Norges Miljøvernforbund har i over et år fulgt Beiarnelva-saken, der et påstått «restaureringsprosjekt» i et nasjonalt laksevassdrag har utviklet seg til brutale og ulovlige naturinngrep langs Beiarelva i Beiarn kommune. Etter vår befaring i august kan vi dokumentere at arbeidet har stått helt stille i over to år. Det betyr at alle tillatelser (tillatelser som allerede er brutt) nå er bortfalt etter lovverket, og at prosjektet ikke kan videreføres uten ny prosess. Vi krever full stans, ingen nye offentlige midler og at naturen tilbakeføres, samtidig som vi reagerer sterkt på at kommunen nå samarbeider med tiltakshaver for å skaffe enda mer penger til et prosjekt som allerede utgjør et grovt lovbrudd.
Beiarelva er et nasjonalt laksevassdrag, og dermed et vassdrag som skal ha særlig beskyttelse mot inngrep og forringelse. På våre befaringer har vi blitt vitne til det vi uten å overdrive vil kalle grov vandalisering i et særdeles vakkert naturområde. Beiarelva SA fikk tillatelse fra Statsforvalteren i Nordland til å restaurere en eldre laksetrapp. Likevel er det gjennomført noe helt annet: nybygging, veianlegg og omfattende sprengning langs elva, innenfor 100-metersbeltet, i et område som etter offentlige utredninger er vurdert til å ha stor nasjonal verdi. Det som skulle være restaurering, er i realiteten blitt et brutalt og nytt inngrep i sårbar natur.
Det er blant annet bygget ny vei fra hovedveien og ned til fisketrappene. Veien er om lag fem meter bred der det ikke er bygget snuplasser, og vegetasjon er fjernet langt forbi veiskulderen. Den gamle laksetrappen, som gikk i tunnel er sprengt bort og gjort om til et massivt åpent brudd. I den øvre delen av tiltaket er det sprengt ut vei og tilkomst helt inntil, og delvis inn i elveleiet over et langt strekk. Resultatet er at naturen langs Beiarelva står igjen som et åpent sår, med sprengtråd, søppel og varige terrengskader. Laksetrappen er ikke ferdig, og det som faktisk er utført, ligger langt utenfor rammene av den tillatelsen som ble gitt.
Norges Miljøvernforbund har allerede anmeldt Beiarelva SA til politiet og Økokrim for grov naturrasering, brudd på plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven. Vi har påpekt ulovlig bygging innenfor 100-metersbeltet langs vassdrag, omfattende naturinngrep uten godkjent søknad, og sprenging og veibygging som bryter med rammene i tillatelsen. Vi har også fremhevet at tiltaket bryter med naturmangfoldlovens mål og prinsipper, blant annet om aktsomhetsplikt, økosystemtilnærming og at kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Saken ble henlagt, og henleggelsen er påklaget, men det endrer ikke på det faktiske: naturen er rasert, tillatelsen er overskredet, og prosjektet står stille.
Det nye nå er at vi ved befaring så sent som august 2026 kan slå fast at det ikke har skjedd noe som helst på stedet siden våren 2024. Styret i Beiarelva SA besluttet 25. april 2024 å stanse alt arbeid med umiddelbar virkning, og alt har stått slik siden. Etter plan- og bygningsloven § 21-9 faller en tillatelse bort dersom et tiltak innstilles i mer enn to år. Det
gjelder også dispensasjoner, og fristene kan ikke forlenges. Når arbeidet har stått stille i over to år, er eventuelle tillatelser som har vært gitt, nå bortfalt. Vi står derfor ikke lenger bare overfor et grovt misbrukt tillatelsesgrunnlag, men et tiltak uten gyldig myndighetsgodkjenning overhodet. Ved siden av de fysiske ødeleggelsene, er det også viktig å løfte den økologiske dimensjonen. I de øvre delene av Beiarelva, over de naturlige fossene, har naturen gjennom tusenvis av år utviklet sin egen balanse. Her finnes et annet økosystem enn lenger nede i vassdraget. Et økosystem uten laks, men med arter tilpasset kaldt, strømmende vann, bunndyr, insekter og fisk som har levd uten laks som rovfisk. Når man åpner fossene med kunstige laksetrapper og slipper laks inn i et øvre vassdrag der den aldri har vært, bryter man inn i et finstemt samspill. Laks bringer med seg predasjonstrykk, sykdommer og en helt annen næringskjede enn det naturen der oppe er tilpasset. Økosystemet kollapser ikke nødvendigvis over natten, men det forandres – for alltid.
Vi mener dette prosjektet er en økologisk feilvurdering fra starten av. Fossene i Beiarelva er ikke feil i naturens design, men naturlige porter som skiller to forskjellige verdener. Over fossene skal det være et annet økosystem, uten laks, og slik bør det forbli. Det er ikke naturens behov som har styrt planene om laksetrapp, men ønsket om mer laks å fiske på, mer omsetning og en form for «laksefanatisme» der én art settes over hele økosystemet. Naturens egne grenser må respekteres, ikke overskrides i jakten på mer fisk eller «optimaliserte» vassdrag.
Norges Miljøvernforbund har, i tillegg til politianmeldelse, fremmet formelle krav om tilbakeføring av naturen langs Beiarelva overfor Statsforvalteren i Nordland, Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet. Vi har bedt om full stans i alle videre planer om ny laksetrapp, og krevd at naturen tilbakeføres til sin mest mulig opprinnelige tilstand. Vi har pekt på at tiltakshaver har brukt uforholdsmessig mye mer penger enn de burde, stoppet arbeidet og deretter forsøkt å presse fram ytterligere offentlige midler for å få andre til å betale for en fullføring av et i utgangspunktet ulovlig og dramatisk ødeleggende prosjekt. Slik strategisk overtredelse av lovverk bør ikke belønnes med støtte fra statlige organer.
I vårt ferske brev til Klima- og miljødepartementet har vi tydeliggjort at alle tillatelser nå er bortfalt som følge av at tiltaket har vært innstilt i mer enn to år, og bedt om at departementet selv foretar en full gjennomgang av både omstendighetene og konsekvensene av naturovergrepet i Beiarelva. Vi krever at alle videre planer om laksetrapp skrinlegges for godt, og at staten ikke bidrar med nye midler til å «ferdigstille» noe som aldri skulle vært påbegynt.
Det er samtidig viktig å understreke at Beiarelva SA ikke står alene om ansvaret. Beiarn kommune, Statsforvalteren og den utførende entreprenøren har også et medansvar. Offentlig forvaltning skal være garantist for forsvarlig arealbruk og vern av nasjonale naturverdier, ikke tilrettelegger for omgåelse av lovverk. I denne saken får man lett inntrykk av at både kommunen og Statsforvalteren forsøker å dekke over at de ikke har vært sitt ansvar bevisst, og at man nå – sammen med tiltakshaver – leter etter måter å skaffe enda mer midler til et prosjekt som i seg selv utgjør et stort lovbrudd. At kommune og tiltakshaver opptrer samlet for å presse fram mer penger til et ulovlig tiltak, er svært problematisk og undergraver tilliten til forvaltningen.
Norges Miljøvernforbund vil ikke akseptere at slike inngrep skjer ustraffet eller normaliseres. Dette handler ikke bare om ett vassdrag i Nordland, men om hvordan vi som samfunn forvalter vår felles naturarv. Når et nasjonalt laksevassdrag kan utsettes for så grove overgrep og etterpå forsøkes reddet med nye offentlige midler, haster det å styrke naturens rettssikkerhet og statens tilsyn med miljøkriminalitet. Ingen skal kunne ødelegge norsk natur ustraffet, og det skal heller ikke lønne seg å ta seg til rette.
På denne bakgrunn er våre krav klare: videre planer om laksetrapp og nye inngrep i Beiarelva må stanses for godt. Naturen langs vassdraget må ryddes og restaureres til sin mest mulig opprinnelige tilstand, sprengtråd og søppel må fjernes, og arr i terrenget må repareres så langt det lar seg gjøre. Tiltakshaver og medvirkende instanser må stilles til ansvar – også økonomisk – for skadene som er påført vassdraget. Det er på høy tid at Beiarn kommune trekker seg ut og setter foten ned, retter opp feilen slik at man kan la naturen langs Beiarelva få ro. Dette prosjektet må ikke fullføres – det må reverseres.
