Miljøvernforbundet støtter samenes aksjoner mot regjeringens håndtering av Fosen-saken og stiller også eierselskapene ansvarlig

Den 11. oktober 2021 kjente Norges Høyesterett enstemmig i storkammer vedtakene om konsesjon og ekspropriasjonstillatelse til vindkraftverkene Roan og Storheia på Fosen for ugyldige.

Saken gjaldt spørsmålet om utbyggingen av Storheia og Roan vindkraftverk på Fosen krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27. Høyesterett i storkammer kom enstemmig til at rettighetene er krenket, og at vedtakene om konsesjon og ekspropriasjonstillatelse derfor er ugyldige.

Dommen fra Høyesterett er klar. Vindkraftverkene har ingen gyldig konsesjon, og de har heller ingen rettigheter til den grunnen de er bygget på. Begge vindkraftanleggene er ulovlige.

Grunnlaget for dommen var at vindkraftverkene var bygget i de viktige vinter/vårbeitene til Sør-Fosen sijte og Nord-Fosen siida. De har ingen alternative beiteområder som kan opprettholde beitegrunnlag og ubetingede kulturelle og tradisjonelle rettigheter. Turbinene og inngrepene ødelegger beiteområdene og skremmer reinsdyrene. Vindturbinene er maksimalt til skade for reindriften.

Statsminister Jonas Gahr Støre innrømmer i dag 03.03.2023 at det har skjedd menneskerettsbrot på Fosen;

– Ja, denne dommen slår fast at konsesjonen, slik han har blitt gitt, krenker rettane som Samane har etter dei konvensjonane vi skal følge, svarar Støre.
– Og om det er eit menneskerettsbrot, så er svaret ja, held statsministeren fram.

https://www.nrk.no/norge/store-innrommer-pagaande-menneskerettsbrot-pa-fosen-1.16320525

Uten gyldig konsesjon eller rettigheter til grunnerverv er det åpenbart at vindkraftverkene er ulovlige, ikke kan fortsette drift, og må fjernes fra området. Til tross for dette har staten ved regjeringen frem til nå tillatt fortsatt drift fra begge de ulovlige vindkraftanleggene. Det er flere prinsipielle sider ved dette;

  • Enstemmig dom i Høyesteretts storkammer.
  • Klart menneskerettighetsbrudd.
  • Ugyldig konsesjon og ugyldig erverv av grunn.
  • Store penger involvert. Mye penger å tjene for både utbygger, stat og kommune ved fortsatt drift.
  • To hele vinter/vårbeitesesonger er skadet, og regjeringen beskytter fortsatt drift. Olje- og energiministeren kaller konsesjonene “gyldige” flere ganger i media.
  • Staten har selv gjort seg skyldig i en rekke lovbrudd ved ikke å avverge ytterligere skade. Staten kan også rammes av medvirkning og heleri.
  • Vi har nå vært gjennom en lang rekke kontroversielle og konfliktfylte vindkraftsaker. Fosensaken er dessverre ikke den eneste der staten bryter lover og regelverk for å presse gjennom natur- og miljøødeleggende vindkraftsaker. Tilliten til konsesjonssystemet og offentlig forvaltning av våre felles ressurser er ødelagt. Veien til å gjenoppbygge ny tillit er lang, og med håndteringen av Fosensaken ser vi ingen farbar vei tilbake uten grunnleggende endringer der også folket blir involvert gjennom hele prosessen mot et nytt og forbedret forvaltningsregime.
  • Tredelingen av makt er grunnleggende for et velfungerende demokrati og sentralt nedfelt i Kongeriket Norges Grunnlov. Når den utøvende makt ved regjeringen, tilsidesetter og ikke respekterer en enstemmig dom i det høyeste organet til den dømmende makt er dette et brudd på Grunnlovens grunnleggende rettslige bestemmelsene om Norges statsstyre. Uten en fungerende tredeling av makt kan vi ikke lengre kalle oss en demokratisk nasjon.
  • De involverte bedriftene har iverksatt byggingen til tross for at det allerede var etablert rettsprosesser som kunne føre til at konsesjon og rettigheter til grunnen ble kjent ugyldige. De har åpenbart tatt en kalkulert risiko de med all all kunnskap og viten kan gi selskapene et potensielt fremtidig tap. Nå som Høyesterettsdommen foreligger må de, i tråd med egne vedtekter og etiske retningslinjer, ta tapene og gjenopprette rettstilstanden ved å nedlegge vindkraftverkene og ta kostnadene med å tilbakeføre naturen så godt som overhodet mulig.

Høyesterettsdommen kan leses og lastes her:

Norges Miljøvernforbund stiller seg bak NSR Nuorat/Nuora/Noerh (NSR-N) og Natur & Ungdom sine pågående aksjoner for Fosen-samenes rettigheter

Det er staten Norge ved regjeringen som er lovbryter. Den enstemmige dommen i Høyesteretts storkammer må respekteres og vindkraftverkene må fjernes. De har hverken gyldig konsesjon eller gyldig erverv av grunn. Fortsatt drift gjennom to hele vinter/vårbeitesesonger har gjort stor skade for de berørte samiske reinbeitedistriktene Sør-Fosen sijte og Nord-Fosen siida, og det er heller ingen tegn til bedring. Olje og energiministeren har gjennom flere uttalelser i media hevdet at konsesjonene (som Høyesterett dømte ugyldige) er “gyldige”, og at regjeringen trenger mer tid for å ta en avgjørelse. Som om ikke dette er nok så er en av begrunnelsene for regjeringens fortsatte beskyttelse av ulovlig drift at de vil utrede alternative beiteområder for å “flytte samene i stedet for å flytte vindmøllene” som Nationen skriver i avisen den 22.02.2023.

Når vindkraftverkene Roan og Storheia på Fosen driftes uten gyldig konsesjon og uten gyldig erverv av grunn er de ulovlige. Drift av ulovlige anlegg er også ytterligere lovbrudd. Straffelovens §196 gir staten Norge ved regjeringen en soleklar plikt til å avverge et straffbart forhold, som jo er tilfellet gitt den enstemmige dommen i Høyesterett. Videre drift etter at Høyesterettsdommen falt er klare lovbrudd og brudd på menneskerettighetene. Det er de skadelidte som nå demonsterer for sine ubetingede rettigheter og for å få en stans i videre lovbrudd fra vindkraftverkene på Fosen. Demonstrasjonsretten og retten til sivil ulydighet er sikret gjennom straffelovens §§ 17 og 18, nødrett og nødverge. Norges Miljøvernforbund anerkjenner at denne saken klart kommer inn under disse bestemmelsene. Samenes aksjoner utenfor regjeringskontorene er rettferdige, fredelige og godt begrunnet.

Urbefolkningssak er miljøsak

Norges Miljøvernforbund har dette nedfelt i forbundets Grunnlov. Allerede i første Grunnlovsetning står det;

1. Norges Miljøvernforbund skal søke å være Norges ledende miljøorganisasjon og skal arbeide ikke-voldelig med miljøsaker, ungdomssaker, vern av eldre bygninger og urbefolkning.

Og videre i sjette Grunnlovsetning står det;

6. Miljøvernforbundet skal arbeide med urbefolkningssaker, utfra det synspunkt at
disse har rett til å leve slik de selv ønsker og at dette er en viktig miljøsak.

http://984072-www.web.tornado-node.net/om-nmf/forskrifter/

Norges Miljøvernforbund har gjennom tiår jobbet aktivt mot vindkraft i Norge. Vi så tidlig de veldig dramatiske miljøkonsekvensene vindkraften fører til, og også at den ikke var noen løsning for en energiomstilling. Snarere tvert imot. Når vi tar med hele livsløpet så gir vindkraften absolutt ingen fordeler, kun ulemper.

Vindkraftanleggene på Fosen er ikke de eneste anleggene som berører samiske rettigheter her i Norge, men det er den mest markante saken der begge anleggene Roan og Storheia vindkraftverk er oppført og driftes ulovlig, jf den enstemmige dommen i Høyesteretts storkammer, 11. oktober 2021. Miljøvernforbundet vil være en viktig pådriver mot vindkraft og for urbefolkningers rettigheter også i tiden fremover.

Er Norge en fungerende rettsstat..?

Kongeriket Norge er et konstitusjonelt demokrati. For at demokratiet vårt skal være velfungerende har vi en tredeling av makt; Stortinget er den lovgivende, Høyesterett er øverste organet i den dømmende, og regjeringen er den utøvende makt. Når den utøvende makt ikke respekterer eller etterfølger en klar og enstemmig dom i Høyesteretts storkammer så er vi over i tilstander som ikke er forenelig med demokratiske prinsipper.

Demokratiet er skjørt, og grensen mellom en velfungerende demokratisk rettsstat og et diktatur er kort, farlig kort. Maktbalansen mellom de tre statsmaktene skal ikke brytes, men nå er den brutt. Den utøvende makt har, ved å ikke etterleve Fosendommen, effektivt fratatt den dømmende makt sin absolutte makt. Dette er tilstander vi finner i rene diktaturstater. 

Nå må regjeringen snarest ta til fornuft og ta følgene av Høyesterettsdommen. Vi vil ha demokratiet og rettsstaten vår tilbake.

Det som skulle vært gjort fra dag en, var at turbinene skulle vært stanset umiddelbart etter domsavsigelsen i Høyesterett. Nå har anlegget vært i full drift gjennom to hele beitesesonger til maksimal skade for reindriften. Å ikke gjøre tiltak for å begrense eller avverge skade er også straffbart. I tillegg har staten ved å tillate nye/videre overgrep selv gjort seg til medskyldig.

Prof. Ørebech har et grundig syn på Fosen dommen. Høyesterett har enstemmig dømt utbyggingen og ekspropriasjonene ulovlige. Følgelig har de ikke gyldig konsesjon, og for å drives videre må de ha en ny konsesjon, og det kan de ikke få på samme sted. Turbinene må ned og landskapet tilbakeføres.
Etter mitt syn er dette en interessant sak fordi vindkraftverket ble bygget på forhåndstiltredelse til ekspropriasjon. Altså ekspropriasjonstillatelser som ikke var rettskraftige. Det betyr at også utbygger har et selvstendig ansvar  og tar en stor økonomisk risiko når de bygger på slike forhåndstiltredelser gitt av NVE.

Sitert, Professor Peter Thomas Ørebech;

Nye OED-konsesjoner må til for at turbinene skal kunne driftes videre. Det forhold at turbinene er reist og de facto finnes, forandrer ikke på forholdet til 1966-covenant artikkel 27. OED kan ikke uten nye konsesjoner la turbinene bli stående og driftes videre som om høyesterettsdommen ikke var avsagt og vedtakene var gyldige. Det eneste som kan berge Fosen Vind slik det i dag står, er nye konsesjoner. Slike nye konsesjoner kan OED imidlertid ikke tildele – uten relokalisering, fordi den nåværende lokalitet strider mot SP artikkel 27.

Som det følger av energiloven § 3-1 se Fosen-dommen avsnitt 146, er det ingen vei utenom,– anlegget må fjernes fra sin nåværende lokalitet.

Fosen-dommen – etterfølgende tilgivelse eller «tilbake til start»?
Av Peter Thomas Ørebech – 27. februar 2023
https://www.juridiskargumentasjon.no/2023/02/27/fosen-dommen-etterfolgende-tilgivelse-eller-tilbake-til-start/

Videre drift er nye lovbrudd

Vindkraftverkene Roan og Storheia på Fosen har hverken gyldig konsesjon eller rettigheter til den grunnen de er bygget på. Det har Høyesterett fastslått ved enstemmig dom fordi de krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27. Allikevel tillater staten ved regjeringen at vindkraftverkene driftes videre til maksimal skade for de viktige vinter/vårbeitene til Sør-Fosen sijte og Nord-Fosen siida. De har ingen alternative beiteområder som kan opprettholde beitegrunnlag og ubetingede kulturelle og tradisjonelle rettigheter. Turbinene og inngrepene ødelegger beiteområdene og skremmer reinsdyrene. Dette bekreftes av professor i reindrift ved Uppsala universitet, Anna Skarin;

Forstyrrer reinen
– Tror du reindrift og vindkraft kan leve side ved side?
– Nei, ikke når anleggene er så store. Det er fremfor alt lyden fra vindturbinene og synet av de roterende bladene som forstyrrer reinen.
Skarin legger til at utbyggingen også forandrer omgivelsene:
– Turbiner, veier og kraftledninger fragmenterer landskapet, som gjør det vanskeligere for reinsdyrene og reindriften å bruke området.
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/jlkgMA/reindrift-ekspert-ser-ingen-loesning-det-maatte-vaere-at-vindmoellene-tas-ut-av-drift

Nå er to hele vinter/vårbeitesesonger blitt ødelagt av fortsatt drift ved de to ulovlige anleggene. Hver sesong med drift er et nytt lovbrudd i strid med Høyesteretts enstemmige dom. Straffelovens §196 gir staten Norge ved regjeringen en soleklar plikt til å avverge et straffbart forhold, som jo er tilfellet gitt den enstemmige dommen i Høyesterett. Videre vil regjeringens beskyttelse av- og “tillatelse” til fortsatt drift ved de ulovlige vindkraftverkene også kunne komme inn under straffelovens §15 om medvirkning.

Bygging av vindkraftverk uten gyldig (rettskraftig) erverv av grunn og uten gyldig konsesjon er alvorlig miljøkriminalitet. Utbyggerne har selv tatt en kalkulert risiko ved å bygge anleggene etter at det var etablert en rettsprosess som kunne ende med at konsesjonen ble kjent ugyldig.

Utbyggere, staten og kommuner har nå tjent store penger på ulovlig virksomhet. Pengene tjenes ulovlig så lenge turbinene ikke blir stanset.

Det følger også et straffeansvar etter energilovens § 10-5 (Straff);

§ 10-5.(Straff)
Med bøter eller fengsel inntil 1 år eller begge deler straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser eller enkeltvedtak nevnt i § 10-7 første ledd nr. 1 til 3 og annet ledd nr. 1 til 3. Overtredelse av kapittel 8 medfører likevel ikke straff. Departementet kan gi forskrift om at forsettlig eller uaktsom overtredelse av forskriften straffes på samme måte.
Er det voldt fare for betydelig skade på mennesker, miljø eller eiendom, eller det forøvrig foreligger skjerpende omstendigheter, kan overtredelser etter første ledd straffes med fengsel inntil 2 år, om ikke strengere straffebud får anvendelse.

Energiloven § 10-7 fastslår;

§ 10-7.(Overtredelsesgebyr)
Departementet kan ilegge overtredelsesgebyr etter reglene i forvaltningsloven § 44 til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer:

  1. § 3-1 første ledd, § 4-2 første ledd, § 5-1 første ledd, § 5-4 første og tredje ledd, § 5-5 første og annet ledd, § 5-7 første, tredje og fjerde ledd, § 6-1 annet ledd, § 7-1, § 8-2, § 8-3, § 8-4, § 8-5 første og annet ledd, § 9-1 annet ledd, § 9-2 første ledd, § 9-3 første og annet ledd, § 9-5 annet ledd eller § 10-1 annet ledd
  2. pålegg etter § 10-1
  3. brudd på konsesjon, konsesjonsvilkår eller andre enkeltvedtak gitt i medhold av § 3-1 første ledd, § 3-2, § 4-2 annet og tredje ledd, § 4-4 første ledd, § 5-2, § 5-3, § 5-4 første ledd, § 5-5 tredje ledd, § 6-1 annet ledd, § 9-1 fjerde og femte ledd eller § 9-2 annet til fjerde ledd

I hele tiden etter dommen falt i Høyesterett den 11.10.2021 har vindkraftverkene Roan og Storheia vært uten gyldig konsesjon og uten rettigheter til grunnerverv. Legg også til at utbyggerne har tatt en åpenbar risiko ved å gjennomføre utbygging i etterkant av at rettsprosesser mot gyldigheten av konsesjon og forhådstiltredelse til ekspropriasjon var igangsatt. Med konsesjon og ekspropriasjonstillatelser kjent ugyldige ved rettskraftig Høyesterettsdom har selskapene allikevel valgt å drifte de ulovlige anleggene til stor økonomisk vinning. Menneskerettighetsbrudd er tydeligvis ingen hindring for disse selskapene i sin kyniske jakt på rask profitt og ulovlig vinning.

Når menneskerettighetsbrudd gir økonomisk vinning

I og med at de ulovlige vindkraftverkene ikke er stanset etter den enstemmige dommen i Høyesterett gir enda et motiv for nye lovbrudd; økonomisk vinning. At det er store penger involvert i driften er helt åpenbart. Her er det både inntekter fra salg av energi og i tillegg har begge vindkraftverkene blitt ferdigstilt innen den fristen som var satt for å komme inn under ordningen om elsertifikater. Det er all grunn til å tro at begge vindkraftverkene kan ha tilegnet seg offentlige støttemidler de ikke har rett til, i og med at de bygget til tross for at det allerede var etablert en rettsprosess som kunne ende med at konsesjonen ble kjent ugyldig. Noe som meget godt kan kunne omfattes av bestemmelsene om grovt bedrageri.

Ulovlighetene blir ikke mer lovlige fordi vi har en regjering som ikke respekterer en enstemmig dom av den dømmende makts øverste organ. De er og forblir ulovlige. Et sannsynlig motiv kan derfor være at både staten og kommunene Åfjord og Ørland mottar store beløp og avgifter på videre drift? I tillegg vil et annet økonomisk motiv være frykten for søksmål, noe som også kan være straffbart som økonomisk vinning. Dette vil i så fall meget godt kunne defineres som heleri.

Er det riktig at lovbryterne skal få beholde utbytte fra ulovlig virksomhet?

Kapittel 13 i straffeloven, §§ 66-76, omhandler spørsmålet om inndragning. Utbytte fra ulovlig virksomhet skal inndras for å gjøre det mindre attraktivt for lovbryteren å begå primærlovbruddet, som omtalt i Riksadvokatens Mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen i 2023;

En effektiv bekjempelse av den profittmotiverte kriminaliteten krever at politiet og påtalemyndigheten straffeforfølger hvitvasking av utbytte. En vellykket innsats på dette området gjør det vanskeligere for kriminelle å nyte godt av utbyttet, og det blir mindre attraktivt å begå primærlovbruddet som frembringer utbyttet. Etterforsking av profittmotivert kriminalitet skal derfor som utgangspunkt omfatte eventuelle heleri/hvitvaskingshandlinger i tillegg til primærlovbruddene.

https://www.riksadvokaten.no/wp-content/uploads/2023/02/M%C3%A5l-og-pri-2023-.pdf

Beslag i utbytte fra ulovlig virksomhet

Det burde vært tatt beslag i alle midler ervervet for drift av de nå ulovlige anleggene i etterkant av dommen i Høyesterett. Alle midler er følgelig utbytte fra ulovlig virksomhet. De beslaglagte midlene burde dernest vært holdt til å sikre gjenoppretting av rettstilstanden, nedlegging og tilbakeføring av områdene og til eventuelle skadeserstatninger. Regjeringen som den utøvende makt skulle ha påsett at dette ble gjort like etter at dommen falt.

Hvorfor har denne saken blitt så vanskelig?

Når denne saken skulle vært løst allerede da Høyesterettsdommen falt i oktober 2021, så må det åpenbart være tungtveiende grunner til at regjeringen heller har valgt medskyldighet til lovbrudd i stedet for å sørge for at Høyesterettsdommen ble fullbyrdet og menneskerettighetsbruddet kunne gjenopprettes. Et av de mulige svarene finner vi når vi ser på eierstrukturen bak de to vindkraftverkene på Fosen, Roan og Storheia vindkraftverk. På eiersiden finner vi en stor andel utenlandske eiere fra Sveits og Luxembourg i begge selskap, mens for Roan vindkraftverk både TrønderEnergi og det tyske Stadtwerke München. Og for de som husker sakene på Andmyran (Andøya, Nordland) og Frøya (Trøndelag) så var det også i disse sakene den tyske ambassaden engasjerte seg og truet norske myndigheter med store søksmål om tyskerne ikke fikk viljen sin. Det er neppe den eneste ambassaden som har utøvet press på norske myndigheter i vindkraftsaker, men så vidt oss bekjent de eneste som har vært såpass arrogante at de har gjort dette i full åpenhet.

Hvem eier vindkraftverkene på Fosen?

Roan vindkraftverk

Eiere:

Roan vindkraftverk eies 100% av Roan Vind DA (org. 925 736 619), som igjen eies 60% av Aneo Roan Wind Holding AS (org. 926 404 601) og 40% Nordic Wind Power DA (org. 916 544 863).

Aneo Roan Wind Holding AS eies 49% av Stadtwerke München Gmbh (tyskland) og 51% av Trønderenergi AS (org. 980 417 824)

Nordic Wind Power DA eies 71,9% av det Luxembourgregistrerte investeringsfondet Energy Infrastructure Partners S.À R.L. via sitt norskregistrerte stråselskap EIP Wind Power Central Norway Holding S.À R.L. (tidligere; Credit Suisse (LUX) Wind Power Central Norway Holding S.À R.L.) (org. 916 544 960), og de øvrige 28,1% eies av det sveitsiske BKW Energy Ag via sitt norskregistrerte stråselskap BKW Norway NWP AS (org. 914 558 069).

Drift:

Roan vindkraftverk driftes av Aneo AS avd Roan Vindpark (org nr 828 987 712 bedr nr 930 877 727) som igjen eies 50% av TrønderEnergi AS (org. 980 417 824) og 50% av HitecVision AS (org. 979 598 122).

Storheia vindkraftverk

Eiere:

Storheia vindkraftverk eies 100% av Fosen Vind DA (org. 916 456 077) som igjen eies 52,1% av Statkraft SF (org. 962 986 277), 7,9% av Aneo AS (org. 828 987 712), og 40% av Nordic Wind Power DA.

Aneo AS (org. 828 987 712) eies 50% av TrønderEnergi AS (org. 980 417 824) og 50% av HitecVision AS (org. 979 598 122).

Nordic Wind Power DA eies 71,9% av det Luxembourgregistrerte investeringsfondet Energy Infrastructure Partners S.À R.L. via sitt norskregistrerte stråselskap EIP Wind Power Central Norway Holding S.À R.L. (tidligere; Credit Suisse (LUX) Wind Power Central Norway Holding S.À R.L.) (org. 916 544 960), og de øvrige 28,1% eies av det sveitsiske BKW Energy Ag via sitt norskregistrerte stråselskap BKW Norway NWP AS (org. 914 558 069).

Drift:

Storheia vindkraftverk driftes av Statkraft SF (org. 962 986 277).

Hvordan forholder eierselskapene seg til sine pågående menneskerettighetsbrudd på Fosen?

Allerede før konsesjonen ble gitt, hadde reineierne i området protestert mot utbyggingen fordi vindkraften ville være til hinder for reindriften. De påberopte seg FN-konvensjonen, og at utbyggingen ville krenke deres rettigheter til kulturutøvelse.

Siden konsesjonen ble påklagd, gikk saken videre til OED. Etter behandling i departementet, ble endelig konsesjon gitt i 2013.

Departementet hadde konkludert med at utbyggingen ville ha stor negativ effekt for reindriften, men at områdene «…fortsatt kan benyttes til reindrift også etter en utbygging, selv om dette skulle kreve større ressurser fra reindriftsutøverne i form av økt arbeidsbyrde».

Da tok reindriftssamene saken til retten.

Det som er helt vesentlig, er at selv om samenes rettigheter ikke var avklart i retten, fikk utbygger likevel tillatelse til å starte byggingen. Fosen Vind fikk en såkalt forhåndstiltredelse, en særskilt tillatelse om å kunne starte før alle avtaler er på plass. Denne tillatelsen ble også påklagd reindriftssamene, men heller ikke der fikk de gjennomslag.

Deretter fulgte en lang rettsprosess i flere rettsinstanser, og med flere saksforhold. Parallelt startet utbyggingen i 2016. Tre år senere ble vindparkene satt i drift.

Utbygger hadde gyldig konsesjon og alle tillatelser på plass, men det var altså etablert en rettsprosess som kunne ende med at konsesjonen ble kjent ugyldig. Å starte utbyggingen likevel, må dermed kunne defineres som en kalkulert risiko fra utbyggers side.

Særlig hvis man tar i betraktning at FNs høykommisjonær for menneskerettigheter i 2018 anmodet å stanse byggingen av Storheia. Høykommisjonæren hadde vurdert saken etter en klage fra reindriftssaken.

I svaret fra den norske regjeringen ble det understreket at slike anmodninger bør imøtekommes, men likevel ble kravet tvert avvist.

Regjeringen gikk derimot til det oppsiktsvekkende skritt å be FN om å ikke engasjere seg:

– Det rettes en henvendelse til komiteen om å trekke anmodningen om anleggsstans tilbake, skrev regjeringen.

Høyesterettsdommen er tydelig på at dette er klart menneskerettsbrudd for brudd på FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27. Nå drives pågående to vindkraftverk ulovlig og med medfølgende menneskerettsbrudd. Alle eierselskapene er ansvarlige for de pågående menneskerettsbruddene. Hvordan stiller disse seg til menneskerettigheter?

Alle eierselskapene skriver flotte ord om hvor viktig det er å ta hensyn til menneskerettigheter og lokale lover ide stedene de opererer. Det er tydeligvis lang vei mellom ord og praksis. Slik vi oppfatter det er det klart villedende å gi inntrykk at de respekterer menneskerettigheter når det er de selv i praksis er nettopp de som bryter menneskerettighetene ved de anleggene de bygger og drifter.

Aktørene:

Stadtwerke München Gmbh

SWM er kjent fra en rekke kontroversielle og konfliktfylte vindkrafsaker i Norge. Deriblant på Sørmarkfjellet og Frøya i Trøndelag, og nå også med klare menneskerettsbrudd på Fosen.

I sin Stadtwerke München Sustainability Report 2021 skriver de blant annet;

SWM’s sustainability reporting is based on a materiality analysis, which we carried out as follows during the preparation of our first report in 2019. First, we developed the list of topics based on an analysis of pertinent expert information. The sources we used included national and international frameworks such as the “National Action Plan for Business and Human Rights” (NAP) and the United Nations’ “Sustainable Development Goals” (SDGs) as well as the recognised Global Reporting Initiative Standards (GRI Standards), the German Sustainability Code (DNK), and ISO 26000.

Fairness and compliance at Stadtwerke München
The focus of our compliance activities is on preventative measures aimed to ensure that violations do not occur in the first place. For example, training workshops or an e-learning module, which was revised in 2021, are conducted to increase all employees’ awareness of compliance issues. Face-to-face workshops focus on employees who may typically come into contact with compliance issues in the performance of their tasks (e.g. those dealing with external contractors).
We publish all relevant policies, duties, and requirements on our intranet. Our Code of Conduct makes it clear to all employees that we respect the law, draw attention to violations of laws and rules, and assume responsibility for compliance with rules and regulations. In addition, we act in the interest and for the benefit of SWM, adopt a cooperative and partnership-oriented approach, take decisions with due diligence, and acknowledge our responsibility for the environment and society. This includes a clear commitment to the energy transition as well as respecting human rights. Moreover, the Code of Conduct regulates confidentiality obligations, the handling of conflicts of interest, and dealing with customers, business partners, and other third parties.

Business partner compliance
Not only are the members of our organisation expected to adhere to all applicable laws, but the same holds true for our business partners. Business partner compliance is an integral part of our CMS and comprises our Business Partner Code of Conduct and the business partner compliance review.
The Business Partner Code of Conduct, which went into effect in 2020, spells out the most important principles for legally correct, responsible, and ethical behaviour that we require of business partners and see as an essential basis of our cooperation as partners. The Business Partner Code of Conduct contains principles on human rights, child and forced labour, employee rights, environmental protection, raw material procurement, anticorruption, money laundering and terrorist financing, export and import controls, sanctions, conduct in competition, and business ethics, as well as data protection and handling of information. In the event of violations of these principles by business partners, we reserve the right to review the business relationship.

https://www.swm.de/dam/doc/english/swm-sustainability-report.pdf

Også i sin Code of Conduct of Stadtwerke München skriver de;

We also demand of our business partners that they respect human rights, ensure compliance with internationally recognised standards of labour and employee rights and ensure fair working conditions. We reinforce this approach with suitable processes and procurement strategies.

https://www.swm.de/dam/doc/english/code-of-conduct.pdf

Selskapet bryter sine egne prinsipper og forpliktelser med fortsatte og pågående menneskerettsbrudd ved Roan vindkraftverk på Fosen.

Nettsted: https://www.swm.de/english

Facebook: https://www.facebook.com/StadtwerkeMuenchen

EIP

Energy Infrastructure Partners Luxembourg S.à r.l.

Energy Infrastructure Partners er et Luxembourgregistrert investeringsfond med fokus på energi.

På sin nettside Sustainability Related Disclosures skriver de blant annet;

Rationale for voluntary disclosures
Energy Infrastructure Partners AG (“EIP”) considers it necessary to assess and manage sustainability factors across each transaction investment cycle. As per Regulation (EU) 2019/2088 on sustainability-related disclosures in the financial services sector (the “SFDR”), sustainability factors are defined as environmental, social and employee matters, respect for human rights, anti-corruption and anti-bribery matters.

https://www.energy-infrastructure-partners.com/sustainability/sustainability-disclosures/

Selskapet bryter sine egne prinsipper og forpliktelser med fortsatte og pågående menneskerettsbrudd ved både Roan vindkraftverk og Storheia vindkraftverk på Fosen.

Norsk stråselskap: https://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=916544960

Nettsted: https://www.energy-infrastructure-partners.com/

BKW

BKW

BKW er et sveitsisk energi- og investeringsselskap.

Selskapet er klar over at de bryter menneskerettighetene ved både Roan vindkraftverk og Storheia vindkraftverk på Fosen, men skjuler seg bak at den norske regjeringen søker å finne en løsning for å kompensere de samiske reinbeitedistriktene. Samtidig opplyser de i sin BKW Group Annual Report 2021 sine investorer om risikoen for at dette kan bli en potensiell tapspost.

4.4 Fosen wind farm
BKW indirectly holds an 11% stake in six wind farms on the Fosen peninsula in Norway through Nordic Wind Power DA. In 2021, the Norwegian Supreme Court issued a ruling regarding operating licenses for two wind farms, which together comprise half of Fosen Vind’s wind turbines: The licenses would violate the Sámi people’s right to maintain their cultural heritage. The operation of the plants is not directly affected by the ruling.
The relevant Norwegian ministry has confirmed that it needs a new administrative procedure aimed at finding compensatory measures to ensure that the rights of Sámi reindeer herders are guaranteed. Dialogue in this regard has been initiated with all the stakeholders involved and, in particular, with the Sámi. BKW assumes that a solution can be found and that operation of the plants may continue as planned. This assessment is uncertain, and it is possible that future decisions will have an impact on BKW’s net assets, financial position and results of operations.
At the end of 2021, the carrying amount of the entire holding is CHF 75.8 million. In addition, there are long-term power purchase agreements with which part of the planned production volumes from the plants have been secured.

https://www.bkw.ch/fileadmin/user_upload/04_Ueber_uns/04_03_Investoren/Berichte___Praesentationen/2021/GB21/Geschaeftsbericht_Englisch_Web.pdf

BKW tar grundig feil når de hevder at driften av vindkraftverkene ikke blir direkte berørt av dommen i Høyesterett. Her feilinformerer de åpenbart sine egne investorer.

BKW truer norske myndigheter med søksmål

Det er nå klart at det sveitsiske selskapet BKW allerede har truet Norge med søksmål om de ikke får fortsette menneskerettsbruddene sine ved videre drift av de to ulovlige vindkraftanleggene de er involvert i på Fosen; Roan og Storheia vindkraftverk. Dette er uforenelig med selskapets egne uttalte vedtekter og etiske retningslinjer, og en slik oppførsel kan ikke være forankret i noe annet enn en absolutt grådighet og kynisme som selskapets investorer neppe vil kunne være seg bekjent av.

https://www.vl.no/nyheter/2023/03/02/vindmolle-eigar-pa-fosen-opnar-for-soksmal-mot-den-norske-staten/

At BKW selv har tatt en stor økonomisk risiko ved å bygge anlegget er hevet over enhver tvil.

For det første, var prosesser mot vindkraftverkenes tilegnelse av grunnrettigheter allerede igangsatt i rettsaparatet før byggingen ble igangsatt. BKW må åpenbart vært klar over at det var en risiko for at de på et tidspunkt kunne bli kjent ugyldige. For at slike rettsprosesser tar lang tid kan staten gi en midlertidig tillatelse i påvente av et rettskraftig resultat, en såkalt forhåndstiltredelse til ekspropriasjon. Når BKW allikevel valgte å ta denne risikoen, så er det selskapet selv som må bære kostnadene når de har tapt retten til ekspropriasjon i rettssystemet. Det er de (eierselskapene) og ingen andre som har valgt å ta denne risikoen. Å true staten Norge med erstatningssøksmål for en risiko BKW selv har valgt å ta er en ren utpressingstaktikk og uhørt.

For det andre, FN anmodet Norge allerede i 2018 om å stanse utbyggingen av Storheia vindkraftverk i påvente av en rettsavgjørelse. Regjeringen mente da at FNs anmodning til Norge ikke var rettslig forpliktende for Norge, og gav deretter klarsignal til at anleggsarbeidet kunne fortsette. Midlertidige tillatelser fritar på ingen måte BKW eller de andre eierselskapene for å ta selvstendige avgjørelser. At FNs rasediskrimineringskomité (CERD) har anmodet Norge om å stanse arbeidet samtidig som det allerede var etablert rettsprosesser som kunne gjøre tillatelsene ugyldige, legger hovedansvaret for risiko på BKW og de andre eierselskapene.

For det tredje, BKW har allerede 26.08.2021 forpliktet seg gjennom avtale med organisasjonen the Society for Threatened Peoples Switzerland til å trekke investeringene ved vedvarende menneskerettighetsbrudd;

If indigenous communities might be affected by a power plant project developed by a BKW business partner, BKW will address its expectations about compliance with human rights (and FPIC specifically) based on its human rights policies and actively demand human rights compliance from its business partner. If no agreement on appropriate human rights performance can be reached or if non-compliance with BKW’s human rights policies occurs during the project implementation phase, BKW shall either refrain from pursuing, or withdraw from, the project if no improvement can be reached. BKW will reflect its human rights standards in contracts with business partners, including the option to withdraw in the case of continued non-compliance.

https://www.seco.admin.ch/dam/seco/en/dokumente/Aussenwirtschaft/Wirtschaftsbeziehungen/NKP/Statements_konkrete_F%C3%A4lle/Abschlusserkl%C3%A4rungen/bkw.pdf.download.pdf/Abschlusserkl%C3%A4rung-BKW.pdf

Når BKW har gitt forpliktende uttalelser til en menneskerettsorganisasjon som the Society for Threatened Peoples Switzerland og samtidig truer norske myndigheter med søksmål i direkte strid med disse forpliktelsene viser dette selskapet seg som en rå og kynisk forretningsaktør som så definitivt ikke har til hensikt å stå ved egne ord eller ta reelle hensyn til menneskerettigheter. Med slik adferd blir alle flotte ord fra BKW fullstendig verdiløse. For BKW settes penger foran menneskerettigheter, og de har nå vist at de er villige til å bryte menneskerettighetene for å få pengene. Mens BKW offisielt har stått frem med sine forpliktelser til å ivareta menneskerettighetene har BKW i det skjulte truet norske myndigheter med søksmål om BKW’s investeringer i de ulovlige vindkraftverkene Roan og Storheia på Fosen i Trøndelag, Norge, skulle bli truet. BKW ønsker med all tydelighet å fortsette sin menneskerettighetsfientlige virksomhet ved de ulovlige vindkraftverkene for enhver pris og med alle midler.

Menneskerettsorganisasjon som the Society for Threatened Peoples Switzerland har på bakgrunn av sin forpliktende avtale med BKW nå tilsynelatende pr. sitt Follow-Up Statement BKW Group – STP Switzerland av 19.05.2022 stilt saken i bero, men når BKW nå bryter denne avtalen og fortsetter menneskerettighetsbruddene er denne saken på ingen måte over.

BKW – Society for Threatened Peoples Switzerland dokumenter:

Norsk stråselskap: https://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=914558069

Nettsted: https://www.bkw.com/en

Facebook: https://www.facebook.com/teambkw/

Logo

ANEO (TrønderEnergi og HitecVision)

Aneo er involvert i begge vindkraftverkene. På Storheia er deselskapet inne på eiersiden, og på Roan vindkraftverk er selskapet ansvarlig for drift. Til tross for at selskapet bryter menneskerettighetene ovenfor de samiske reinbeitedistriktene Sør-Fosen sijte og Nord-Fosen siida skriver Aneo på siden Respekt for menneskerettigheter følgende;

Respekt for menneskerettigheter
For oss i Aneo er det helt grunnleggende å respektere menneskers rettigheter og være aktsomme i all vår virksomhet.
Aneo respekterer menneskerettighetene til alle individer og grupper som kan bli berørt av vår virksomhet og våre aktiviteter. Det inkluderer egne ansatte og innleide, entreprenører, leverandører, partnere, lokalsamfunn og eventuelt andre berørte.
I alt vi engasjerer oss i og utfører søker vi alltid kontinuerlig forbedring av vår adferd og prestasjoner. Vårt arbeid med menneskers rettigheter er intet unntak. Respekten for menneskers rettigheter er forankret i våre verdier og etiske retningslinjer.

Følgende benytter vi som rettesnorer i vårt arbeid:
– ILO Declaration on Fundamental Principles and Rights at Work
– The Ten Principles of the UN Global Compact
– The Universal Declaration of Human Rights ( UDHR)
– UN Guiding Principles on Business and Human Rights
– Voluntary Principles on Security and Human Rights
– OECD Guidelines for Multinational Enterprises. Recommendations for responsible business conduct in a global context

https://www.aneo.com/om-oss/baerekraft/respekt-for-menneskerettigheter/

Og videre i Aneos etiske retningslinjer;

Etiske retningslinjer
Aneo som konsern kan ikke gjøre rett eller galt. Det er VI i Aneo og summen av våre handlinger som avgjør om Aneo som konsern opptrer lovlig og etisk forsvarlig.

Derfor har hver og en av oss et personlig ansvar for å opptre i tråd med konsernets regler om etikk og samfunnsansvar, slik de er formulert i dette dokumentet. Reglene reflekterer våre verdier ÅPEN-MODIG-ANSVARLIG og vår felles kulturplattform.

Aneos regler om etikk og samfunnsansvar gjelder for alle som jobber i Aneo eller på annen måte representerer Aneo, dvs. alle ansatte, vikarer, styremedlemmer, konsulenter og andre som er engasjert for å representere konsernet. Reglene gjelder automatisk for alle heleide datterselskaper i Aneo. I deleide selskaper gjelder de dersom de er vedtatt av selskapets styre.

Reglene er bindende og det finnes ingen avviksprosedyre. Brudd på reglene kan få følger for ditt arbeidsforhold eller engasjement for Aneo, og kan i ytterste konsekvens også medføre risiko for sivilrettslig ansvar og politianmeldelse/straff.

Plikt til å følge eksternt og internt regelverk
VI i Aneo skal alltid følge de lover og regler som gjelder for vår virksomhet.
Dette betyr at du har et ansvar for å følge de lover og regler som gjelder for dine oppgaver og din atferd når du er på jobb eller for øvrig representerer Aneo. Det betyr også at du må holde deg orientert om hvilke lover og regler som gjelder for ditt område, og søke råd hos din leder eller juridisk avdeling dersom du er i tvil. Konsesjoner og andre offentlige tillatelser likestilles med lov/forskrift, og skal også alltid følges.

VI i Aneo skal alltid følge gjeldende styrende dokumenter
På samme måte som for eksterne lover og regler, må du sette deg inn i hvilke interne styrende dokumenter som gjelder for deg og sørge for å overholde disse.

Ledere i Aneo har et særskilt ansvar
Ledere på alle nivåer i Aneo har et særskilt ansvar for å kjenne de regler som gjelder, veilede sine ansatte, følge opp at regler overholdes i sin organisasjon, reagere ved overtredelser, og selv gå foran med et godt eksempel.

VI skal alltid søke å sikre at eventuelle negative konsekvenser av vår virksomhet begrenses til et forsvarlig minimum, og at vi iverksetter avhjelpende tiltak der det er påkrevet.
Vi skal alltid respektere FNs menneskerettigheter og våre ansattes grunnleggende rettigheter slik de kommer til uttrykk gjennom ILOs konvensjoner, arbeidsmiljøloven og kollektive avtaler. Vi tar avstand fra sosial dumping og skal sikre at våre ansatte og våre leverandørers ansatte har forsvarlige arbeidsvilkår. Vi skal proaktivt arbeide for å sikre mangfold i vår virksomhet og aldri diskriminere noen på grunnlag av kjønn, seksuell orientering, etnisk eller kulturell bakgrunn, politisk ståsted, funksjonshemming eller alder.

https://www.aneo.com/om-oss/om-aneo/etiske-retningslinjer/

Når Aneo har lagt så mye arbeid i å utforme sine etiske retningslinjer og beskriver hvor viktig det er å ta hensyn til menneskerettigheter i hele sin virksomhet, hvilket rasjonale har de da for å gi så totalt blaffen i menneskerettighetene til reindriftsamene på Fosen? Ord blir verdiløse når handlingen viser noe helt annet. I likhet med de andre selskapene som er involvert i eierskap og drift av de to vindkraftverkene på Fosen; Roan og Storheia, fremstår det som det utelukkende er et kynisk profittbegjær som driver selskapet Aneo til nye menneskerettsbrudd på Fosen, som følgelig også er konsekvensen ved fortsatt drift av de ulovlige anleggene.

Nettsted: https://www.aneo.com/

Facebook: https://www.facebook.com/profile.php?id=100088011486195

TrønderEnergi AS

TrønderEnergi

TrønderEnergi er eksperter på kontroverisielle utbyggingssaker og konflikter. Det er knapt noe annet salskap som har produsert like mye konflikt ved sine vindkraftverk som nettopp dette selskapet. Fra å true Frøya kommune med et erstatningskrav på 400 millioner om de ikke fikk viljen sin, til å stille med store politioppbud og politisperringer og forbudssone på både Frøya og på Sørmarkfjellet. Med sin 70% kompanjong det tyskeide Stadtwerke München, som har hatt den tyske ambassaden med seg i ryggen gjennom hele prosessene, har TrønderEnergi fart stygt med den Trønderske naturen. Nå er selskapet igjen involvert i nye kontroverser, i Trøndelag. Denne gang med pågående menneskerettighetsbrudd ovenfor de samiske reinbeitedistriktene Sør-Fosen sijte og Nord-Fosen siida. TrønderEnergi er eid av en rekke trønderkommuner og av KLP.

TrønderEnergis eiere (klikk på kommunenavn for link):

TrønderEnergis side om Etikk kan vi bl.a lese følgende;

  1. Plikt til å opptre etisk forsvarlig
    Vi i TrønderEnergi skal alltid opptre profesjonelt, forretningsmessig, redelig og etisk forsvarlig.
    Visse handlinger kan være tillatte etter både eksterne og interne regler, men kan likevel være etisk tvilsomme eller uforsvarlige. Da plikter du å stoppe opp og avklare om det du har tenkt å gjøre er i tråd med TrønderEnergis verdigrunnlag og disse reglene om etikk og samfunnsansvar.
    Etiske gråsoner kan være forbundet med omdømmerisiko for TrønderEnergi eller den ansatte selv. De kan også innebære risiko for at vi ikke behandler berørte parter med tilbørlig respekt, hensynsfullhet eller aktsomhet.
  2. Plikt til å opptre ansvarlig overfor samfunnet rundt oss
    VI i TrønderEnergi tar ansvar for å sikre bærekraftig verdiskapning for våre eiere, lokalsamfunnene der vi driver virksomhet, våre ansatte og storsamfunnet rundt oss.
    VI i TrønderEnergi opptrer redelig, forretningsmessig og med tilbørlig hensyn til våre samarbeidspartnere, leverandører, kunder, og omverdenen for øvrig.
    Vi tar ansvar for de samfunnsmessige konsekvensene av vår virksomhet, både med hensyn til miljøpåvirkning, arbeidsforhold og sosiale forhold. Ansvaret går gjennom hele verdikjeden fra innkjøp og investeringer til vår salgsvirksomhet mot forbrukere og bedrifter.
    Vi skal alltid søke å sikre at eventuelle negative konsekvenser av vår virksomhet begrenses til et forsvarlig minimum, og at vi iverksetter avhjelpende tiltak der det er påkrevet. Vi skal alltid respektere FNs menneskerettigheter og våre ansattes grunnleggende rettigheter slik de kommer til uttrykk gjennom ILOs konvensjoner, arbeidsmiljøloven og kollektive avtaler. Vi tar avstand fra sosial dumping og skal sikre at våre ansatte og våre leverandørers ansatte har forsvarlige arbeidsvilkår. Vi skal proaktivt arbeide for å sikre mangfold i vår virksomhet og aldri diskriminere noen på grunnlag av kjønn, seksuell orientering, etnisk eller kulturell bakgrunn, politisk ståsted, funksjonshemming eller alder.

https://tronderenergi.no/om-tronderenergi/fakta-om-tronderenergi/etikk

https://tronderenergi.no/om-tronderenergi/fakta-om-tronderenergi/samfunnsansvar

Nå er vel ikke TrønderEnergi gjennom sine mange konfliktfylte vindkraftutbygginger mest kjent for hverken samfunnsansvar eller etikk, men det burde i det minste komme et krav om etterlevelse av egne etiske retningslinjer fra selskapets mange eierkommuner og KLP. De pågående menneskerettighetsbruddene ved Roan og Storheia vindkraftverk på Fosen er så absolutt ikke et kommunalt eid selskap verdig.

Nettside: https://tronderenergi.no/

TrønderEnergis ledelse: https://tronderenergi.no/om-tronderenergi/organisasjon

TrønderEnergis styre: https://tronderenergi.no/om-tronderenergi/organisasjon/styret-med-vara

Facebook: https://www.facebook.com/tronderenergias

KLP – Kommunal Landspensjonskasse gjensidig forsikringsselskap

KLP er med sin 13,33% eierpost i TrønderEnergi AS medvirkende til de menneskerettighetsbrudd som er pågående på Fosen. TrønderEnergi har eierforhold i begge vindkraftverkene Roan og Storheia, og er i tillegg ansvarlig for drift av Roan vindkraftverk gjennom sin 50% andel i Aneo AS avd Roan Vindpark. Pensjonspengene som KLP forvalter er dermed investert i pågående menneskerettsbrudd ovenfor de samiske reinbeitedistriktene Sør-Fosen sijte og Nord-Fosen siida.

I KLPs retningslinjer for samfunnsansvar kan vi lese følgende;

KLP har forpliktet seg til å passe på at internasjonale konvensjoner og standarder for menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, antikorrupsjon og forretningsetikk følges.
For at vi i det hele tatt skal vurdere å investere pensjonspengene i et selskap, må selskapet holde seg innenfor en rekke regler. Dette inkluderer:

  • Internasjonale konvensjoner og prinsipper som FNs Global Compact er basert på:
    • FNs verdenserklæring om menneskerettigheter
    • ILOs kjernekonvensjoner (arbeidstakerrettigheter)
    • Rio-erklæringen om miljø og utvikling
    • FN-konvensjonen mot korrupsjon
  • FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter
  • OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper
  • OECDs prinsipper for eierstyring og selskapsledelse og andre relevante, internasjonale normer for eierstyring og selskapsledelse
  • Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse

https://www.klp.no/om-klp/samfunnsansvar/vi-er-en-engasjert-og-ansvarlig-eier/retningslinje-for-klp-som-ansvarlig-investor

Hele Retningslinjer for KLP som ansvarlig investor finner du her:

https://www.klp.no/media/samfunnsansvar/Retningslinje%20for%20KLP%20som%20ansvarlig%20investor.pdf

Det er åpenbart at KLP sitt eierskap i TrønderEnergi er uforenelig med egne vedtekter for samfunnsansvar, og det forventes at KLP selger seg ut med umiddelbar virkning. Eierskap i et selskap som ved sitt eierskap i Storheia og Roan vindkraftverk på Fosen krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27 neppe er noe KLP vil være tjent med å ha eierskap i. Høyesterett i storkammer kom enstemmig til at rettighetene er krenket, og at vedtakene om konsesjon og ekspropriasjonstillatelse derfor er ugyldige. At menneskerettsbruddene fortsetter ved at de viktige vinter/vårbeitene til Sør-Fosen sijte og Nord-Fosen siida blir ødelagt i fortsatte overgrep er ingen god sak for KLP. De har ingen alternative beiteområder som kan opprettholde beitegrunnlag og ubetingede kulturelle og tradisjonelle rettigheter. Turbinene og inngrepene ødelegger beiteområdene og skremmer reinsdyrene. Vindturbiner i bevegelse er maksimalt til skade for reindriften.

Nettside: https://www.klp.no/

Facebook: https://www.facebook.com/klp.no

HitecVision

HitecVision er gjennom sitt 50% eierskap i Aneo medvirkende til menneskerettighetsbrudd i begge vindkraftverkene. På Storheia er deselskapet inne på eiersiden, og på Roan vindkraftverk er selskapet ansvarlig for drift. Til tross for at selskapet bryter menneskerettighetene ovenfor de samiske reinbeitedistriktene Sør-Fosen sijte og Nord-Fosen siida skriver HitecVision følgende på sin Sustainability side;

HitecVision believes that by placing sustainability – including environmental, social and governance (ESG) issues – at the core of everything we do, we can improve the performance of our portfolio companies as well as the alignment between investors and society at large. HitecVision is a signatory of the UN-supported Principles for Responsible Investment and the Net Zero Asset Managers initiative.

Within the spectrum of responsible investing activities, we distinguish between two different types of engagement:

ESG and Sustainability
HitecVision believes that having a strong focus on ESG and sustainability issues, both in selecting investments and when working with our portfolio companies, is critical to our long-term success as a private equity investor. We are convinced that in this respect, the interests of our investors are aligned with those of our portfolio companies, their employees, customers and the communities in which they operate. We believe that our Responsible Investment Policy is value creating, as performance on these issues increasingly has a direct impact on the financial risks and returns of HitecVision, our portfolio companies and our investors.

Community Engagement
HitecVision and its portfolio companies are involved with a number of charities and social enterprises. Unlike our ESG initiatives, the work we do in the CSR arena is primarily driven by the social, community and philanthropic impact it generates rather than any commercial imperative. Wherever possible we seek to align some of our philanthropic activities with those undertaken within our portfolio.

https://hitecvision.com/sustainability/

På sin side for Responsible Investment skriver HitecVision følgende;

HitecVision believes that when ESG factors are integrated into the investment analysis, decision making, ownership policies and practices, they will contribute to potential long-term performance advantages.
In HitecVision we believe that having a genuine focus on ESG (Environmental, Social and Governance issues) is a competitive advantage. The energy industry today faces new pressures and demands related to the transition to a low-carbon economy, and we believe that by integrating our ESG approach into the core business, we will be better placed to make the right investment decisions, and to identify, analyze and mitigate the ESG-related risks and opportunities of our portfolio companies. In doing so, we improve the resilience of our portfolio while being better positioned to make use of the opportunities following from the sustainability agenda.

In the transition to a low-carbon energy future, HitecVision will be part of the solution rather than part of the problem. We will invest in companies that help reduce the overall carbon footprint of the European energy industry, and companies supplying energy that replaces current sources with higher emissions.
ESG issues can have a material impact on the financial performance of our portfolio companies and on the communities in which both HitecVision and our portfolio companies operate. We believe that when ESG factors are integrated into the investment analysis, decision making, ownership policies and practices, it will improve the long-term performance of our portfolio companies, and thus that of our funds.
HitecVision is a signatory of the UN-supported Principles for Responsible Investment.

Responsible Investment Policy
HitecVision’s Responsible Investment Policy aims to ensure that the HitecVision funds only invest in companies which operate in an environmentally responsible manner; respect human and labour rights and provide their employees with good, healthy and safe working conditions; and maintain high ethical standards and follow good corporate governance practice.
HitecVision believes that a strong focus on responsible and sustainable investment is critical to its long-term success as a private equity investor. We are convinced that in this respect, the interests of our investors are aligned with those of our portfolio companies, their employees, customers and the communities in which they operate.
On this basis HitecVision has adopted a responsible investment policy that forms an integral part of our investment process and our active owner practices.

ESG as part of our company culture
Our Ethical Guidelines is an important basis for the ESG work in HitecVision. The Ethical Guidelines are based on five principles to ensure that all our activities are performed in an ethical manner and in compliance with sound business practice:

– We behave and comply with laws
– We respect our colleagues
– We protect our assets and confidential information
– We never make illegal payments
– We avoid conflicts of interest

The Responsible Investment Policy, which applies to all aspects of HitecVision operations, is also part of the Ethical Guidelines, and forms an integral part of HitecVision’s investment processes and active owner practices. The policy aims to ensure that the HitecVision funds only invest in companies which operate in an environmentally responsible manner; respect human and labor rights and provide their employees with good, healthy and safe working conditions; and maintain high ethical standards and follow good corporate governance practice. Further codes of conduct stem from these core principles and continue to underpin how we want to do business and take responsibility for areas where we have influence.
In our work in HitecVision and with our portfolio companies, ESG comes down to people, starting with ourselves. Therefore, we place great emphasis on building a company culture in order to integrate our ESG approach into all levels of operation. Our company culture rests on our ethical principles, which entails that the entire organization should be mindful of our influence and impact on the surrounding world. We also strive to build a corporate culture that emphasizes equality and diversity. We strongly believe that a gender-equitable workplace benefits our bottom line as well as the company culture and the societal impact of HitecVision.

https://hitecvision.com/sustainability/responsible-investment/

HitecVisions forretningspartner (50/50) i Aneo, TrønderEnergi har en lang historie med å skape opprivende konflikter i de prosjektene og lokalsamfunnene de er involvert i. Her har de ved flere anledninger hatt store politioppbud daglig og store forbudssoner over lengre perioder, og det er ikke uten grunn. De har kommet på tvers av og opprørt lokalsamfunn og hatt en temmelig hensynsløs tilnærming til lokalbefolkning, natur og miljø, og etikk synes fullstendig manglende der selskapet har benyttet seg av tette forbindelser mellom egne ledere og til konsesjonsmyndigheten og Fylkesmannen som reiser en rekke spørsmål om habilitet. På Sørmarkfjellet hadde TrønderEnergi sin Prosjektdirektør Utbyggingsprosjekter vind i sin forrige jobb som seksjonssjef i NVE underskrevet dokumenter i nøyaktig det samme prosjektet vedkommende nå ledet utbyggingen på. Alternativ trasé var påklaget og svært omstridt. Allikevel hadde TrønderEnergi utplassert anleggsutstyr ved alternativ i god tid før NVE godkjente den. Dette tyder på forhåndskunnskap både om selve vedtaket og om tidspunkt for vedtak.

Anleggsarbeidet begynte umiddelbart med motorsager, gravemaskiner og borerigg, da selskapet mottok anleggskonsesjon den 05.04.2023. Dette var helt i starten på hekkesesongen, og anleggskonsesjonen satte som klare krav at det måtte utføres forundersøkelse på 4 fuglearter før anleggsarbeidet kunne iverksettes, hønsehauk, hubro, smålom, og storlom. Der anleggsarbeidene startet var midt i habitatet til hønsehauk og hubro, men med motorsager, gravemaskiner og dynamitt er det åpenbart lite poeng i å gjøre forundersøkelser etter at slikt anleggsarbeid er iverksatt i nøyaktig det området TrønderEnergi var pålagt å gjøre forundersøkelsene i.

I stedet for å etterkomme vilkårene i anleggskonsesjonen, valgte TrønderEnergi heller å be om store politioppbud og avsperring av området. Det virker igjen som TrønderEnergi sin direktør for utbygging vindkraft sine relasjoner fra sin tidligere jobb som seksjonssjef hos forvaltnings, og kontrollmyndigheten NVE igjen var til god hjelp for selskapet, for bruddet med vilkårene i anleggskonsesjonen fikk aldri noen konsekvenser for TrønderEnergi. Det eneste de måtte gjøre var å gjennomføre hubroundersøkelser ved å utplassere lyttebokser, men det ble først igangsatt uker atter kontinuerlig arbeid i området med tungt anleggsutstyr og dynamitt.

Og på Frøya var det Fylkesmannen i Trøndelag som en gammel partikamerat og tidligere kollega fra samme lokale kommunikasjonsselskap som TrønderEnergi sin daværende kommunikasjonsdirektør som avgjorde konflikten med Frøya kommune i TrønderEnergi sin favør. Dette til tross for at tilsvarende spørsmål i samtlige av tilsvarende saker hadde støttet kommunens vedtak som korrekt. Det er dette selskapet som nå er HitecVision sin forretningspartner i vindkraftutbygginger.

Les mer om disse sakene i Miljømagasinet 1/2019:

http://984072-www.web.tornado-node.net/wp-content/uploads/2019/10/Miljomagasinet-2019-1-Vindkraft-web.pdf

Etter som vi ser HitecVision sin Responsible Investment Policy og Ethical Guidelines, er et kompaniskap med TrønderEnergi ikke forenelig med disse. Når HitecVision sin involvering i Aneo også er direkte involvert i menneskerettighetsbrudd ovenfor de samiske reinbeitedistriktene Sør-Fosen sijte og Nord-Fosen siida, så virker det som avstanden i HitecVision mellom ord og handling er svært stor. Det hjelper lite med flotte ord om menneskerettigheter, etikk og hensyn, når det er nettopp disse en selv bryter i praktisk arbeid og i investeringer. Når en har holdt på så lenge etter at dommen i Høyesterett falt, så fremstår det som man har prøvd å “kjøpe ut” samene i stedet for å ta den ansvarlige beslutningen om å trekke ut investeringene i tråd med HitecVision sine egne vedtekter om ansvarlige investeringer og etiske retningslinjer.

Investeringene i menneskerettighetsbrudd i anleggene på Fosen vil stå som en skamplett på HitecVision sitt renommé i all fremtid. Det er de valgene selskapet tar videre som vil avgjøre om HitecVision kan gjenvinne et renommé om etikk og ansvarlighet. Foreløpig har HitecVision valgt en helt feil strategi.

Nettside: https://hitecvision.com/

Statkraft logo

Statkraft

Statkraft er hovedaksjonær for Storheia vindkraftverk på Fosen og har i tillegg driftsansvaret på anlegget.

I sitt dokument Statkrafts leveregler kan vi blant annet lese følgende;

  1. Menneskerettigheter og rettigheter for arbeidstakere
    Statkraft støtter og respekterer, innenfor sitt innflytelsesområde, internasjonalt anerkjente menneskerettigheter, og sikrer at selskapet ikke medvirker til brudd på menneskerettighetene. Vi støtter og respekterer internasjonalt anerkjente arbeidstakerrettigheter, inkludert organisasjonsfrihet og anerkjennelse av retten til kollektive forhandlinger, avskaffelse av alle former for tvangsarbeid, avskaffelse av barnearbeid og utryddelse av diskriminering når det gjelder ansettelse og yrke.

https://www.statkraft.no/globalassets/0/.no/om-statkraft/verdier-og-prinsipper/statkrafts-leveregler-2019.pdf

Nå er det nettopp menneskerettighetene som Statkraft bryter ved sitt anlegg Storheia vindkraftverk på Fosen. Det dokumenterte Høyesterett enstemmig i storkammer den 11.10.2021.

Statkraft har også egne rutiner for å håndtere regelbrudd;

  1. Hvor skal bekymringer eller regelbrudd rapporteres?
    Dersom en ansatt i Statkraft mistenker at en beslutning eller handling vil kunne bryte eller bryter Statkrafts juridiske eller etiske forpliktelser, har vedkommende rett og plikt til å ta opp saken. Vedkommende bør umiddelbart kontakte lederen sin. Dersom dette er vanskelig eller umulig, bør han eller hun kontakte lederen for Konsernrevisjonen.
  2. Konsekvenser av regelbrudd
    Å ikke opptre i samsvar med Statkrafts leveregler anses som en alvorlig sak som vil kunne føre til disiplinærtiltak eller avskjedigelse, og som kan bli rapportert til relevante myndigheter.

https://www.statkraft.no/globalassets/0/.no/om-statkraft/verdier-og-prinsipper/statkrafts-leveregler-2019.pdf

Så hvor blir det av ansvaret til konsernlederen, konsernledelsen, styreleder, styret etc.? Brudd på menneskerettighetene som nedfelt i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27 for Statkrafts vindkraftanlegg på Storheia er avsagt ved enstemmig dom i Høyesteretts storkammer. Har noen i konsernledelsenfått disiplinærtiltak eller avskjedigelse som følge av det åpenbare bruddet på Statkrafts verdier, prinsipper og leveregler? Det er tydeligvis svært lang avstand fra fine ord og løfter til praktiske handlinger i det statseide selskapet.

Nettside: https://www.statkraft.no/

Facebook: https://www.facebook.com/statkraft

Det merkelige er at samtlige involverte selskaper sier de er opptatt av menneskerettigheter, men alle bryter dem med åpenbart forsett og for økonomisk vinning

Flotte ord er billige. Det er hvordan selskapene handler i praksis som viser
hvor mye ordene egentlig er verd. Samtlige selskap som er involvert i
menneskerettighetsbruddene ved Roan og Storheia vindkraftverk har mange flotte
ord om hvor flinke de er til å bry seg om menneskerettigheter, men alle bryter
disse med klar kunnskap og med klart forsett.

Å starte utbyggingen etter at det var etablert en
rettsprosess som kunne ende med at konsesjonen ble kjent ugyldig, har
man åpenbart tatt en kalkulert risiko som med stor sannsynlighet ville kunne gi selskapene store fremtidige tap.

I tillegg har FNs høykommisjonær for menneskerettigheter allerede i
2018 anmodet Norge om å stanse byggingen av Storheia.
Høykommisjonæren hadde
vurdert saken etter en klage fra reindriftssaken.

Det er dermed sitter igjen med er en meget kynisk forretningskultur kultur
for å prøve å «kjøpe seg ut» av alle problemer, i stedet for å ta de ansvarlige
valg i tråd med selskapenes egne vedtekter og etiske retningslinjer.

Samtlige av selskapene som er involvert, direkte eller indirekte, i menneskerettighetsbruddene mot de samiske reinbeitedistriktene Sør-Fosen sijte og Nord-Fosen siida ved fortsatt drift ved de ulovlige vindkraftverkene Roan og Storheia på Fosen i Trøndelag, står nå enkeltvis og kollektivt ansvarlige for fortsatte brudd på menneskerettighetene. Disse selskapene omfatter bl.a; Stadtwerke München Gmbh, BKW Energy Ag, EIP Wind Power Central Norway Holding S.À R.L, TrønderEnergi AS, KLP, Aneo AS, HitecVision AS, og Statkraft Sf.

Samtlige selskap har klare vedtekter og etiske retningslinjer som er uforenelige med lovbruddene på Fosen. Det eneste rette er å ta tapet og trekke seg ut av investeringene. Begge vindkraftverkene ble bygget under kunnskap om en betydelig risiko. Nå står hvert av disse selskapene ansvarlige for enten å ta tapet og gjenopprette skaden og inngrepene, eller måtte leve med et svertet renommé som en versting og menneskerettighetsovergriper.

Vi håper de involverte bedriftene innser at de har en tapt sak og gjør det rette. Det motsatte vil så absolutt ikke være i selskapenes, eller deres investorers interesse.

Relaterte artikler

nb_NONorwegian