Barne- og ungdomsarbeid er én av Miljøvernforbundets fire hovedpilarer, og organisasjonen har i en årrekke skapt prosjekter, arenaer og aktiviteter med mål om å gi unge et trygt rom for læring, inkludering, mestring og naturglede. Vi har troen på at de unge har en viktig rolle i miljøkampen, og at naturen i seg selv er et kraftfullt verktøy for å skape miljøengasjement blant unge. Det man kjenner og blir glad i, tar man vare på. Og det er nettopp denne filosofien som formet ideen om å invitere med europeiske ungdommer på utveksling for å lære om europeisk natur og miljø fra fjellene i nord til kanalene, elvene og kysten i sør. Ved å lære europeisk ungdom å kjenne Europas forskjellige naturtyper er målet å skape miljøengasjement og økt europeisk samarbeid i møte med verdensdelens natur- og miljøkriser.

Vårens utveksling var et samarbeid mellom fem organisasjoner fra landene Nederland, Østerrike, Italia, Hellas og Norge, som på ulike måter jobber med ungdom og miljø. 25 ungdommer som opplever ulike barrierer i livet ble samlet på internatbygget til den nederlandske organisasjonen Don Bosco for en uke med aktiviteter og fokus på natur og miljø, samtidig som oppholdet la til rette for relasjonsbygging på tvers av nasjoner og personlig utvikling.

De norske ungdommene som fikk muligheten til å delta på utvekslingen med Norges Miljøvernforbund var 5 elever fra Krokeide VGS. Valget om å tilby elever ved Krokeide muligheten denne gangen falt seg naturlig, ettersom at elevene ved skolen treffer utvekslingens målgruppe på kornet. Skolen tilbyr nemlig videregående opplæring utelukkende for personer med dokumenterte behov som lærevansker eller psykiske/fysiske utfordringer, og elevene passer dermed rett inn i målgruppen for Erasmus+ utvekslingen som er ungdom som opplever barrierer og utfordringer i livet.

Allerede før avreise ble deltakerne David, Jostein, Sebastian, Kristian og Vadim fra Krokeide utfordret og preppet for utveksling. For de ble invitert til intervju og badefredag med Kjellemann på radio 5000 Bergen, og reflekterte på live radio om forventningene deres til det å delta på utvekslingen. Med 4 grader i vannet en aprildag på Seletun vågde 2 fra gjengen seg ut i Oselva med Kjellemann, og gjengen satte seg også gode mål de tok med seg inn i prosjektet i Nederland. Spesielt det å utfordre seg selv, men også å lære mer om andre lands miljø- og bærekraftsutfordringer sto sterkt hos alle.

I løpet av dagene i Assel, Nederland fikk deltakerne oppleve og lære om den Nederlandske naturen på nært hold med både hendene, kroppen og sansene, og overraskelsen var stor da det kom fram at noen av deltakerne fra Sør-Europa aldri hadde vært i en skog før. Prosjektet ble for de fleste en tankevekker om at vi ikke lenger er så knyttet til naturen som vi en gang var, fordi mange i større grad vokser opp i byer enn på landet i dag, og at dette gjør noe med forholdet vårt til miljøproblemer og bærekraft.

Prosjektet viste blant annet store forskjeller i grunnleggende kunnskap om naturen blant den europeiske ungdommen som deltok, og at kunnskapen om natur, miljø og bærekraft vi gjerne tar for gitt at alle kan i Norge nesten ikke undervises eller snakkes om i Søreuropeiske land. Kildesortering og resirkulering er for eksempel praksiser som enda ikke eksisterer i Hellas, og overturisme i Italia har skapt et forsøpling- og avfallhåndteringsproblem til tross for at landet er blant de fremste i Europa på avfallshåndtering og resirkulering. Flere av deltakerne uttrykte at det føles helt håpløst å skulle kildesortere eller være miljøbevisste når myndighetene deres ikke tilrettelegger for det.

Mye av fokuset under utvekslingen, foruten om kunnskapsformidlingen om nederlandsk natur og miljø, ble derfor hvordan små handlinger kan gjøre en stor forskjell. For miljøproblemene vi står overfor i dag er på mange måter et resultat av at veldig mange mennesker gjør små valg og handlinger hver dag som ikke er natur- eller miljøvennlige. Dersom mange mennesker i stedet gjør litt hver dag for miljøet, vil vi på samme måte faktisk kunne få til ganske mye. Og det er et viktig budskap i møte med problemer som kan føles håpløse.

Deltakerne fikk derfor i utfordring å velge en miljøvennlig handling eller vane de kunne praktisere under utflukten vår til Amsterdam, men som de også kunne ta med seg hjem og bygge på videre etter utvekslingen – som f.eks. å ha med termokopp for takeaway kaffe, kaste avfall i riktig søppelspann, eller unngå å kjøpe plast. Utfordringen ble godt tatt imot av deltakerne, ble kilde til motivasjon for mange, og en viktig påminnelse om at man ikke trenger å legge om hele livet for å gjøre en forskjell.

I løpet av uken hadde vi også gode samtaler og workshops både samlet og i grupper om miljøutfordringer i Europa, hvor store temaer som kunstige elvedemninger i Østerrike, marin forsøpling langs kysten i Norge, overturisme og forsøpling i Italia og Hellas, og reintroduksjonen av rovdyret ulv i Nederland ble diskutert. Store temaer som dette krever bred kompetanse og komplekse løsninger, men deltakerne viste stort engasjement og en vekket inspirasjon til å starte samarbeid på tvers av Europeiske land. På samme måte som at miljøproblemer ikke påvirkes av landegrenser, så trenger ikke løsningene å gjøre det heller, og det å koble på ungdommen på nettopp dette tankesettet skal nok vise seg å være avgjørende i kampen mot Europas miljøproblemer.

Prosjektet ble for tredje gang en unik arena der erfaringer, ideer, kultur og kunnskap ble delt fritt mellom deltakerne på tvers av språk og perspektiver, men også en arena der deltakerne fikk oppleve mestring, inkludering og trygghet til å utfordre seg selv. For selv om natur- og miljøaspektet er en stor del av prosjektets kjerne har prosjektet også en enorm sosial verdi for ungdommene som deltar, og spesielt blant guttene fra Krokeide VGS ble dette tydelig. Til tross for tidligere utfordringer med ADHD og sosial angst i sosiale interaksjoner skulle diagnosene deres vise seg å være en superkraft og ikke en begrensning i møte med ungdommene fra Europa. Det var virkelig fint å se hvordan ungdommene vokste, ble møtt med nysgjerrighet og blomstret i et miljø som var så riktig for dem, og

hvilken betydning riktig og sunt miljø har for personlig utvikling og følelse av livsmestring. For oss i Miljøvernforbundet betyr det mye å kunne involvere norsk ungdom i slike europeiske miljøprosjekter som en del av vårt miljøarbeid, for ungdommene i dag er fremtidens arbeidstakere, viktige samfunnsdeltakere, og uten tvil helt nødvendige lagspillere i kampen mot Europas mange miljøproblemer.