk har igjen nådd nyhetene;

87.000 torsk rømte frå oppdrettsanlegg – ei av dei største rømmingane på lang tid
Berre 408 torsk er fanga etter den store rømminga frå merdane i Volda. Frykta er at den rømte oppdrettstorsken formeirar seg med villtorsk.
NRK 14. desember 2022

Også i Meløy kommune i Nordland fiskes det opp store mengder rømt oppdrettstorsk;

I Meløy kommune i Nordland slår Lars-Gøran Ulriksen alarm. Fiskeren oppdaget tidligere i år å få det han mener er oppdrettstorsk i garnene.

– I januar fikk vi til sammen mellom 70 og 80 kilo daglig. Da fant vi ut at vi skulle prøve ved oppdrettsanlegget. Det endte opp med at vi fikk 1500 kilo med rund torsk. Alt sammen er oppdrettstorsk, sier fiskeren.

Ulriksen kontaktet Fiskeridirektoratet og ba dem undersøke saken. Han har levert fisk fra den aktuelle fangsten til undersøkelse.NRK 18. januar 2023

Norcod i Meløy kommune får pålegg om å nødslakte oppdrettstorsk fordi den har blitt kjønnsmoden i merdene;

Fiskeridirektoratet har pålagt NorCod utslakting av to merder på lokalitet i Frosvika i Meløy kommune, etter funn av kjønnsmoden torsk i anlegget. I forbindelse med pålegg om å gjennomføre en vurdering av modningsgrad på torsken på NorCods lokalitet i Frosvika, ble det funnet fisk som er i ferd med å utvikles til gytemoden fisk i flere merder. Fiskeridirektoratet har derfor gitt selskapet pålegg om utslakting i to, av fem merder, innen fire uker. Samtidig kreves videre kontroll og rapportering av modning i de resterende tre merdene.Fiskeridirektoratet 3. februar 2023

..og i NRK;

Må nødslakte store mengder torsk fordi den er blitt kjønnsmoden. Fiskeridirektoratet frykter at tusenvis av oppdrettstorsk vil formere seg. Nå krever de rask slakting.NRK 7. februar 2023

..og samtidig har det blitt fanget tusenvis av rømt oppdrettstorsk i Meløy.

Fiskerne sier de får garnet fullt av rømt torsk – men ingen vet hvor torsken har rømt fra. – Fisken oppfører seg annerledes enn vanlig torsk, og har en annen fasong på hodet og ryggen, sier bekymret fisker.NRK 18. januar 2023

Og i vanlig mønster fra oppdrettsbransjen så er det på nytt store mengder rømt oppdrettsfisk som “aldri har rømt”. Dette har vi sett flere steder og gjennom flere år. Når fisk blir syk eller på andre måter blir en økonomisk belastning for oppdretterne så blir det plutselig store mengder rømt oppdrettsfisk i det omkringliggende farvannet rundt anlegget, uten at noen rømninger er meldt inn eller at noen oppdrettselskap vil vedkjenne seg rømningen. Den rømte oppdrettstorsken i Meløy måtte sendes til gentesting for å finne opphavet.

Selv ikke etter at fisken ble identifisert med opphav i nærmeste torskeoppdrett vedkjenner Norcod seg noe ansvar. De aner simpelthen ikke hvordan fisken kan ha rømt;

Norcod aner ikke hvordan oppdrettstorsken har rømt. Fiskeridirektoratet har konkludert med at den rømte oppdrettstorsken i Meløy i Nordland sannsynligvis stammer fra Norcod. «Analysene, foretatt av Havforskningsinstituttet, konkluderer med at det er svært stor genetisk likhet mellom de rømte torskene og fisk fra merdene i anlegget», skriver direktoratet. Torskeoppdrett er i en tidlig, men hurtig voksende fase i Norge, og Norcod er blant de største aktørene.
Hos Norcod aner de ikke hvordan fisken har kommet på avveie.
– Det er fortsatt ingen konklusjon på hvordan torsken kunne ha rømt fra lokaliteten, skriver selskapet i en børsmelding.
– Med henvisning til tidligere uttalelser, har vi så langt ikke oppdaget skader på garnene som kunne gitt fisken mulighet til å rømme, og det er heller ikke registrert hendelser knyttet til driften som kunne ha forårsaket rømming av fisk, skriver Norcod videre.
Selskapet påpeker at nettene allerede er inspisert av tredjeparter og vil også bli grundig inspisert av Fiskeridirektoratet når lokaliteten er tømt. Norcod opplyser også at de legger ned betydelige ressurser på å finne svarene, og at de ikke har registrert noen endring i biomasse (mengden fisk) og forventer minimal økonomisk påvirkning på grunn av hendelsen.
E24 19. februar 2023

Det er påfallende at store mengder rømt oppdrettstorsk fiskes opp i fjorden samtidig som det ansvarlige oppdrettsselskapet ikke mangler noen fisk eller aner hvordan de kan ha rømt. Et annet punkt som gir grunn til ekstra bekymring er at selskapet Norcod absolutt ikke ser noen problemer med genetisk forurensning av våre steedegne torskestammer, men kun ser dette som “..og forventer minimal økonomisk påvirkning av hendelsen”. Dette er en særdeles kynisk bransje som fullstendig mangler miljøansvar i en så viktig sak som faktisk berører selve eksistensen og overlevelsesevnen til vårt viktigste fiskeslag. Dette er grov miljøkriminalitet av aller verste sort.

Skulde Torsken os feyle, hvad havde vi da? – Petter Dass (1647-1707)

At det er enorme konsekvenser fra fisk som rømmer fra oppdrettsanlegg hvert år ser vi lett når vi ser størrelse og omfang på de mange rømningene. I Vadheim i Sognefjorden rømte 29.oktober 2022 hele 35.000 gyteklare og PD-syk (SAV3 Pancreas Disease) oppdrettslaks. Dette er en sykdom som kan smitte over til villfisk.Denne rømningen skjedde på aller verste tidspunkt da gyteklar PD-syk oppdrettslaks rømte på samme tid som også villaksen søker opp i elvene for å gyte. Til sammenligning for de 35.000 rømte oppdrettslaksene i denne fjorden så var det i 2021 fanget 946 laks fordelt på de 15 laksevassragene i Sognefjorden i 2021. Dette er hele 37 ganger mer enn samlet fangst i hele fjordsystemet. Dette er hele 37 ganger mer rømt PD-syk oppdrettslaks om samlet fangst i alle lakseførende vassdrag i Sognefjorden på ett år.

I hele Sognefjorden ble det fanget 946 laks fordelt på 15 vassdrag i 2021. Samme året vandret det 201 laks opp i Ytredalselva som ligger 2,5km fra helgens rømning. I Aurlandselva er det i år talt kun 27 villaks i hele vassdraget, i kongens elv, Lærdalselva, er laksen fredet på grunn av for lite villaks i vassdraget.Leserinnlegg i Firda 01.11.2022

Norges Miljøvernforbund har anmeldt samtlige saker.

Miljøvernforbundet politianmelder rømninger og sender enda en gang krav til Nærings- og fiskeridepartementet

Norges Miljøvernforbund har gjennom en lang årrekke konsekvent anmeldt samtlige lovbrudd fra oppdrettsnæringen til politiet men det har aldri vært så ille som nå. Både politianmeldelsen av selskapene Sunnmøre Torsk AS og Gadus Group AS for 87.000 rømte oppdrettstorsk ved lokalitet Alida i Volda kommune på Sunnmøre, og Norcod AS for ukjent antall rømt oppdrettstorsk finner du i linkene nedenfor. Du finner også Miljøvernforbundets politianmeldelse av Aller Aqua Norway AS for lakserømningen på Flotneset i Høyanger kommune i Sognefjorden i linken nedenfor.

Oppdatering 16. februar 2023

Etter 87.000 rømt oppdrettstorsk i Volda i fjor høst har Gadus Group ASbesluttet å skifte navn til Ode. Selskapet har også fått tildelt enda en lokasjon for torskeoppdrett i Aure. Har de virkelig ikke lært etter å ha forårsaket hele 87.00 genetisk degenerert oppdrettstorsk sluppet ut i miljøet i Volda for bare noen få måneder siden? Eier de ikke det minste snev av miljøansvar? Med frekkhetens nådegave skriver de følgende på sin nye nettside;

Ode to Excellence
The cod is worshiped and trusted in all corners of the world. A healthy globetrotter that has fed many mouths and shaped many food cultures. We give praise to this delicacy. Nurtured in controlled environments based on sustainable principles. Naturally cared for in crystal-clear Norwegian waters, this is excellence in its purest form.
ode.no

Ode to Continuity
Everything we do is based on sustainable principles. Our vision is long term, and we will continue to produce in harmony with nature. Working so close to nature, we recognise our responsibility for a life lived well in the sea.
ode.no/sustainability

Lower footprint
Today, we produce a high-quality, healthy protein with a low environmental footprint from a value chain that is based on the use of renewable energy and utilization of the entire fish.
We strive to be partners and actively participate in the local communities in which we are present. With new jobs and increased local value creation, we will help keep the lights on in houses all along the coast.
ode.no/sustainability

Her finner vi hverken “based on sustainable principles”, “produce in harmony with nature”, “lower footprint”, eller “responsibility for a life well lived in the sea”. En mer kynisk og hensynsløs bedrift enn Ode (Gadus Group) har vi knapt nok sett. Og nå står de etter å ha forurenset de stedegne torsketammene med 87.000 rømte oppdrettstorsk klar til å gå i gang med torskeoppdrett på enda en ny lokalitet. Her finnes ingen anger eller vilje til forbedring. Det er helt tydelig at Miljøvernforbundet gjorde helt rett i å politianmelde bedriften.

Og igjen måtte Miljøvernforbundet sende enda et nytt brev (25.01.2023) til myndighetene ved Nærings- og fiskeridepartementet med krav om at torskeoppdrett må stanses;

Norges Miljøvernforbund (NMF ) krever nok engang at oppdrett av torsk stanses.
Norges Fiskarlag sendte 19. januar 2023 brev til departementet,og ber om at behandling av nye tillatelser og lokaliteter for torskeoppdrett inntil videre stilles i bero. NMF støtter dette kravet. Vi ber også om at praksisen med vederlagsfrie konsesjoner til torskeoppdrett må opphøre, og vi krever at eksisterende anlegg tømmes og brakklegges raskest mulig

Grunnlag for vårt krav :
NMF vil for det første bemerke at vi har sendt inn et tilsvarende krav til FD lenge før de siste hendelsene med rømming. Men ser nå viktigheten av å sende inn et tilsvarende krav på nytt igjen.
NMF sin bekymring er at dagens måte å oppdrette torsk på ikke har noen som helst forbedringer fra det forrige « torske eventyret « som ble stoppet for rundt 15 år siden, på grunn av store problemer med rømminger, og gyting i merdene. NMF ser nå at det i løpet av kort tid har rømt store mengder torsk. … Les mer i brevet…

(Dette brevet er linket opp under)

Flere og flere søknader om oppdrett av torsk havner nå på kommunens bord for behandling. Bare hos Senja Kommune ligger det nå hele 9 søknader på bordet som gjelder oppdrett av torsk. Også inne i nasjonale laksefjorder ser oppdretterne nå at det er mulig å komme inn med torskeoppdrett, da disse fjordene kun har et forbud av oppdrett av laksefisk. Dette ser vi nå et eksempel på hvor slik oppdrett er inne som forslag til nye akvakulturområder inne i Trondheimsfjorden, hos Levanger Kommune. Her hopper man glatt bukk over, og overser alle de påfølgende miljøproblemene oppdrett i åpne anlegg medfører og som også pårører verneverdiene i de nasjonale laksefjordene.

Torskeoppdrett er og blir en fare for miljø og villfisk langs kysten vår. Forrige gang en prøvde oppdrett på torsk for 10-15 år siden gikk det ikke så bra, blant annet fordi fisken hadde en for aggressiv adferd, med mye rømninger og skader på fisken som resultat. Disse problemene hevder de om driver med torsk nå at de har klart å avle bort igjennom flere generasjoner. Men selv om dette stemmer forblir problemene for natur, miljø og villfisk de samme som forrige gang oppdrett av torsk var et satsingsområde innen akvakultur. Forurensing fra anleggene, sykdommer som smitter til villfisk, spredning av torskelus, kjemikaliebruk til fjerning av lusa, og ikke minst gen påvirkning av den lokale kysttorsken fordi oppdrettstorsken både rømmer og gyter direkte i merdene.

Oppdrettstorsk forskningsstasjonen på Austevoll – Foto – Arnbjørg Aagesen – Havforskningsinstituttet

NMF har sett nærmere på problemene for natur og artsmangfold som fremdeles følger med torskeoppdrett.

Og de er som følgende:

Gyting i Merdene 

Oppdrettstorsk er kjent for å gyte i merdene, trolig på grunn av de uvanlige miljøforholdene med høye temperaturer og mye lys. (se link) Dette fører til at store mengder rogn og melke fra oppdrettstorsken strømmer ut i fjorden, og den stedegne kysttorsken vil da bli gen innblandet med en type torsk som overhodet ikke hører til i fjorden. Dette vil igjen over tid, føre til at den stedegne kysttorsken kan dø ut.

Fisken i ett eneste oppdrettsanlegg kan slippe ut flere titalls milliarder torskeegg – Kyst og Fjord

Forskjellen og de negative følgene for den ville torskestammen, er de samme som ved innblanding av oppdrettslaks i den stedegne villaksstammen. Kysttorsk er stedegen i samme grad som villaks.

Oppdretterne forsøker etter fattig evne å styre kjønnsmodning og gyting ved bruk av og manipulering av lyset fisken utsettes for. Når styring av lys er et av de viktigste verktøyene for å unngå at torsken blir kjønnsmoden og gyter ligger mye til rette for at både teknisk og menneskelig svikt vil kunne føre til gyting og sterk genetisk forurensing av den unike kysttorsken.

Det hevdes fra oppdrettshold at den torsken man i dag ønsker og drive oppdrett på er genetisk tilpasset/avlet frem slik at den er «litt latere, dummere og slappere». Dette er kunstige egenskaper man absolutt ikke vil ha innblandet i den unike ville fjord og kysttorsken.

Her er dei norske torskane (forskning.no)

Rømming av Torsk fra merdene

Produksjon og utsetting av torskeyngel 2008 – Foto: Kjartan Mæstad / Havforskningsinstituttet

Rømning av torsk i åpne merder var også et stort problem ved tidligere forsøk på oppdrett av torsk, da den gnagde seg ut av merdene med de samme negative problemene med gyting for den stedegne torskestammen.

Selv om dagens oppdrettstorsk er avlet frem for en «roligere» adferd, vil selvsagt rømninger skje også i dagens oppdrett av torsk. Rømt torsk vil raskt tilpasse seg de lokale forholdene og vil delta i den sessongstyrte gytingen sammen med sine ville artsfrender. Denne rømte torsken vil da spre sine gener år etter år blant den stedegne torskestammen, med store negative følger og med høyere overlevelsesgrad en ved gyting i merdene.

Hvis man drar paralleller til oppdrett av anadrom laksefisk som rømmer i stort antall hvert eneste år kan også rømming av torsk hevdes å være enda mer dramatisk. Anadrom fisk må tross alt i tillegg til å rømme ta seg opp i et lakseførende vassdrag og forsere den hindringen elvevandring kan utgjøre, mens oppdrettstorsken jo faktisk rømmer rett ut i fjordene som brukes til gyting av den lokale kysttorsken.

Dyremishandling

Deformert torsk fra gjenfangst etter at hele 40.000 oppdrettstorsk rømte fra Frengen Havbruk på Ytterøy i Levanger høsten 2009. Foto: NMF

Å oppdrette torsk er dyremishandling på lik linje med oppdrett av oppdrettslaks og oppdrettsørret.

Fra oppdrett av laks vet man at 20% av utsatt fisk dør som følge av dårlig dyrevelferd før de når slakteklar størrelse. Dette er oppsiktsvekkende høye tall, særlig tatt i betraktning at oppdrettsindustrien har «finpusset» metodene sine over 60 år med oppdrett av laksefisk. Hvordan vil dette tallet bli for torsken som de egentlig kan veldig lite om? Nylig døde det 48000 tusen torsk fra et anlegg eid av Statt Torsk. (se link)

Torsken er ingen utpreget stimfisk og vil oppleve trengselen i merdene som et stressmoment. Når arter som ikke er stimfisk går tett i tett øker sjansene for sår, skader, og påfølgende sykdom og smitteutbrudd. I tillegg til problemene dette skaper for fisken i merdene, er dette også smitte som vil spre seg til vill torsk i fjorden.

Torsk er en bunnfisk, og i oppdrett blir den tvunget til å leve tett sammen i overflaten. Dette gir økt eksponering for sykdommer, smitte, og betydelig sjanse for fysiske misdannelser som følge av trykkforskjell etc. Tidligere forsøk på torskeoppdrett viste store utfordringer med misdannelser hos fisken, hvor så mye som 50% kunne ha store fysiske skavanker.

Torsk dør i merdene :   48.000 fisk døde hos Statt Torsk | Finansavisen

Forurensing

Forurensingen fra merdene i torskeoppdrett vil komme i tillegg til, og vil være proporsjonalt sett være den samme som ved, annet oppdrett av fisk. Her vil det strømme fiske skit og forrester i tonnevis ut i fjorden hver dag hele året igjennom, med nedslamming av bunnforholdene i store områder rundt slike anlegg som resultat.

Eventuelle korallforekomster er meget sårbare for bare små forandringer ved bunnforurensing. Også tang, tare, og annen vegetasjon er sårbare ved slam på avveie, og disse eksponeres ved at slammet fraktes rundt med strømforholdene. At vegetasjonen ikke tåler selve slammet påvirker ofte store områder rundt anleggene, men også havbunnen under og rundt anlegget blir sterkt forringet, tildekket med slam og kvelt. Oksygennivået i området vil også gradvis synke ved slike utslipp av organiske stoffer, slik at en risikerer at livet i en stadig større del av området sakte men sikkert vil dø ut.

Torskeoppdrett vil selvsagt pøse ut like mye fiskedrit og forspill som annet oppdrett av fisk.

Sykdommer

Mange av aktørene i oppdrettsbransjen har en tvilsom miljøstandard. – Foto: NMF

Torsken kan rammes av ulike patogener, både bakterier, virus og parasitter. For eksempel er det påvist nodavirus på torsk, men man vet ikke om det utgjør noen stor fare for fisken. Vi vet ellers svært lite om patogener og sykdom i torsk, og dersom oppdrett av torsk vokser i omfang vil nye sykdomsutfordringer helt sikkert dukke opp. I 2004 forårsaket en bakteriesykdom stor dødelighet i norsk torskeoppdrett.

Bakterien Francisella noatunensis ble etter hvert hovedproblemet i torskeoppdrett. Den gir sykdom hos torsken og kan ikke behandles med antibiotika, fordi den lever inne i cellen hos fisken. Det finnes heller ingen vaksine mot sykdommen. Bakterien ble også observert hos rømt torsk, med potensiale til å spre seg til ville torskestammer. (se link) Et intensivt oppdrett av torsk kan på sikt føre med seg betydelige problemer med smittsomme sykdommer. Disse kan være forårsaket av allerede velkjente smittestoff (agens), kjente agens med endret uttrykksform (f.eks. mer aggressive varianter), agens som er kjent fra andre arter og som tilpasser seg torsk, eller hittil ukjente agens. De forventes hovedsakelig å representere en trussel for næringa selv, men vil også kunne true ville bestander. Akutte problemer forventes i første omgang å bli bekjempet med kjemiske midler der dette er mulig (bakterie og parasittsykdommer). På sikt vil dette ikke være en akseptabel strategi.

For endel sykdommer, særlig sykdommer forårsaket av virus, kan man under ingen omstendighet basere seg på kjemiske kontrollmetoder. Virussykdommer kan bli en alvorlig trussel for et bærekraftig oppdrett av torsk. Det fryktes at kontroll med virussykdommer vil bli svært vanskelig med mindre man allerede i dag etablerer fornuftige rutiner for å begrense omfanget. (Veterinærinstituttet) (Se vedlagt link til rapport)

Hos oppdrettslaks og oppdrettsørret i åpne merder sliter man med ikke mindre enn 16 kjente sykdommer. Sykdommer som alle kan spre seg til villfisk som også vil bli syk og dø. Disse sykdommene behandles med en rekke forskjellige medikamenter, som igjen vil strømme ut i sjøen ved avføring fra den behandlede laksen. Disse medikamentene blir tilsatt via foret som også vil bli spist av villfisken som følge av fòrspill. I gjennomsnitt opererer et oppdrettsanlegg med så mye som 7 % fòrspill. Dette er enorme mengder, som vil synke igjennom merdene. Og som igjen vil bli spist av villfisken som står og beiter under merdene.

Det er ingen ting som tilsier at ikke torsken også må behandles med flere ulike medikamenter mot en rekke sykdommer, slik at problemene for villfisken med inntak av slike medikamenter blir de samme som når villfisk spiser spillfòr fra laks og ørret oppdrett.

En medisinert fisk er ikke lov å selge til mat for mennesker, men må stå i en god del tid og sulte etter medisinering for å gå seg «fri» for medikamentene. Villfisken har selvsagt ikke denne muligheten før vi mennesker fisker den til mat. På den måten vil også vi som fisker oss en matfisk til middag, få i oss disse ulike medikamentene som var tiltenkt den syke oppdrettstorsken. NMF er sikker på at sykdommer som oppstår i merdene vil spre seg til villfisken i området med mulige dødelige følger for flere sorter fisk enn torsk, noe som også støttes fra flere forskere. (se link under)

Bakterien Francisella noatunensis :    

Torskeoppdrett | Havforskningsinstituttet (hi.no)

Rapport sykdom og virus:

Miljøproblemer i forbindelse med oppdrett av torsk (vetinst.no)

Spredning av virus og sykdom:

Forsker: Ikke tvil om spredning av dødelig virus fra oppdrettsfisk til villfisk | DN

Torskelus og Skottelus

Torsk fanget i Troms med blandet luseinfeksjon i munnen. Lusen er ikke identifisert med sikkerhet til art, men det er høyst sannsynlig skottelus i tillegg til enkelte torskelus. Foto HI innsendt av Åge C. Heimland.

Som laksen har også torsken lus, både Skottelus og Torskelus er vanlige på Torsk. Særlig skottelus sprer seg også fritt til andre arter, dette gjør at lusespredning til den lokale kysttorsken og andre arter i fjorden fra oppdrettstorsken kommer til å generere de samme problemene som spredning av lakselus til den ville laksefisk fra de åpne merdene som produserer laks og ørret. Faktisk kan man forvente at forekomsten av lus knyttet til oppdrettstorsken blir enda mer dramatisk enn lusesituasjonen for laks. Lakselus trenger tross alt laksefisk for å eksistere mens lusene knyttet til torsken vil kunne ta til takke og spre seg fritt blant et langt større antall potensielle verter, som attpåtil «henger» rundt anleggene for å beite spillfor og avføring.  Når luseproblemene blir for store, må også torsken behandles med lusegifter lik i oppdrett av laks og ørret. Lusegifter som igjen vil spre seg i fjorden og drepe skalldyr som kommer i befatning med disse giftene. Lusegifter og medikamenter vil også spre seg i næringskjeden, hvor den kan ende opp på matfatet til de som fisker i fjorden for matauke.

Fakta om torskelus og skottelus:

Skottelus og torskelus | Havforskningsinstituttet (hi.no)

Foringssystem i åpen merd. Foto: Eivind Senneset/Havforskningsinstituttet

Villfisken beiter på oppdrettsfôr

NMF er også bekymret for villfisken som samles under anleggene for å beite på fòrspill. Fisk som beiter under oppdrettsanleggene får redusert kvalitet, og både lokale hobbyfiskere og yrkesfiskere vil berøres negativt av dette. Tidligere studier har dokumentert at det i snitt står 10,2 tonn villfisk representert av 16 forskjellige arter rundt hvert oppdrettsanlegg. Påvirkningen på det lokale økosystemet er massiv.

Fisk fisket i nærheten av oppdrettsanlegg vil heller ikke kunne selges som matfisk av de lokale fiskerne, både grunnet forringet kvalitet, men også som følge av usikkerhet rundt medisinering, lusegifter og tilbakeholdelsestid. Villfisken spiser seg rett og slett feite og dvaske ved å spise oppdretts for. Noe det finnes flere eksempler på fra fisk som har beitet under merdene med oppdrettslaks og ørret.

Villfisk mettes av oppdrettsmat: – Jeg blir rett og slett forbanna – NRK Nordland

Arbeidsplasser ved oppdrettsanlegg

Utsetting av torskeyngel 2008 – Foto: Kjartan Mæstad / Havforskningsinstituttet

Oppdretterne lokker alltid med masse lokale arbeidsplasser. De tallene de kommer med viser seg gang på gang å være helt urealistiske. På et normalt oppdrettsanlegg med 4-8 merder jobber det kun 3-5 personer som også ofte røkter flere anlegg. Det meste av arbeidet er digitalisert i forhold til hva en trengte av arbeidskraft til f.eks. foring av fisken tidligere. Nå er det automatiserte fòrmaskiner som gjør jobben. I tillegg så ser man at det ofte at det er innleide sesong arbeidere gjennom EØS avtalen som blir ansatt, da disse har helt andre krav til lønn og arbeidstider enn det norske arbeidere har.

En faktor man heller ikke skal se bort ifra er at etablerte oppdrettsanlegg også har en negativ effekt på andre næringer, som eksempelvis lokale fiskere, turistnæring ol. Disse arbeidsplassene blir ofte negativt påvirket i så stor grad at de i praksis fordrives fra områdene. Samdrift mellom oppdrett og andre næringer er ofte vanskelig i praksis.

Konklusjon og krav

NMF har på bakgrunn av dette krevd at alle nye omsøkte konsesjoner for oppdrett av torsk i åpne anlegg avslås/forbys og at man snarest pålegger eksisterende konsesjoner å innfri en driftsform som er utslippsfri. Torskeoppdrett kommer i tillegg til de miljøproblemene vi allerede har langs kysten med med oppdrett av laksefisk. Norskekystens økosystemer tåler ikke et nytt «oppdrettseventyr».

Skal torskeoppdrett bli den neste økokatastrofen for våre fjorder?

Miljøvernforbundet jobber iherdig for å forhindre at dette brer om seg. Vår største frykt er at vi får rett i spådommen: først ødela de villaksbestanden, nå vil de ødelegge kysttorsken...

Relaterte artikler

nb_NONorwegian