Elektrifisering ikke forenelig med opprinnelsesgarantier

Man legger gjerne alle kort inn på elektrifisering der den norske strømmen ubetinget presenteres som ren fornybar kraft. Selv om hele 98% av den norske energiproduksjonen kommer fra fornybare kilder selger vi samtidig mesteparten av dette som opprinnelsesgarantier, der mesteparten av dette selges ut av landet til utenlandske strømkunder. En opprinnelsesgaranti er et verdipapir som garanterer at strømmen kommer fra fornybare kilder. Ettersom opprinnelsesgarantiene selges separat fra den fysiske strømmen blir det feil å gi inntrykk av at også strøm uten opprinnelsesgarantier er ren og fornybar. Det å gi et slikt inntrykk nærmer seg svindel, dvs å selge samme vare to steder samtidig som grønn og fornybar.

Den nasjonale varedeklarasjonen har en annen sammensetning enn den norske produksjonsmiksen fordi den tar hensyn til kjøp og salg av opprinnelsesgarantier. På den måten unngår man dobbelttelling av de fornybare egenskapene i varedeklarasjonen. Når en kraftprodusent har solgt en opprinnelsesgaranti for fornybar kraft separat fra kraftproduksjonen, kan ikke kraften lenger deklareres til kunden som fornybar. Hovedandelen av opprinnelsesgarantiene som utstedes for norsk kraftproduksjon selges til utlandet. Dette gir ekstra inntekter til norske produsenter av fornybar kraft.

https://www.nve.no/energiforsyning/varedeklarasjon/nasjonal-varedeklarasjon-2018/


Allikevel er det nettop dette politikere, energiselskap og lobbyorganisasjoner gjør når de bruker store ressurser på å selge inn ideen om at all energi som brukes til elektrifisering er både grønn og fornybar. Dette er i beste fall en blank løgn, og i verste fall det som i straffeloven kalles svikeaktig dobbeltsalg (§385). Det er uansett dette som er blitt den generelle konsensus i samfunnet, at den kraften vi bruker til elektrifisering er både grønn og ren/fornybar. At vi allerede har solgt bort det meste av dette til utlandet gjennom opprinnelsegarantier er på mange måter blitt noe som ikke skal nevnes eller snakkes om. Det virker som det er greiest om befolkningen kan fortsette å leve i den villfarelsen at vår egen fornybare kraftproduksjon utgjør en forskjell i Norge. Argumentene for å øke denne produksjonen forsvinner jo når befolkningen opplyses om hvordan ordningen med opprinnelsesgarantiene egentlig virker.


Hvor mye utgjør den kraften vi selger ut av landet i form av opprinnelsesgarantier?

I følge NVEs Varedeklarasjon for 2018 produserte vi i 2018; 146,8 TWh der hele 138 TWh ble solgt som opprinnelsesgarantier og 105,7 TWh av disse ble solgt ut av landet. Den mengden energi vi selger ut av landet i form av opprinnelsesgarantier inngår i kjøperlandenes klimaregnskap, og våre egne regnskap fremstår derfor som skitnere enn de i virkeligheten er. Den kraften vi selger ut som opprinnelsesgarantier må vi erstatte regnskapsmessig med det som kalles den europeiske kraftmiksen.

Totalt norsk forbruk og overføringstap i nettet utgjorde 136,7 TWh i 2018. Siden det ble innløst opprinnelsesgarantier for 19,7 TWh i Norge i 2018, utgjør volumet for kunder som ikke kjøper kraft med opprinnelsesgarantier 117 TWh. Varedeklarasjonen viser sammensetningen av energikilder for disse kundene. I prosent var det innløst opprinnelsesgarantier for 14% av kraftkjøpet i Norge i 2018. Etter at «kjente egenskaper» er lagt til varedeklarasjonen, altså norsk produksjon det ikke er utstedt opprinnelsesgarantier for samt utløpte opprinnelsesgarantier, tilsvarer den den “ukjente kraften” som erstattes av Europeisk restmiks 105,7 TWh.

https://www.nve.no/energiforsyning/varedeklarasjon/nasjonal-varedeklarasjon-2018/


Den strømmen den vanlige strømforbruker benytter, enten de skal brygge seg en kopp med kaffe eller fylle på Teslaen består altså av 58% fossil kraft, 33% atomkraft og kun 9% fornybar kraft. Det er samtidig også denne kraftmiksen som brukes til det meste av den elektrifiseringen som foregår i samfunnet. Den norske kraften er på grunn av denne ordningen langt fra ren.


Elektrifisering av Nordsjøen

Den vannkraften vi produserer, oppgir NVE til en klimakostnad på 6g CO2/kWh, mens kraftmiksen til den vanlige husholdning er på hele 520 g CO2/kWh. Til en sammenligning oppgir NVE gasskraft (som benyttes til kraftproduksjon offshore) til 566 g CO2/kWh. Man skal altså elektrifisere offshore ned noe som kun gir en svært liten differanse i klimakostnad i forhold til dagens løsning. Med et enormt forbruk av metaller og materialer til kabler, trafoer for å bygge ut infrastrukturen fra land og ut til installasjonene risikerer man dermed et negativt klimaregnskap for elektrifisering, samtidig som installasjonene offshore gjerne beholder gassturbinene som beredskap.

Det blir ganske formålsløst å sette i gang en kostbar oppgradering av forsyningsnettet mellom fastlandet og installasjonene i Nordsjøen som ikke gir noen markant klimagevinst. Man vil antakelig ha et bedre klimaregnskap totalt sett ved å beholde gass som energikilde og oppgradere gassturbinene til bedre og mer effektive modeller enn å gjennomføre en svært kostnadskrevende utbygging fra fastlandet som attpåtil kanskje også kan ha en negativ klimaeffekt.

Med hvilken kraft er det egentlig man skal benytte til elektrifisering?


Ingen gevinst med havvind

Å produsere kraft til elektrifisering offshore vil heller ikke få noen positiv gevinst ved utbygging av havvind. Utbyggingen er ikke bare økonomisk dyr, men den gir heller ingen klimagevinst.

Dette er enorme konstruksjoner som vil ha et materialforbruk i turbiner og infrastruktur som krever store subsidier fra felleskassa og også bidra til enorme klimautslipp til utvinning, produksjon, frakt, montering, drift, vedlikehold og senere fjerning.

Vindturbinene er i tillegg en svært ustabil energikilde som kun leverer maks i ca 31% av driftsperioden. Dette betyr at offshoreinstallasjonene som er avhengige av stabil strømforsyning fortsatt vil benytte gasskraft mesteparten av tiden. Risikoen er at gassturbinene allikevel må brenne kontinuerlig for å klare svingningene i energiforsyningen fra vindkraften. Med andre ord vil havvind kunne gi en negativ effekt der store mengder energi sløses på grunn av vindkraftens svært ustabile egenskaper.


Mer fornybar kraftproduksjon gir ikke nødvendigvis noen positiv klimaeffekt i Norge

Argumentet om å bygge ut enda mer fornybar kraft vil heller ikke kunne forventes å bidra i positiv retning, fordi også denne ekstra kraften vil bli utstyrt med opprinnelsesgarantier. Det er neppe realistisk å tenke seg at de utenlandske kundene vil kjøpe mindre av slike garantier når flere blir tilgjengelige i markedet. En forventer derfor at den norske kraftmiksen for de som ikke kjøper strøm med opprinnelsesgarantier vil holdes noenlunde stabil uavhengig av hvor mye ekstra fornybar produksjon vi fysisk putter inn i strømnettet.

Den fysiske kraften produsert i Norge er tross alt 98% fra fornybare kilder, men salget av opprinnelsesgarantier ut av landet gir oss et unaturlig dårlig nasjonalt klimaregnskap. Vi gir med andre ord fra oss mesteparten av våre egne klimafordeler med fornybar kraftproduksjon ut av landet med salget av opprinnelsesgarantier.

Å avslutte ordningen med salg av opprinnelsesgarantier ut av landet vil i seg selv være et av de største enkeltstående bidragene til at Norge skal nå sine forpliktende klimamål.

NVE Nasjonal varedeklarasjon 2018



Saken vil bli oppdatert…

Comments are closed.

WP Twitter Auto Publish Powered By : XYZScripts.com