Oslofjorden sin situasjon som pressområde i en av landets tettest befolkede områder i forhold til både arealer og til miljøtilstanden i selve fjorden. På land har det i lang tid vært mye konflikter rundt hensynet til areal og utbygging mot offentlige interesser som friluftsliv og tilgjengelighet, og under havflaten er miljøtilstanden dårligere og mer alvorlig enn noensinne tidligere.
For å bøte på noen av problemene her har regjeringen laget et forslag til ny Oslofjordplan, som nå var ute på høring i regi Klima- og miljødepartementet. Veldig mye av tiltakene som er fremmet er gode, men det er flere problemområder som er underkommunisert eller ikke godt nok vektlagt. Norges Miljøvernforbund (NMF) har nå levert vårt høringssvar, der vi har fokusert mest på det som i stor grad har blitt underkommunisert i planforslaget.
Mens presset på arealer i kystlinjen rundt Oslofjorden i stor grad går mellom utbyggingsinteresser og offentlig tilgjengelighet, blir det ofte naturmangfoldet og naturens egenverdier som trekker det korteste strået. I forhold til tilgjengelighet og friluftsliv fokuseres det mye på at så mye som mulig må gjøres tilgjengelig etter allemannsretten, men dette kan på flere områder føre til økte konflikter i forhold til naturmangfoldet.
Mange irriterer seg gjerne over «måker i byen», mens de egentlige problemstillingene til at måker de senere tiårene har endret adferd fra et liv i og rundt fjorden er at de ikke lengre har den samme mattilgangen der, og at svabergene der de tidligere hadde sine hekkeplasser i stor grad er opptatt av oss mennesker i de viktige månedene gjennom hekkesesongen. Måker og andre fuglearter opplever stor grad av forstyrrelser i sine leveområder, og måker som trekker inn til bebyggelsen finner både uforstyrrede hekkeplasser på hustak og bygninger og god tilgang på mat i nærheten av folk.
Når det gjelder mattilgangen og den kjemisk/økologiske tilstanden i fjorden har denne forverret seg alvorlig på flere områder de senere tiårene. Dette har resultert i økt forurensning i vannmasse og sedimenter, mye næringssalter og mye lurv som dekker over naturlige organismer i fjæresonen, og kraftig reduserte bestander av både reker og torsk m.m.
Mye av fokuset til den reduserte økologiske og kjemiske tilstanden i Oslofjorden går på den store tilførselen av næringssalter som årsak til ubalansene i fjordsystemet. Det som underkommuniseres som underliggende problem er de store mengdene med forskjellige miljøgifter og hvordan disse virker på de artene som står nederst i næringspyramiden, som alger og plankton. Fra naturens side har den en god evne til å absorbere store mengder næringssalter dersom forholdet mellom plante- og dyreplankton, og andre planktonspisende organismer er i balanse.
Det vi vet er at mange miljøgifter og biocider påvirker mange av disse organismene negativt, og dermed kan forrykke denne balansen, noe vi helt klart ser resultatet av i Oslofjorden. Å ensidig fokusere på begrensninger på fiske uten å gjøre nok for å forbedre tilstanden med miljøgifter i fjorden kan ha en begrenset korttidseffekt, men i et langtidsperspektiv er det viktig å reparere og forbedre de problemene som har en negativ påvirkning på de artene som skal bære store deler av økosystemet som bestemmer fjordens produksjonsevne.
Oslofjorden har generelt over hele fjordsystemet moderat til dårlig kjemisk tilstand, der mange områder har mye forurenset sjøbunn. I tillegg renner vann fra store deler av Østlandsområdet ut i Oslofjorden, der avrenning fra landbruk og industri m.m. tilfører mye næringssalter og annen forurensning. Og så blir det mye kloakk som føres ut i fjorden med varierende grad av rensing, som utgjør et stort tillegg til den samlede forurensningsmengden i fjorden. Selv om mye av partiklene blir renset før utslipp i fjorden er det normalt mange stoffer som ikke blir renset.
Summen av dette utgjør et stort problem for en allerede presset fjord. For at Oslofjorden skal kunne oppnå en forbedret vannkvalitet er det viktig å redusere all tilførsel av problemstoffer til fjorden, og i tillegg også å rydde opp i tidligere synder på havbunnen. Det er f.eks. mye forurenset sjøbunn og mudder i og utenfor båthavner, og gamle fabrikkområder. NMF ønsker at det må settes av tilstrekkelige midler til fjerning av forurenset havbunn fra slike problemområder, og at dette må foregå på mest mulig miljøvennlige måter. Mye av slike mudringsoperasjoner har foregått med gravemudring og flytting/dumping på andre steder som virvler opp mye forurensning ut i vannmassene. Det finnes heller ingen gode løsninger for tildekking på havbunnen som ikke vil lekke ut forurensning til vannmassene i et langtidsperspektiv. Eneste gode løsningen til sanering av forurenset sjøbunn er sugemudring og deponering av de forurensede massene på egnede steder på land.
Presset på Oslofjorden er betydelig og med en bekymringsfull nedadgående trend. Det haster med å iverksette tiltak på mange områder, både på land langs kystlinjen, og ikke minst under havflaten. Den kjemiske forurensningen, alt fra gamle synder til nye utslipp vekker stor bekymring og må prioriteres skal en klare å forbedre miljøtilstanden i og rundt denne fjorden.
