Miljøvernforbundet sendte høringssvar på miljøverstingen Bisfenol A til EUs kjemikalieregister ECHA/REACH

Illustrasjonsbilde – Ødelagt/utslitt turbinblad, havvind, under utskifting.


Bisfenol A, og lignende stoffer er blant de mest problematiske som nå finner veien ut i drikkevann, vassdrag og våre havområder i større og større mengder.

En av grunnene til at dette er så problematisk er at den i ganske små konsentrasjoner skader forplantningsevnen til mennesker og alle organismer. En annen problematisk side er at mengde og bruk samtidig også øker ganske betydelig. Et av de største problemområdene er den enorme økningen av epoxyforbindelser i turbinbladene i vindkraftanlegg.

Miljødirektoratet la ut informasjon om at EU utarbeider et nytt strengere regelverk, og i den forbindelse hadde EUs kjemikalieregister ECHA/REACH dette ute til høring.


Den mest problematiske effekten og bruken er lite kjent

Mye av den tilgjengelige forskningen har konsentrert seg om miljøpåvirkningene og nedbryting av kjemikaliet Bisfenol A og lignende stoff i sin frie form. Dette er i aller høyeste grad viktig, men den definitivt verste effekten har på mange måter gått “under radaren” på de fleste forskerne og myndighetene.


“Trojansk hest-effekten”, den virkelig farlige miljøbomben

Med den enormt økende bruken av epoxyglassfiber til flere formål følger et enormt miljøproblem. Spesielt på vindkraft øker denne bruken nærmest eksponensielt og bransjen mangler fullstendig en sirkulærøkonomi for avhending. Dette er spesielt alvorlig da Bisfenol A er en av hovedbestanddelene i turbinvingene. I forhold til slitasje og avskalling så er dette problemet betydelig da vindturbiner utplasseres i stadig tøffere og mer krevende miljøer. Denne slitasjen gir avskalling av materiale i form av små partikler, såkalt mikro/nanoplast. Med turbinvinger som oppnår hastigheter ytterst på bladet opp mot 300 km/t og over så øker slitasjen betydelig når de kommer i kontakt med regn, støv, saltpartikler og hagl. Her hos oss har vi betydelig mye mer krevende forhold enn lengre sør i Europa.

Når glassfiberepoxy og andre plaststoffer brytes ned til mikropartikler så fungerer disse partiklene som en “beskyttelse” for de stoffene de inneholder slik at de ikke brytes ned på samme måten som stoffene gjør i sin naturlige rene kjemiske form i miljøet. Dette gjør at disse problemstoffene beholder sitt skadepotensiale mye lengre.


Mikropartikler med Bisfenoler er mye farligere for næringskjedene enn rene kjemikalier

Når en tenker på plastforurensning i havet og i våre vassdrag og drikkevann er det lett å dra en sammenligning til den såkalte “plasthvalen” som drev i land død for noen år siden. Den hadde spist store mengder plast som den “trodde” var mat. På samme måte vil de små partiklene som skaller av fra en turbinvinge eller fra andre kilder flyte rundt i de frie vannmasser i lang tid, og kan oppfattes som mat av dyreplankton og andre små organismer. Større partikler kan også bli spist av større krepsdyr eller fisk. Det som er spesielt urovekkende er det faktum at mye av Bisfenoler og andre giftstoffer frigjøres fra partiklene når de kommer inn i tarmsystem som gjerne har et surt miljø med lav PH. De løses også ut med økende temperaturer, og går oppover i næringskjedene der de konsentreres mer og mer. Til slutt vil mye av de giftstoffene vi slipper ut havne på vårt eget middagsbord og drikkevann. Det er dette som er “Trojansk hest-effekten”.


Bisfenol A og lignende stoffer er den tikkende miljøbomben vi er nødt til å få stoppet

Stoffer som Bisfenol A og lignende stoffer gjør svært stor skade på forplantningen til de fleste organismer og hos oss mennesker. Det er bl.a. en svært urovekkende studie som viser at Bisfenol A gir skader i arvestoff i flere generasjoner hos regnbueørret. Vi risikerer også uopprettelige skader i hele miljøet både til lands og til havs om vi ikke begrenser eller stopper bruken av slike stoffer, og da spesielt utplasseringen av nye vindkraftanlegg i stadig mer krevende miljøer eller til havs.

En ting er at på våre breddegrader er forholdene mye mer krevende og med potensielt mye høyere slitasje enn lengre sør i Europa, en annen ting er at “Trojansk hest-effekten” med stor sannsynlighet vil være mye verre her på våre breddegrader enn i varmere land sørpå. Husk at Bisfenol A skilles mye lettere ut i varmere temperaturer. Hos oss vil de kunne beholde sin dødelige virkning i mye lengre tid, og kanskje ikke nedbrytes i noen vesentlig grad, før de blir spist og kommer inn i næringskjeden.

Husk også at det er påvist betydelige mengder mikroplast i alle deler av denne kloden, helt fra isen på den fjerneste isbre til de største havdyp. Det vi slipper ut i form av mikroplast samles opp og akkumuleres, slik at mengdene øker for hvert eneste år. Det som allerede er sluppet ut vil bli liggende som miljø- og hormonbomber i all overskuelig fremtid selv om vi skulle stoppet utslippet av slike mikroplastprodukter på dagen.

Det er all grunn til å kreve at vi og våre myndigheter i alle land også retter fokuset mot denne problemstillingen. Det er på mange måter allerede i ferd med å bli for sent.

Vi håper med vårt innspill til EUs kjemikalieregister ECHE/REACH å få et sterkere fokus på problemområdene, og vil kommer også til å øke presset mot norske myndigheter. Det er altfor mye som står på spill til at vi ikke må gjøre betydelig sterkere grep inn mot disse problemstillingene. Konsekvensene av at vi ikke får innført strenge nok tiltak er altfor store.


LAST NED HØRINGSSVARET FRA NORGES MILJØVERNFORBUND HER (PDF).



Comments are closed.

WP Twitter Auto Publish Powered By : XYZScripts.com